Mannen prioriterer jobb foran meg

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg har et problem med mannen min. Da jeg møtte han studerte begge finans i utlandet. Etter at vi flyttet hjem til Norge har vi beveget oss i ulike retninger. Han har utnyttet nettverket og sjansene sine og kommet langt. Jeg er selvfølgelig glad på hans vegne og ønsker at han skal få leve ut ambisjonene sine.

I fjor giftet vi oss med sikte på familieforsøkelse de nærmeste årene. Nå passer det plutselig ikke lenger ettersom han har halt i land en ny jobb.

Jeg ønsker å dele alt av barneoppdragelse 50/50, en holdning han etterhvert viser seg å være sterkt uenig i. Han har ikke tid til "slikt" nå. Realiteten er altså at familie ikke vil bli en prioritet.

Jeg er skuffet og føler meg lurt. Jeg var en av de faglig sterkeste i mitt kull og mannen var svært stolt da han klarte å sjekke meg opp. Gjelder ikke det lenger når ringen er på finger´n og hverdagene begynner å innhente han?

[Gjest Gjest]

Tydeligvis ikke i ditt tilfelle. Og tror jeg, i ganske mange andre tilfeller.

Enten får dere snakke sammen om dette og bli enige. Eller så får du vurdere hele greia.. Jeg ville vært redd for at han spillte på lag til barna var der. Og så ble det akkurat slik etterpå alikevel. Og da er det jo ikke så gøy med samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

Du skriver at han ikke er klar for barn nå, kan du ikke bare satse på karrieren en stund da? Til det passer bedre for begge? Du har vel ikke allerede droppet ut av arbeidslivet fordi dere hadde planer om familieforøkelse en gang i nærmeste fremtid?

[Gjest Gjest_Mina_*]

La nå han få lov til å ha den jobben, vær litt stolt og støtt han !

Du trenger vel ikke å få barn på dagen?

- Min mann er også mye på jobb.

Han jobber alt fra 0700 - 2300 om ikke enda lenger noen ganger.

Av og til går det dager uten at jeg ser han.

Når vi først har tid sammen utnytter vi dette.

Så er det selvsagt noen måneder han har normal arbeidstid.

tror du heller må sette deg ned å snakke sammen med din mann.

[Gjest Mann26]

La nå han få lov til å ha den jobben, vær litt stolt og støtt han !

Du trenger vel ikke å få barn på dagen?

- Min mann er også mye på jobb.

Han jobber alt fra 0700 - 2300 om ikke enda lenger noen ganger.

Av og til går det dager uten at jeg ser han.

Når vi først har tid sammen utnytter vi dette.

Så er det selvsagt noen måneder han har normal arbeidstid.

tror du heller må sette deg ned å snakke sammen med din mann.

Drøøøyt :-)

Har han høyere utdanning?

[Gjest Diane]

Altså, det virker jo som om dere begge er ambisiøse. Ettersom det hele tiden har vært en del av "dealen" at ansvaret deles noenlunde likt hadde jeg krevd at han holdt sin del av avtalen.

Det er forståelig at han ønsker å fokusere på karrieremuligheter etc., men han får bare lære at han ikke kan få i bøtter og spann. Velger han en ambisiøs kone, velger han også å måtte ta sin del av oppdragelsen, i de aller, aller fleste tilfeller.

Jeg er selv ambisiøs, men har valgt et yrke som gjør at jeg kan tilpasse arbeidshverdagen samme hvem jeg ender opp med. En ting jeg imidlertid krever fra første stund, er at han godtar at jeg skal ha alle barna mine før fylte 30...

Løsningen her er nok å snakke med ham. Kanskje kan du foreslå at du tar størstedelen av ansvaret en periode? Iallfall til at han har jobbet seg opp der han ønsker å være i den nye jobben?

Men jeg skjønner deg også, og at det er en tricky situasjon. Suksessrike mennesker er ofte sultne, og spørsmålet er jo om det ikke alltid vil være et eller annet som gjør at det perfekte tidspunktet aldri kommer. Når han har kommet dit han ønsker i den nye jobben sin, hva da?

Jeg ville iallfall klarlagt begges premisser og funnet tydelig ut av fremtidsplanene før jeg planla noe videre med denne fyren. Som de andre sier; synd å bli skilt, men det blir enda verre om dere får barn sammen, og du innser at han aldri kommer til å forandre seg.

Personlig tenker jeg at ambisiøse mannfolk er vel og bra det, men han kan ikke være så ambisiøs at han prioriterer jobb over familie.

Som en klok fyr pleier å si; man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe

[Gjest Gjest_Mann_*]

man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe

what she said.

[Gjest Gorgonzola]

Det hadde vel vært smart og avklart endel rundt essensielle spørsmål som omhandler unger før dere giftet dere.

