Hva gjør jeg galt :(

[Gjest Gjest_trist_*]

Er så lei av mannfolk!!

Jeg får mye komplimenter pga av utseende og får mye oppmerksomhet blant mannfolk, men finner ingen som kan bli skikkelig glad i meg og sette pris på meg.

Jeg er litt tilbaketrukket og i starten så er mennene kjempe-gira og bruker mye tid på å få meg intr. Viss jeg etter hvert blir intr. tilbake så er det kjempe-stas i begynnelsen, men med en gang de har fått meg så er det ikke intr. lenger.

Jeg er snill, omtenksom og bryr meg veldig om menneskene rundt meg. Er en glad jente med godt humør og er utadvent og spontant når jeg føler meg trygg.

Jeg er ikke needy og masete, har et eget liv i tillegg til "kjæresten" og føler selv at jeg gir mye av meg selv. Allikevel så blir jeg tråkket på gang på gang..

Trodde jeg hadde møtt drømmemannen nå. Han var utrolig snill og god, morsom og utadvent. Gjorde mange sprøe ting for at jeg skulle legge merke til han. Med en gang han hadde meg der han ville så begynte han å bli avvisendes. Prøvde å kutte det ut og da var han på igjen. Jeg ble sjarmert nok en gang, og det samme skjedde. Kom meg til slutt ut av dette, og da viser det seg at han har hatt dame hele tiden:(

Har ikke lyst å være noe trofeedame og savner noen som kan bli oppriktig glad i meg

Kjenner jeg begynner å bli redd for å stole på folk og tenker noen ganger at det er best bare å være alene.. Å være snill lønner seg hvertfall aldri!!!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen. Komplimenter preller av etter såpass mange erfaringer med det der. Jeg tenker automatisk at det ytre er ikke meg, og når du finner ut det så sitter jeg der.. Problemet er at man ikke får sjansen til å bli kjent.

Kanskje du bør se etter om det er noen sammenheng i hvike typer menn du ender med. Og så aktivt oppsøke motsatsen selv? Det hjalp for meg.

[Gjest Gjest_mini_*]

Føler det akkurat som deg. Alle de dårlige erfaringene har gjort at jeg har fått superdårlig selvtillit. Jeg klarer ikke tro på komplimenter og jeg føler meg helt mislykket.

Har dessverre ingen råd å gi deg...

[Gjest TS]

Takker for svar!

Tror ikke jeg faller for typiske bad-guys heller.. men vet ikke!

Saken er at jeg er den at jeg er meg selv, kan ikke være noen andre og jeg er dønn ærlig hele tiden. Det er ikke sånn at jeg skifter personlighet når jeg får meg kjæreste...

Er det jakten som er spennendes? Når man må jobbe for noe så er det kjempe-spennendes, og når byttet er "nedlagt" så kan man jakte videre?

Hadde vært morsomt med en manns mening om dette!

[Purple Basil]

Vet dessverre ikke hva galt du gjør:( Prøver å finne ut av den der selv, skjer ganske ofte=(

[Gjest Gjest]

Oj, det var akkurat som å lese om meg selv! Skjønner heller ikke hva jeg gjør "galt", har mange veldig gode kvaliteter og får generelt mye oppmerksomhet fra menn. Det er få sm tror meg når jeg sier at jeg har problemer med å få meg kjæreste.

Som deg er jeg utadvendt, sporty og sjarmerende, har et bra utseende og er hverken needy, klengete eller masete. Menn kan legge inn mye tid og energi på å få meg interessert, men når mister interessen når jeg til slutt har blitt genuint interessert og det ville vært naturlig å "offentliggjøre" forholdet (2-3 mnd).

Etter et halvt års tid har de gjerne plutselig fått seg samboer (men vil gjerne ligge med meg likevel). Virker som om det for noen ser ut til å gå sport i få meg kroken samtidig som jeg ikke blir sett på som kjæresteemne når det kommer til stykket. Samtididg er det få menn ikke tror at jeg at ikke vasser tilbud. Skjønner jo at det må være noe jeg gjør "galt", men aner liksom ikke hva... Frustrerende!

