Gravid, men med en annen

[Gjest Gjest_Linda_*]

Hei,

vet at sikkert mange vil hate meg nå, og fordømme meg nord og ned her inne, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg og samboeren min har vært sammen i 8 mnd, og jeg er nå gravid, men det er mest trolig en annens. Han og samboeren min er rake motsettninger, både intelektuelt og fysisk. Samboeren min er verdens snilleste, steller og stuller hjemme, har eget firma med flere ansatte, og gjør det veldig bra. Han andre er dødskjekk, blir gele bare han ser på meg, men bor hjemme hos moren sin, og vet vel egentlig ikke helt hva han vil i livet. Det som jeg lurer på om jeg må gjøre, for barnets skyld, er å ikke nevne han andre for samboeren min noengang, for han vil aldri i livet tilgi det eller ta hånd om barnet da, og her vil han få en trygg og sikker oppvekst, bare dette ikke kommer ut. Men hva om barnefaren vil satse på oss, kan jeg da bare kaste det for en trygghet?

Hjelp!

[Gjest Gjest_Tanja_*]

Legg alle kort på bordet. Man kommer lengst med ærlighet, både overfor seg selv og andre. Spesielt i en slik situasjon du er i nå...

[LilleBille]

Begge mennene - og ikke minst barnet - fortjener å få vite hvem som er faren.

At du selv har satt deg i en sånn situasjon er jo dumt, men det er et valg du har tatt. Det minste du kan gjøre er å ta konsekvensen av det, og fortelle samboer at du skal ha barn - men at han muligens ikke er faren - og så ta det derfra.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Begge mennene - og ikke minst barnet - fortjener å få vite hvem som er faren.

At du selv har satt deg i en sånn situasjon er jo dumt, men det er et valg du har tatt. Det minste du kan gjøre er å ta konsekvensen av det, og fortelle samboer at du skal ha barn - men at han muligens ikke er faren - og så ta det derfra.

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

[Gjest gjestedama]

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Hvis du ikke forteller det, vil du bygge livet ditt på en løgn. Barnet ditt blir livsløgnen din.

Og hva slags person er du som kan finne på å la en mann gå i troen på at barnet er hans et helt liv?

Og ikke minst, har du tenkt på hva som skjer hvis barnet blir sykt og f.eks trenger transplantasjon fra sin far, eller får en arvelig sykdom som ingen av dere har i slekten.....

[Alvina]

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Har du tatt ultralyd?

[Gjest Gjest]

Mest sannsynlig kommer elskeren din til å legge to og to sammen før eller siden, og da er helvete løs.

Det er IKKE på noen måte til det beste for barnet ditt å tro at samboeren din er faren hennes/hans, og så plutselig få vite om 3-5-10-15 år at det hele har vært en løgn. Gjerne med kombinasjonen av at mannen som har fungert som hennes "far" hele oppveksten nekter å ha noe mer med deg og barnet å gjøre, noe som ofte skjer.

Nei, for barnets skyld, finn ut hvem som virkelig er faren.

Barn har det bedre med alenemødre, enn i ustabile forhold.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Har du tatt ultralyd?

nei

[Ella_Grey]

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Det beste for barnet er iallefall ikke å få vite at den han eller hun ser på som pappa, faktisk ikke er det.

Dette kan skje når barnet er hvor gammelt som helst, og du kan ikke garantere at det ikke vil skje. Ved å ikke si noe skyver du bare problemet forran deg, og det kan bli mye verre å håndtere om f.eks ti år.

[Gjest brutalt ærlig kvinne]

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Det kan godt hende at det er det beste for barnet at det får vokse opp med din samboer som far, men det er ikke poenget her. Poenget er at din samboer må få vite at du er gravid med en annen, og ut fra det vurdere om han vil fortsette forholdet med deg og være far for et barn som ikke er sitt.

Konsekvensen ved at du forteller at du har blitt gravid med en annen mann kan bli at samboeren vraker deg og du blir alenemor. Og den konsekvensen må du som et voksent menneske være i stand til å tåle, du har tross alt vært utro med åpne øyne.

Jeg for min del syns det er forkastelig å lure en mann til å tro at han er far til et barn som ikke er hans, jeg ville ikke kunne levd med meg selv hvis jeg hadde gjort noe sånt.

Så ta konsevensen av dine handlinger og vær ærlig.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Mest sannsynlig kommer elskeren din til å legge to og to sammen før eller siden, og da er helvete løs.

