Hvorfor er kvinner så bitchy i parforhold?

[Gjest Mann, 39]

Hei,

Tittelen sier vel alt; jeg vet jeg får pepper for dette, men det er ment seriøst.

Jeg er i et ekteskap som har vart i 10+ år. Jeg har tidligere vært samboer i 3 år og hatt kortere forhold også. Jeg må også få si at jeg har aldri blitt dumpet av en dame. Det er jeg som har gjort tidligere forhold slutt (slik at dere ikke tenker jeg er en komplett ubrukelig drittsekk som fortjener konstant kjeft).

Jeg mener, ut fra egne forhold og mine venners, at kvinner har en tendens til å forsøke å styre mannen og legge seg oppi hans atferd på en måte færre menn gjør ovenfor damene.

Det kan dreie seg om å signalisere misnøye med ting mannen gjør eller ikke gjør. Det kan dreie seg om å ikke anerkjenne at mannen faktisk ennå er et selvstendig menneske og ikke bare en del av en parrelasjon. Ofte sies ting på litt manipulative måter, for å skape dårlig samvittighet eller ved å indirekte hinte om hva som forventes, uten å stå for det på en åpen måte.

Dette mener jeg altså å ha sett at er et systematisk trekk ved mange kvinner- oftere enn hos menn. Synspunkter?

Mann, 39

[Gjest leann]

hvis du bare har opplevd at damer maser på deg bør du kanskje se litt på din egen oppførsel.det handler også mye om forventinger man går inn med i et parforhold. hvis du forventer en "gammeldags" eller tradisjonell form for parhold der kvinnen har ansvar for hjemmet og du for jobben, bør dere ha like forventninger, ellers blir det irritasjon fra hennes side fordi du ikke gjør like mye som henne. jeg vet at det er utolig mange menn som hjemmen i fra er blitt dullet litt for mye med av mor og dermed forventer at konen skal gjøre det samme. vil du unngå mas sett deg i den andres situasjon. menn maser mindre fordi de har mindre å mase for. kvinner har ofte litt moderlige innstinkter og tenker da ofte på hva andre trenger. derfor trenger hun ikke bli mast på av deg.

[Gjest Gorgonzola]

Hei,

Tittelen sier vel alt; jeg vet jeg får pepper for dette, men det er ment seriøst.

Jeg er i et ekteskap som har vart i 10+ år. Jeg har tidligere vært samboer i 3 år og hatt kortere forhold også. Jeg må også få si at jeg har aldri blitt dumpet av en dame. Det er jeg som har gjort tidligere forhold slutt (slik at dere ikke tenker jeg er en komplett ubrukelig drittsekk som fortjener konstant kjeft).

Jeg mener, ut fra egne forhold og mine venners, at kvinner har en tendens til å forsøke å styre mannen og legge seg oppi hans atferd på en måte færre menn gjør ovenfor damene.

Det kan dreie seg om å signalisere misnøye med ting mannen gjør eller ikke gjør. Det kan dreie seg om å ikke anerkjenne at mannen faktisk ennå er et selvstendig menneske og ikke bare en del av en parrelasjon. Ofte sies ting på litt manipulative måter, for å skape dårlig samvittighet eller ved å indirekte hinte om hva som forventes, uten å stå for det på en åpen måte.

Dette mener jeg altså å ha sett at er et systematisk trekk ved mange kvinner- oftere enn hos menn. Synspunkter?

Mann, 39

Velkommen til verden, imponert over at du, som voksen har brukt så mange år på finne ut av det.

Sier du JA til kvinner sier du ja til svært mye.

Sier du JA til kvinner sier du også nei til vanvittig mye.

Endret 20. januar 2010 av Gorgonzola

[leirbål]

Ja, mange kvinner bruker hint og manipulering i større grad enn hva menn vanligvis gjør.

Ikke alle heldigvis, men mange.

Akkurat som mange menn bruker samboeren/ ektefellen som en ekstra mamma. Det gjør sjelden kvinner.

Heldigvis er ikke alle sånn, og enhver står fritt til å velge en som har de kvaliteter en setter pris på.

