utroskap.forståelig?

[Gjest Gjest_mini_*]

Jeg har lest tråden om jenta som ikke får komplimenter fra typen sin.

Det fikk meg til å tenke litt. Jeg har en samboer som ikke gir meg komplimenter. Han gir meg lite nærhet. Han er bare sånn. Jeg har lært meg å leve med det. Hans tidligere samboer var utro.

Og på en eller annen måte syns jeg det var forståelig.

Det var ikke riktig å gå bak ryggen på han. Det er forkastelig.

Men jeg kan faktisk forstå at man kanskje blir litt desperat, og ikke kan tenke klart, når man føler man mangler noe i ett forhold og kommunikasjonen ikke er tilstede.

Utroskap er IKKE riktig, men forståelig??

[Tobbi]

Utroskap er fortsatt ikke forståelig for meg. Jeg skjønner godt at man har behov for nærhet og komplimenter, men dersom det er helt umulig å få det man trenger i det forholdet man er i så må man jo revurdere hele greia. Sånn jeg ser det har man da tre valg:

1) Akseptere at man ikke får nærhet og komplimenter, forsone seg med det og bli i forholdet uten å være utro.

2) Snakke med partner om hvor viktig dette er, og komme til en enighet om et åpent forhold for at man skal få dekket sine behov.

3) Gå ut av forholdet og så få det man har behov for et annet sted.

Utroskap er rett og slett ikke et alternativ i mitt hode, uansett. Man kan - for å sette det veldig på spissen - si at hvis den ene parten er en komplett drittsekk mot den andre så fortjener drittsekken at partneren er utro. Men fortsatt skjønner jeg ikke utroskap, fordi hvis man er sammen med en drittsekk så må man komme seg ut av det forholdet og SÅ kan man finne noen bedre. Til syvende og sist handler det vel om personlig integritet, og ikke hva den andre parten fortjener?

[Havbris]

Jeg har lest tråden om jenta som ikke får komplimenter fra typen sin.

Det fikk meg til å tenke litt. Jeg har en samboer som ikke gir meg komplimenter. Han gir meg lite nærhet. Han er bare sånn. Jeg har lært meg å leve med det. Hans tidligere samboer var utro.

Og på en eller annen måte syns jeg det var forståelig.

Det var ikke riktig å gå bak ryggen på han. Det er forkastelig.

Men jeg kan faktisk forstå at man kanskje blir litt desperat, og ikke kan tenke klart, når man føler man mangler noe i ett forhold og kommunikasjonen ikke er tilstede.

Utroskap er IKKE riktig, men forståelig??

I mine øyne er utroskap ikke riktig - men jeg ser at det kan være mulig å forstå det eller forklare det selv om det ikke kan unnskyldes. Vi mennesker gjør feil - og vi kan gjøre feil valg og dårlige vurderinger. Jeg har selv møtt på utroskapsspøkelset i mitt ekteskap - og har fått god hjelp i å lese boken til Frode Thuen: Utroskap - kjærlighetens bakkgater. Heldigvis har vi kommet gjennom krisen styrket og med større nærhet til hverandre, og boken har gitt meg en større forståelse for egne reaksjoner og har vist meg at ingenting kan beskrives som kun hvitt eller sort - det meste i livet er mer komplekst enn som så.

Men utroskap er ikke riktig og påfører folk vanskelige emosjonelle kriser.

[kristian82]

Jeg har lest tråden om jenta som ikke får komplimenter fra typen sin.

Det fikk meg til å tenke litt. Jeg har en samboer som ikke gir meg komplimenter. Han gir meg lite nærhet. Han er bare sånn. Jeg har lært meg å leve med det. Hans tidligere samboer var utro.

Og på en eller annen måte syns jeg det var forståelig.

Det var ikke riktig å gå bak ryggen på han. Det er forkastelig.

