Stefamilie,kjernefamilie,nyfamilie og tid sammen og ikke

[Gjest Iod]

Jeg har tenkt en del på dette;

Hvordan blir planlagt fritid brukt sammen med de en har fullt samvær med kontra de en deler samvær med?

Jeg har nettopp innsett at samboer vil ha problem med å planlegge/legge hyggelige ting til tider der han ikke har sine to barn fra 1.forhold.Dvs., jeg tror han vil ha dårlig samvittighet for å planlegge reiser og div vis de ikke kan vere med.

Det følest litt rart,for da blir jo vi han har valgt å ha rundt seg hver dag i livet, alltid personer han gjør kun dagligdagse ting med mens vi sitter og venter på samværsbarna, nærmest.

Er det noen som skjønner hva jeg mener, eller er det egoistisk å ønske å planlegge noe spesielt med oss som alltid er tilgjengelige?

Jeg skjønner at han vil inkludere dem mest mulig i ting vi liker å gjøre, men ofte når de er her, tar han dem jo med på ting mor og yngstemann ikke har utbytte av, og så sitter vi her alene..

Kunne vært greit å høre hva andre nyfamilier gjør angåene slikt.

[boomerang]

Vi setter ikke livet på hold utenom samværshelgene:) Det går ikke, man må ikke slutte å leve store deler av tiden. Min manns ex hadde nok tendensen til å gå inn i en full jobbehelg med dobbeltvakter og ellers kutte ut alt morsomt de helgene barnet var hos oss. det var faktisk jeg som ba henne skaffe seg et liv, gå på byen eller være sammen med venner. Ikke mange mnd etterpå dro hun faktisk til syden en hel uke uten barnet!

Vi reiser uten barnet hans, og vi reiser med barnet. Nå reiser vi mye, så han skjønner at han ikke kan være med på alt, for da hadde vi jo aldri vært hjemme, dessuten hadde nok ikke skolen syntes noe om det;)

Livet skal leves hver dag wer slagordet her i huset:)

[Gjest Gjest_Live_*]

Jeg har tenkt en del på dette;

Hvordan blir planlagt fritid brukt sammen med de en har fullt samvær med kontra de en deler samvær med?

Jeg har nettopp innsett at samboer vil ha problem med å planlegge/legge hyggelige ting til tider der han ikke har sine to barn fra 1.forhold.Dvs., jeg tror han vil ha dårlig samvittighet for å planlegge reiser og div vis de ikke kan vere med.

Det følest litt rart,for da blir jo vi han har valgt å ha rundt seg hver dag i livet, alltid personer han gjør kun dagligdagse ting med mens vi sitter og venter på samværsbarna, nærmest.

Er det noen som skjønner hva jeg mener, eller er det egoistisk å ønske å planlegge noe spesielt med oss som alltid er tilgjengelige?

Jeg skjønner at han vil inkludere dem mest mulig i ting vi liker å gjøre, men ofte når de er her, tar han dem jo med på ting mor og yngstemann ikke har utbytte av, og så sitter vi her alene..

Kunne vært greit å høre hva andre nyfamilier gjør angåene slikt.

Dere gjør vel ikke BARE hverdagsting sammen? Dere er vel sammen når han har sine barn også? Problemet slik jeg ser det er at du og minstemann ikke er med når han gjør ting med barna han har fra før! Men samtidig... Det er sikkert litt ok for barna hans å ha far litt for seg selv også!

Tenk på barna hans da.... De får aldri hverdagene de. Og hverdagene er jo egentlig det viktigste da!

[Sissan]

Vi bruker fritiden fritt uavhengig av om særkullsbarna er her eller ikke, og sparer ikke fine ting. Men ferier osv planlegger vi slik at de mest spennende tingene skjer når vi er sammen alle sammen. Det er koseligst for alle at det er felles minner vi alle kan dele.

Vi har også litt aldersforskjell til særkullsbarna, det ville vært rart å utsette alt for at de skal være med. Vi gjør også gjerne ting med ett av barna, særkulls eller felles, så alle kan få litt alenetid med voksne. Syns det fungerer greit.