Det kan ikke ha kommet som lyn fra klar himmel på deg at han er en karrierejeger. Jeg mener, ut fra hva du skriver og basert på utdanninga dere har tatt lukter det karrierejag lang vei.

Det med at du var best i klassen er irrelevant, jeg håper ikke det var grunnen til at han sjekket deg opp og lyktes med det..... Du tar dine valg (som du har gjort her med ønsker om familieliv snart) men du samtidig akseptere at mannen din har eksakt samme alternativ som deg, nemlig å ta sine valg.

Dere har ikke snakket nok sammen tror jeg, du bør snarest finne ut av endel som omhandler dere som par før ting går helt i lås.

[Gjest Diane]

Det hadde vel vært smart og avklart endel rundt essensielle spørsmål som omhandler unger før dere giftet dere.

Det kan ikke ha kommet som lyn fra klar himmel på deg at han er en karrierejeger. Jeg mener, ut fra hva du skriver og basert på utdanninga dere har tatt lukter det karrierejag lang vei.

Det med at du var best i klassen er irrelevant, jeg håper ikke det var grunnen til at han sjekket deg opp og lyktes med det..... Du tar dine valg (som du har gjort her med ønsker om familieliv snart) men du samtidig akseptere at mannen din har eksakt samme alternativ som deg, nemlig å ta sine valg.

Dere har ikke snakket nok sammen tror jeg, du bør snarest finne ut av endel som omhandler dere som par før ting går helt i lås.

Ehh, har du i det hele tatt lest startinnlegget? TS sier jo at de giftet seg fordi de planla å stifte familie i løpet av "de nærmeste årene". Det tolker jeg som at de iallfall har snakket om temaet, men TS må gjerne utdype hva hun legger i dette.

Jeg ser ikke hvorfor det er irrelevant å nevne at hun var en av de dyktigste i klassen. Det er tydelig at det var noe som tiltrakk fyren, da må han jo skjønne at hun også har ambisjoner, og neppe vil bli en housewife som oppdrar barna helt på egenhånd?

Grunnen til TS er skuffet, er fordi hun, slik jeg leser det, mener at han backer ut nå, etter at de er gift og han har fått en eller annen ny jobb.

[Gjest Gorgonzola]

Ehh, har du i det hele tatt lest startinnlegget? TS sier jo at de giftet seg fordi de planla å stifte familie i løpet av "de nærmeste årene". Det tolker jeg som at de iallfall har snakket om temaet, men TS må gjerne utdype hva hun legger i dette.

Jeg ser ikke hvorfor det er irrelevant å nevne at hun var en av de dyktigste i klassen. Det er tydelig at det var noe som tiltrakk fyren, da må han jo skjønne at hun også har ambisjoner, og neppe vil bli en housewife som oppdrar barna helt på egenhånd?

Grunnen til TS er skuffet, er fordi hun, slik jeg leser det, mener at han backer ut nå, etter at de er gift og han har fått en eller annen ny jobb.

Hva tar du meg for? Selvfølgelig har jeg lest innlegget.

Jeg tolker det ganske annerledes enn deg.

Greia er enkelt og greit: Hvem planlegger hva her? Svaret er gitt, spørsmålet er om den andre parten har deltatt, blitt kjent med, eller hørt ordentlig etter når planleggeren forteller.

Starten (sitat): "Da jeg møtte han studerte begge finans i utlandet. Etter at vi flyttet hjem til Norge har vi beveget oss i ulike retninger. Han har utnyttet nettverket og sjansene sine og kommet langt. Jeg er selvfølgelig glad på hans vegne og ønsker at han skal få leve ut ambisjonene sine."

For meg er det utsagnet grunnen til at jeg skrev at de neppe kan ha avklart seg i mellom unger og sånn, det lukter karrierejeger laaang vei. Dessuten, giftemål er ikke identisk med familieforøkelse. Her glemmer du en viktig ting. Om HUN maser/initierer giftemål så er det åpenbart at eggstokkene klør og vibrerer. HAN kan på sin side ha en helt annen holdning (naiv som han er) og sier ja og takk og la oss gifte oss. Blant annet fordi de har vært sammen lenge, har det bra og han ønsker fortsatt å være sammen med henne.

Oppslukt av jobb som han tydeligvis er kan spørsmål om unger komme som lyn fra klar himmel. Når det i tillegg (ifølge TS) forventes en 50 % deling på alt som har med kids å gjøre blir budskapet enda sterkere og muligens også skremmende. Han ser det muligens slik at unger nå (eller de neste tre årene) er hinder, mas, forpliktelse og ståk han overhode ikke er klar for. Det vil han ikke si rett ut men bruker den nye jobben som unnskyldning/forklaring på sin skepsis.