Men jeg kan faktisk forstå at man kanskje blir litt desperat, og ikke kan tenke klart, når man føler man mangler noe i ett forhold og kommunikasjonen ikke er tilstede.

Utroskap er IKKE riktig, men forståelig??

Syns det fortsatt er forkastlig og UFORståelig jeg.

Har man mangler i et forhold, må man jo jobbe med det. Si at man savner ditt og datt, gi den andre personen en mulighet til å forandre seg, for - om han/hun ikke gjør det - gjøre det slutt, å forsøke å finne lykken med en annen.

Det å skulle være utro, ONS eller med en elsker, lyve til partneren din, utsette han/henne for sykdommer, bare for at personen har dårlige sider, blir jo helt talentløst. Det løser da ingen ting og gjør jo overhodet alt bare værre. I tillegg snur jo rollen for hvem som er et rassehøl, det er jo ikke mannen som gir for lite oppmerksomhet og er kjedelig som er syndebukken da, det blir jo kvinnen som satt rompa til å lot det stå til på et av byens utesteder som blir vurdert forkastlig - med rette.

Syns det blir patetisk uansett å skulle forsvare det, greit - kan under tvil si at alle kan gjøre feil - men noen feil er ikke noe alle er disponert for å gjøre, å i alle fall stå for det da, la de unnskyldningene ligge!

[Rosalie]

For meg kan utroskap aldri forsvares. Punktum.

[Havbris]

Syns det fortsatt er forkastlig og UFORståelig jeg.

Har man mangler i et forhold, må man jo jobbe med det. Si at man savner ditt og datt, gi den andre personen en mulighet til å forandre seg, for - om han/hun ikke gjør det - gjøre det slutt, å forsøke å finne lykken med en annen.

Det å skulle være utro, ONS eller med en elsker, lyve til partneren din, utsette han/henne for sykdommer, bare for at personen har dårlige sider, blir jo helt talentløst. Det løser da ingen ting og gjør jo overhodet alt bare værre. I tillegg snur jo rollen for hvem som er et rassehøl, det er jo ikke mannen som gir for lite oppmerksomhet og er kjedelig som er syndebukken da, det blir jo kvinnen som satt rompa til å lot det stå til på et av byens utesteder som blir vurdert forkastlig - med rette.

Syns det blir patetisk uansett å skulle forsvare det, greit - kan under tvil si at alle kan gjøre feil - men noen feil er ikke noe alle er disponert for å gjøre, å i alle fall stå for det da, la de unnskyldningene ligge!

Jeg forsvarer ikke utroskap - det er ikke riktig - men det finnes mange nyanser i det bildet. Det ser man kanskje først når man er oppi det selv. Selv om mannen min var utro så er han ikke et rasshøl i mine øyne. Heldigvis er mange mennesker i stand til å tilgi etterhvert - jeg er en av de.

[kristian82]

Jeg forsvarer ikke utroskap - det er ikke riktig - men det finnes mange nyanser i det bildet. Det ser man kanskje først når man er oppi det selv. Selv om mannen min var utro så er han ikke et rasshøl i mine øyne. Heldigvis er mange mennesker i stand til å tilgi etterhvert - jeg er en av de.

For min del er vel selve definisjonen på et rassehøl en som - misbruker tilliten din, lyver deg opp i ansiktet, utsetter deg for sykdommer, og frarøver deg muligheten til å finne ekte kjærlighet med et ekte menneske. Utroskap oppfyller alle disse kritierene, så noe mer rassehøl skal man lete lenge etter.

[Serenity88]

For min del er vel selve definisjonen på et rassehøl en som - misbruker tilliten din, lyver deg opp i ansiktet, utsetter deg for sykdommer, og frarøver deg muligheten til å finne ekte kjærlighet med et ekte menneske. Utroskap oppfyller alle disse kritierene, så noe mer rassehøl skal man lete lenge etter.

Ekte kjærlighet med et ekte menneske? Sett litt for mange amerikanske chickflicks eller Kristian82?

