51år gammel mann - jobbmuligheter?

[Gjest pettahu]

Hvordan kan jeg hjelpe pappa?

Hei, jeg er sønn av en 51 år gammel mann som sitter litt fast i jobblivet.

Han har jobbet for samme bedrift i ca. 26år og har nylig blitt satt til en stilling han er overkvalifisert til.

Han kjeder seg på jobb og har mistet driven rett og slett fordi han ikke møter noe utfordringer.

Jeg selv er 23 og han kommenterer ofte at de han jobber med er yngre enn meg.(føler seg litt utilpass)

Jeg har sett hvor trist han er til tider og prøver å oppmuntre han om at det finnes studier eller kurs, så han kan komme seg bort derfra.

Pappa er redd for pensjonen og det faktum at "ingen vil ha ei gammal gubbe". (hjelper lite at kompisene hans mener det samme).

Han sier ofte at han har lyst til å bli noe form for rådgiver, eller jobbe med mennesker. Kanskje mennesker som ikke har så mange andre. (ikke hjelpepleier).

Hvor kan han begynne? Hvilke muligheter finnes det?

Hva er realistisk å forvente?

Han tok vgs med no reiseliv linje og økonomi, men har ingen høyere utdanning enn vgs. + at han har tatt noen små kurs på jobben han er på.

[ninuska_]

Det er kanskje sent å studere nå (?), selv om alle sier det aldri er for sent. Hans erfaring i arbeidslivet teller i allefall positivt.

Nei, det var ingen gode råd å få herfra, men jeg poster for det. Det er faktisk viktig å ha andre ting på si utenom jobben

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[Gjest pettahu]

Du har rett i at det smart med større fokus på fritidsaktiviteter. Men håper at det finnes noe form for arbeidsplass som passer perfekt for ham selv om han er 51 år.

Jeg prøver å få han til å være med på noe etter jobb, men har selv ikke så mye peil på hva man kan gjøre i Oslo som kan være gøy.

Pappa er heller ikke lett å få med seg på ting fordi han blir sliten av jobben og litt nedfor av den

[Samantha]

Det er litt synd å bli værande i ein jobb når ein berre er 51 år, fordi ein ikkje tør noko anna i frykt for å miste pensjon, vere arbeidsledig osv. Men veldig forståelig.

Som 51 år er ein på ein måte "for gamle" til å begynne å studere noko heilt nytt, men samtidig for unge til å vere ein plass ein mistrivast.

Har du sjekka om det fins nokon kveldskurs for vidareutdanning der han bur? Eg veit at her eg bur er det noko voksenopplæring/ etterutdanning, i forskjellige felt. Noko er på kveldstid, anna er på dagtid. Eit anna alternativ er nettutdanning på f.eks NKI, som kan kombinerast med vanleg jobb.

Eg trur i alle fall at det er lurt å ha noko relevant utdanning/kurs når han søkjer nye jobbar. Med lang arbeidserfaring i tillegg er det slett ikkje umuleg han kan få ein jobb han vil trivast godt med, trur eg.

[Rosalie]

Muttern har tatt all sin høgre utdanning etter fyllte 45 år, mesteparten av det etter fyllte 50. Hun har jobbet på kontor o det offentlige i hele sitt liv, og har tatt årsstudium i offentlig forvaltning og årstudium i bedriftsøkonomi, samt endel enkeltfag ved siden av full jobb. Det har til tider vært knalltøft, men hun har klart det, og er veldig stolt av det hun har fått til.

[Gjest Gjest]

Begge mine foreldre har tatt noe utdanning og/eller skiftet jobb i voksen alder, riktignok ikke skiftet fagfelt etter at de var sånn 45 ca, men jeg tror i hvert fall ikke det er grunn til å gi opp bare fordi man er rett over 50. Dersom han har hatt mer "avanserte" arbeidsoppgaver før, er jo også dette noe som en ny arbeidsgiver vil se på (faren min skiftet arbeidsplass da han var 55, tanta mi da hun var over 60! Men da hadde de jo gode referanser fra tidligere arbeidsplass og er gode innen sine felt... men de er ikke akademikere...). Enig i at det er lurt å ta kurs også, gjerne noe som er innenfor det han har jobbet med, men slik at han får formalisert og frisket opp kunnskapen sin, men også andre ting.

Hvis han har lyst til å jobbe med mennesker er det jo ofte bruk for miljøarbeidere (og miljøterapeuter, men jeg lurer på om det krever en utdanning?) innen psykiatri, barnevernsinstitusjoner, rusomsorg osv, og de vil gjerne ha menn inn her - jeg vil tro han kan gå "rett på" en slik jobb, men lønna er jo ikke så voldsomt høy når man er ufaglært.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Min far videreutdannet seg på kveldstid da han var i begynnelsen av 50-årene, og fikk ny jobb da han var ferdigutdannet.

I yrker hvor man jobber med mennesker tror jeg alderen til din far vil være til hans fordel.

