Venninnes kjærlighetssorg

[Gjest bad friend?]

Bestevenninna mi har nettopp blitt dumpa av typen. Hardt. Hu har aldri blitt slått opp med før og er nå på randen av sammenbrudd. Gråter flere ganger om dagen (må gjemme seg i bøttekottet på jobb for å gråte osv) og er generelt deppa.

Hun flytta til Oslo for 3 år siden, men har liksom aldri fått venner der. Hun har en bror der, men alle i vennegjengen hennes bor forstatt i Trondheim, der vi møttes i studenttida. Ca 2 ganger i året så møtes vi for litt lengre perioder.

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal si til henne? Jeg føler meg som verdens dårligste venn som synes det PAIN å snakke med henne på telefonen. Hun bare gråter og jeg sier: " så da. så da. Det går nok over..."! Når jeg, etter myyyyye godsnakk får lagt på røret, så er jeg så letta over at samtalen er over! Jeg er så flau fordi jeg ikke klarer å ta hennes følelser inn over meg.

Nå snakker hun om at hun skal komme oppover hit (T-heim) og vil gjerne bo hos meg i 2 uker. Jeg kjenner at jeg tenker "NEI!! Jeg klarer det ikke"!

Hva kan jeg gjøre for å bli en bedre venninne??

Vil at hun skal ha det bra og at jeg skal slutte å føle meg så evil...

[Gjest Emmanuelle]

Kjærlighetssorg er utrolig vondt og slitsomt for parten som er direkte involvert, men også for venner og familie.

Jeg skjønner at du synes det ikke er noe gøy, men nå er det slik at venner skal stille opp, hva om det er deg neste gang?

Jeg merka virkelig viljen til mine venner da jeg ble dumpa i sommer, de stilte opp gang på gang, og støttet meg da jeg ble sammen med ham igjen og stilte opp igjen når det gikk til helvete.

Jeg fikk tilbud om å bo hos dem, og de hørte på meg gråte, snakke dritt, romantisere forholdet, gråte enda mer...Jeg vet de ble drittlei, men de holder fremdeles ut med meg om jeg har dårlige dager selv så lenge etter. Absolutt alle mine venner stilte opp for meg, og jeg kommer til å gjøre det samme for dem om det skjer dem.

Når man blir dumpa forventer man ikke at folk skal si så mye, bare si at du er her for henne om hun vil snakke og oppfør deg normalt. Gråter hun, sitt ved siden av henne, snakker hun om ham og bruddet, gi råd men ellers bare vis at du lytter.

Og jeg hadde gladelig tatt imot min venninne i 2 uker om jeg visste hun trengte forandring og en venn. 2 uker av ditt liv er faktisk ikke mye når det gjelder å hjelpe en venn med en av de tøffeste tingene et menneske kan oppleve.

Endret 20. januar 2010 av Emmanuelle

[The Kitten]

Bestevenninna mi har nettopp blitt dumpa av typen. Hardt. Hu har aldri blitt slått opp med før og er nå på randen av sammenbrudd. Gråter flere ganger om dagen (må gjemme seg i bøttekottet på jobb for å gråte osv) og er generelt deppa.

Hun flytta til Oslo for 3 år siden, men har liksom aldri fått venner der. Hun har en bror der, men alle i vennegjengen hennes bor forstatt i Trondheim, der vi møttes i studenttida. Ca 2 ganger i året så møtes vi for litt lengre perioder.

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal si til henne? Jeg føler meg som verdens dårligste venn som synes det PAIN å snakke med henne på telefonen. Hun bare gråter og jeg sier: " så da. så da. Det går nok over..."! Når jeg, etter myyyyye godsnakk får lagt på røret, så er jeg så letta over at samtalen er over! Jeg er så flau fordi jeg ikke klarer å ta hennes følelser inn over meg.

Nå snakker hun om at hun skal komme oppover hit (T-heim) og vil gjerne bo hos meg i 2 uker. Jeg kjenner at jeg tenker "NEI!! Jeg klarer det ikke"!

Hva kan jeg gjøre for å bli en bedre venninne??

Vil at hun skal ha det bra og at jeg skal slutte å føle meg så evil...

Ikke gjør dette til en greie som handler om deg, for det er det faktisk ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg er som deg, helt elendig på slike ting. Jeg er jo kjempeglad i venninnene mine, og vil gjøre alt for de, problemet er at jeg er så dårlig på å takle slike ting, folk som gråter, osv. De andre jentene i flokken er liksom mer naturlige på slikt, sier de rette tingene p åde rette stedene mens jeg føler meg mer utilpass og som deg, stotrer frem et så da, det går nok bra... Jeg skulle jo ønske jeg var en supertrøster, men det ligger bare ikke i meg. Og jeg er også lettet når slike samtaler er over, ikke fordi det var kjipt og kjedelig å høre på, men rett og slett fordi jeg får så vondt av de, og så blir det enda verre av at jeg bare kløner og sier rare ting... Føler at jeg burde hjelpe mer enn hva jeg klarer på en måte.