Endret 20. januar 2010 av leirbål

[lys]

Som kvinne må jeg faktisk si meg litt enig. Vi er sånn, ja. I større eller mindre grad.

[Pepe]

Sånn som du forklarer det synes jeg ikke det høres så ille ut - jeg er sånn og jeg vil da tro at mange er sånn..Uttrykker misnøye hvis det er noe de ikke liker - det må da vel være lov?

Og kanskje være litt manipulerende, det er jo de fleste når de vil ha gjennom noe, uten at man skal gå over grensen da så klart.

Jeg kan godt si f.eks. litt spydige ting om overdreven tv-titting eller dårlige ryddeegenskaper. Men det kan jo han også.

Mener du kanskje noe utover det vanlige?

Endret 20. januar 2010 av Pepe

[Gjest Mann, 39]

..vil du unngå mas sett deg i den andres situasjon. menn maser mindre fordi de har mindre å mase for. kvinner har ofte litt moderlige innstinkter og tenker da ofte på hva andre trenger. derfor trenger hun ikke bli mast på av deg.

Hei Leann!

Vel, i mitt tilfelle er det altså jeg som står for absolutt alt av matlaging og hun vasker klær. Bortsett fra det er det omtrent 50/50 i husarbeid. Det er hun også enig i at er tilfelle.

Så, det jeg snakker om er ikke krangel om husarbeidet, det dreier seg om man oppfatter partneren som et selvstendig individ som har rett på respekt og om man synes det er ok å forsøke å få den andre part til å endre atferd på områder der en egentlig ikke burde blande seg inn.

Mann, 39

[leirbål]

Hei Leann!

Vel, i mitt tilfelle er det altså jeg som står for absolutt alt av matlaging og hun vasker klær. Bortsett fra det er det omtrent 50/50 i husarbeid. Det er hun også enig i at er tilfelle.

Så, det jeg snakker om er ikke krangel om husarbeidet, det dreier seg om man oppfatter partneren som et selvstendig individ som har rett på respekt og om man synes det er ok å forsøke å få den andre part til å endre atferd på områder der en egentlig ikke burde blande seg inn.

Mann, 39

Som for eksempel?

[snusmumriken]

Som kvinne må jeg faktisk si meg litt enig. Vi er sånn, ja. I større eller mindre grad.

enig! mulig min mor er ekstra ille, men for å si det sånn, jeg har satt meg et mål å ikke bestemme over sin mann som hun gjør over sin. værste er at han føyer seg, som oftest uten et ord! (de har vært gift i ca... 30 år)

[Gjest Gjest_fox_*]

Hei,

Tittelen sier vel alt; jeg vet jeg får pepper for dette, men det er ment seriøst.

Jeg er i et ekteskap som har vart i 10+ år. Jeg har tidligere vært samboer i 3 år og hatt kortere forhold også. Jeg må også få si at jeg har aldri blitt dumpet av en dame. Det er jeg som har gjort tidligere forhold slutt (slik at dere ikke tenker jeg er en komplett ubrukelig drittsekk som fortjener konstant kjeft).

Jeg mener, ut fra egne forhold og mine venners, at kvinner har en tendens til å forsøke å styre mannen og legge seg oppi hans atferd på en måte færre menn gjør ovenfor damene.

Det kan dreie seg om å signalisere misnøye med ting mannen gjør eller ikke gjør. Det kan dreie seg om å ikke anerkjenne at mannen faktisk ennå er et selvstendig menneske og ikke bare en del av en parrelasjon. Ofte sies ting på litt manipulative måter, for å skape dårlig samvittighet eller ved å indirekte hinte om hva som forventes, uten å stå for det på en åpen måte.

Dette mener jeg altså å ha sett at er et systematisk trekk ved mange kvinner- oftere enn hos menn. Synspunkter?

Mann, 39

Joda..dette ser jeg også. Har opplevd det samme i alle mine forhold. Kvinner er mestre i å manipulere,i tillegg er dem noen skikkelige kontrollfreaker.