Bare fordi noen er utro betyr ikke at de er et mindre ekte menneske, eller at kjærligheten i det forholdet utroskapen skjedde er mindre verdt. Utroskap er vondt, det er det ingen som betviler, men at det finnes mange sider av en sak er også en ting å ta med. Det er ingen unnskyldninger som gjør utroskap til en bedre gjerning enn det er, men det finnes forhold som tåler utroskap og det finnes kjærlighet som tåler utroskap.

[:-) anna]

Tja.

Som 18-åring mente jeg at utroskap var uforståelig og illojalt uansett hva. Som 36-åring er jeg ikke sikker lengre, selv om jeg selv aldri har vært utro og heller ikke har planer om det!!

Jeg har den siste tiden tenkt at det finnes mange måter, mange veier til et lykkelig liv. Og at det ikke nødvendigvis er slik for alle at man må følge den ferdigtråkkede stien. I går kveld så jeg for eksempel et intervju med en kvinne i mannskropp på NRK. Hun levde fremdeles med sin kone gjennom 30 år. Det fikk meg til å tenke at de må ha omdefinert landskapet noe voldsomt i løpet av de årene de har holdt sammen. Det imponerer meg at de åpenbart har tenkt at livet uten hverandre er umulig. At de har ønsket hverandre på en måte, og følt samhørigheten selv om premissene har endret seg så voldsomt.

Jeg tror også at det kan finnes ekteskap der det nære kjærlighetsforholdet etterhvert har utviklet seg til et nært vennskap og en samhørighet. Man har barn og kanskje barnebarn, hus, hjem, familie, venner. Man hører sammen. Men likevel er den ene dypt ulykkelig over f.eks å ikke lengre ha et fungerende sexliv. Eller over å ikke lengre ha en kjæreste og føle seg attraktiv. Mens den andre er fornøyd med livet som det er og uten noe behov for endring.

Hva da? Skal man bryte med et menneske man ønsker å bo sammen med og ødelegge den kjernefamilien man ønsker å leve i, fordi man trenger anerkjennelse og erotikk? Hva om man vet at ektefellen gjennom tjue år ikke vil akseptere utroskap, selv om vedkommende ikke har hatt sex med deg de siste ti. Mennesker er ikke alltid rasjonelle eller konsekvente i sine handlinger og følelser.

Jeg sier ikke at utroskap da er riktig. Men jeg synes det er vanskelig å si et absolutt nei til utroskap. Jeg vil heller si et nesten absolutt nei.

På den ene siden synes jeg at utroskap er feil, og at man skal være ærlige med hverandre. Utroskap kan oppleves som et monumentalt ødeleggende svik. Men det finnes også andre måter å svikte hverandre på. Og det finnes mange historier der ute. Mange liv som er helt annerledes enn hva man forventet seg da man var 18.

[Gjest Gjest]

Utroskap er aldri forståelig eller riktig. Er man ikke fornøyd med nåværende partner så har man det enten bedre som singel eller sammen med en annen.

Det er utrolig feigt å gå bak ryggen til den du er sammen med bare fordi du ikke får dekket egne behov.

[Havbris]

For min del er vel selve definisjonen på et rassehøl en som - misbruker tilliten din, lyver deg opp i ansiktet, utsetter deg for sykdommer, og frarøver deg muligheten til å finne ekte kjærlighet med et ekte menneske. Utroskap oppfyller alle disse kritierene, så noe mer rassehøl skal man lete lenge etter.

Jeg for min del har levd sammen med samme mann i 19 år og har aldri hatt behov for å omtale ham som et rasshøl - heldigvis. Han er heldigvis mer enn "en som har vært utro" og har på ingen måte frarøvet meg noen muligheter til å finne "et ekte menneske". Han er ekte nok for meg. Vårt forhold og vår kjærlighet har tålt utroskapen og jeg har valgt riktig. Det går ikke an å generalisere her.