Dermed går hun i grusen og mener forutsetningene for både å flytte hjem og gifte seg er bristet, ikke innfridd og all grunn til dyp skuffelse og sorg.

Her er det åpenbart tenkt mye, snakket endel (forbi hverandre) og det er mye å rette opp i.

Understreker at jeg ikke sier at den ene har mer rett enn den andre.

Så Diane: Jeg har lest innlegget og tolket det ut fra mitt manneperspektiv. Du har lest og tolket ut fra ditt kvinneperspektiv.

Kom ikke drassende med at det er dårlig gjort å båssette i kjønn her, dette er realia, og blant mye annet en viktig grunn til at forum og tråder som dette eksisterer.

Endret 20. januar 2010 av Gorgonzola

[Gjest Diane]

Det står "vi giftet oss med sikte på familieforsøkelse"

Tror ikke det kan tolkes på en annen måte enn at de skulle forsøke å få barn.

"En holdning han etter hvert viser seg å være uenig i"

Det tyder på at de har diskutert temaet, iallfall overfladisk, i mine øyne.

Ellers er jeg enig i mye av det du skriver. Det viktigste er, som du er inne på, at de setter seg ned og diskuterer dette grundig. For øvrig må jeg si at svaret ditt ga meg mye, med disse utdypningene. Nå vet jeg hvor tydelig jeg må være overfor den fyren jeg ender opp med.

[Gjest Diane]

Kom ikke drassende med at det er dårlig gjort å båssette i kjønn her, dette er realia, og blant mye annet en viktig grunn til at forum og tråder som dette eksisterer.

Det har jeg aldri gjort, og det kommer jeg aldri til å gjøre, heller.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg er stolt av han, det har jeg sagt til han også. Men da vi giftet oss ble vi som jeg skrev enige om at barn skulle prioriteres de neste årene. Jobben hans har forandret situasjonen men er ikke et løfte et løfte? Jeg føler meg lurt. Har prøvd å snakke med han, han mener at det ikke teller på grunn av at situasjonen har forandret seg på en måte han ikke kan forestille seg.

Jeg har fremdeles mine ambisjoner. Jeg tjener mer enn han og det er relevant i vår situasjon.

Ja jeg visste at han var opptatt av karriere men ikke så mye at våre felles planer skulle bli vraket den dagen han fikk en jobb som han tydeligvis prioriterer over alt.

[Gjest Gorgonzola]

Det står "vi giftet oss med sikte på familieforsøkelse"

Mente hun, vet vi om han tenkte likt?

Tror ikke det kan tolkes på en annen måte enn at de skulle forsøke å få barn.

"En holdning han etter hvert viser seg å være uenig i"

Det tyder på at de har diskutert temaet, iallfall overfladisk, i mine øyne.

Enig, hun mener de har diskutert, han mener kanskje at de har snakket om det, nyanser men dog viktige, om det stemmer da.

Ellers er jeg enig i mye av det du skriver. Det viktigste er, som du er inne på, at de setter seg ned og diskuterer dette grundig. For øvrig må jeg si at svaret ditt ga meg mye, med disse utdypningene. Nå vet jeg hvor tydelig jeg må være overfor den fyren jeg ender opp med.

Det har jeg aldri gjort, og det kommer jeg aldri til å gjøre, heller.

Takk, jeg var litt ivrig her en stund, du virker ikke som typen som skulle gjøre det

[leirbål]

Snakk med mannen din, og sett opp et tidsperspektiv. Hvor tenker han at dere er om fem år?

Ønsker han barn med alt det som det innebærer i det hele tatt? Har han forstått hvor mye det krever?

Kan du vurdere å ha au pair som tar en god del av ansvaret?

Hvor lenge kan du godta å vente på at han skal bli klar? Ikke alle får barn med en gang.

Er du villig til å gi opp en del av din karriere for å oppdra barn.

Hvordan skal barna evt. oppdras, og skal dere ha like mye ansvar den første tiden? Skal han ha pappa permisjon?

Dere trenger tydligvis å snakke sammen om dette, siden dere ikke er enige.

Så snakk rolig sammen, og prøv å finn ut nøyaktig hva han tenker om saken, og fortell ham hva du mener.

[Gjest Gorgonzola]

What leirbål said....

[Gjest Diane]

Takk, jeg var litt ivrig her en stund, du virker ikke som typen som skulle gjøre det

Nei, jeg svarte selvfølgelig bare med utgangspunkt i det hun skrev her. Som mann vet du nok at det er rom for mange tolkningsmuligheter.

Det er godt å høre, hadde vært synd om jeg var bitter rødstrømpe i en alder av 21, haha

[Havbris]

Hva tar du meg for? Selvfølgelig har jeg lest innlegget.

Jeg tolker det ganske annerledes enn deg.

