Ang middager hos hans og mine foreldre

[Gjest Overreagerer?]

Det har seg slik at jeg til tider føler at vi oftere drar sammen på middag til hans foreldre enn mine, spesielt hvis vi iløpet av en helg blir bedt en dag til dem og en dag til mine. Slik som denne helga. Var hos hans i går, og er bedt til mine i dag. Han sliter litt med jobb for tiden og er litt lei den så han trodde nok ikke han ble med til mine i dag. Nå skal det sies at vi bare var hos hans foreldre i en times tid i går før vi dro hjem.

Jeg er litt hårsår for tiden (pga min jobbsituasjon!), og lurer på om dere syns jeg overreagerer? Akkurat nå føler jeg han alltid sier nei når vi blir bedt dit, men det veit jeg jo bare er tull, men hodet mitt er ikke som jeg vil for tiden Tenkte kanskje bare jeg kunne lage en liten liste over når han ikke blir med, for å vise meg selv at jeg tar feil! Jeg blir alltid med til hans foreldre.

[Gjest Gjest]

Hva med at du selv av og til begynner å si nei til å være med til hans foreldre. Kanskje han da ser hvor kipt det er for ham å gå uten deg at han begynner å si ja til å bli med til dine også?

Men er det virkelig slik at dere er på middag hos foreldre hver helg, opp til to ganger i helgen? Jeg hadde sakt at vi har annen hver helg med middag hos foreldrene den ene helgen hos hans foreldre og den andre hos din. Slev ville jeg ment det var slitsomt i lengden å alltid skulle gå på middag hos andre i helga.

[Gjest Gjest]

Dette ville jeg ha sett på som en fryktelig vanskelig situasjon.

Ikke ville jeg at mitt barn skulle risikere å bli skamslått eller noe ennå verre for ikke å ha betalt for varene, og ikke ville jeg ha akseptert at dette fortsatte.

Håpet ville jo være å kunne overtale en tilbakelevering av stoffet, for så å flytte langt avsted, og forhåpentligvis til et helt annet mye finere og mer oversiktlig miljø.

Det er de vennene man skaffer seg som betyr mye for ens egen utvikling, og hverken barneverntjenesten, fengselsvesenet eller drabantbymiljøet ville være min førsteprioritet.

Det å ta et grep for å forandre vennekretsen til det langt bedre anser jeg som det eneste fornuftige å gjøre.

Selv har jeg vært helt klar på hvilke områder jeg ikke ville bosette meg før jeg fikk barn, og kjøpte en enebolig på et veldig lite sted. Dette medførte få jevnaldrende lekekamerater, men full oversikt og kontroll. Så både fordel og bakdel.

Med en ungdom så må man velge et sted med mange ungdommer i nærmiljøet, men uten noe belastende miljø i mils omkrets.

Det er også så klart veldig viktig å være enig om dette, slik at man ikke bare opplever at ungdommen stikker av gårde og blir borte.

Som sagt en veldig tricky situasjon. Men som forelder så plikter man å gjøre så godt som man bare kan, og tvang og press er i alle fall ikke det beste hjelpemiddelet man kan ha, tenker jeg.

Liste???

Hver helg hos begge familiene. ???

Klart han foretrekker sine egne foreldre hvis han sliter, og hvis dine foreldre har lært deg å lage lister over hva andre gjør ...

[Gjest Overreagerer?]

Hva med at du selv av og til begynner å si nei til å være med til hans foreldre. Kanskje han da ser hvor kipt det er for ham å gå uten deg at han begynner å si ja til å bli med til dine også?

Men er det virkelig slik at dere er på middag hos foreldre hver helg, opp til to ganger i helgen? Jeg hadde sakt at vi har annen hver helg med middag hos foreldrene den ene helgen hos hans foreldre og den andre hos din. Slev ville jeg ment det var slitsomt i lengden å alltid skulle gå på middag hos andre i helga.

Tenkt på å si nei ja, men det tror jeg ikke han hadde tenkt nevneverdig over.

Nei, det er sjelden vi er begge stedene en helg. Kan gå flere helger uten at vi er noe sted. Men det skjer en sjelden gang innimellom.

[Gjest Gjest]

Tenkt på å si nei ja, men det tror jeg ikke han hadde tenkt nevneverdig over.

Kan vel tenkes at han hadde tenkt over det når foreldrene spurte hvor du var og han måtte forklare at du ikke gadd å være med?

Dersom det blir slik to ganger på ei helg hadde jeg takka nei til den som inviterte som nr to og spurt om vi kunne komme neste helt heller. Om dere da finn invitasjon av den andre familien ville jeg brukt samme prosedyre.

[Gjest Overreagerer?]

Kan vel tenkes at han hadde tenkt over det når foreldrene spurte hvor du var og han måtte forklare at du ikke gadd å være med?

Dersom det blir slik to ganger på ei helg hadde jeg takka nei til den som inviterte som nr to og spurt om vi kunne komme neste helt heller. Om dere da finn invitasjon av den andre familien ville jeg brukt samme prosedyre.

