Vanskelig å knytte nye bånd

[Gjest Gjest_Sylvia_*]

Jeg er ei jente på 31 år som gjerne skulle hatt noen litt nære venninner med tid og lyst til å finne på ting i hverdagen. Håper kanskje noen her kan komme med råd!

Problemet er at jeg har sosial angst, og sliter med å åpne meg og knytte bånd. I studietiden var det enklere og jeg er så heldig at jeg har flere gode, nære, venninner både fra barndom og studietid- som jeg vet jeg vil holde kontaken med i årevis. Problemet er at flere av disse nå enten bor langt unna eller er i en livssituasjon med småbarn og lite tid. Vi treffes derfor til noen jenteturer i året, men sånn i hverdagen er det få som har tid til å treffes. De andre har stort sett fått nye venner - enten i forbindelse med nytt bosted eller ved at de har fått barn (barselgrupper, fordeldre til venner av barna osv..). Jeg har ikke fått noen ny venninne på veldig lenge. Lurer sånn på hvordan jeg skal få til det...

Jeg er stadig i situasjoner der jeg møter folk jeg kan prate og ha det hyggelig med (jobb- blant annet), men det blir aldri til at det blir vennskap. For eksempel har samboeren min kamerater som har hyggelige kjærester. Blir til at vi treffes og har det veldig moro sammen som par, mens jeg ikke får noen venninne-kontakt med disse jentene. Prøvde meg også på kor, og så at mange "fant" hverandre sosialt sett her. Jeg klarte å henge med i starten, men så ble det bare skummelt, og jeg sluttet etter tre år, uten å ha fått noen venner der.

Tror problemet er at jeg låser meg, blir redd for å si og gjøre noe galt, og da blir jeg sånn kjedelig og stille. Jeg analyserer sikkert altfor masse også. Er helt livredd for å bli avvist sosialt så tør ikke ta sjangsen på ta initiativet ovenfor noen heller - feks til en cafetur med noen en aldri har vært på cafe alene med ...

Syns hverdagene blir ensomme, med en samboer som jobber mye, og lurer sånn på hvordan jeg kan endre det... noen som har tips å komme med?

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Jeg er ei jente på 31 år som gjerne skulle hatt noen litt nære venninner med tid og lyst til å finne på ting i hverdagen. Håper kanskje noen her kan komme med råd!

Problemet er at jeg har sosial angst, og sliter med å åpne meg og knytte bånd. I studietiden var det enklere og jeg er så heldig at jeg har flere gode, nære, venninner både fra barndom og studietid- som jeg vet jeg vil holde kontaken med i årevis. Problemet er at flere av disse nå enten bor langt unna eller er i en livssituasjon med småbarn og lite tid. Vi treffes derfor til noen jenteturer i året, men sånn i hverdagen er det få som har tid til å treffes. De andre har stort sett fått nye venner - enten i forbindelse med nytt bosted eller ved at de har fått barn (barselgrupper, fordeldre til venner av barna osv..). Jeg har ikke fått noen ny venninne på veldig lenge. Lurer sånn på hvordan jeg skal få til det...

Jeg er stadig i situasjoner der jeg møter folk jeg kan prate og ha det hyggelig med (jobb- blant annet), men det blir aldri til at det blir vennskap. For eksempel har samboeren min kamerater som har hyggelige kjærester. Blir til at vi treffes og har det veldig moro sammen som par, mens jeg ikke får noen venninne-kontakt med disse jentene. Prøvde meg også på kor, og så at mange "fant" hverandre sosialt sett her. Jeg klarte å henge med i starten, men så ble det bare skummelt, og jeg sluttet etter tre år, uten å ha fått noen venner der.

Tror problemet er at jeg låser meg, blir redd for å si og gjøre noe galt, og da blir jeg sånn kjedelig og stille. Jeg analyserer sikkert altfor masse også. Er helt livredd for å bli avvist sosialt så tør ikke ta sjangsen på ta initiativet ovenfor noen heller - feks til en cafetur med noen en aldri har vært på cafe alene med ...

Syns hverdagene blir ensomme, med en samboer som jobber mye, og lurer sånn på hvordan jeg kan endre det... noen som har tips å komme med?

Jeg vil bare si at jeg er helt lik. Men har ingen tips, ville bare si du ikke er alene.

Håper noen andre har noen tips å komme med *dra opp*

[Glynis]

Føler du at du markerer deg noe når du er sammen med disse venneparene? Jeg mener ikke ved å være brautende, men ved at du gir litt av deg selv og viser hvem du er. Jeg opplever ofte at jeg blir lettere venner med nye jenter som er venners kjærester/venninner hvis de markerer seg som en person jeg føler gir noe til fellesskapet. For eksempel den som alltid blir innmari furtesøt når hun taper i Trivial Pursuit eller den som alltid har med seg muffins. Små banale ting, men det gjør at man lager seg et bilde av personen og føler for å bli kjent med den litt nærmere.

[Gjest Gjest_Sylvia_*]

Føler du at du markerer deg noe når du er sammen med disse venneparene? Jeg mener ikke ved å være brautende, men ved at du gir litt av deg selv og viser hvem du er. Jeg opplever ofte at jeg blir lettere venner med nye jenter som er venners kjærester/venninner hvis de markerer seg som en person jeg føler gir noe til fellesskapet. For eksempel den som alltid blir innmari furtesøt når hun taper i Trivial Pursuit eller den som alltid har med seg muffins. Små banale ting, men det gjør at man lager seg et bilde av personen og føler for å bli kjent med den litt nærmere.

Takk for svar! Nei, jeg føler ikke at jeg klarer å markere meg. Jeg låser meg for mye til å klare å slippe meg løs når jeg er sammen med folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg har en veldig utadvendt samboer som på en måte drar meg litt opp når vi er sammen med vennepar, men jeg fremstår nok likevel som litt kjedelig og "korrekt" i sånne sammenhenger...

[leirbål]

Den beste måten å bli kvitt en fobi på er å utsette seg for den.

Det samme tror jeg gjelder sosialangst.

Så hvis du velger deg ut en dame som du har litt kontakt med fra før, og bestemmer deg for en liten utfordring.

Siden jeg ikke kjenner deg er det vanskelig å vite hva som er enkelt, og hva som er uoverkommelig. Men velg noe som er skummelt. Ha samboeren din ved siden av deg, og ring denne damen. Så kan du si det du har tenkt. (F.eks. gå på kafe en dag til uken.)

Sansynligheten for at det går bra er veldig stor. Hvis hun ikke har tid til å gå på kafe er det nok ikke fordi hun ikke liker deg, men fordi hun er travel. Som vennene dine også er.

Uansett utfall av samtalen er det greit å ha samboeren din der. Han kan klemme hånden din oppmuntrende når du ringer, og glede seg med deg/ trøste deg etterpå. Har hun ikke tid, spør om det passer en annen uke.

Hvis du tar en sånn utfordring hver uke vil du snart ha fått flere avtaler, og strukket grensene dine for hva du tør og ikke.

Når en ting ikke er så skummelt lenger, finner du på noen annet for å utfordre deg selv.

Jeg tror mange kan tenke seg vennskap med deg, men at de tror du ikke vil fordi du ikke tør åpne deg. Nå kan du signalisere at du ønsker vennskap, og få flere venninner.