Men nå kommer du sannsynligvis å få en del pepper. Og du vil få svar fra kvinner som har alle forsvarspiggene ute. Et eks.er innlegg nr.2

Lykke til

[Gjest Gjest_Bølla_*]

Ja, mange kvinner bruker hint og manipulering i større grad enn hva menn vanligvis gjør.

Ikke alle heldigvis, men mange.

Akkurat som mange menn bruker samboeren/ ektefellen som en ekstra mamma. Det gjør sjelden kvinner.

Heldigvis er ikke alle sånn, og enhver står fritt til å velge en som har de kvaliteter en setter pris på.

Så enig, du imponerer som alltid med dine svar

Selv er jeg helt omvendt er imidlertid i et forhold hvor rollene er helt byttet om på. Mannnen er den som manipulerer og kontrollerer mens jeg er mer slik man ofte vil karakterisere en mann i handling og tankegang. Selvom sett utinifra er han den typiske bredskuldra, macho mannen, mens jeg er veldig feminin og kvinnelig i klær og utseende.

Vi er i et samlivsbrudd nå og jeg trøster meg med at den mannen som får meg er heldig siden jeg ikke er så komplisert som mange kvinner og jeg vil være så takknemelig og tilfreds med en mann som ikke er en "kvinne" fanget i en macho mannekropp.

[aline]

Jeg mener, ut fra egne forhold og mine venners, at kvinner har en tendens til å forsøke å styre mannen og legge seg oppi hans atferd på en måte færre menn gjør ovenfor damene.

Det kan dreie seg om å signalisere misnøye med ting mannen gjør eller ikke gjør. Det kan dreie seg om å ikke anerkjenne at mannen faktisk ennå er et selvstendig menneske og ikke bare en del av en parrelasjon. Ofte sies ting på litt manipulative måter, for å skape dårlig samvittighet eller ved å indirekte hinte om hva som forventes, uten å stå for det på en åpen måte.

Dette mener jeg altså å ha sett at er et systematisk trekk ved mange kvinner- oftere enn hos menn. Synspunkter?

Mann, 39

Jeg er helt enig, ikke alle kvinner er slik selvsagt, men at det er mange kvinner: helt overbevist!

Det som også er litt frustrerende, er at det er det menn vil ha også!! (om mulig underbevist). Er man enkel, ærlig, rett frem og easy going, så er man ikke bitch nok!

Jeg har av flere blitt omtalt som easy going, jeg tar det som en selvfølge at en partner er selvgående, selvstendig, har egne meninger og klarer seg selv! Derfor ser jeg ingen poeng i verken å manipulere eller bitche, hvorfor skal jeg det? Jeg ville ikke gjort det med en voksen kvinne, ei venninde! Hvorfor skulle jeg det med en voksen mann?

Og jeg har nok meninger, og deler de gjerne. Sier og gjør stort sett alltid det jeg finner rett for meg, og tar gjerne en diskusjon på hva som kan være best for oss sammen, men jeg manipulerer ikke til å få det som jeg vil.

Vi er to voksne.

Min oppfattelse, veldig generalisert selvsagt, er at DET ikke trekker mannfolk!!

Har faktisk fått "klager" på at jeg ikke kraglet mer, at jeg ikke klaget mer og at jeg ikke var mer bitch..

Og de jeg ser av mine venninder som er likedan, havner lett som "venner" de og, selv om de er flotte kvinner.

(akkurat nå skulle jeg ønske denne tråden lå på Generaliseringer og fordommer riktignok, fordi jeg VET det er generalisering, og litt fordommer.. )

Velkommen til verden, imponert over at du, som voksen har brukt så mange år på finne ut av det.

Sier du JA til kvinner sier du ja til svært mye.

Sier du JA til kvinner sier du også nei til vanvittig mye.

Og sier man NEI til kvinner som ikke er sånn, fordi de blir for lettvint å være rundt.. så får man takke seg sjæl!! :gjeiper:

[Gjest MikeWaters]

Hei,

Tittelen sier vel alt; jeg vet jeg får pepper for dette, men det er ment seriøst.