[Gjest Gjest]

Det hele beror jo på barnas alder også: en 1 åring har ikke like forventninger til morro som en 10-12-16 åring.

Og da gjør det vel ikke noe om om en finner på mer når de eldste er der?

Men har en barn i noenlunde lik alder, bør en kunne organisere seg slik at boende og samværsbarn får oppleve hverdager og ekstra aktiviteter sammen alle mann alle og oppdelt med 1-2 barn + en voksen.

Det er jo også en økonomisk ting: kanskje har en ikke mulighet å dra bort med fly og hotell en helg med alle man alle, men barna kan få oppleve det i mindre grupper enn hele familien. Kanskje tar en med seg yngstemann alene på Tusenfryd, da de eldste har "been there done that" for lenge siden og drar heller på fjelltur med den andre voksne?

[Far til 2]

Jeg har tenkt en del på dette;

Hvordan blir planlagt fritid brukt sammen med de en har fullt samvær med kontra de en deler samvær med?

Jeg har nettopp innsett at samboer vil ha problem med å planlegge/legge hyggelige ting til tider der han ikke har sine to barn fra 1.forhold.Dvs., jeg tror han vil ha dårlig samvittighet for å planlegge reiser og div vis de ikke kan vere med.

Det følest litt rart,for da blir jo vi han har valgt å ha rundt seg hver dag i livet, alltid personer han gjør kun dagligdagse ting med mens vi sitter og venter på samværsbarna, nærmest.

Er det noen som skjønner hva jeg mener, eller er det egoistisk å ønske å planlegge noe spesielt med oss som alltid er tilgjengelige?

Jeg skjønner at han vil inkludere dem mest mulig i ting vi liker å gjøre, men ofte når de er her, tar han dem jo med på ting mor og yngstemann ikke har utbytte av, og så sitter vi her alene..

Kunne vært greit å høre hva andre nyfamilier gjør angåene slikt.

Jeg kan forstå dette om far er samværsfar. Den gangen jeg ikke hadde omsorgen satt jeg også mye hjemme og indirekte ventet på at barna skulle komme. Da var barna i en litt spesiell situasjon slik at de plutselig kunne dukke opp og trenge støtte, men likevel kan jeg forstå at om han ikke ser barna så ofte så er det lett for å bli sittende hjemme i helgen fordi en savner barna.

Jeg antar at dette er noe som går over etter en stund. Jeg kunne ikke ta så mye som et glass øl i tilfelle barna ringte for noen år siden. Idag kan de på tross av alderen ta vare på seg selv bedre enn de fleste andre på en del områder.

La far få litt tid på seg så går det gradvis over.

Endret 19. januar 2010 av Far til 2

[Gjest Iod]

Vel, saken er at denne faren med samværsbarn har anskaffet seg en tilleggsfamilie av samboer og ett barn som er der i hverdage og alle helger.De helgene vi tre er alene blir det sjelden planlagt noe spesielt sammen m minstemann-og meg.Det er som om egenopplevelser ikke hører hjemme her,kun i den utvidete familien.Det vere seg alt fra en langhelg i badeland til å gjeste mormor og morfar.I fremtiden skal jeg heller reise alene litt med fellesbarnet.

[Sissan]

Kan du ikke planlegge noe for alle tre da, du er vel ikke avhengig av at HAN planlegger?

Ellers syns jeg selvsagt du skal gjøre aktiviteter alene med barnet også, om far absolutt ikke vil være med, eller bare fordi du har lyst.

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Du bør absolutt ta initiativ til å finne på ting når dere bare er tre, så kan du kanskje snu rundt på en dårlig vane.

Kjenner meg litt igjen. Det er nærmest sånn at det ikke er stuereint å dra noe sted eller finne på ting når ikke samværsbarna er med. Man anstrenger seg mer for å ha det koselig og morsomt når man har "besøk" rett og slett. Men det behøver ikke være sånn.

Saken er at samværsbarna også gjør koselige og morsomme ting sammen med bostedsforelder, og har et liv der. Da er det litt urettferdig at livet skal stå -on hold- i samværsfamilien når de ikke er der. Ikke sant?