[Gjest egraf]

Er ikke dette typisk da for kvinnemennesker som er vant med å få oppmerksomhet og da er avventende og kanskje litt "fjern". Menn liker godt spenningen i jakten og hvis dama viser seg å være helt normal så er det kanskje ikke så spennende lenger. Dette sier vel mer om mannetypen dere tiltrekker enn om dere selv. Det er mye lettere å være generelt åpen og heller ta ting på sparket. Det er ingen som forlanger at dere skal skreve med en gang vettu og ei generelt åpen og grei jente er alltid tiltrekkende for den jevne fornuftige mann.

[Gjest Gjest L]

Feilen ligger i at du går satser på feile mannfolk.

[Becquerel]

Har lest endel av disse trådene med åh jeg er så vakker og pen , men til syvende og sist så ender jeg opp med å bli dumpet allikevel og har lurt på om det kan være så enkelt at dere legger alt for mye vekt på utseende deres og prøver å flyte på det alt for lenge ?

Eventuelt kan det være så enkelt at dere tiltrekker dere alle de mest useriøse drittsekkene i hele verden .

[Gjest TS]

Poenget er ikke at jeg syns at jeg er så vakker og pen, legger absolutt ikke vekt på utseende, men det virker som det er det eneste som tiltrekker mannfolkene. Jeg vil ha en som liker meg for den jeg er, utseende betyr ingenting!!

Indre verdier og holdninger er det jeg verdsetter, men det virker ikke som de mennene som sjekker meg opp bryr seg om det.

Og jeg legger meg absolutt ikke ned med hvem som helst. Har aldri hatt one-night stand og må kjenne mannen godt før jeg går til sengs, så det er absolutt ikke det som er greia!

Får ofte høre at jeg er et perfekt kone-emne, men ender alltid opp med å bli såret..

[Becquerel]

Poenget er ikke at jeg syns at jeg er så vakker og pen, legger absolutt ikke vekt på utseende, men det virker som det er det eneste som tiltrekker mannfolkene. Jeg vil ha en som liker meg for den jeg er, utseende betyr ingenting!!

Indre verdier og holdninger er det jeg verdsetter, men det virker ikke som de mennene som sjekker meg opp bryr seg om det.

Og jeg legger meg absolutt ikke ned med hvem som helst. Har aldri hatt one-night stand og må kjenne mannen godt før jeg går til sengs, så det er absolutt ikke det som er greia!

Får ofte høre at jeg er et perfekt kone-emne, men ender alltid opp med å bli såret..

Jo , men åpningsinnlegget ditt begynner jo med hvordan du ser ut og da forstår jeg det dithen at du legger ganske stor vekt på det og sikkert tror at det alene skal greie å holde interessen til det motsatte kjønn ved like , men dette mener jeg er feil .

Verdier og holdninger og alt det der er viktig i et forhold på lang sikt , men heller ikke det er det som skaper spenningen og holder interessen ved like i begynnelsen .

Å bli kalt et "kone emne" hadde jeg aldri tatt som noe kompliment , men mulig andre er uenige her .

Men altså , det kan jo være så enkelt at du bare tiltrekker deg drittsekker også da , men hadde nok prøvd å tenkte som at utseende tiltrekker det motsatte kjønn , men utseende spiller minimal rolle for å holde på interessen over tid .