Jeg er i et ekteskap som har vart i 10+ år. Jeg har tidligere vært samboer i 3 år og hatt kortere forhold også. Jeg må også få si at jeg har aldri blitt dumpet av en dame. Det er jeg som har gjort tidligere forhold slutt (slik at dere ikke tenker jeg er en komplett ubrukelig drittsekk som fortjener konstant kjeft).

Jeg mener, ut fra egne forhold og mine venners, at kvinner har en tendens til å forsøke å styre mannen og legge seg oppi hans atferd på en måte færre menn gjør ovenfor damene.

Det kan dreie seg om å signalisere misnøye med ting mannen gjør eller ikke gjør. Det kan dreie seg om å ikke anerkjenne at mannen faktisk ennå er et selvstendig menneske og ikke bare en del av en parrelasjon. Ofte sies ting på litt manipulative måter, for å skape dårlig samvittighet eller ved å indirekte hinte om hva som forventes, uten å stå for det på en åpen måte.

Dette mener jeg altså å ha sett at er et systematisk trekk ved mange kvinner- oftere enn hos menn. Synspunkter?

Mann, 39

Noen menn trekkes automatisk mot den type kvinner. Jeg opplever at de fleste kvinner ikke er slik, men har selvsagt møtt de som er som du beskriver.

Hvis du er misfornøyd med ditt forhold så må du jo gjøre noe med det, enten bryte ut eller ta et oppgjør med en situasjon du ikke trives med.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Huff, ts, jeg kjenner meg litt igjen.

Heldigvis er jeg veldig bevisst på dette, så jeg gjør alt jeg kan for å ikke være en manipulerende bitch! Som min kjære sier: "Jeg er en voksen mann, så jeg klarer meg helt sikkert" - jeg får sjelden den kommentaren lenger, men det tvang meg til å se inn i meg selv.

Tror det kommer av at jeg er et ekstremt ordensmenneske, som alltid tenker på hva som kan skje - f.eks. har jeg med våtservietter i veska hvis jeg skal på kjøpesenter, eller andre ting. Rett og slett sånt som mødre veldig ofte gjør.

Tror jeg tidligere har hatt litt tendens til å ta kontrollen rett og slett fordi jeg vil at de rundt meg skal ha det bra. Men jeg har jo skjønt at de aller fleste fint klarer på passe på seg selv Krevde litt selvinnsikt!

Jeg har litt problemer med enkelte ting, som f.eks. fyll (dårlige opplevelser). Dette vet heldigvis min kjære, men hadde jeg vært noe mindre åpen hadde jeg kanskje kommet til å spille mine kort på en annen måte for å unngå kombinasjonen min kjære + alkohol. Takk og lov har han løst det ved at han aldri drikker annet enn vin/øl til maten (f.eks.) så lenge jeg er sammen med ham. Med eksen min ble jeg derimot denne manipulerende bitchen fordi han ikke så noen grunn til å ta hensyn til mine (svært) dårlige minner.

Når jeg ser på det på den måten, så handler det vel kanskje veldig mye om dårlig kommunikasjon? Jeg har skjønt at hvis jeg er ukomplisert og direkte så forstår vi hverandre - og da slipper jeg all manipulasjon

[Gjest Gjest]

Du har en del poeng. Mange kvinner tenker at de har rett til å bestemme mye over partnern sin.

Men jeg har en viktig innvending her. Du ser dine forhold og dine kompisers forhold. Du ser det de viser og forteller til deg ikke hva som faktisk skjer 100% på hjemmebane. Du ser altså disse temaene mest fra mannens side i forholdet. Mange menn har også sterke meninger om hva som er ok for kvinner i hjemmet og i et forhold feks men dette er de mer tilabkeholde med å vise foran sine mannlige venner.

