Er mennesket den eneste arten

[Gjest Gjest_Anne_*]

Muligens et litt sært spørsmål, men jeg kom plutselig til å filosofere over det, og lurer på om noen her vet noe om det: Er det bare mennesker som utstøter ubefruktete egg via menstruasjon(blod)? I så fall: Hvorfor?

[Gjest Gjest]

Muligens et litt sært spørsmål, men jeg kom plutselig til å filosofere over det, og lurer på om noen her vet noe om det: Er det bare mennesker som utstøter ubefruktete egg via menstruasjon(blod)? I så fall: Hvorfor?

Jeg vet at vår nærmeste slekninger, sjimpansen, også menstruerer. Det er mulig at det er flere pattedyr, men jeg vet ikke sikkert.

[*Numi*]

Mener det er fler, men fant ikke ut så mye ved et kjapt googlesøk heller.

Endret 17. januar 2010 av *Numi*

[Gjest mil]

Menstruasjon hos andre pattedyr

Foruten hos mennesket er menstruasjonssyklus kjent fra de menneskelignende aper og mange østaper, men forekommer ikke hos andre pattedyr. Hos mange andre pattedyr enn primater er den kjønnsmodne hunn, vedvarende eller begrenset til sesongmessig løpetid, underkastet en østrus-syklus med periodisk tilbakevendende brunst (østrus) avløst av seksuell inaktivitet (diøstrus). Østrus inntreffer i alt vesentlig samtidig med den periodiske eggløsning og ledsages av forandringer i livmorens slimhinne. Denne veksler i tykkelse, slik at den er best skikket for å motta det befruktede egget under eller umiddelbart etter østrus. Både menstruasjons-syklus og østrus-syklus styres hormonalt og stopper når svangerskap inntreffer.

http://lexprod.bokklubbene.no/menstruasjon

[Monica1968]

http://lexprod.bokklubbene.no/menstruasjon

Interessant.

Det som imidlertid ville vært av interesse å vite, er hvorfor mennesker kan bli gravide hele året, mens de fleste øvrige pattedyr bare kan bli det en periode hvert år?

[Gjest Iah]

Interessant.

Det som imidlertid ville vært av interesse å vite, er hvorfor mennesker kan bli gravide hele året, mens de fleste øvrige pattedyr bare kan bli det en periode hvert år?

En av grunnene er jo at vi er lite fruktbare, og må som regel ha sex flere ganger over flere sykluser for å bli gravide.

[tineline]

Dessuten bærer vi bare fram ett barn av gangen, normalt sett.

[Gjest Gjest]

Interessant.

Det som imidlertid ville vært av interesse å vite, er hvorfor mennesker kan bli gravide hele året, mens de fleste øvrige pattedyr bare kan bli det en periode hvert år?

At "de fleste" pattedyr bare kan bli drektige i en begrenset periode av året er nå en aldri så liten overdrivelse da..

[Gjest Hans72]

Det er mer interessant å spørre om hvorfor vi har slike ugunstige mekanismer som at vi bare får et barn om gangen(normalt sett), er lite fruktbare(og dermed kan få barn hele året, til motsetning fra andre arter, som har parrings-tid)og at kvinner har bryster som er synlige hele livet, til motsetning fra andre pattedyr, hvor de bare er synlige i perioden ungene dier.

[Gjest nk.]

Det er mer interessant å spørre om hvorfor vi har slike ugunstige mekanismer som at vi bare får et barn om gangen(normalt sett), er lite fruktbare(og dermed kan få barn hele året, til motsetning fra andre arter, som har parrings-tid)og at kvinner har bryster som er synlige hele livet, til motsetning fra andre pattedyr, hvor de bare er synlige i perioden ungene dier.

Å få ett barn om gangen er ikke alltid en ulempe, å få veldig mange barn om gangen er ikke alltid en ulempe. Det er en ganske elementær kunnskap i biologien, og langt fra noe stort mysterium slik som du framstiller det.

Vennligst hold gish-galoppen til til kreasjonisttrådene som allerede eksisterer. Folk som poster her inne får seriøse svar og jeg synes det er fint om det fortsetter slik.

[Gjest Hans72]

Å få ett barn om gangen er ikke alltid en ulempe, å få veldig mange barn om gangen er ikke alltid en ulempe. Det er en ganske elementær kunnskap i biologien, og langt fra noe stort mysterium slik som du framstiller det.

Emlelt og greit: Dersom en får mange barn av gangen, får en formert seg veldig mye mer enn dersom en bare får et barn av gangen. Ettersom formering er evolusjonens største mål, bør man vel sågar, ideelt sett, få mange barn av gangen.

For menneskenes del vanskeliggjøres dog dette av at man ikke vil ha plass til mange fostre som er 8-9 måneder, og nettopp derfor ville barna ha blitt veldig tidlig født(tidlig født er vi mennesker allerede, størrelsen tatt i betraktning). Spørsmålet blir da egentlig hvorfor vi ikke har tilpasset oss bedre, slik at en kan bære frem mange barn samtidig(og ja, det ville vært problematisk å ta seg av så mange små barn, men det har dog ingen innvirkning på dette; Pandaen får alltid to unger, og forlater konsekvent den ene, da panda-unger er svært krevende).

