Typen vil ha barn, jeg er usikker..

[Gjest mjo]

Jeg er snart 25 år, studerer og vi har vært sammen i 6 år, han er 34 år og lengter etter stabilitet.Hans største ønske nå er å danne familie, men jeg er veldig usikker, egentlig mye grunnet min egen oppvekst at min mor slet som alenemor og derfor følte jeg at barn gennerelt er veldig slitsomt. Vi er samtidig veldig forskjellige med hva vi ønsker i livet..Jeg vil reise i min fremtidige jobb, i hverfall det er vel det jeg drømmer om, mens han er klar for å kjøpe hus og stabilisere seg. Det er så ironsik for vanligvis er det mannen som er i min situasjon! Men neida jeg føler jeg trenger den friheten og ikke det ansvaret barn krever. Samtidig virker det veldig fremmed for meg å gå gravid og passe på barn..Er ikke så glad i barn akkurat..Det frister enda mindre når jeg ser venner av meg har barn!Fins det andre som føler det samme? Det er helt feil for meg å få barn bare for å behage min kjære derfor må jeg nesten se hvordan det går..Jeg elsker ham utrolig høyt og er fornøyd med å bare ha ham. Vi tenkte å gifte oss om noen år, men så kommer usikkerheten da siden vi vil så forskjellige ting...

Noen som får slike forhold til å fungere eller vil det gå til grunne?

[Gjest Gjest]

Dersom du aldri vil ha barn så bør du gå fra ham. Å ta fra en annen muligheten til å bli forelder er det verste man kan gjøre mot noen.

Om dere får barn så er det jo ikke noe som sier at DU er den som må ta hovedansvaret for barnet/barna. Du kan fokusere på jobb og han kan være "husmor".

[Humleblomst]

Jeg tror dere bør sette dere ned og snakke alvorlig sammen. Ta en prat om hva dere ønsker i fremtiden, og fortell ham hvordan du ser for deg at du ender opp om du får barn. Det kan jo være at han ser for seg at det å få barn skal bli helt annerledes? Og at hans syn på det å få barn gjør at det er lettere for deg å få barn med ham. Men om du etter en skikkelig samtale fremdeles virkelig ikke har lyst på barn og han fremdeles virkelig ønsker seg barn og det er umulig for dere å inngå et kompromiss som ser ut til å fungere, er det nok best at dere går hver deres vei. Dere vil aldri kunne ha det bra sammen om den ene føler at den andre har frarøvet ham/henne det livet han/hun ønsket seg.