Endret 19. januar 2010 av Becquerel

[Gjest TS]

Hehe.. nei "kone-emne" høres vel litt kjerring-aktig ut, men har fått høre flere ganger at jeg er jenta man gifter seg med, viss du skjønner

Formulerer meg kanskje dårlig i hovedinnlegget, men poenget mitt var at jeg sliter med å finne en mann som kan bli glad i meg, ikke en som bare ser på utseende og driter i innholdet

[Gjest Gjest]

Er ikke dette typisk da for kvinnemennesker som er vant med å få oppmerksomhet og da er avventende og kanskje litt "fjern". Menn liker godt spenningen i jakten og hvis dama viser seg å være helt normal så er det kanskje ikke så spennende lenger. Dette sier vel mer om mannetypen dere tiltrekker enn om dere selv. Det er mye lettere å være generelt åpen og heller ta ting på sparket. Det er ingen som forlanger at dere skal skreve med en gang vettu og ei generelt åpen og grei jente er alltid tiltrekkende for den jevne fornuftige mann.

Ja, kanskje jeg er litt avventende og fjern? Og ja, jeg er nok helt normal. Vil også påstå at jeg er åpen og grei. Så hvor ligger problemet?

Kjenner meg igjen, TS. Noen fellestrekk for de jeg faller for er glimt i øyet - altså veldig visuelle, veldig selvsikre, ute etter lek og moro. Men det blir jo ikke moro for meg.

Så nå er døra boltret godt fast her i gården, helt til en ordentlig kandidat dukker opp. Jeg har møtt på flere kjekkaser i mellomtiden, men har faktisk klart å se faresignalene, og tenkt at disse er ikke noe for meg. Mao, jeg ser hva jeg IKKE trenger. Nå må jeg vel jobbe med å finne ut HVA jeg vil ha. Jeg vet det til et visst punkt, jeg har sågar møtt en slik, men når det føles ubehagelig å være nær, så blir det uansett feil.

[Mr. Jones]

Jeg får mye komplimenter pga av utseende og får mye oppmerksomhet blant mannfolk, men finner ingen som kan bli skikkelig glad i meg og sette pris på meg.

Jeg er snill, omtenksom og bryr meg veldig om menneskene rundt meg. Er en glad jente med godt humør og er utadvent og spontant når jeg føler meg trygg.

Jeg er ikke needy og masete, har et eget liv i tillegg til "kjæresten" og føler selv at jeg gir mye av meg selv.

Har ikke lyst å være noe trofeedame og savner noen som kan bli oppriktig glad i meg

Det jeg ikke forstår er at jeg aldri møter noen som deg. Jeg har selv omentrent samme problem, bare motsatt vei.

Litt sykt at det nesten daglig dukker opp poster om damer som blir knust, får dårlig selvtillit og ikke lenger kan stole på folk. Alt p.g.a. disse mennene dere møter. Hvordan klarer dere det? Ser etter en som deg, men det er jo like stor sannsynelighet som å finne 1000kr på bakken

At du er kone-emne er overhodet ikke negativt. Med mindre du er kjedelig, som du ikke virker, så er det bare positivt.

[Becquerel]

[leonberger]

[Gjest TS]

(Hvorfor i all verden spiser alle popcorn i min tråd? )

Jeg sitter ikke igjen knust for jeg har lært meg å ikke slippe folk helt innpå meg før de har bevist hva det står for. Men kjenner jo at jeg ikke orker å bli kjent med menn som tar kontakt fordi jeg er redd for å få følelser for noen. Går da helt sikkert glipp av mange flotte menn, men jeg slipper å gå på en smell

Og som gjest over her så faller jeg også for menn med glimt i øyet, høy selvtillit og som ikke tar seg selv så høytidlig.

