Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2010 #1 Skrevet 17. januar 2010 Hadde du flyttet med samboeren hvor som helst hvis han ville? Jeg tror det hadde vært vanskelig Ikke det at jeg ikke er glad i han, elsker han over alt på jord! Men jeg er født og oppvokst her vi bor nå, jeg har jobb, familie og venner her og ville komme til å savne de noe veldig hvis jeg hadde flytta. Hvis han hadde insistert på å flytte hadde jeg jo blitt med, for vil ikke miste han, men det hadde blitt veldig vanskelig!
Rosalie Skrevet 17. januar 2010 #2 Skrevet 17. januar 2010 Nei. Jeg har tre byer jeg kan bo i eller i nærheten av. Vi bor i en av dem (Oslo). Han vil gjerne flytte til byen nærmest der han kommer fra, men det er en by jeg ikke kunne tenkt meg å flytte til, selv om jeg har bodd der i flere år. Viktigste grunn er at arbeidsmarkedet for meg er middels talt rævva innen mitt fagfelt. Så hadde han insistert på å flytte til andre steder enn "mine" byer og omegn, hadde han måttet flytte alene.
Gjest Marlo Skrevet 17. januar 2010 #3 Skrevet 17. januar 2010 Hadde ikke vært noe problem for meg. Har ingenting som binder meg til denne byen jeg bor i pr dags dato. Har ingen interesse av å måtte bo i nærheten av verken familie eller venner. Ville han flytte t.ex hjem til Sverige i morgen, så hadde jeg mer enn gjerne blitt med.
Fanteria Skrevet 17. januar 2010 #4 Skrevet 17. januar 2010 Vi er heldigvis enige om stedet hvor vi vil bo sammen. Flytter "hjem" til sommeren. Jeg er ikke så knytta til steder, men er ett bymenneske. Han derimot er ganske bestemt på de stedene han vil bo. Jeg kunne bodd alle stedene han kunne tenkt seg Litt heldig der Svaret på spm blir: Ja, så lenge det er i nærheten av en by og med godt kollektivt tilbud
Gjest ts Skrevet 17. januar 2010 #5 Skrevet 17. januar 2010 Nei. Jeg har tre byer jeg kan bo i eller i nærheten av. Vi bor i en av dem (Oslo). Han vil gjerne flytte til byen nærmest der han kommer fra, men det er en by jeg ikke kunne tenkt meg å flytte til, selv om jeg har bodd der i flere år. Viktigste grunn er at arbeidsmarkedet for meg er middels talt rævva innen mitt fagfelt. Så hadde han insistert på å flytte til andre steder enn "mine" byer og omegn, hadde han måttet flytte alene.
Gjest ts Skrevet 17. januar 2010 #6 Skrevet 17. januar 2010 Nei. Jeg har tre byer jeg kan bo i eller i nærheten av. Vi bor i en av dem (Oslo). Han vil gjerne flytte til byen nærmest der han kommer fra, men det er en by jeg ikke kunne tenkt meg å flytte til, selv om jeg har bodd der i flere år. Viktigste grunn er at arbeidsmarkedet for meg er middels talt rævva innen mitt fagfelt. Så hadde han insistert på å flytte til andre steder enn "mine" byer og omegn, hadde han måttet flytte alene. Men det er ikke fordi du ikke er glad i han? Jeg tenker nemlig det, at det kan virke som jeg ikke er glad i han hvis flytting hadde blitt et tema. Dette er feil, men jeg er avhengig av familie og venner også. Hvis han hadde flyttet alene, hadde dere opprettholdt forholdet, så det hadde blit avstandsforhold eller hadde det blitt slutt?
Rosalie Skrevet 17. januar 2010 #7 Skrevet 17. januar 2010 Naturligvis er det ikke fordi jeg ikke er glad i han. Snu det på hodet, da. Han insisterer på å flytte ergo er han ikke glad i meg? Forholdet hadde neppe blitt opprettholdt. Til det er avstanden for stor. Vi hadde et avstandsforhold første året vi var sammen, og det tror jeg faktisk ikke jeg orker igjen.