Så har i grunn ikke så mye konstruktivt å komme med, men du er ikke alene ihvertfall!

[Gjest Gjest]

Ikke gjør dette til en greie som handler om deg, for det er det faktisk ikke.

Og hva prøver du å få frem med dette?? Hun spør jo om råd for hvordan hun kan takle situasjonen bedre, ikke nødvendigvis for sin egen del, men for venninnens del?

[Gjest Tor]

Du kan velge mellom to uker som starter tøft og blir bedre og bedre etterfulgt av fine telefonsamtaler når hun kommer hjem eller vonde telefonsamtaler og dårlig samvittighet i en evighet.

Valget er dit...

[Gjest Gjest]

Trådstartar bør dumpe venninna si....

Dei er jo ikkje venner frå før. Møtest berre 2 gonger i året. Det er ei bekjent, ikkje bestevenninne.

[Gjest Diane]

Kjærlighetssorg er noe dritt. Jeg husker at jeg ble vanvittig selvsentrert da den var på sitt verste. Venninnene mine kunne snakke om alt mulig (for å prøve å få tankene mine over på noe annet), men jeg tenkte bare på ham, ham, ham...

Jeg kunne begynne å gråte helt uten forvarsel, selv flere måneder etter at det var slutt.

Jeg synes spesielt synd på bestevenninnen min. Ene dagen kunne jeg snakke om alt vi skulle gjøre sammen, at han var the love of my life, og nå var han borte. Neste dag var det voldsom bitterhets-propaganda fra ende til annen.

De første ukene ville jeg bare ligge i senga, spise iskrem og glemme at det var en verden der ute. Da var det fantastisk å ha kamerater som minnet meg om hvordan de så på meg, og venninner som dro meg opp og ut. Husk som Emmanuelle sier at kjærlighetssorg er noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg var seriøst helt knust da det ble slutt. Gikk rundt og så for meg at jeg kom til å bli hard working karrierebitch resten av livet, for jeg kom aldri til å møte en som ham igjen. En som forstod meg så grunnleggende, som var så betatt av meg, som ville gjøre alt for meg, og som jeg ville gjøre alt tilbake for.

Det går over, men ting tar tid. Hvis hun vil besøke deg, ville jeg sagt ja. Dere kan leie jentefilmer, spise popcorn, dra på shopping, rett og slett gjøre masse typiske jenteting... Hvis hun har behov for å snakke om problemene, så lytt til henne. Hun forventer ikke at du er psykolog, bare at du er der for henne.

[Lofotdorsken]

Trådstartar bør dumpe venninna si....

Dei er jo ikkje venner frå før. Møtest berre 2 gonger i året. Det er ei bekjent, ikkje bestevenninne.

?? Hæ??

[Pokahonta]

Ei bestevenninne stiller opp uansett.. Det kan være du som har behov for det en annen gang..

Hvis du sier nei til henne, tror jeg ikke dere er bestevenner når hun har kommet seg videre og ser lyst på livet igjen. Jeg vet hvem som stilte opp for meg når jeg hadde det ille og hvem som ikke gjorde det.. De betyr alt for meg den dag i dag!!!!!!!

[Pokahonta]

Ei bestevenninne stiller opp uansett.. Det kan være du som har behov for det en annen gang..

Hvis du sier nei til henne, tror jeg ikke dere er bestevenner når hun har kommet seg videre og ser lyst på livet igjen. Jeg vet hvem som stilte opp for meg når jeg hadde det ille og hvem som ikke gjorde det.. De betyr alt for meg den dag i dag!!!!!!!

[The Kitten]

Og hva prøver du å få frem med dette?? Hun spør jo om råd for hvordan hun kan takle situasjonen bedre, ikke nødvendigvis for sin egen del, men for venninnens del?

Jeg mente det jeg skrev vel.

[The Kitten]

Ts: Som andre sier du kan velge å stille opp i to uker, eller du kan velge å la være. Enten biter du tennene sammen og stiller opp eller så gjør du det ikke. Vi kan ikke ta valget for deg.

Endret 20. januar 2010 av Scorpina

[Gjest Gjest]

Ts: Som andre sier du kan velge å stille opp i to uker, eller du kan velge å la være. Enten biter du tennene sammen og stiller opp eller så gjør du det ikke. Vi kan ikke ta valget for deg.

Hva skal det bety...skal alle bare slutte å spørre om råd her på forumet da, siden den enkelte må ta sine egne valg?

Endret 20. januar 2010 av Scorpina

[The Kitten]

Hva skal det bety...skal alle bare slutte å spørre om råd her på forumet da, siden den enkelte må ta sine egne valg?