Greia er enkelt og greit: Hvem planlegger hva her? Svaret er gitt, spørsmålet er om den andre parten har deltatt, blitt kjent med, eller hørt ordentlig etter når planleggeren forteller.

Starten (sitat): "Da jeg møtte han studerte begge finans i utlandet. Etter at vi flyttet hjem til Norge har vi beveget oss i ulike retninger. Han har utnyttet nettverket og sjansene sine og kommet langt. Jeg er selvfølgelig glad på hans vegne og ønsker at han skal få leve ut ambisjonene sine."

For meg er det utsagnet grunnen til at jeg skrev at de neppe kan ha avklart seg i mellom unger og sånn, det lukter karrierejeger laaang vei. Dessuten, giftemål er ikke identisk med familieforøkelse. Her glemmer du en viktig ting. Om HUN maser/initierer giftemål så er det åpenbart at eggstokkene klør og vibrerer. HAN kan på sin side ha en helt annen holdning (naiv som han er) og sier ja og takk og la oss gifte oss. Blant annet fordi de har vært sammen lenge, har det bra og han ønsker fortsatt å være sammen med henne.

Oppslukt av jobb som han tydeligvis er kan spørsmål om unger komme som lyn fra klar himmel. Når det i tillegg (ifølge TS) forventes en 50 % deling på alt som har med kids å gjøre blir budskapet enda sterkere og muligens også skremmende. Han ser det muligens slik at unger nå (eller de neste tre årene) er hinder, mas, forpliktelse og ståk han overhode ikke er klar for. Det vil han ikke si rett ut men bruker den nye jobben som unnskyldning/forklaring på sin skepsis.

Dermed går hun i grusen og mener forutsetningene for både å flytte hjem og gifte seg er bristet, ikke innfridd og all grunn til dyp skuffelse og sorg.

Her er det åpenbart tenkt mye, snakket endel (forbi hverandre) og det er mye å rette opp i.

Understreker at jeg ikke sier at den ene har mer rett enn den andre.

Så Diane: Jeg har lest innlegget og tolket det ut fra mitt manneperspektiv. Du har lest og tolket ut fra ditt kvinneperspektiv.

Kom ikke drassende med at det er dårlig gjort å båssette i kjønn her, dette er realia, og blant mye annet en viktig grunn til at forum og tråder som dette eksisterer.

Jeg deler mange av synspunktene dine - og jeg er ikke mann. Det denne kvinnen gjengir er jo hennes fortolkninger av det de har snakket om (enten sammen eller forbi hverandre) Det finnes mange fortolkninger av et utsagn, avhengig av hvem man er, situasjon etc. Jeg har selv opplevd at mine egne forventninger i forholdet med mannen min etterhvert har blitt til noe jeg har trodd vi har vært enige om - inntil jeg har skjønt at jeg bare har tolket egne ønsker og forventninger inn i det han har sagt! Vi lever et godt liv sammen - men kan sikkert fortelle to ulike historier om forholdet vårt. Den ene er ikke mer riktig eller sann enn den andre - det er bare to forskjellige historier.

Ingenting er sort eller hvitt.

[Karry]

Jeg tror du ganske enkelt må ta en skikkelig prat med han og høre hva som er hans tanker og forventninger på kort og lang sikt, og så selv også si hva som er dine. På kort og lang sikt.

Og ikke gå inn i diskusjonen med å forvente deg det verste. Du sier heller ikke noe om hvor gamle dere er, det sier jo litt om hvor god tid dere har.

Og så sier du heller ikke noe om hvordan han er tilstede når han er tilstede. Er dere oppmerksomme mot hverandre? Er samværet med deg viktig? Gjør dere ting sammen dere to? Det er viktig å ha en slik basis for å tåle høy arbeidsbelastning. Det kan også tildels veie opp for at han bruker mye tid på jobb, dersom han iallefall vil være tilstede for deg og barna når han er der. Det stiller seg litt annerledes om all energi går inn i jobben, og det dere har til felles er lik utdannelse og er karrieretyper.

Snakk sammen er mitt råd. Dersom du gjennom en slik samtale avdekker at gapet mellom dere er for stort, så er det faktisk bedre å finne ut a vdet nå enn etter to barn. Og bedre å oppdage det gjennom en samtale enn å ikke ta den praten og så dukker problemene opp etterhvert.

Lykke til! Communication is everything....og styre forventninger.

[Facepainter]

Er det ikke relativt vanlig i disse miljøene å ha en partner, kanskje til og med barn, som bare er et trofé, et symbol på ens sukséss, og at det ikke er så mye kjærlighet og hengivenhet?

Hvis jeg tar feil med dere så bør du gi ham litt tid og snakke mer om det. Hvis du derimot ikke husker sist han gjorde eller ofret noe for deg, bør du kanskje spørre deg om dette er hva du vil.