har babyen min panikkanfall?

[Gjest Gjest]

Snuppa vår er snart 2 mnd, og har hatt moro-refleksen godt utviklet fra første stund. Dvs at hun ofte slår ut med armene (mens hun hyperventilerer, og øynene er sperreet opp) og ligger nesten stiv av skrekk i noen sekunder. For eksempel på stellebordet, eller når hun bader, eller lignende. Dette er visstnok normalt.

Men i det siste kommer den så ofte! Og gjerne mens hun ligger og sover. Plutselig hører vi at hun trekker pusten kjempehøyt, armene slår stivt ut til siden, øynene sperres opp, hyperventilering, og så KJEMPEskrik, som går gjennom marg og bein (så ille at jeg selv ikke kan la være å gråte). Vi får til å roe henne ned ved å holde henne, bysse, etc, men hun skriker med høy, skingrende stemme, noe helt annet enn de vanlige skrikene når hun har vondt i magen el.l. I går tok det kanskje et minutt før vi klarte å roe henne ned, det var helt grusomt... Til og med min ellers sindige far som var til stede sa vi burde snakke med lege om dette.

Er det "bare" det at hun får luft i magen og blir skremt av det, eller bør jeg få dette sjekket hos noen?

Det virker så mye verre, kanskje pga at jeg nettopp leste en merkelig bok av en svensk (selvforklart) barneekspert (Anna Wahlgren), der hun snakket om at alle babyer blir torturert av en medfødt og instinktiv "dødsangst"... Det høres nesten slik ut på de fæle skrikene, nemlig...

[Gjest Gjest]

Hun drømmer. Fortsett å ta henne opp og trøste når det skjer. Kanskje hun er litt sart og ikke bør få så mange inntrykk på en gang. (om det er mye styr rundt dere, folk, tv, dyr etc)

Og for å ha sagt det, Anna W. ansees å være litt småskrudd i hodet...

[Gjest navnelapp]

Det viktigaste er at du er roleg og snakkar med låg stemme viss du snakkar i det heile. Dette er nok draumar, og ikkje noko å bekymre seg over.

[Gjest TS]

OK, takk til dere for svar. Huff, for noen drømmer hun må ha, stakkar, hvis de gjør henne så skremt...

[Aftensol]

Vesla her i huset gjør også det samme... Våkner av og til og hyyyler til og det tar lang tid å roe henne ned igjen.. Og vi regner også med at det er drømmer.. Vi går da selvfølgelig inn til hun, tar hun opp av sengen samtidig som vi snakker rolig til hun og bysser på hun... Holder hun også en liten stund etter dette sånn at hun får roet seg helt ned..

[FangeLiv]

Vi hadde også en sånn periode da babyen var 2-3 måneder. Helt forferdelig. Var mindre av det når hun sov i vogna, og mer når hun sov i senga. Gikk heldigvis over da hun ble fire måneder.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes nå nesten det hørtes ut som et epilepsianfall jeg da Jobber med mennesker med epilepsi, og vært vitne til svært mange anfall som foregår slik. Armene stivt ut til begge sider, hyperventilering, store øyne... Ikke meningen å skremme deg altså. Nå vet jeg ikke hva denne moro-refleksen du snakker om er.

[bizzy]

Jeg syntes nå nesten det hørtes ut som et epilepsianfall jeg da Jobber med mennesker med epilepsi, og vært vitne til svært mange anfall som foregår slik. Armene stivt ut til begge sider, hyperventilering, store øyne... Ikke meningen å skremme deg altså. Nå vet jeg ikke hva denne moro-refleksen du snakker om er.

Beklager... Jeg har gått litt rundt meg selv angående om jeg skulle svare her eller ikke...

Håper veldig for barnets del at det kun er drømmer, men slik du forklarer det er det skremmende likt min sønns epilepsianfall.. Men nå er det heldigvis ikke så mange små som har epilepsi så sjansene for det er nok ikke store. Men jeg ville nevnt det for lege/helsesøster bare for sikkerhets skyld.

[Aftensol]

Jeg må bare legge til: babyen min slår ikke ut med armene og har vid åpne øyne når hun våkner og hyler til...

[Kosteskaft]

Jeg synes IKKE det høres ut som epilepsianfall!

Nå kjenner jeg bare voksne med epilepsi, men de skjelver/dirrer, fråder, og ruller med øyenene og er totalt ukontakbar til anfallet er over. Ikke skriker de heller.

Høres mye heller ut som kraftige drømmer, og ja, refleksene setter inn da også.

[bizzy]

Jeg synes IKKE det høres ut som epilepsianfall!

Nå kjenner jeg bare voksne med epilepsi, men de skjelver/dirrer, fråder, og ruller med øyenene og er totalt ukontakbar til anfallet er over. Ikke skriker de heller.

