Skuffa og forbanna

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

er det flere som har en mann som ikke klarer å ha ses 4 dager på rad, og hva gjør dere???

Hadde endelig EL etter SA (uke 11), og hadde sex to dager og en dag før EL. Men i går ble det ikke noe, var ikke tegn til interesse..

Prøver å ikke stresse, men tenker ikke på noe annet om dagen.

Vil så gjerne være gravid igjen, og fortest mulig.

Har ventet så lenge, og blir så forbanna når han kaster bort en pp.

Herregud, hvor ofte har ikke jeg hatt pliktsex liksom!

Krangler som bare det, er så skuffa og forbanna på han. Sier han vil ha barn, men begynner å tvile, han vet vel at man må ha sex for å bli gravid eller??

Ble veldig sutrete detta, men måtte bare få det ut. Sorry..

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Har også lest at mange blir gravide i første pp etter SA, så var veldig gira på denne pp. Ble derfor ekstra skuffa og såra..

Han er jo nesten på meg hele tida, men når han får fri tilgang i fire dager på rad så blir det for mye!? Skjønner nada jeg..

Sånn var det forrige gang jeg ble gravid og (endte i SA), orker ikke fortsette sånn hver måned. bli gira og håpe og ønske og så har vi ikke sex engang...

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Det er ikke alle menn som synes det er like stas med "prøvesex"

Sier du "nå har jeg el, nå skal vi ha sex!"? Det hadde ikke tent meg heller, for å si det sånn...

Jeg skjønner deg veldig godt, altså, det er ikke det. Men hva med å endre taktikk? I stedet for å la ham vite når el er, tar du initiativ til sex når du skjønner at ting er på gang. Og det er ikke nødvendig med sex HVER dag, heller.

PS: 2 dager og 1 dag før EL er det samme som å klaffe på el

[Harlekin]

4 dager på rad er da ganske mye? Jeg må ærlig si at jeg tror mannen din føler presset for sterkt, fullt forståelig.

[Gjest Gjest]

Vær glad du kan prøve å bli gravid, det er ikke alle som kan det !

Hilsen en uten livmor. . . .

[Rosalie]

Sex etter skjema blir fort et stressmoment, og da får faktisk ikke alle det til. For kvinnen er det jo bare å sprike og ta imot, evt. med en god dæsj glidemiddel dersom hun ikke tenner skikkelig, mens en mann faktisk må prestere fysisk, både med ereksjon og utløsning.

Slutt og mase på han. Ha sex når dere ønsker det. Ikke mas på han om at du har eggløsning, men forfør han disse dagene i stedet.

[Kosteskaft]

Stakkars mann!

Tenk om det var omvendt:

"er det flere som har en dame som ikke klarer å ha ses 4 dager på rad, og hva gjør dere???

Hun hadde endelig EL etter SA (uke 11), og hadde sex to dager og en dag før EL. Men i går ble det ikke noe, var ikke tegn til interesse..

Prøver å ikke stresse, men tenker ikke på noe annet om dagen.

Vil så gjerne bli gravid igjen, og fortest mulig.

Har ventet så lenge, og blir så forbanna når hun kaster bort en pp.

Herregud, hvor ofte har ikke jeg hatt pliktsex liksom!

Krangler som bare det, er så skuffa og forbanna på henne. Sier hun vil ha barn, men begynner å tvile, hun vet vel at man må ha sex for å bli gravid eller??"

Og om DU har pliktsex, så hadde jeg jaggu satt sexlivet under lupen en runde.

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Sier ikke, når har jeg el la oss k.... Men han skjønner det jo når jeg prøver meg gang på gang liksom.

Har prøvd lenge og gjorde så ufattelig vondt å miste, tror mye av smertene går over om jeg blir gravid på ny.

Synes heller ikke det er sexy, men må jo ha sex rundt el for å bli gravid da. Og tenker det er bedre å gi max i et par mnd enn å holde på sånn halvveis i et halvt år.

Føler meg ihvertfall utrolig skuffa og lei meg.

[Gjest Gjest_hei_*]

Sier ikke, når har jeg el la oss k.... Men han skjønner det jo når jeg prøver meg gang på gang liksom.

Har prøvd lenge og gjorde så ufattelig vondt å miste, tror mye av smertene går over om jeg blir gravid på ny.

Synes heller ikke det er sexy, men må jo ha sex rundt el for å bli gravid da. Og tenker det er bedre å gi max i et par mnd enn å holde på sånn halvveis i et halvt år.

Føler meg ihvertfall utrolig skuffa og lei meg.