[I Grosny]

Utroskap er aldri forståelig eller riktig. Er man ikke fornøyd med nåværende partner så har man det enten bedre som singel eller sammen med en annen.

Det er utrolig feigt å gå bak ryggen til den du er sammen med bare fordi du ikke får dekket egne behov.

Utroskap er forkastelig, men jeg tror kanskje jeg forstår.

Tenk deg en mann som elsker kona si, og alle andre halvsexy damer. Når kona er sitter igjen i bilen mens han er på bensinstasjonen, så er det noe med denne bensinstasjondama som får smilet hans til å stråle og hjertet til å hoppe. Der og da eksisterer bare bensinstasjondama, og han tar henne bak disken.

Han kommer ut i bilen igjen , til sin elskede kone, smiler hjertelig og kysser henne kjærlig. Han elsker henne så høyt at alle hans hemmeligheter og sidesprang forblir hemmelig, fordi han ikke vil miste sin kjære kone.

Kona hans har bare en feil. Hun er ikke mange nok.

[Serenity88]

Utroskap er forkastelig, men jeg tror kanskje jeg forstår.

Tenk deg en mann som elsker kona si, og alle andre halvsexy damer. Når kona er sitter igjen i bilen mens han er på bensinstasjonen, så er det noe med denne bensinstasjondama som får smilet hans til å stråle og hjertet til å hoppe. Der og da eksisterer bare bensinstasjondama, og han tar henne bak disken.

Han kommer ut i bilen igjen , til sin elskede kone, smiler hjertelig og kysser henne kjærlig. Han elsker henne så høyt at alle hans hemmeligheter og sidesprang forblir hemmelig, fordi han ikke vil miste sin kjære kone.

Kona hans har bare en feil. Hun er ikke mange nok.

Enig, og ofte problemet til mange menn og kvinner. Dog, er det ikke mest rettferdig at partneren vet dette, så man selv kan ta et valg å bli/ikke bli hos en person som ikke klarer å være monogam? Disse som også "må" pule rundt bærer også en viss sykdomsrisiko, som den andre partneren burde bli oppmerksom på.

Samtidig burde jo da også partneren som utroskapen blir gjort mot få mulighet til å kunne kose seg med andre. Det er da bare rettferdig.

[Havbris]

Enig, og ofte problemet til mange menn og kvinner. Dog, er det ikke mest rettferdig at partneren vet dette, så man selv kan ta et valg å bli/ikke bli hos en person som ikke klarer å være monogam? Disse som også "må" pule rundt bærer også en viss sykdomsrisiko, som den andre partneren burde bli oppmerksom på.

Samtidig burde jo da også partneren som utroskapen blir gjort mot få mulighet til å kunne kose seg med andre. Det er da bare rettferdig.

Bildet er nok mer nyansert enn det som skrives i flere innlegg her. En som har vært utro en gang er ikke nødvendigvis en som er utro hele tiden eller har et generelt problem med å holde seg til en partner. Utroskap kan være et feilskjær. Jeg har kjent mannen min i 20 år og vet hvilke kvaliteter han har - jeg vet også hvilken moralsk og etisk standard han har. Et feilskjær endrer ikke på dette og vi er fremdeles enige om at utroskap ikke er riktig.

[I Grosny]

Enig, og ofte problemet til mange menn og kvinner. Dog, er det ikke mest rettferdig at partneren vet dette, så man selv kan ta et valg å bli/ikke bli hos en person som ikke klarer å være monogam? Disse som også "må" pule rundt bærer også en viss sykdomsrisiko, som den andre partneren burde bli oppmerksom på.

Samtidig burde jo da også partneren som utroskapen blir gjort mot få mulighet til å kunne kose seg med andre. Det er da bare rettferdig.

Hvis partneren vet dette, så er det en mildere form for utroskap, og litt mindre stygt, men de som er utro tør ikke å vise det for partneren, fordi de er redde for konsekvensene. Og partneren lukker igjen øynene sine så godt hun kan, fordi hun elsker sin storsjarmerende mann.