[Larsern]

Emlelt og greit: Dersom en får mange barn av gangen, får en formert seg veldig mye mer enn dersom en bare får et barn av gangen. Ettersom formering er evolusjonens største mål, bør man vel sågar, ideelt sett, få mange barn av gangen.

For menneskenes del vanskeliggjøres dog dette av at man ikke vil ha plass til mange fostre som er 8-9 måneder, og nettopp derfor ville barna ha blitt veldig tidlig født(tidlig født er vi mennesker allerede, størrelsen tatt i betraktning). Spørsmålet blir da egentlig hvorfor vi ikke har tilpasset oss bedre, slik at en kan bære frem mange barn samtidig(og ja, det ville vært problematisk å ta seg av så mange små barn, men det har dog ingen innvirkning på dette; Pandaen får alltid to unger, og forlater konsekvent den ene, da panda-unger er svært krevende).

Dette må nok ses i sammenheng med mengden oppfølging et menneskebarn har behov for. Sansene til barn er ikke ferdig utviklet før nærmest ut i tenårene, og den mentale prosessen tar enda lenger tid. Samtidig så spiller jo hodestørrelsen inn her, fordelen med stort hode/gode logiske og kognitive evner utkonkurrerer behovet for antall.

[indira_86]

Emlelt og greit: Dersom en får mange barn av gangen, får en formert seg veldig mye mer enn dersom en bare får et barn av gangen. Ettersom formering er evolusjonens største mål, bør man vel sågar, ideelt sett, få mange barn av gangen.

For menneskenes del vanskeliggjøres dog dette av at man ikke vil ha plass til mange fostre som er 8-9 måneder, og nettopp derfor ville barna ha blitt veldig tidlig født(tidlig født er vi mennesker allerede, størrelsen tatt i betraktning). Spørsmålet blir da egentlig hvorfor vi ikke har tilpasset oss bedre, slik at en kan bære frem mange barn samtidig(og ja, det ville vært problematisk å ta seg av så mange små barn, men det har dog ingen innvirkning på dette; Pandaen får alltid to unger, og forlater konsekvent den ene, da panda-unger er svært krevende).

Evolusjonens største mål er ikke å formere seg. Evolusjon har ingen mål. Hvis du MÅ tenkte deg et eller anna mål, så vil det være at en art er ekstremt godt tilpasset til sitt miljø, samtidig som at den klarer å utvikle seg videre når miljøet forandrer seg.

Tenkt deg nå et par med kun ett barn, og et par med sekslinger. Hvem av disse barna tror du statistisk sett klarer seg bedre?

[Skvaldersjura]

En litt annen vinkling, er vel at det vil bli mer vanlig med flerfødsler (tvilling, trilling, osv) i og med at dette er arvelig.

[K.A.]

Emlelt og greit: Dersom en får mange barn av gangen, får en formert seg veldig mye mer enn dersom en bare får et barn av gangen. Ettersom formering er evolusjonens største mål, bør man vel sågar, ideelt sett, få mange barn av gangen.

Nærmest tvert imot. Jo større et dyr er, jo mer næring vil det ha behov for, og jo vanskeligere vil det bli å beskytte hele ungeskokken mot farer, og sykdommer ikke minst. Og skulle en kvinne ha mer enn to pupper måtte hun vært et firbent dyr for ikke å ødelegge ryggen.

Det var veldig vanlig med mange fødsler før i tiden, men så var det da også veldig vanlig med stor barnedødelighet før i tiden også. Først med nyere legevitenskap og tilgang til ressurser har vi i I-landene mer enn nok befolkningsøkning om vi får i snitt litt mer enn to barn per familie.

[Mann 42]

Det er mer interessant å spørre om hvorfor vi har slike ugunstige mekanismer som at vi bare får et barn om gangen(normalt sett), er lite fruktbare(og dermed kan få barn hele året, til motsetning fra andre arter, som har parrings-tid)og at kvinner har bryster som er synlige hele livet, til motsetning fra andre pattedyr, hvor de bare er synlige i perioden ungene dier.

Hvor ugunstig kan det være, når det er en del av et sett med egenskaper som har gjort oss til den dominerende livsformen på planeten?

Som engelskmennene sier: "The proof of the pudding is in the eating."

[Mann 42]

Emlelt og greit: Dersom en får mange barn av gangen, får en formert seg veldig mye mer enn dersom en bare får et barn av gangen. Ettersom formering er evolusjonens største mål, bør man vel sågar, ideelt sett, få mange barn av gangen.

For menneskenes del vanskeliggjøres dog dette av at man ikke vil ha plass til mange fostre som er 8-9 måneder, og nettopp derfor ville barna ha blitt veldig tidlig født(tidlig født er vi mennesker allerede, størrelsen tatt i betraktning). Spørsmålet blir da egentlig hvorfor vi ikke har tilpasset oss bedre, slik at en kan bære frem mange barn samtidig(og ja, det ville vært problematisk å ta seg av så mange små barn, men det har dog ingen innvirkning på dette; Pandaen får alltid to unger, og forlater konsekvent den ene, da panda-unger er svært krevende).