[Gjest Gjest_norah_*]

Begge mine foreldre har tatt noe utdanning og/eller skiftet jobb i voksen alder, riktignok ikke skiftet fagfelt etter at de var sånn 45 ca, men jeg tror i hvert fall ikke det er grunn til å gi opp bare fordi man er rett over 50. Dersom han har hatt mer "avanserte" arbeidsoppgaver før, er jo også dette noe som en ny arbeidsgiver vil se på (faren min skiftet arbeidsplass da han var 55, tanta mi da hun var over 60! Men da hadde de jo gode referanser fra tidligere arbeidsplass og er gode innen sine felt... men de er ikke akademikere...). Enig i at det er lurt å ta kurs også, gjerne noe som er innenfor det han har jobbet med, men slik at han får formalisert og frisket opp kunnskapen sin, men også andre ting.

Hvis han har lyst til å jobbe med mennesker er det jo ofte bruk for miljøarbeidere (og miljøterapeuter, men jeg lurer på om det krever en utdanning?) innen psykiatri, barnevernsinstitusjoner, rusomsorg osv, og de vil gjerne ha menn inn her - jeg vil tro han kan gå "rett på" en slik jobb, men lønna er jo ikke så voldsomt høy når man er ufaglært.

han kan absolutt studere på nytt:) sykepleier kanskje, og begynne på psykiatrisk eks?

eller vernepleier - eller rett og slett gå inn som ufaglært?

sistnevnte gir ikke veldig bra lønn, men han har kanksje betalt ned mesteparten av gjelden?

jeg ser for meg at psykiatri kan være tingen for han hvis han vil jobbe med mennesker.

livserfaring er gull verdt når man skal jobbe innen helsesektoren:=)

jeg ville tatt noen helgevakter i ett års tid(ganske vanlig med 3. hver helg, det klarer han)for å se om jeg trivdes med det, og så kan man jo starte på nytt.

selvsagt kan han starte på nytt:)

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som jobber som sykepleier på en psykiatrisk avdeling ved et av de større sykehusene på Østlandet, og hun sier de har stort behov for folk, gjerne ufaglærte også. Personlig egnethet er viktigst (bortsett fra at de selvsagt må ha en viss andel sykepleiere, leger osv på avdelingen). Så hvis han er interessert i å prøve seg er det sikkert bare å ringe til de institusjonene som er aktuelle.

[Gjest pettahu]

Tusen takk for svar alle sammen!

Virker som om det finnes håp der ute og det er fint å høre:)

Tror neste steg for meg nå blir å få pappa til å finne ut hva han vil innen omsorg. (og det kan jo bli en liten utfordring når liksom ikke tør å drømme).

Finnes det noen rådgivere, yrkesvalghjelpere for folk i voksen alder? som ikke koster skjorta?

Igjen, tusen takk for alle svar

[Gjest gjest, ja]

I min klasse på Høgskolen i Oslo er eldstemann 53 Og det er førsteåret.

Som de andre sier, søkes det jo stadig etter miljøterapauter osv. Og han kan jo bare sende en søknad hit og en søknad dit mens han har den gamle jobben

Når det gjelder rådgivere har jeg ingen tips men jeg håper ting ordner seg

[Gjest gjestdeluxe]

Når jeg snakker med folk over 50 år har de alle én ting til felles: Ingen av de tror at de er attraktive for arbeidslivet lengre, på grunn av sin alder. Dette er menn med gode utdanninger, de er såkalt ressurssterke og de kan også se tilbake på en spennende og interessant karriere - i minst tre ulike bransjer, både offentlig og privat sektor kjenner jeg disse fra.

Hvorfor er det slik?

Hvorfor skammer folk seg over å bli eldre?

Mister man selvtillit når man blir eldre enn 50 år?

Hvem har bestemt at man ikke er verdt like mye da?

Hvorfor lar 50+ folket seg diktere?

Jeg tror problemet ligger hos det enkelte menneske: de har bestemt seg for at det ikke er bruk for de lengre, at de ikke kan søke nye stillinger - og jeg tror også at de 50+'erne ikke er flinke nok til å menge seg med yngre arbeidstakere. De yngre må ha noen å lære av. Samtidig må det være nok utfordringer for de som har lang erfaring.

Hvorfor blir 50+'erne lei av arbeidslivet - er det ikke mer å hente fra fylte 50 og frem til pensjonsalderen?

[Gjest Gjest]

Sant det, gjestdeluxe. Jeg synes også det er veldig synd at det kanskje har vært mye fokus på førtidspensjonering, AFP og at elsre arbeidstakere liksom er mer rigide enn de fleksible (og ulojale) unge, men lite på hvilke fordeler man faktisk har etter å ha opparbeidet seg erfaring både privat og i arbeidslivet i mange år. Kanskje det er noe akkurat den generasjonen må lide mest under - i årene etter dem blir det jo antagelig mangel på arbeidskraft. Jeg personlig kan ikke se for meg at vi (som er 20-30+) kommer til å ha samme pensjonsrettigheter eller muligheter til å gå av med pensjon i så ung alder som dem, selv kan jeg godt tenke meg å jobbe til etter at jeg er 70 - men så kom jeg også seint ut i arbeidslivet; vår generasjon plugges opp i starten av arbeidslivet med overutdanning, foreldregenerasjonen tynnes ut på slutten gjennom gode pensjonsavtaler og et merkelig bilde av at de er unyttige...