Slik er det for oss kvinner også. Våre venner klager på sine partnere, men utelater å fortelle detaljer bak hva de selv er del i. Jeg vet om kvinner som må slutte å feste, kvinner som må kle seg på spesielle vis og dempe sin "seksuelle utstråling", kvinner som må ta store deler av alt husarbeidet, kvinner som får sterke krav til sitt useeende og føler seg totalt misslykket i partnerns øyne, kvinner som får krav om å gi partenren sex (at sex blir enveis i forholdet, og at hennes nytelse og deres felles nytelse ikke er et tema), kvinner som får høre at de er misslykka for at de har mage etter graviditet, kvinner som slutter å ta kontakt etter at de ble i forhold fordi han krever at hun skal være mye hjemme og dulle med ham og huset... Som du ser har også menn mye de forsøker å forandre kvinner med men disse tingene forteller de oftest ikke om til kompisene sine. Vi kvinner forteller ikke om våre ting til åvr evenner.

På denne måten oppredtholdes det et syn hos kvinner om at mange menn er drittsekker og hos menn et syn om at mange kvinner er bitchy. Vi frarøves fra muligheten til å få se ting på en mer balansert måte fordi vi ofte bare presenters for den ene synsvinkelen når vi får ta del i problemer i et forhold. Og som kinner skrur vi lett på sympatien for kvinnen og som mann skrur mann lett på sympatien for mannen. På den måten blir vi alle partiske i måten vi ser på ting rundt oss, i våre venners forhold etc. og vi blir aldri obejktive observatører.

Jeg og mannen har feks diskutert et vennepar av oss hvor han mente det var kvinnens feil at det var problemer (fordi han snakka med mannen) og jeg mente det var mannens feil (for jeg fikk hennes vinkling på historien) når vi da ikke holdt ting hemmelige for hverandre og satte oss ned og sammenligna historier fikk vi begge mer forståelse for hvorfor den andre opplevde ting som den gjorde og vi så begge at de hadde like mye skyld i problemene.

Et annet eksempel: vi har en kompis som hele tiden klaga på at kona ikke ville la ham gå så mye ut, at hun ikke likte at han drakk så mye og at han hele tiden måtte gjøre ting hjemme. Nr vi gang på gang fikk nei når vi inviterte ham med ut, med forklaringen på at han og kona skulle noe eller at hun ikke ville at han skulle gå tenkte vi selvsagt vårt om denne kona. Etter hvert viste det seg at han brukte kona mye som unskyldning for at han selv egentlig ikke ville være med. Det var han som var den huslige mannen som heller ville pusse opp hjemme enn å være med ut... det var ikke hun slik han la det frem. Jeg tror det finnes en del slike både menn og kvinner, som lett tyr til å skylde på partneren for å ikke miste sin "kulhet" når de vil gå hjem tidlig fra en fest feks... "nei per/kari vil at jeg skal komme hjem" heller enn å innrømme at de er trette og vil hjem å legge seg med partneren sin selv heller....

[Gjest Gjest]

Et annet eksempel: vi har en kompis som hele tiden klaga på at kona ikke ville la ham gå så mye ut, at hun ikke likte at han drakk så mye og at han hele tiden måtte gjøre ting hjemme. Nr vi gang på gang fikk nei når vi inviterte ham med ut, med forklaringen på at han og kona skulle noe eller at hun ikke ville at han skulle gå tenkte vi selvsagt vårt om denne kona. Etter hvert viste det seg at han brukte kona mye som unskyldning for at han selv egentlig ikke ville være med. Det var han som var den huslige mannen som heller ville pusse opp hjemme enn å være med ut... det var ikke hun slik han la det frem. Jeg tror det finnes en del slike både menn og kvinner, som lett tyr til å skylde på partneren for å ikke miste sin "kulhet" når de vil gå hjem tidlig fra en fest feks... "nei per/kari vil at jeg skal komme hjem" heller enn å innrømme at de er trette og vil hjem å legge seg med partneren sin selv heller....

jeg vet at min mann gjør dette, men jeg gidder ikke å legge meg opp i det, det betyr ikke så mye for meg om kammeratene hans tror jeg er i overkant bestemt på hjemmebane. Det er jo koselig at han trives så godt hjemme at han fabrikerer unnskyldninger for feks å slippe å gå på byen

[Havbris]

slettet

Endret 8. mars 2011 av Havbris

[Fluffe]

Hei Leann!

Vel, i mitt tilfelle er det altså jeg som står for absolutt alt av matlaging og hun vasker klær. Bortsett fra det er det omtrent 50/50 i husarbeid. Det er hun også enig i at er tilfelle.