[Gjest Gjest_P_*]

Hva med å prøve å planlegge noe som særkullsbarna er for store for, sånn i begynnelsen? Kanskje han har bedre "råd" til å gjøre noe morsomt uten barna hvis det er noe de ikke ville like. Det blir kanskje lettere med litt trening.

[Gjest Gjest]

Dersom samværsbarna skal være med på alle ferieturer og alt annet som er gøy, så får jo disse barna dobbelt opp med moro da, da jeg vil tro de også gjør ting sammen med sin mor.

[kamela]

Vel, saken er at denne faren med samværsbarn har anskaffet seg en tilleggsfamilie av samboer og ett barn som er der i hverdage og alle helger.De helgene vi tre er alene blir det sjelden planlagt noe spesielt sammen m minstemann-og meg.Det er som om egenopplevelser ikke hører hjemme her,kun i den utvidete familien.Det vere seg alt fra en langhelg i badeland til å gjeste mormor og morfar.I fremtiden skal jeg heller reise alene litt med fellesbarnet.

Syens du skal ta initiativ og foreslå ting for dere 3 sammen. Det kan ikke være sånn at dere ikke skal kunne dra f.eks. til dine foreldre fordi at hans barn ikke er hos dere, det blir jo helt feil!

[Gjest Gjest]

Vel, saken er at denne faren med samværsbarn har anskaffet seg en tilleggsfamilie av samboer og ett barn som er der i hverdage og alle helger.De helgene vi tre er alene blir det sjelden planlagt noe spesielt sammen m minstemann-og meg.Det er som om egenopplevelser ikke hører hjemme her,kun i den utvidete familien.Det vere seg alt fra en langhelg i badeland til å gjeste mormor og morfar.I fremtiden skal jeg heller reise alene litt med fellesbarnet.

Enig med deg i at dette ikke er riktig. Kanskje dere kan ta en time med familiekontoret på det? Lettere å komme igjennom med litt hjelp dersom han er opphengt og ser på alt fra deg som en "trussel" mot barna. Han har hodet sitt en smule i skapet han der karen.

[leirbål]

Jeg kan delvis forstå mannen din ts, selv om jeg ikke forsvarer ham.

Jeg synes det er vanskelig å finne på flotte og morsomme kjæresteting med mannen min, for jeg får så dårlig samvittighet overfor sønnen min som jeg har fra før.

Jeg føler at jeg bør bruke mest mulig tid, overskudd og penger på ham siden han ikke kommer til å bo hjemme i så mange år til. (En variasjon av temaet lite tid med barnet/ barna.)

Mitt råd til deg er å snakke rolig med mannen din, og i en periode planlegge morsomme og koselige ting for dere tre alene.

For selv om det nok blir en litten bismak for mannen din, har dere godt av det alle tre.

[Gjest Gjest_pip_*]

Vel, saken er at denne faren med samværsbarn har anskaffet seg en tilleggsfamilie av samboer og ett barn som er der i hverdage og alle helger.De helgene vi tre er alene blir det sjelden planlagt noe spesielt sammen m minstemann-og meg.Det er som om egenopplevelser ikke hører hjemme her,kun i den utvidete familien.Det vere seg alt fra en langhelg i badeland til å gjeste mormor og morfar.I fremtiden skal jeg heller reise alene litt med fellesbarnet.

Det som er hadde vært artig å visst er jo hvorfor han føler og gjør det slik. Tror han at slik må det være, eller er det hans eks som gir han dårlig samvittighet om bare dere gjør noe for dere.

Reflekter litt sammen rundt det.

Personlig synes jeg han bør sette like mye pris på dere og vise det i praksis som når dere er hele familien. Før noen andre gjør det =)

Dere har vel uansett ikke noen meldeplikt om hva dere gjør til de andre barna. Samt at nå er dere fulltidsfamilie og de barna kommer inn etter avtale. Hvis da alt skal dreie seg om dem så er det vel opplagt at det blir noe feil fordeling av godene?