Jo, det kan nok hende han hadde tenkt over det. Jeg får se hva jeg gjør neste gang.

Men jeg drar da hvertfall i dag til mine foreldre så ser vi hva vi gjør neste gang det blir en slik situasjon. Nå skal det sies som jeg skrev i første innlegg at jeg sliter litt på jobben selv, er lei av alt og sikkert derfor jeg tenker litt for mye over ting

[Pingting]

Det har seg slik at jeg til tider føler at vi oftere drar sammen på middag til hans foreldre enn mine, spesielt hvis vi iløpet av en helg blir bedt en dag til dem og en dag til mine. Slik som denne helga. Var hos hans i går, og er bedt til mine i dag. Han sliter litt med jobb for tiden og er litt lei den så han trodde nok ikke han ble med til mine i dag. Nå skal det sies at vi bare var hos hans foreldre i en times tid i går før vi dro hjem.

Jeg er litt hårsår for tiden (pga min jobbsituasjon!), og lurer på om dere syns jeg overreagerer? Akkurat nå føler jeg han alltid sier nei når vi blir bedt dit, men det veit jeg jo bare er tull, men hodet mitt er ikke som jeg vil for tiden Tenkte kanskje bare jeg kunne lage en liten liste over når han ikke blir med, for å vise meg selv at jeg tar feil! Jeg blir alltid med til hans foreldre.

Har du snakket med ham om dette? Og da mener jeg snakket ordentlig, ikke bare sutret litt i forbifarten når han sier nei til å være med. Menn er nå en gang ikke tankelesere, og det kan hende at han oppfatter situasjonen helt annerledes enn deg - også hvor ille du tar dette.

Å begynne å skrive liste eller å si nei til hans foreldre synes jeg burde vente til etter at du har gjort alt du kan for å få ham til å skjønne hvordan du opplever dette. (det siste synes jeg strengt tatt er barnslig og poengløst, men det får være opp til deg)

Dessuten kan dere kanksje bli enige om hvor mange familiemiddager som er greit i løpet av en helg? Jeg hadde faktisk satt foten ned etter én, og prioritert mine egne foreldre, særlig hvis de hadde spurt først.

[Gjest Overreagerer?]

Har du snakket med ham om dette? Og da mener jeg snakket ordentlig, ikke bare sutret litt i forbifarten når han sier nei til å være med. Menn er nå en gang ikke tankelesere, og det kan hende at han oppfatter situasjonen helt annerledes enn deg - også hvor ille du tar dette.

Å begynne å skrive liste eller å si nei til hans foreldre synes jeg burde vente til etter at du har gjort alt du kan for å få ham til å skjønne hvordan du opplever dette. (det siste synes jeg strengt tatt er barnslig og poengløst, men det får være opp til deg)

Dessuten kan dere kanksje bli enige om hvor mange familiemiddager som er greit i løpet av en helg? Jeg hadde faktisk satt foten ned etter én, og prioritert mine egne foreldre, særlig hvis de hadde spurt først.

Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg ikke er noe flink til å ta opp ting når det kommer. Jeg samler det opp og får en skikkelig utblåsning! Samboeren min har sagt at jeg må bli tøffere når det er noe som plager meg å si ifra med en gang, men jeg har alltid vært fryktelig dårlig på det

Tror kanskje jeg lar det ligge litt jeg, får se ann om det er så "ille" som hode mitt tilsier, eller om det rett og slett er fordi jeg er litt lei pga jobbsituasjonen min. Og viser det seg at det er noe jeg føler jeg må ta opp så får jeg gjøre det på en ordenlig måte.

[gotcha]

Vi er mye oftere på middag hos hans foreldre enn mine foreldre. Han kan også dra alene på middag dit, og jeg kan dra alene på middag til mine foreldre. Dette har jeg aldri tenkt over som et problem.

Hvis det er slik at han aldri er med til dine foreldre, så kan du si (før dere blir invitert) at nå er det så lenge siden han har vært med dit, så du hadde satt veldig pris på om han ble med neste gang. Da blir du ikke sur eller kjeftete, og han blir kanskje med for å være snill med deg i stedet for tvang

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg syns i utgangspunktet ikke det er noe å henge seg opp i om man besøker den ene eller den andre familien oftest. Jeg mener det må man gjøre etter som man har lyst til. Millimeterpresisjon er ikke morsomt.

Men hvis du syns det er påfallende, kan du ikke heller ta en prinsippiell diskusjon hjemme om hvor ofte dere begge vil at dere skal besøke foreldre i helgene? Det kan jo hende at han har samme mening som meg og aldri har tenkt over det, eller syns det gjør noe om han har tenkt på det?

Hvem av dere er det som takker ja? Er det du så syns han vel ikke at han kan si at du skal dra alene til hans foreldre, selv om han syns det blir for ofte. Poenget er at dette må du snakke med han om, uten at samtalen skal dreie seg om hvorfor han aldri blir med til dine. Mye bedre om den dreier seg om hvor ofte syns dere egentlig det er greit å besøke dem. Samtidig må det gå an å spørre om han syns det er greit at du ikke blir med til hans hver gang, og nevne hva du syns.