Høres mye heller ut som kraftige drømmer, og ja, refleksene setter inn da også.

Vil bare si at epilepsianfall kommer i mange varianter... Min sønn har helt samme reaksjon som ts sitt barn, og skriket kommer når anfallet slipper. Han får nå medisin og har sjelden anfall. Så om det skulle være epilepsi er det viktig å få det sjekket opp slik at det kan behandles. Men sjansen er stor for at det er noe helt annet, men siden det skjer ofte slik ts skriver er det verdt det å ta en liten telefon til lege/helsesøster for sikkerhets skyld. Det er ingen av oss her som kan gi noe klart og kvalifisert svar utifra en slik beskrivelse!

[Gjest TS]

Da ringte jeg helsestasjonen...

De ba meg følge med fremover, og helst, om jeg fikk det til, prøve å filme neste gang hun får dette. Slik at de kan få se om det kan være tegn på epilepsi. Uansett, hvis det ikke går over, og blir sterkere, tar jeg kontakt med dem igjen.

De spurte også hvordan fødselen var. Kan det ha en sammenheng? JEG synes det var tøft, og hun måtte ut med tang til slutt, håper ikke hun har fått traumer pga dette...

Takk for rådene deres, jenter!

[bizzy]

Da ringte jeg helsestasjonen...

De ba meg følge med fremover, og helst, om jeg fikk det til, prøve å filme neste gang hun får dette. Slik at de kan få se om det kan være tegn på epilepsi. Uansett, hvis det ikke går over, og blir sterkere, tar jeg kontakt med dem igjen.

De spurte også hvordan fødselen var. Kan det ha en sammenheng? JEG synes det var tøft, og hun måtte ut med tang til slutt, håper ikke hun har fått traumer pga dette...

Takk for rådene deres, jenter!

Hvis det ikke gi seg så er det bare å mase Mye bedre med en sjekk for mye og få visshet om at alt er bra!

Fødselen kan ha en sammenheng om det skulle være tegn til epilepsi, spesielt hvis den har vært hard, og hun har hatt litt dårlig tilgang på oksygen.

Ønsker dere lykke til, og håper virkelig at det ikke er epilepsi. Men skulle det være det er det mye bedre med en tidlig diagnose!!

[NemoLinn]

Da ringte jeg helsestasjonen...

De ba meg følge med fremover, og helst, om jeg fikk det til, prøve å filme neste gang hun får dette. Slik at de kan få se om det kan være tegn på epilepsi. Uansett, hvis det ikke går over, og blir sterkere, tar jeg kontakt med dem igjen.

De spurte også hvordan fødselen var. Kan det ha en sammenheng? JEG synes det var tøft, og hun måtte ut med tang til slutt, håper ikke hun har fått traumer pga dette...

Takk for rådene deres, jenter!

En fødsel er uansett traumatisk for barna våre, og tror nok de "husker" tilbake. Min sønn hadde også en aktiv mororefleks etter han ble født, og det skal de jo også ha før det etterhvert skal bli mindre og mindre.

Min sønn hadde også skrikeanfall i søvne, som etterhvert kom oftere og oftere.

Min sønn har også KISS. Dette ble rettet opp i nakken hos kiropraktor allerede da han var 3-4 uker. Nå den siste tiden går han til osteopat pga rusk som sitter igjen i nakken. Skrikene var på det værste hver halvtime hele tiden, og alltid i forbindelse med søvn. Dette har hjulpet vår gutt.

Har du fått sjekket babyen din for KISS? Det skjer ofte at babyer tatt med tang, sugekopp, keisersnitt får KISS

[Gjest Gjest]

Fødselen kan ha en sammenheng om det skulle være tegn til epilepsi, spesielt hvis den har vært hard, og hun har hatt litt dårlig tilgang på oksygen.

Ønsker dere lykke til, og håper virkelig at det ikke er epilepsi. Men skulle det være det er det mye bedre med en tidlig diagnose!!

Takk for det. Huffhuff... det er mulig hun har hatt dårlig tilgang på oksygen, for de måtte fram med tanga pga at hjertelyden (?) dalte på henne. Det har kanskje sammenheng med oksygen? Fødselen gikk tregt, hun satt fast, og pressriene kom aldri...

Har du fått sjekket babyen din for KISS? Det skjer ofte at babyer tatt med tang, sugekopp, keisersnitt får KISS

Jeg spurte faktisk legen om dette på 6-ukers-kontrollen, hadde lest om det, pga at hun skriker svært mye om kveldene. Hun liker å bøye hodet langt tilbake, og ligge slik. Og hun har grått mye og sovet lite de første to månedene av livet sitt... Men legen mente at det ikke var noen tegn på KISS som han kunne se.