Hei!

Først og fremst; det var trist å høre at du mistet.

Jeg skjønner på en måte hvor du kommer fra TS, men måten du ordla deg på var kanskje litt uheldig. Jeg håper du ikke prater til din partner på samme måte som du skriver her?

Det er ingen tvil om at det å være prøver kan være tungt, jeg hadde aldri i mine villeste tanker trodd at det skulle påvirke meg såpass, både psykisk og fysisk. Jeg fikk påvist PCO og mannen hadde dårlige svømmere og vi var i køen for prøverør. Etter flere PP med skuffende resultat gikk jeg lenger og lenger ned i kjelleren og fikk vel en mild form for depresjon. Jeg hadde mye å tenke på med ustabil og laaang syklus, EL testing og temping.

Mannen synes også prøvingen var tungt til tider, men var flinkere til å se fremover og positivt på ting, noe som også har hjulpet meg veldig. Hos oss har det heldigvis aldri vært noen problemer for mannen å prestere, men jeg slet litt med at det var jeg som hadde kontroll på ting, mens han ofte stod på sidelinjen. Selvsagt, MYE er kvinnens ansvar og mannen har fysisk ikke muligheten til å vite når EL er osv, men det er snakk om å involvere seg i prosessen. Jeg involverte mannen hele tiden om hvor jeg var i syklusen og følte på den måten at jeg ”maste litt på han”. Vi er heldigvis flinke til å snakke sammen så jeg tok opp dette med at jeg savnet litt initiativ på det mentale plan (fysisk var han jo alltid klar ) og han hadde noen punkter jeg måtte forbedre meg på. Denne samtalen gjorde at prøvingen bedret det seg betrakterlig. Så mitt tips; kommunikasjon! Dere må snakke sammen, fortell hvordan du føler deg og la han fortelle hvordan han føler det. Prøv å se ting fra han side og kanskje han også gjør det med deg? Og husk, sinne er ikke veien å gå- er nok derfor du har fått en del reaksjoner her inne fordi du bruker ord som ”forbanna” og ”skuffa”, snakker du til han på samme måte forstår jeg at det kan være vanskelig å prestere og helt ærlig; slik snakk fører ikke noe bra med seg, bare mer krangel.

Nå skjedde det et mirakel og vi ble heldigvis gravide på egenhånd og prøvingen føles nå som ett tilbakelagt kapittel som jeg ikke tenker så mye på lenger. MEN, setter jeg meg ned og tenker tilbake husker jeg godt smerten hver syklus det ikke klaffet (merker jeg gruer meg litt mtp søskenforsøk...). Om jeg var i dine sko og gikk glipp av en PP hadde jeg nok ikke blitt mindre stresset... Når det er sagt så er det jo flott om dere har fått til to og én dag før EL, det er faktisk de viktigste dagene pga. svømmeturen frem til egget!

Prøving er (i de fleste tilfeller) ett samarbeid mellom to personer og JA, jeg mener derfor det krever innsats fra begge parter. Man prøver selvsagt å gjøre det like romantisk og la det handle om det intime mellom to personer, men faktumet er jo at man prøver å lage barn! Ære være de som klarer å være prøvere og holde hodet kaldt og ”ta ting som det kommer”. Jeg skulle gitt alt for å være i deres sko, virkelig!

Masse lykke til TS, snakk med mannen din, dette må dere løse sammen!

Og tilslutt tror jeg det er viktig å huske; hver sin sorg!

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Hei!

Først og fremst; det var trist å høre at du mistet.

Jeg skjønner på en måte hvor du kommer fra TS, men måten du ordla deg på var kanskje litt uheldig. Jeg håper du ikke prater til din partner på samme måte som du skriver her?

Det er ingen tvil om at det å være prøver kan være tungt, jeg hadde aldri i mine villeste tanker trodd at det skulle påvirke meg såpass, både psykisk og fysisk. Jeg fikk påvist PCO og mannen hadde dårlige svømmere og vi var i køen for prøverør. Etter flere PP med skuffende resultat gikk jeg lenger og lenger ned i kjelleren og fikk vel en mild form for depresjon. Jeg hadde mye å tenke på med ustabil og laaang syklus, EL testing og temping.

