I alle dager..

[Gjest HaugenPåBaugen]

Jeg har en kompis som er 22 år gammel. Han er forlovet med ei som er knapt 20. Hun har en datter på 2 år.

Det som er tingen her da, som jeg reagerer på er følgende (og beklager om det er litt rotete):

For litt under 1 år siden døde typen/eksen (de hadde noen problemer i forholdet etter det blei klart at han hadde vært utro) til denne jenta han er forlovet med, han var faren til datteren hennes.

Han kræsjet bilen pga for høy fart, som følger av at han måtte komme seg hjem til henne raskt fordi hun var forbannet på han og ringte og kjeftet..

Hun verken drog for å legge ned blomster på stedet han kræsjet, og hun reiste heller ikke i begravelsen hans. Kom bare med unnskyldninger som at hun ikke hadde noen til å kjøre henne dit (han ble begravet lengre nord i landet, på hjemstedet hans).

Innen 1 uke etter hans død innledet hun ett forhold til en ny fyr (som også var en kompis av han som døde) og det varte noen måneder, og han var mer hos henne enn hos seg selv. Det ble slutt mellom disse etterhvert, tror han ble for masete og klengete. Så var det vel noen små-flinger en periode før hun ble sammen med kompisen min i november i fjor. Ikke at det betyr noe, men uansett, jeg tror hun har noen psykologiske problemer etter at han døde i den bilulykken og det er derfor hun styrer på som hun gjør.

Forøvrig var han i ett forhold med en annen jente, men begynte henge med denne damen såpass mye hver eneste dag så det ble slutt mellom han og eks-dama. Han har omtrent bodd hos henne (kan nok telle på en hånd hvor ofte han har vært hjemme hos seg selv etter de begynte rote og ble sammen) siden da. Altså, han flyttet inn med henne og datteren før det var gått en uke av forholdet.

Første tiden ble stort sett tilbrakt i sengen, det har han selv fortalt. Hvor var barnet i alt dette egentlig?

Siden de ble sammen har de også festet stort sett hver helg, både fredag og lørdag. Barnet "hiver" hun fra seg hos sin mor når det ikke passer.

De forlovet seg for 1 uke siden. De har ikke vært sammen i 2 måneder engang.

Er det bare jeg som reagerer på dette? Altså, jeg unner min kamerat å være lykkelig, selv om jeg mistenker at han tenker litt med det lille hodet til tider. Greit at de er forelsket og elsker hverandre, men jeg mener at når man har ett barn må man tenke litt lenger enn hva eggstokkene og hjertet vil, og faktisk bruke hodet litt. Barnet har tross alt hatt to nye "farsfigurer" på under 1 år, hennes far er død, moren er som en katt i løpetid rundt kompisen min (i mangel på bedre måte å si det på).

Jeg prøver jo å være glad på deres vegne, men jeg syns det er litt galt at de holder på sånn så da klarer jeg rett og slett ikke å tvinge meg selv til å klistre på ett smil og si gratulerer (og mene det). Jeg syns det er rart at ingen andre enn meg reagerer på at de går så fort frem.

Er jeg dum som tenker dette? En dårlig venn? Overreagerer jeg? Har ikke tenkt å gjøre noe med det, men jeg måtte bare spørre likevel.

-HeRa

[Humleblomst]

Nei, du overreagerer ikke. Dette forholdet virker veldig umodent, og det går alt for fort fremover. Samtidig er det veldig risikabelt å blande seg inn i noe som er så privat som et kjærlighetsforhold, så det er nok lurt som du sier å ikke gjøre for mye med det. Om det passer seg slik kan du muligens legge det fram som at du selv hadde vært skeptisk til å gå så fort frem i et forhold. Utover det er det bare å nikke og smile, hvis ikke kompisen din kommer til deg for å få råd, da.

[Gjest Syrin_Ulven]

Syns det er litt "fjortis" å forlove seg etter såpass kort tid eg, men det er nå min meining.

Syns ikkje du overreagerer heller. Eg hadde nok reagert likt, og hadde nok nevnt det til kompisen min.

[Fluffe]

for meg virker det som om dama ikke er så voksen i hode sitt...

[I Grosny]

jeg mistenker at han tenker litt med det lille hodet til tider.

-HeRa

Jeg har alltid ment at to hoder tenker bedre enn ett.

Her er det føleser og hormoner i sving og det hodet med hjerne i er ikke koblet inn ennå. Jeg får bare håpe at de er flinke med prevensjon det første halvåret, slik at de ikke setter igang nye barn før de har roet seg litt og klarnet tankene.

Når det er krise, slik som dama har opplevd, så er det mange som gjør store ting veldig fort.

Endret 21. januar 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Synes folk forlover seg så utrolig fort. Forlove seg etter kun 2 månder virker ikke så seriøst spørr du meg. Det er ganske tidlig da

[Gjest Gjest_Tine_*]

Å forlove seg betyr ikke annet enn at de lover hverandre å gifte seg en gang i fremtiden, så akkurat det ser jeg ikke store problemer ved.

Hvordan man sørger er også individuelt, og det finnes ingen fasit for hva som er riktig og gal måte å takle sorg på.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er en god venn som uroer deg, og det høres lurt ut å snakke litt forsiktig med kompisen din om at det kanskje går litt fort frem. Men utover det kan du jo nesten ikke blande deg, dette er jo voksne mennesker. Hvis du seriøst er bekymret for barnets velferd, er det jo annerledes, men da må du vel kontakte andre instanser igjen.