Gjest ts Skrevet 17. januar 2010 #8 Skrevet 17. januar 2010 Naturligvis er det ikke fordi jeg ikke er glad i han. Snu det på hodet, da. Han insisterer på å flytte ergo er han ikke glad i meg? Forholdet hadde neppe blitt opprettholdt. Til det er avstanden for stor. Vi hadde et avstandsforhold første året vi var sammen, og det tror jeg faktisk ikke jeg orker igjen. Jeg er redd dette er noe jeg må forhold meg til snart Grunnet jobbsituasjon. Men jeg vil jo ikke miste han.
Siiw Skrevet 17. januar 2010 #9 Skrevet 17. januar 2010 Offrer ikke noe sånt for et mannfolk:P:P Om jeg skal flytte skal det være av egen vilje!:-) sånn er det med den saken altså!!=)
Gjest ts Skrevet 17. januar 2010 #10 Skrevet 17. januar 2010 Offrer ikke noe sånt for et mannfolk:P:P Om jeg skal flytte skal det være av egen vilje!:-) sånn er det med den saken altså!!=) Syns det er litt værre enn som så. Får bare se hva som skjer
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2010 #11 Skrevet 17. januar 2010 Jeg er såpass eventyrlysten at jeg kunne blitt med overalt Kriteriet ville vært at vi ikke hadde vært avhenging av at jeg jobbet. Jeg kunne ikke sagt opp jobben min, solgt huset og flyttet om det etterpå hadde blitt et evig jag og mas om at jeg måtte få meg en jobb NÅ. Med rett mann skulle jeg mer enn gjerne flyttet laaaaaaaaaaaaaaangt vekk :)
Glynis Skrevet 17. januar 2010 #12 Skrevet 17. januar 2010 Nei. Jeg har tre byer jeg kan bo i eller i nærheten av. Samme her, dvs. helst to. Jeg kan bo i Bergen, Oslo og Trondheim. Jeg har rett og slett ikke mulighet til å bli med ham til Kongsvinger eller Ålesund.
Glynis Skrevet 17. januar 2010 #13 Skrevet 17. januar 2010 (endret) Jeg er såpass eventyrlysten at jeg kunne blitt med overalt Kriteriet ville vært at vi ikke hadde vært avhenging av at jeg jobbet. Jeg kunne ikke sagt opp jobben min, solgt huset og flyttet om det etterpå hadde blitt et evig jag og mas om at jeg måtte få meg en jobb NÅ. Med rett mann skulle jeg mer enn gjerne flyttet laaaaaaaaaaaaaaangt vekk :) Vel, hvis du ender opp i en ukjent by med en mann som forsørger deg vet jeg ikke hvor gøy du ville hatt det. Jeg kunne aldri diltet etter en mann bare fordi han hadde god jobb, hvis ikke det var noe for meg der. Noe må man da gjøre om dagene. Det handler overhodet ikke om manglende eventyrlyst, bare en tilstedeværelse av realisme. Endret 17. januar 2010 av Glynis
Gjest Diane Skrevet 17. januar 2010 #14 Skrevet 17. januar 2010 Hadde du flyttet med samboeren hvor som helst hvis han ville? Jeg tror det hadde vært vanskelig Ikke det at jeg ikke er glad i han, elsker han over alt på jord! Men jeg er født og oppvokst her vi bor nå, jeg har jobb, familie og venner her og ville komme til å savne de noe veldig hvis jeg hadde flytta. Hvis han hadde insistert på å flytte hadde jeg jo blitt med, for vil ikke miste han, men det hadde blitt veldig vanskelig! Det kommer an på hvor han ville, hvor lenge han hadde planer om å være der, og hvor viktig det var for ham å dra dit. Hadde neppe flyttet til en eller annen liten by i et annet land for at fyren skulle få ta utdannelse, eller en jobb, som han like gjerne kunne fått et annet sted, hvis det ødela mye for mine egne muligheter.
Gjest brutal_mann Skrevet 17. januar 2010 #15 Skrevet 17. januar 2010 Ja, om det var til den ene plassen i Norge jeg virkelig ønsker å bo. Men på den andre siden har jeg ufravikelig ansvar og forpliktelse her jeg er, så vedkommene måtte nok ha ventet i noen år til.