Mannen synes også prøvingen var tungt til tider, men var flinkere til å se fremover og positivt på ting, noe som også har hjulpet meg veldig. Hos oss har det heldigvis aldri vært noen problemer for mannen å prestere, men jeg slet litt med at det var jeg som hadde kontroll på ting, mens han ofte stod på sidelinjen. Selvsagt, MYE er kvinnens ansvar og mannen har fysisk ikke muligheten til å vite når EL er osv, men det er snakk om å involvere seg i prosessen. Jeg involverte mannen hele tiden om hvor jeg var i syklusen og følte på den måten at jeg ”maste litt på han”. Vi er heldigvis flinke til å snakke sammen så jeg tok opp dette med at jeg savnet litt initiativ på det mentale plan (fysisk var han jo alltid klar ) og han hadde noen punkter jeg måtte forbedre meg på. Denne samtalen gjorde at prøvingen bedret det seg betrakterlig. Så mitt tips; kommunikasjon! Dere må snakke sammen, fortell hvordan du føler deg og la han fortelle hvordan han føler det. Prøv å se ting fra han side og kanskje han også gjør det med deg? Og husk, sinne er ikke veien å gå- er nok derfor du har fått en del reaksjoner her inne fordi du bruker ord som ”forbanna” og ”skuffa”, snakker du til han på samme måte forstår jeg at det kan være vanskelig å prestere og helt ærlig; slik snakk fører ikke noe bra med seg, bare mer krangel.

Nå skjedde det et mirakel og vi ble heldigvis gravide på egenhånd og prøvingen føles nå som ett tilbakelagt kapittel som jeg ikke tenker så mye på lenger. MEN, setter jeg meg ned og tenker tilbake husker jeg godt smerten hver syklus det ikke klaffet (merker jeg gruer meg litt mtp søskenforsøk...). Om jeg var i dine sko og gikk glipp av en PP hadde jeg nok ikke blitt mindre stresset... Når det er sagt så er det jo flott om dere har fått til to og én dag før EL, det er faktisk de viktigste dagene pga. svømmeturen frem til egget!

Prøving er (i de fleste tilfeller) ett samarbeid mellom to personer og JA, jeg mener derfor det krever innsats fra begge parter. Man prøver selvsagt å gjøre det like romantisk og la det handle om det intime mellom to personer, men faktumet er jo at man prøver å lage barn! Ære være de som klarer å være prøvere og holde hodet kaldt og ”ta ting som det kommer”. Jeg skulle gitt alt for å være i deres sko, virkelig!

Masse lykke til TS, snakk med mannen din, dette må dere løse sammen!

Og tilslutt tror jeg det er viktig å huske; hver sin sorg!

Tusen takk for virkelig kloke ord!

Vi har egentlig aldri vært noe flinke til å kommunisere, så blir mer at vi gjetter hva den andre mener og føler..

Sier ikke til han at jeg er skuffa og forbanna nei, men blir lei meg og melder meg litt ut og da begynner kranglinga.

Får ta meg i det og sette oss ned å snakke om forventinger og stresset med all denne prøvinga.

Føler liksom at alt er mitt ansvar med testing og temping og syklus etc. Må bare kommunisere ja, ikke så lett det der..

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Hei!

Først og fremst; det var trist å høre at du mistet.

Jeg skjønner på en måte hvor du kommer fra TS, men måten du ordla deg på var kanskje litt uheldig. Jeg håper du ikke prater til din partner på samme måte som du skriver her?

Det er ingen tvil om at det å være prøver kan være tungt, jeg hadde aldri i mine villeste tanker trodd at det skulle påvirke meg såpass, både psykisk og fysisk. Jeg fikk påvist PCO og mannen hadde dårlige svømmere og vi var i køen for prøverør. Etter flere PP med skuffende resultat gikk jeg lenger og lenger ned i kjelleren og fikk vel en mild form for depresjon. Jeg hadde mye å tenke på med ustabil og laaang syklus, EL testing og temping.

Mannen synes også prøvingen var tungt til tider, men var flinkere til å se fremover og positivt på ting, noe som også har hjulpet meg veldig. Hos oss har det heldigvis aldri vært noen problemer for mannen å prestere, men jeg slet litt med at det var jeg som hadde kontroll på ting, mens han ofte stod på sidelinjen. Selvsagt, MYE er kvinnens ansvar og mannen har fysisk ikke muligheten til å vite når EL er osv, men det er snakk om å involvere seg i prosessen. Jeg involverte mannen hele tiden om hvor jeg var i syklusen og følte på den måten at jeg ”maste litt på han”. Vi er heldigvis flinke til å snakke sammen så jeg tok opp dette med at jeg savnet litt initiativ på det mentale plan (fysisk var han jo alltid klar ) og han hadde noen punkter jeg måtte forbedre meg på. Denne samtalen gjorde at prøvingen bedret det seg betrakterlig. Så mitt tips; kommunikasjon! Dere må snakke sammen, fortell hvordan du føler deg og la han fortelle hvordan han føler det. Prøv å se ting fra han side og kanskje han også gjør det med deg? Og husk, sinne er ikke veien å gå- er nok derfor du har fått en del reaksjoner her inne fordi du bruker ord som ”forbanna” og ”skuffa”, snakker du til han på samme måte forstår jeg at det kan være vanskelig å prestere og helt ærlig; slik snakk fører ikke noe bra med seg, bare mer krangel.