Nei, det betyr ikke det.

Poenget er at ts i realiteten kan velge å stille opp eller ikke. Hun vil tydeligvis ikke stille opp så da bør hun la være, men det gjør henne i mange sine øyne til en dårlig venninne.

[Gjest Gjest]

Ts: Som andre sier du kan velge å stille opp i to uker, eller du kan velge å la være. Enten biter du tennene sammen og stiller opp eller så gjør du det ikke. Vi kan ikke ta valget for deg.

Om dere som svarer her leser hele førsteinnlegget, ser dere at TS spør etter råd for hvordan hun kan gjøre dette. Hun ønsker jo å ha venninnen på besøk og hjelpe henne, men hun er dårlig på slike ting og vet ikke hvordan hun skal gå frem. Er jo bare Diane som faktisk har svart på sprøsmålet hennes...

Endret 20. januar 2010 av Scorpina

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det godt kan hende det ikke blir "bare grining" om hun kommer på besøk. Å komme seg vekk fra et sted man ikke trives og hvor man blir mint om forholdet er jo ekstra negativt, forandringen og å være der man har flere gode venner er jo en god mulighet for å komme seg litt opp igjen. Sånn sett synes jeg du skal prøve å se at dette kan være både veldig nyttig for henne og kanskje ikke like ille for deg som lange støttende, enveis samtaler er. Prøv å få til avtaler med flere felles (?) venner eller foreslå for henne at hun tar kontakt med andre hun kjenner i Trondheim hvis hun skal besøke deg, så dere får litt fri fra hverandre også.

Jeg mener at man bør stille opp, men ikke at man bare skal "ta imot" heller. Det er vanskelig å muntre opp noen som er så langt nede at de ikke tar til seg det man sier, men forhåpentligvis (og vanligvis) går jo kjærlighetssorgen over, i motsetning til folk som f eks alltid er negative og synes synd på seg selv (sånne orker jeg ikke...). Men du må jo selvsagt kunne vurdere det utfra hva du selv har av tid og overskudd.

[Lofotdorsken]

Bestevenninna mi har nettopp blitt dumpa av typen. Hardt. Hu har aldri blitt slått opp med før og er nå på randen av sammenbrudd. Gråter flere ganger om dagen (må gjemme seg i bøttekottet på jobb for å gråte osv) og er generelt deppa.

Hun flytta til Oslo for 3 år siden, men har liksom aldri fått venner der. Hun har en bror der, men alle i vennegjengen hennes bor forstatt i Trondheim, der vi møttes i studenttida. Ca 2 ganger i året så møtes vi for litt lengre perioder.

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal si til henne? Jeg føler meg som verdens dårligste venn som synes det PAIN å snakke med henne på telefonen. Hun bare gråter og jeg sier: " så da. så da. Det går nok over..."! Når jeg, etter myyyyye godsnakk får lagt på røret, så er jeg så letta over at samtalen er over! Jeg er så flau fordi jeg ikke klarer å ta hennes følelser inn over meg.

Nå snakker hun om at hun skal komme oppover hit (T-heim) og vil gjerne bo hos meg i 2 uker. Jeg kjenner at jeg tenker "NEI!! Jeg klarer det ikke"!

Hva kan jeg gjøre for å bli en bedre venninne??

Vil at hun skal ha det bra og at jeg skal slutte å føle meg så evil...

Jeg tenker at det ikke ser ut som om denne venninna faktisk er bestevenninna di. Du skriver at hun dro fra Trondheim og at dere nå møtes bare to ganger i året.

Dersom du faktisk var glad i henne, så skulle man tro at du ville gjøre alt du kunne for å gjøre ting bedre for henne, INKLUDERT timelange samtaer per telefon og INKLUDERT et 2-ukers besøk.

Så, for å svare på deg på ditt spørsmål; ja du virker ganske uempatisk.

Samtidig så virker du som om du er klar over det siden du spør etter råd.

Det gjør nok at du kan ta et valg (som noen allerede har vært inne på her): "ofre deg" over en periode, eller la det helt ligge og la henne forstå at du ikke er den gode venninna hun hadde trodd....

[Gjest Gjest]

La henne komme på besøk. Bruk første kvelden til å høre, hente snytefille og nikke. Andre kvelden drar du frem all dritt som finnes kan om fyren, han er ikke verd henne, han er en snile, han kommer til å skjønne at han missa sitt livs store kjærlighet når han ender opp med ei feit ku som lever på sosialen og barnebidrag!

Så går dere til byen og bruker pinlig mye penger på frisør, negler, klær, cafè, rødvin og dilldall.

Deretter drikker dere rødvin, kniser hemningsløst og prøver nye frisyer.

Så går dere på byen, du sørger for at venninne blir dritings og blir med en eller annen kar hjem og får knulla exn ut av systemet!

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-