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2010 #16 Skrevet 17. januar 2010 Hadde du flyttet med samboeren hvor som helst hvis han ville? Jeg tror det hadde vært vanskelig Ikke det at jeg ikke er glad i han, elsker han over alt på jord! Men jeg er født og oppvokst her vi bor nå, jeg har jobb, familie og venner her og ville komme til å savne de noe veldig hvis jeg hadde flytta. Hvis han hadde insistert på å flytte hadde jeg jo blitt med, for vil ikke miste han, men det hadde blitt veldig vanskelig! Jeg tror man bør se på hva man forlater og hvor sterke følelser man har for kjæresten. Forlater man så mye at man blir ulykkelig av å flytte, så bør man jo høre på hjertet. Selv føler jeg at mannen min er den rette, og jeg ville ha flyttet dit han ønsket å dra fordi jeg virkelig ønsker å være med ham. :rødme: Noen ganger betyr andre ting mere, det betyr ikke at man ikke elsker sin kjæreste om man ikke ønsker å flytte med ham, men rett å slett at man behøver å være der man er.
Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2010 #17 Skrevet 21. januar 2010 Kjæresten min er dansk, og jeg sa opp jobben min og flyttet til københavn da vi ble sammen.. Jeg trivdes ikke så godt der, go vi fikk problemer med jobb samtidig, så vi ble enige om å flytte til norge igjen i et års tid for å komme oss litt på bena igjen. Nå er deet snart på tide å flytte tilbake til dk, noe jeg gruer meg til, men han kan nesten ikke vente.. Så jeg har tenkt mye frem og tilbake, og kommet frem til at jeg er så glad i han at jeg synes det fortjener et forsøk i hvertfall.. hvis je absolutt ikke trives der eller om det ikke vil fungere mellom oss så kan jeg jo alltids bar flytte til norge igjen.. grensa stenges jo ikke akkurat.. det er jo bare å prøve folkens, man vet jo ikke hvor man trives før man har prøvd å være der
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 21. januar 2010 #18 Skrevet 21. januar 2010 Hadde du flyttet med samboeren hvor som helst hvis han ville? Jeg tror det hadde vært vanskelig Ikke det at jeg ikke er glad i han, elsker han over alt på jord! Men jeg er født og oppvokst her vi bor nå, jeg har jobb, familie og venner her og ville komme til å savne de noe veldig hvis jeg hadde flytta. Hvis han hadde insistert på å flytte hadde jeg jo blitt med, for vil ikke miste han, men det hadde blitt veldig vanskelig! Nei det hadde eg ikkje gjort. Eg flytter ikkje noensteder bare fordi sambo har lyst til å flytte hit eller dit. Eg må ville og velge det sjøl også.
Emiiliie Skrevet 21. januar 2010 #19 Skrevet 21. januar 2010 Jeg liker både svigerfamilien og stedet min samboer er fra, men jeg kunne ikke tenke meg å bo der mht jobbmuligheter osv. Han føler seg heller ikke knyttet til stedet, mer enn at det er koselig å komme på besøk i ferier og langhelger. Vi bor i Oslo, men flytter nok til Bergen etter sommeren, der jeg kommer i fra. Kanskje jentene er litt mer knyttet til familie, enn gutta? Hehe... Bergen er mindre enn Oslo, men samtidig finnes mange tilbud der. Jeg orker ikke bo en plass med få tilbud og dårlig kollektivtrafikk lenger. Og det er heldigvis samboeren min enig i !
Gjest Gjest_Cathrine_* Skrevet 21. januar 2010 #20 Skrevet 21. januar 2010 Jeg ville ha blitt med (om mulig) dersom han kun skulle flytte dit for en kortere periode (plikttjeneste i Forsvaret e.l.). Men jeg tror ikke jeg hadde orket å flytte for å bo permanent i en liten bygd for eksempel. Jeg er bymenneske, og synes det blir en ganske kjedelig tilværelse på bygda. Dessuten føler jeg at alle vet alt om alle, du har på en måte ikke det privatlivet du har når du bor i en by. Som mange andre sier, jeg måtte også vurdert hvor i landet det var snakk om. Noen steder har jeg minimal lyst til å flytte, mens andre byer virker interessante. Som du (ts) sier, så er det også en fordel om det ikke er altfor langt unna familie og venner. Det beste er om man kommer til enighet, slik at begge parter har lyst til å flytte. Det kan umulig bli særlig hyggelig for dere dersom samboeren din tvinger gjennom noe sånt, og du blir gående og mistrives på et fremmed sted.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå