Hvordan overbevise seg selv om at to barn er nok?

[Nigo-san]

Det eneste reelle argumentet jeg kan finne for å ha to barn i forhold til tre, er at du kommer deg mye sjeldnere til frisøren.

Bortsett fra det har jeg ingen argumenter, og jeg tviler også på styrken av de argumentene du lister opp. Men nå har jeg jo også fire barn, og planlegger nummer fem, så jeg er antagelig ikke stemmeberettiget en gang

Men som sagt, frisørtimene blir definitivt færre. Og en del ego-tid utgår, det blir mye familie. Men å skulle vinkle det slik at barna ville ha vondt av flere søsken, blir litt rart for meg. Det er i så fall dere som foreldre som må avgjøre hvor mye dere orker å innrette livet deres på barn.

[Gjest lurer så fælt]

Bortsett fra det har jeg ingen argumenter, og jeg tviler også på styrken av de argumentene du lister opp.

Hm - kanskje du kan utdype det?

Og en del ego-tid utgår, det blir mye familie. Men å skulle vinkle det slik at barna ville ha vondt av flere søsken, blir litt rart for meg. Det er i så fall dere som foreldre som må avgjøre hvor mye dere orker å innrette livet deres på barn.

Jeg tror ikke barn har vondt av søsken, men jeg tror kanskje akkurat jeg og min mann (ikke foreldre flest) vil streve med tre versus to, og akkurat det tror jeg kanskje barna kan ha litt vondt av. Men det er kanskje vi som foreldre som vil plages mest - f.eks. stress, dårlig samvittighet, you name it.

Egotid takler jeg fint at det er lite av, frisørtimer også, og ikke noe problem å innrette livet mitt på barn, men stress og dårlig samvittighet takler jeg dårligere.

[Gjest Gjest]

Jeg slet lenge med å godta at mannen skulle styre valget av antall barn. men idag, når barna er 12 og 10 år ser jeg selv at det er deilig at vi ikke har en på 6 og 3 år i tillegg.

Men en periode gikk valget hans på ekteskapet løs. Men jeg tenkte at bedere at vi har to barn og er en familie enn at vi har to barn, er skilt og jeg finner en ny mann og får en-to barn med..

Det ble løsningen for meg - å tenke slik..

[Nigo-san]

Hm - kanskje du kan utdype det?

Will do

Jeg har tenkt en del på følgende argumenter:

- med to barn ser jeg for meg at man har muligheten til å være "overskuddsforeldre" med nok tid til begge, mens jeg innbiller meg at det bikker over med 3 og at man ikke har tid til å snakke med alle barna i løpet av en dag....

- det har jeg aldri opplevd, at det ikke kommer små lommer der du er sammen med ett og ett barn av gangen. Det kan være å hente i barnehagen, gå tur med hunden, kjøre til trening, snakke på badet. Jeg tror ikke at tre er uoverkommelig i motsetning til to, når det gjelder akkurat det.

- med tre barn ser jeg for meg at man sjelden har mulighet til å ha alenetid med ett av barna.

- du blir bare mer bevisst på å ha det. Jeg skal være ærlig og si at barnefrie helger er veldig sjeldne her i huset (til fortvilelse for de voksne ) nettopp fordi det er bedre å dele dem opp: ett barn drar til tante og ett drar til bestemor, det tredje får være med mamma og pappa. Veldig godt for alle parter, men som sagt: det blir ikke mye alenetid av det. For oss er det dog viktigere at alle barna føler seg sett og får litt alenetid iblant. Og jeg gjentar: en tur til trening i bilen kan gjøre MYE for tosomhets-praten, det trenger ikke være daglige doser på en time.

- som nevnt ovenfor, det er antakelig mye vanskeligere å få barnepass til 3 enn til 2....

- det spørs hva slags barnepass dere har. Er det betalt, kan jeg skjønne at barnepassere kvier seg for tre. Besteforeldre tar dog ofte hele hurven, om enn ikke så ofte. Nå vet ikke jeg hvor store dine største barn er, men etterhvert blir det også god barnepass i dem, sånn innimellom.

- med tre barn kommer man kanskje oftere i situasjoner hvor man må velge hvilket barn man skal følge opp (eks. avslutninger, treninger, møter etc.), mens med to barn (og to foreldre) klarer man stort sett å følge opp alt...

- tull og tøys

Jeg har vært alene med tre barn, og aldri ikke klart å følge opp. Tvert imot, jeg har vært kasserer, klassekontakt, styremedlem og lagleder, selv om barna har måttet leke utenfor når det var møter. Det man vil, det klarer man, og to foreldre på tre barn er overhodet ingen uoverkommelig brøk.

Men argumenter hit og argumenter dit, det er ikke det det går på. Magefølelsen din er det viktigste, fordi det er du som lever tett på dilemmaet. Hvis du virkelig tror at et barn til vil ta knekken på deg og din mann, og føre til null overskudd for de andre barna, så er det jo et særdeles godt argument for å la være. Men jeg kjøper det ikke som rent generelle lover, bare

[Gjest lurer så fælt]

Takk for utfyllende svar, Nigo . Du høres ut som en supermamma, og det vil jeg også være, men jeg tror ikke jeg klarer å være den supermammaen jeg ønsker å være hvis vi får flere enn 2... Likevel roper kroppen min etter én til .

[Gjest annemor30]

Takk for utfyllende svar, Nigo . Du høres ut som en supermamma, og det vil jeg også være, men jeg tror ikke jeg klarer å være den supermammaen jeg ønsker å være hvis vi får flere enn 2... Likevel roper kroppen min etter én til .

Jeg har som sagt tidligere 4 barn og har også vært faumedlem, vært på de foreldremøter og samtaler som er, i skole og barnehagen. Jeg jobber 60% og går i tillegg på skolen og videreutdanner meg så jeg regnes som heltidsstudent. Alikevel kan jeg ikke si at jeg har dårlig samvittighet ovenfor ungene for de får det de vil ha og ønsker av kos og oppmerksomhet:-)De er også på 2 og 3 fritidsaktiviter hver som jeg får fulgt opp på en tilfredstillende måte. Så du klarer hvis du vil:-) Skal vel også nevnes at vi er 100% foreldre og gleder oss til å bli"gamle" og være litt alene men da kommer barnebarna sier gubben og da blir du BESTEMOR 150% hihi Tror den mannen kjenner meg godt hehe

[Gjest lurer så fælt]

Mine er jo bare 1 og 3, så de er jo i en relativt krevende alder begge to. Minste må jo fotfølges overalt, og eldste vil helst ha mamma rundt seg hele tiden. Mulig tre barn er mer overkommelig straks de blir litt større?

[Gjest annemor30]

Mine er jo bare 1 og 3, så de er jo i en relativt krevende alder begge to. Minste må jo fotfølges overalt, og eldste vil helst ha mamma rundt seg hele tiden. Mulig tre barn er mer overkommelig straks de blir litt større?

JEg har 2 og 4 år mellom og det funker stort sett bra.. litt krenglis blir det men det blir det vel alltid??