Rettferdighet er sjelden et begrep som eksisterer i utroskapsverdenen.

Og husk at hvis han innrømmer, så risikerer han at kona mister sin kjærlighet til han.

Endret 17. januar 2010 av I Grosny

[Serenity88]

Bildet er nok mer nyansert enn det som skrives i flere innlegg her. En som har vært utro en gang er ikke nødvendigvis en som er utro hele tiden eller har et generelt problem med å holde seg til en partner. Utroskap kan være et feilskjær. Jeg har kjent mannen min i 20 år og vet hvilke kvaliteter han har - jeg vet også hvilken moralsk og etisk standard han har. Et feilskjær endrer ikke på dette og vi er fremdeles enige om at utroskap ikke er riktig.

Svaret mitt var til I Grosny, som jeg også siterte, der det handlet om en fiktiv person som var utro hele tiden. Ikke til enhver situasjon der utroskap foregikk.

Aldri sagt at utroskap er riktig, er man en person som ikke klarer å holde seg til en så burde man gjøre dette tydelig fra dag en i et forhold slik at man evt. kan leve i et åpent forhold. Nå skjer jo ting også fordi forhold holder på å rase sammen, man blir for full, man antar den andre er utro og er utro selv, man får ikke sex i det forholdet man er i, spenningen frister for mye (før man forstår at det var faktisk ikke verdt å knulle arbeidskollegaen på et kurs) osv.

[Serenity88]

Hvis partneren vet dette, så er det en mildere form for utroskap, og litt midre stygt, men de som er utro tør ikke å vise det for partneren, fordi de er redde for konsekvensene. Og partneren lukker igjen øynene sine så godt hun kan, fordi hun elsker sin storsjarmerende mann.

Rettferdighet er sjelden et begrep som eksisterer i utroskapsverdenen.

Og husk at hvis han innrømmer, så risikerer han at kona mister sin kjærlighet til han.

Nei, selvfølgelig, verden er ikke perfekt og mennesker er ikke perfekte, men jeg mener at hvis man først må ha sex med flere mennesker selv om man er i et forhold burde være åpen om dette behovet. Det betyr jo ikke at de er det

[Rosalie]

Utroskap er forkastelig, men jeg tror kanskje jeg forstår.

Tenk deg en mann som elsker kona si, og alle andre halvsexy damer. Når kona er sitter igjen i bilen mens han er på bensinstasjonen, så er det noe med denne bensinstasjondama som får smilet hans til å stråle og hjertet til å hoppe. Der og da eksisterer bare bensinstasjondama, og han tar henne bak disken.

Han kommer ut i bilen igjen , til sin elskede kone, smiler hjertelig og kysser henne kjærlig. Han elsker henne så høyt at alle hans hemmeligheter og sidesprang forblir hemmelig, fordi han ikke vil miste sin kjære kone.

Kona hans har bare en feil. Hun er ikke mange nok.

Han har vel fri vilje han som alle andre, og velger selv å gå bak ryggen på kona for å få seg et nyp "fordi han trenger det". Absolutt ikke akseptabelt på noen som helst sett og vis. Da må han heller være ærlig med kona slik at hun kan velge om hun kan være sammen med en mann som har damer på si. kan hun ikke det, må hun faktisk få muligheten til å gå videre.

Avfei meg gjerne med at jeg har lite livserfaring, so be it. Utroskap i alle slags former, er det største svik jeg kan tenke meg, og noe jeg ikke under noen omstendighet kan tilgi eller godta.

[kristian82]

Ekte kjærlighet med et ekte menneske? Sett litt for mange amerikanske chickflicks eller Kristian82?