Tror kanskje det vi har en veldig sart baby som skvetter voldsomt opp av den minste ting, stakkar. Håper det ikke kommer flere ting som tyder på epillepsi.

[Concertina]

Jeg spurte faktisk legen om dette på 6-ukers-kontrollen, hadde lest om det, pga at hun skriker svært mye om kveldene. Hun liker å bøye hodet langt tilbake, og ligge slik. Og hun har grått mye og sovet lite de første to månedene av livet sitt... Men legen mente at det ikke var noen tegn på KISS som han kunne se.

Leger har ikke peiling på KISS, det er ikke et tema de lærer om, ta henne med til en manuellterapaut som behandler barn, liste over disse finnes her, (den siden er linket til fra kiss-kidd.no). Ligger hun i bananform, gråter mye og ikke finner ro, OG ble tatt med tang så ville jeg ikke nølt med å ta kontakt med manuellterapaut (som er gratis, du trenger ikke henvisning).

(datteren min hadde få typiske KISS-symptomer, men det var noe, så jeg valgte å følge magefølelsen og bestilte time, trodde egentlig ikke at det var låsninger, men joda, jenta hadde låsninger i nakken og etter kun to behandlinger så var hun bra! Etter første så var det som vi fikk et nytt barn!)

Endret 20. januar 2010 av Concertina

[bizzy]

Takk for det. Huffhuff... det er mulig hun har hatt dårlig tilgang på oksygen, for de måtte fram med tanga pga at hjertelyden (?) dalte på henne. Det har kanskje sammenheng med oksygen? Fødselen gikk tregt, hun satt fast, og pressriene kom aldri...

Jeg spurte faktisk legen om dette på 6-ukers-kontrollen, hadde lest om det, pga at hun skriker svært mye om kveldene. Hun liker å bøye hodet langt tilbake, og ligge slik. Og hun har grått mye og sovet lite de første to månedene av livet sitt... Men legen mente at det ikke var noen tegn på KISS som han kunne se.

Tror kanskje det vi har en veldig sart baby som skvetter voldsomt opp av den minste ting, stakkar. Håper det ikke kommer flere ting som tyder på epillepsi.

Hei.

For å ikke legge ut for mye her inne, kan du gjerne sende meg en privat melding, om du har eller skaffer deg en profil. Så kan jeg sende deg endel info om våre opplevelser og symptomer, da det er mye jeg kjenner meg igjen i av det du forteller her.

[Norbertine]

Epilepsi kan arte seg i veldig mange former, jeg har en mor som kun har anfall når hun sover, får da kraftige skjelvinger, og våkner en stund senere fullstendig forvirret. Hos henne er årsaken sannsynligvis at hun hadde en hard fødsel, hun ble tatt med tang.

Men jeg ville også tatt henne med til manuell terapeut for å utelukke at det er noen låsninger.

[NemoLinn]

Takk for det. Huffhuff... det er mulig hun har hatt dårlig tilgang på oksygen, for de måtte fram med tanga pga at hjertelyden (?) dalte på henne. Det har kanskje sammenheng med oksygen? Fødselen gikk tregt, hun satt fast, og pressriene kom aldri...

Jeg spurte faktisk legen om dette på 6-ukers-kontrollen, hadde lest om det, pga at hun skriker svært mye om kveldene. Hun liker å bøye hodet langt tilbake, og ligge slik. Og hun har grått mye og sovet lite de første to månedene av livet sitt... Men legen mente at det ikke var noen tegn på KISS som han kunne se.

Tror kanskje det vi har en veldig sart baby som skvetter voldsomt opp av den minste ting, stakkar. Håper det ikke kommer flere ting som tyder på epillepsi.

Jeg hadde ikke stolt på legen! De har veldig lite kunnskap om det, og mange erkjenner ikke at det eksistereren gang. Jeg ville tatt med jenta til osteopat eller kiropraktor.

Gutten min hadde favoritt side etter at han ble født. Problemer med søvn og ville ikke ta pupp HAn har også en overstrekk i bakhodet når han ligger. Vi går nå til fysioterapeut for å trene musklene hans og lære han nye bevegelsesmønster.

[Bambini2018]

Hei, ser at denne tråden er veldig gammel...Men TS hvordan gikk det med lille? Jeg har en liten på 3mnd. Som har hatt akkurat samme "anfall" nå i flere uker. Jeg har vært på barneklinikken og de har tatt EEG men ikke funnet noe. Jeg blir veldig bekymret når jeg ser lille får disse "anfallene"..og lurer veldig på hva det kan være. Vi skal forresten tilbake til barneklinikken for å ta flere prøver.