Så, det jeg snakker om er ikke krangel om husarbeidet, det dreier seg om man oppfatter partneren som et selvstendig individ som har rett på respekt og om man synes det er ok å forsøke å få den andre part til å endre atferd på områder der en egentlig ikke burde blande seg inn.

Mann, 39

du kan jo gjerne skrive ett eks på hva her da.... forøverig kan du jo starte med å ikke gre alle kvinner under en kam. men skulle gjerne like hva denne kvinnen vil at du skal endre

[Gjest Gjest]

Det som også er litt frustrerende, er at det er det menn vil ha også!! (om mulig underbevist). Er man enkel, ærlig, rett frem og easy going, så er man ikke bitch nok!

Jeg har av flere blitt omtalt som easy going, jeg tar det som en selvfølge at en partner er selvgående, selvstendig, har egne meninger og klarer seg selv! Derfor ser jeg ingen poeng i verken å manipulere eller bitche, hvorfor skal jeg det? Jeg ville ikke gjort det med en voksen kvinne, ei venninde! Hvorfor skulle jeg det med en voksen mann?

Og jeg har nok meninger, og deler de gjerne. Sier og gjør stort sett alltid det jeg finner rett for meg, og tar gjerne en diskusjon på hva som kan være best for oss sammen, men jeg manipulerer ikke til å få det som jeg vil.

Vi er to voksne.

Min oppfattelse, veldig generalisert selvsagt, er at DET ikke trekker mannfolk!!

Har faktisk fått "klager" på at jeg ikke kraglet mer, at jeg ikke klaget mer og at jeg ikke var mer bitch..

Og de jeg ser av mine venninder som er likedan, havner lett som "venner" de og, selv om de er flotte kvinner.

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg! Jeg har også alltid vært veldig snill og grei og lettvint og det er ikke det gutta vil ha. Nei, de går heller etter hun litt mystiske, magiske, som det i mine øyne lyser trøbbel av lang vei. Akkurat som mange jenter faller for bad boys.

Da jeg bestemte meg for å bli mer "vanskelig" fikk jeg meg endelig kjæreste. Og han har sagt rett ut at han liker at jeg er litt streng. Jeg tror at han føler seg passet på da.

[Gjest Gjest_Adam_*]

"Tøffelmenn" er utropt til å være minst sexy og lite akseptable - av kvinner. Kvinner liker ikke slike menn, sies det. Men jaggu er det mange kvinner som jobber for at nettopp deres mann skal være en slik viljeløs puddel.

Jeg har en bror som styres kompromissløst av "dragen" og som jeg absolutt ikke går overens med. Jeg får ikke snakke fritt og fortrolig med min bror uten at hun forsøker å avbryte eller blande seg inn. Min svigerinne og jeg er derfor ikke særlig gode venner, og jeg tror det er fordi hun tror jeg skal sette griller i min brors hode. Hun vil styre ham fullt og helt, og hun har nok oppfattet at jeg utfordrer henne. Hun trenger seg alltid på når jeg vil ha med meg min bror på et eller annet, og det er åpenbart veldig viktig for henne at vi ikke befinner oss på tomannshånd.

Og så har jeg en kvinnelig kollega som i flere år har slitt på hjemmebane. Hun er et ja- menneske og svært hyggelig på jobb, men hun betrodde meg at hun hadde innsett at hun oppførte seg som et hespetre på hjemmebane. Den innsikten hadde tatt henne mange år å oppnå, men hun fortalte at hun virkelig hadde vært en bitch med stor B.

Selvfølgelig, ikke alle kvinner er slik. Men det er likevel et betydelig antall som oppfører seg som svigermor fra helvete. Og alltid er det omgivelsene det er noe galt med. Aldri dem selv. Hvis tøffelmenn er hatet av kvinner, så må jeg si at superbitcher er noe av det minst sympatiske med enkelte av kvinnekjønnet. Og så lurer jeg på hvordan jeg skal få berget min bror fra denne dragen som har tatt over hans frie vilje.