Bare fordi noen er utro betyr ikke at de er et mindre ekte menneske, eller at kjærligheten i det forholdet utroskapen skjedde er mindre verdt. Utroskap er vondt, det er det ingen som betviler, men at det finnes mange sider av en sak er også en ting å ta med. Det er ingen unnskyldninger som gjør utroskap til en bedre gjerning enn det er, men det finnes forhold som tåler utroskap og det finnes kjærlighet som tåler utroskap.

Vet ikke hvor mange chickflicks jeg har sett, men jeg har bestandig hatt den formeningen om kjærlighet, at "the love of my life" er ikke en dame som suger og blir pult i ræva av en svensk bartender når hun er på julebord mens jeg sitter hjemme. Men såklart, mulig jeg er veldig rar på akkurat dette område, er bare ikke sånne ting jeg forbinder med kjærlighet, og heller ikke sånne handlinger jeg forbinder med et menneske som elsker meg.

Når hun da ikke forteller om hvorfor hun er sår i baken, og bare håper hun ikke smitter meg med noen sykdommer, så beveger vi oss VEKK FRA DET ET EKTE OG GODT menneske ville gjort, og hun frarøver meg muligheten til å finne en dame som reelt sett er glad i meg og der forholdet vårt ikke er basert på løgn og bedrag.

Tja.

Som 18-åring mente jeg at utroskap var uforståelig og illojalt uansett hva. Som 36-åring er jeg ikke sikker lengre, selv om jeg selv aldri har vært utro og heller ikke har planer om det!!

Jeg har den siste tiden tenkt at det finnes mange måter, mange veier til et lykkelig liv. Og at det ikke nødvendigvis er slik for alle at man må følge den ferdigtråkkede stien. I går kveld så jeg for eksempel et intervju med en kvinne i mannskropp på NRK. Hun levde fremdeles med sin kone gjennom 30 år. Det fikk meg til å tenke at de må ha omdefinert landskapet noe voldsomt i løpet av de årene de har holdt sammen. Det imponerer meg at de åpenbart har tenkt at livet uten hverandre er umulig. At de har ønsket hverandre på en måte, og følt samhørigheten selv om premissene har endret seg så voldsomt.

Jeg tror også at det kan finnes ekteskap der det nære kjærlighetsforholdet etterhvert har utviklet seg til et nært vennskap og en samhørighet. Man har barn og kanskje barnebarn, hus, hjem, familie, venner. Man hører sammen. Men likevel er den ene dypt ulykkelig over f.eks å ikke lengre ha et fungerende sexliv. Eller over å ikke lengre ha en kjæreste og føle seg attraktiv. Mens den andre er fornøyd med livet som det er og uten noe behov for endring.

Hva da? Skal man bryte med et menneske man ønsker å bo sammen med og ødelegge den kjernefamilien man ønsker å leve i, fordi man trenger anerkjennelse og erotikk? Hva om man vet at ektefellen gjennom tjue år ikke vil akseptere utroskap, selv om vedkommende ikke har hatt sex med deg de siste ti. Mennesker er ikke alltid rasjonelle eller konsekvente i sine handlinger og følelser.

Jeg sier ikke at utroskap da er riktig. Men jeg synes det er vanskelig å si et absolutt nei til utroskap. Jeg vil heller si et nesten absolutt nei.

På den ene siden synes jeg at utroskap er feil, og at man skal være ærlige med hverandre. Utroskap kan oppleves som et monumentalt ødeleggende svik. Men det finnes også andre måter å svikte hverandre på. Og det finnes mange historier der ute. Mange liv som er helt annerledes enn hva man forventet seg da man var 18.

Her ser vi vel grunnene til hvorfor kvinner - i følge undersøkelser - i midten av 30 årene er mest trolig til å være utro, de har vel hatt den samme "fine" og "voksne" utviklingen som deg selv. Snakk om å vokse i feil retning!

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Utroskap er IKKE riktig, men forståelig??

Så man klarer ikke å manne seg opp til å bryte med kjæresten, men å gå bak ryggen går fint? Hverken riktig eller forståelig i mine øyne.