Å vite når man skal bli, og når man skal gå...

[Gjest Gjest_Ulrikke_*]

"Kjæresten min tar aldri initiativ! Kjæresten min er så lat og kjedelig! Kjæresten min henger for mye med gutta! Kjæresten min spiller for mye WOW! Kjæresten min drikker for mye! Kjæresten gir meg aldri komplimenter! Kjæresten bidrar ikke noe her hjemme! Kjæresten min har støv på hjernen! Kjæresten min har for mange gode jentevenner! Kjæresten min er så sjalu!"

Jeg synes jeg hører eller leser om jenter som klager på kjæresten sin overalt.

Hvorfor er de sammen..? tenker jeg da.

"Man må kjempe litt for kjærligheten, det er ingen dans på roser." Men noen forhold høres rett og slett slitsomme ut! Mange har flere negative dager enn positive med kjæresten. Et eller annet sted er det minst ett menneske til hver av de som de passer bedre sammen med.

Jeg tror at jeg kanskje er en sånn som går ut av et forhold for lett... Siden jeg ikke har hatt noen seriøse, så vet jeg ikke hva man faktisk må regne med av negative ting. Jeg vil ha harmoni og lykke! Jeg forstår at alt ikke er solskinn og grønne enger hver dag, men i et forhold skal man da styrke hverandre! Være sammen om ting, samtidig som man har forståelse for og selv mener at man trenger litt tid fra hverandre også. Å bidra til å gjøre hverandre lykkelige, og ønske det beste for den andre!

Hvor mange kompromisser er det greit å inngå? Jeg har ofte tenkt "Han er sånn. Jeg er slik. Finito! Ingen vits i å prøve mer".

Men med min holdning kommer jeg nok aldri til å oppleve sølvbryllupsdag!

Noen tanker rundt dette?

[Supramundane]

Jeg tenker at hver og en må finne ut hva som er viktig for seg, og hva som ikke er det. Hva kan man leve med, og hva kan man ikke leve med? For meg er trygghet og omsorg viktigere enn om han legger noen sure sokker her og der, eller om han vasker like mye tøy som meg f.eks.

Jeg har vært i et forhold før der jeg irriterte meg over alt han gjorde til slutt. Alt var galt, alt han sa var feil.. Jeg kunne aldri ha blitt fornøyd uansett, så da måtte jeg tenke meg om.. Det var jo ikke at han ikke klarte å "gjøre ting riktig" som var problemet, problemet var at jeg ikke hadde romantiske følelser igjen for han til slutt. Og lette etter problemer.

Jeg kan også tenke "han er slik - og jeg er slik" med min nåværende, men det har snudd seg til aksept, heller enn irritasjon.

For å koke det ned: Jeg kan inngå kompromisser når det gjelder rot, husarbeid - trivielle ting. Jeg kan ikke inngå kompromisser når det gjelder grunnsteinene i forholdet; tillit, omsorg, respekt osv.

[Facepainter]

Jeg tenker at hver og en må finne ut hva som er viktig for seg, og hva som ikke er det. Hva kan man leve med, og hva kan man ikke leve med? For meg er trygghet og omsorg viktigere enn om han legger noen sure sokker her og der, eller om han vasker like mye tøy som meg f.eks.

Jeg har vært i et forhold før der jeg irriterte meg over alt han gjorde til slutt. Alt var galt, alt han sa var feil.. Jeg kunne aldri ha blitt fornøyd uansett, så da måtte jeg tenke meg om.. Det var jo ikke at han ikke klarte å "gjøre ting riktig" som var problemet, problemet var at jeg ikke hadde romantiske følelser igjen for han til slutt. Og lette etter problemer.

Jeg kan også tenke "han er slik - og jeg er slik" med min nåværende, men det har snudd seg til aksept, heller enn irritasjon.

For å koke det ned: Jeg kan inngå kompromisser når det gjelder rot, husarbeid - trivielle ting. Jeg kan ikke inngå kompromisser når det gjelder grunnsteinene i forholdet; tillit, omsorg, respekt osv.

Kloke ord. Jeg kan leve med mange ting som "irriterer" meg, men når man føler at viktige elementer som de du nevner ikke er til stede bør man nok si stopp. Vanskelig å vite nøyaktig hvor skillet går av og til, men de fleste er i stand til å se om forholdet er bra eller dårlig for dem.

[NoAngel]

mannen min kan da irritere meg noe forferdelig,..

men likevel, han gjør meg lykkelig og trygg.

mennesker som bor sammen vil vel til en viss grad alltid irritere hverandre innimellom?

så lenge man har en sunt og lykkelig forhold, og ser gleden som større enn irritasjonen er vel alt vel og bra?

min ex derimot irriterte meg med alt han gjorde og sa. da er det mye bedre å avslutte opplegget.

ikke bare for meg, men også for han.