Det er IKKE på noen måte til det beste for barnet ditt å tro at samboeren din er faren hennes/hans, og så plutselig få vite om 3-5-10-15 år at det hele har vært en løgn. Gjerne med kombinasjonen av at mannen som har fungert som hennes "far" hele oppveksten nekter å ha noe mer med deg og barnet å gjøre, noe som ofte skjer.

Nei, for barnets skyld, finn ut hvem som virkelig er faren.

Barn har det bedre med alenemødre, enn i ustabile forhold.

Nei, å være alenemor er ikke et tema. Har et barn fra før, men der er det faren hennes som har henne, men ser henne så ofte jeg kan.

[Gjest Syrin_Ulven]

I fare for å virke litt krass:

Du satt deg sjøl i den situasjonen når du valgte knulle han "dødskjekke" fyren (neste gang du skal være utro får du ta den i ræva istedenfor så slipper du å havne i slike situasjoner), så nå får du ta konsekvensene og være ærlig med typen din.

men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Lurer på om du prøver bruke dette som ein slags unnskyldning for deg sjøl for å minske den store svarte samvittighetsskyen som svever rundt i hodet dit. Det funker neppe.

At det muligens ikkje er det beste for deg eller barnet, det får så være.. Typen din fortjener ærlighet, barnefar fortjener vite han har ett barn på vei, og at du overhodet vurderer la typen din oppdra ein annen manns barn i den tro at det er hans.. Eg hadde klappa til deg om du var veninna mi og sa det til meg. Du spiller forsåvidt liten rolle i dette, for du rota deg som sagt opp i dette sjøl. Barnet overlever nok at du ikkje er i forhold med barnefar eller "barnefar", nok av alenemødre rundt om som klarer seg heilt fint.

Hva skjer om typen din finner ut barnet ikkje er hans, enten når det er født (og øyefargen er feil eller den har ein arvelig sjukdom) eller om noen år? Hva om barnet ligner på han du knulla? Eller han legger bitene sammen og finner ut av det? Det er mye som kan skje og eg håper virkelig typen din finner ut hva du har gjort

[Gjest Gjest]

Er du sikker på at det er lurt å beholde barnet?

[Jens]

Stusser litt over at du har ett annet barn også som ikke bor hos deg.

[LilleBille]

ja, er da enig i at de fortjener å vite hvem som er faren, men om det er det beste for barnet og meg er jo en helt annen ting, og det beste for barnet må jo komme først.

Best av praktiske/materielle årsaker - for deg - helt klart. Du slipper å ta ansvar for det du har gjort.

Men at det er det beste for barnet?

Tror du virkelig det er det beste for barnet at den som h*n ser på som faren - ikke er det? Hva skjer den dagen en av dem oppdager det?

Og da finner ut at moren har løyet om dette?

[Gjest Gjest_Linda_*]

Stusser litt over at du har ett annet barn også som ikke bor hos deg.

Ja, det er et kapittel for seg selv. Ble brukt mye uretferdigheter og løgner fra eksens side for å få aleneansvaret den gangen.

[Gjest life bites back]

Ja, det er et kapittel for seg selv. Ble brukt mye uretferdigheter og løgner fra eksens side for å få aleneansvaret den gangen.

Hvis du selv har blitt utsatt for løgner tidligere så burde jo du være den første til å unngå alvorlige løgner som får konsekvenser for andre i ettertid, som å få samboeren din til å tro at han er far til et barn som er resultat av utroskap...

[Gjest Gjest_hei_*]

Helt ærlig: Jeg ville ha tatt abort i all hemmelighet. Det vil spare både deg og samboeren for en masse problemer, du og samboeren kan fortsette livet som før.

[Gjest Gjest]

Helt ærlig: Jeg ville ha tatt abort i all hemmelighet. Det vil spare både deg og samboeren for en masse problemer, du og samboeren kan fortsette livet som før.

Enig her. Man kan juge men risikoen for at det blir avslørt til slutt er så stor at det er ikke verdt det. Jeg har en unge som er så lik sin far at det er skremmende. Hva om din ligner så mye på "postmannen" at kjæresten reagerer momentant... Han kommer til å hate deg...OG iverste fall ungen..

[Gjest Gjest_Linda_*]

Har nå prøvd å prate med han jeg tror er faren, og han vil ikke ha noe med hverken meg eller ungen å gjøre, så da blir jo valget enkelt.