Mr.Jones: Jeg er ikke kjedelig :D Veldig spontan og utadvent, men er vel kanskje litt "skikkelig". Liker å ha orden på livet med mtp jobb, økonomi o.l Godt mulig dette blir betraktet som kjedelig for en del, men jeg er meg selv hele veien så det burde jo ikke komme som noe sjokk for guttene

[Humleblomst]

Jeg hadde ikke nøyaktig samme problem som deg, men jeg hadde problemer med å finne en som jeg følte var riktig for meg i lengden. Inntil jeg fant ut at problemet som lå bak var at det var de som fant meg, og ikke jeg som fant dem. Når de hadde funnet meg og satt på sjarmen ble jeg med på leken. Og så fungerte det en stund, men det ble feil når det kom til stykket likevel. Da jeg fant ut dette satt jeg meg ned og tenkte nøye gjennom hvilke egenskaper det egentlig var jeg ønsket meg hos en mann, og så gikk jeg på leting etter ham. Altså ikke på leting etter en perfekt gud, men en mann jeg kunne snakke godt med, dele konkrete interesser med og som hadde litt samme syn på enkelte ting som er viktig for meg. Jeg møtte min kjære og så at han kunne passe i forhold til det jeg ønsket meg, men jeg sørget for å bli godt kjent med ham istedenfor å hoppe i et nytt forhold med en gang. Så utviklet ting seg gradvis og vi ble kjærester. I sommer giftet vi oss.

Jeg tror det er veldig lett å gå i en slik felle som dette når man er vant til å få en del oppmerksomhet. Man trenger liksom ikke å jobbe for å finne seg en kjæreste, man kan bare sette seg ned og vente på nestemann som dukker opp. Og i startfasen fungerer det jo som oftest greit. Men sansynligheten for at den som dukker opp er den man egentlig ønsker seg i lengden er vel ikke den største..

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke nøyaktig samme problem som deg, men jeg hadde problemer med å finne en som jeg følte var riktig for meg i lengden. Inntil jeg fant ut at problemet som lå bak var at det var de som fant meg, og ikke jeg som fant dem. Når de hadde funnet meg og satt på sjarmen ble jeg med på leken. Og så fungerte det en stund, men det ble feil når det kom til stykket likevel. Da jeg fant ut dette satt jeg meg ned og tenkte nøye gjennom hvilke egenskaper det egentlig var jeg ønsket meg hos en mann, og så gikk jeg på leting etter ham. Altså ikke på leting etter en perfekt gud, men en mann jeg kunne snakke godt med, dele konkrete interesser med og som hadde litt samme syn på enkelte ting som er viktig for meg. Jeg møtte min kjære og så at han kunne passe i forhold til det jeg ønsket meg, men jeg sørget for å bli godt kjent med ham istedenfor å hoppe i et nytt forhold med en gang. Så utviklet ting seg gradvis og vi ble kjærester. I sommer giftet vi oss.

Jeg tror det er veldig lett å gå i en slik felle som dette når man er vant til å få en del oppmerksomhet. Man trenger liksom ikke å jobbe for å finne seg en kjæreste, man kan bare sette seg ned og vente på nestemann som dukker opp. Og i startfasen fungerer det jo som oftest greit. Men sansynligheten for at den som dukker opp er den man egentlig ønsker seg i lengden er vel ikke den største..

Her tror jeg du er inne på noe ja. Det er mer trygt, på en rar måte, å bli jaktet på, enn å aktivt se seg rundt selv. Jeg har tenkt det mange ganger, men jeg tør ikke, rett og slett. De mennene jeg finner attraktive OG hyggelige - jeg vet ikke...de virker så utilnærmelige, liksom.

Men jeg burde absolutt prøve, jeg har ingenting å tape, bortsett fra såret stolthet, og det svir noe så jævlig. Såe..

Men jo, next time, da skal jeg ta iniativ. (Må presisere at jeg ikke er redd for å ta iniativ, men ikke til de jeg VIRKELIG liker.)

[påtuppa]

Vil ikke dette gjelde de fleste, uansett utseende? Det er jo ytterst få, pene eller mindre pene, som treffer blink første gangen. Man må kysse en del frosker, og ofte etter den perioden på 2-3 mnd som det ble skrevet om finner man ut at kjemien ikke er der allikevel, som man kanskje trodde i begynnelsen. Tror ikke dette gjelder spesielt for pene jenter, men for alle generelt.