Barnet roper "ulv, ulv!" Men det er ungen ulv...

[Gjest Gjest_meg_*]

Håper på å få noen lure råd nå...

Har en datter på 9 år. Hun er veldig sart og følsom, og tåler fysisk veldig lite smerte/ubehag.

Problemet er at hun har vondt i magen, kvalm, eller voksesmerter, eller hun er lei seg for alle hun noen sinne har kjent som nå er døde (det er da oldemor som døde for 1 år siden, oldefar for 6 år siden, farfars hund for 5 år siden og katten vår for 3 år siden)

Dette kommer da hovedsakelig når hun skal legge seg til å sove (altså i alle fall tre kvelder i uka), men også veldig ofte ellers.

Nå har det sjedd ett par episoder hvor hun klager over at hun er kvalm og jeg ikke har tatt henne alvorlig hvor hun har kastet opp utover hele. Hun klaget over at sinfluensavaksinen gjorde så vond etter at hun hadde tatt den, jeg sa at hun fikk tåle såpass og slutte å bær seg... Når jeg tok den selv gjorde det skikkelig vondt...! Altså har hun ropt ULV ULV så mange ganger og så ofte at jeg ikke kan ta henne alvorlig, også kjer disse episodene da jeg burde ha tatt henne alvorlig... Og samvittigheten min blir selvfølgelig helt svart. Men jeg klarer ikke skille på når det er tull og når det er reelt...

Og jeg HAR fortalt henne eventyret om gutten som roper ULV ULV...

Noen som har noen gode råd å komme med?

[Gjest Gjest_Anna_*]

Har hun det greit på skolen og med venner osv?

Spør bare fordi jeg vet mange barn "finner på" ting i stedet for det de egentlig synes er leit - gjerne fordi de synes det er vanskelig å sette ord på det som er leit.

Jeg var et sånt barn selv. Sart og følsom, trengte masse støtte og trøst. Og var en skikkelig outsider. Det ga seg utslag i forskjellige vondter her og der...

Sier ikke at dette gjelder jenta di, tenker bare "høyt".

Håper du får noen gode råd!

[Gjest Gjest_mor_*]

Har hun det greit på skolen og med venner osv?

Spør bare fordi jeg vet mange barn "finner på" ting i stedet for det de egentlig synes er leit - gjerne fordi de synes det er vanskelig å sette ord på det som er leit.

Jeg var et sånt barn selv. Sart og følsom, trengte masse støtte og trøst. Og var en skikkelig outsider. Det ga seg utslag i forskjellige vondter her og der...

Sier ikke at dette gjelder jenta di, tenker bare "høyt".

Håper du får noen gode råd!

Hun trives på skolen, har mange venner, vi har gode familieforhold osv... Jeg har tenkt mye på om noe annet kan ligge under, men klarer ikke å komme på hva det skulle være...

[Kittykat]

Jeg har en datter på 10 år som er på akkurat samme måten. Vi vet ikke hva vi skal gjøre med henne. I et tilfelle, som f eks 2,5 uke før jul, så tok jeg henne med til legen fordi hun klagde på kvalme nesten hver kveld ( alltid ved leggetid ) og hun ville ikke spise. Det ble tatt blodprøver, men det var ingenting galt med henne. Hun var bare kvalm... Dette pågikk i 3 uker før vi fikk henne til å spise skikkelig igjen..

Datteren vår får sånne perioder innimellom og det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Og særlig når vi har vært hos legen med henne og hun er så og si frisk.

Hun trives på skolen og har mange venner. Hun har det også fint hjemme. Vi har prøvd alt, så det er vanskelig å vite hva det er med henne, når det ikke finnes noe grunn til at hun skal være kvalm..

Hvis noen har noen tips eller råd, så hadde det vært fint...

Endret 19. januar 2010 av Kittykat

[Gjest Gjest]

Man kan jo ha vondter og være kvalm uten at det synes på noen prøver eller kan forklares, det er ikke unormalt, men hvis det varer i lang tid er det ikke normalt.

Det kan være skummelt å ikke ta henne på alvor, for man vet jo ikke når det er alvor.

Hun er såpass stor at du kan forklare dette for henne ordentlig, hva som kan bli konsekvensene, ikke gjem det i ett eventyr.

Jeg ville ha tatt henne alvorlig hver gang, kanskje hun trenger det?

[Hanselot]

Poden på 8 har 'vondt i hodet' eller 'er kvalm' hver gang han må gjøre noe han ikke har lyst til. Men han er en innmari dårlig skuespiller og har ikke helt lært seg triksa helt enda.

Hva med å minne dem på at om de tuller for ofte så vil ikke mamma og pappa tro på dem når de er virkelig syk?

[Kosteskaft]

Dette er veldig typisk denne alderen. Barna har nå nådd et nytt modningsnivå, der de skjønner (virkelig skjønner) at verden ikke alltid er et godt sted. Når folk dør, så er de borte for alltid, sykdom, krig, etc.

Dette er en fase, noen er ferdig på to uker og noen spørsmål, andre barn bruker et halvt år. Jeg har barn på 11 år, og flere av vennene har hatt slike små livskriser.

Vær der, vær trygg, men ikke lyv eller fordekk sannheten. Ja folk dør, ja folk blir syke. Men heldigvis dør de fleste når de er gamle.