Det er en inngrodd misforståelse hos deg å anta at evolusjonen har et mål. Den har ikke det. Evolusjon er en naturprosess, og den bare ER. Den har ingen agenda. Så et hvert resonnement som tar utgangspunkt i begreper som "mål", "retning", "hensikt", etc, er dømt til å bli feil. Det å stort sett bare få et barn om gangen, har vist seg å være en del av en ganske suksessfull oppskrift for oss.

[Mann 42]

En litt annen vinkling, er vel at det vil bli mer vanlig med flerfødsler (tvilling, trilling, osv) i og med at dette er arvelig.

Det høres mer ut som en mening enn et faktum. Eller har du noen form for dokumentasjon på at det er slik.

Dersom anlegget for å få tvillinger, er arvelig, så er det vel rimelig å si at det motsatte, dvs å IKKE få tvillinger, også er arvelig? Og som du kanskje vet, så vil trekk som dominerer i befolkingen, være de dominerende. Det forutsetter en viss isolasjon for en befolkning for at den skal utvikle bestemte trekk. Men det finnes mange byer og bygder der tvillingfødsler er vanligere enn i normalbefolkningen. Det henger i en del tilfeller sammen med tilfeldigheter ved stiftelsen av byen. Det er f.eks et par byer i søramerika der byen ble grunnlagt av en befolkning som tilfeldigvis hadde flere tvillinger enn normalt, og de har den dag i dag et langt høyere antall tvillinger enn normalbefolkningen.

Skeptoid.com har en liten omtale av denne effekten i denne podcastutskriften; Mengeles boys from Brazil som omhandler myten om at Mengele drev med tvillingeksperimenter på befolkningen i landsbyer i Søramerika på 60-tallet.

Påstandene ble undersøkt av en braziliansk team av leger relativt nylig, og det er henvist til dette i The New Scientist, der det blant annet fremgår at en viss grad av innavl er nødvendig for at en forhøyet forekomst av tvillingfødsler skal gjøre seg gjeldende. Altså ikke bare bli nedarvet i nedadstigende linje, men dominere befolkninga. Og også at det finnes flere sk "tvillingbyer" rundt om i verden.

Endret 7. juni 2010 av Mann 42

[Gjest AnonymBruker]

At "de fleste" pattedyr bare kan bli drektige i en begrenset periode av året er nå en aldri så liten overdrivelse da..

De aller fleste ville dyr kan i teorien bli drektige hele året, men i praksis får de løpetid en gang i året, og som samsvarer med at ungene blir født på våren, Dette er den mest gunstige tiden å vokse opp for små dyr, siden det er varmt og mattilgangen er god. De individene som får løpetid på ugunstige tider på året får også unger som i langt større grad dør før de når kjønnsmoden alder, og dermed blir veldig få av disse genene ført videre.

Men når vi mennesker griper inn i naturen ved å domestisere dyr vil ikke dette lenger være en like stor ulempe, siden dyrene får jevn tilgang på mat og varme, og de begynner etterhvert å få løpetid litt mer i hytt og pine, slik som oss mennesker. Se feks på hund vs ulv, villkatter vs tamkatter, villku vs tamfe.

Samme blir det med oss mennesker, det var en ulempe for oss også å føde barn på høsten, før vi ble bofaste og bygde hus. Å kunne føde barn når som helst på året er ett velstandsfenomen.

[Gjest AnonymBruker]

Det høres mer ut som en mening enn et faktum. Eller har du noen form for dokumentasjon på at det er slik.

Dersom anlegget for å få tvillinger, er arvelig, så er det vel rimelig å si at det motsatte, dvs å IKKE få tvillinger, også er arvelig? Og som du kanskje vet, så vil trekk som dominerer i befolkingen, være de dominerende. Det forutsetter en viss isolasjon for en befolkning for at den skal utvikle bestemte trekk.

Eneggede tvillinger skjer spontant og tilfeldig, mens toeggete tvillinger ofte skyldes at eggstokker og livmor er gunstige i forhold til å utvikle to egg samtidig, og dette kan altså være arvelig hos døtre. Men siden det opptrer såpass spredt, og kun hos kvinner, og heller ikke er ett dominant trekk genetisk har jeg liten tro på at det vil ta over på noen måte, også siden tvillingsvangerskap og fødsler har såpass mange risikofaktorer at dødeligheten vil være høyere.

I vår moderne tid vil også de fleste velge å få like mange barn totalt, fordelt på færre svangerskap, dersom de får flerlinger. Noen vil også velge å få færre, siden det er såpass mye mere krevende å ha flere på en gang.

Hovedgrunnen til at vi har hatt flere flerlingesvangerskap de siste tredve åra er også at man har satt inn flere egg ved kunstige befruktninger, og dette er heller ikke arvelig. I tillegg til at man har blitt mer restriktive med dette de siste åra.