Nå skjedde det et mirakel og vi ble heldigvis gravide på egenhånd og prøvingen føles nå som ett tilbakelagt kapittel som jeg ikke tenker så mye på lenger. MEN, setter jeg meg ned og tenker tilbake husker jeg godt smerten hver syklus det ikke klaffet (merker jeg gruer meg litt mtp søskenforsøk...). Om jeg var i dine sko og gikk glipp av en PP hadde jeg nok ikke blitt mindre stresset... Når det er sagt så er det jo flott om dere har fått til to og én dag før EL, det er faktisk de viktigste dagene pga. svømmeturen frem til egget!

Prøving er (i de fleste tilfeller) ett samarbeid mellom to personer og JA, jeg mener derfor det krever innsats fra begge parter. Man prøver selvsagt å gjøre det like romantisk og la det handle om det intime mellom to personer, men faktumet er jo at man prøver å lage barn! Ære være de som klarer å være prøvere og holde hodet kaldt og ”ta ting som det kommer”. Jeg skulle gitt alt for å være i deres sko, virkelig!

Masse lykke til TS, snakk med mannen din, dette må dere løse sammen!

Og tilslutt tror jeg det er viktig å huske; hver sin sorg!

Tusen takk for virkelig kloke ord!

Vi har egentlig aldri vært noe flinke til å kommunisere, så blir mer at vi gjetter hva den andre mener og føler..

Sier ikke til han at jeg er skuffa og forbanna nei, men blir lei meg og melder meg litt ut og da begynner kranglinga.

Får ta meg i det og sette oss ned å snakke om forventinger og stresset med all denne prøvinga.

Føler liksom at alt er mitt ansvar med testing og temping og syklus etc. Må bare kommunisere ja, ikke så lett det der..

[angelou]

For meg ble vanlig prøving med å satse på å treffe EL uten testing eller noe bare et pes, og jeg prøvde å lure med meg mannen til sengs ei uke i strekk uten særlig gehør for det

Så til slutt satte jeg meg ned sammen med han og sa at det å ta det som det kommer ikke funket særlig bra for meg, at det bare gjorde at jeg stresset, fordi i utgangspunktet så ville jeg ikke bare ta det som det kom, jeg ville ha det til å klaffe (da hadde det gått 6 måneder). SÅ jeg sa at jeg hadde lyst å prøve EL-tester, og det syntes han var helt genialt så han slapp det maset fra meg hele tiden Og javel, så er det ikke særlig romantisk og faktisk si at "EL-testen var positiv, nå må vi....". Men likevel så ble det skikkelig fint, for da visste vi at nå kan det bli barn av det :rødme: Og det ble det jammen også

Men jeg må bare si som de andre her, SNAKK om det!

[Gjest Gjest]

Hei ts! skjønner innmari godt at du er skuffa. Men han føler seg sikkert pressa, og menn kan jo miste lysten av det? Litt off topic, men jeg mener å ha hørt at det ikke er så ideelt å ha sex hver dag i prøveperioden. Annenhver dag i den aktuelle uka funka for oss.. ønsker deg lykke til ihvertfall, og kanskje det kan være en idè å ikke fortelle han det neste gang du har pp, så tar du litt av stresset av han?

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Hei ts! skjønner innmari godt at du er skuffa. Men han føler seg sikkert pressa, og menn kan jo miste lysten av det? Litt off topic, men jeg mener å ha hørt at det ikke er så ideelt å ha sex hver dag i prøveperioden. Annenhver dag i den aktuelle uka funka for oss.. ønsker deg lykke til ihvertfall, og kanskje det kan være en idè å ikke fortelle han det neste gang du har pp, så tar du litt av stresset av han?

Tror ikke jeg skal nevne det neste gang nei, tror det blir for mye press.

Har ikke sex hver dag, men fra positiv test til negativ test.

Må også sette oss ned å snakke sammen, tror kanskje vi tenker for mye isteden for å fortelle hva vi faktisk mener og føler.

Tror vi sliter med litt feil kommunikasjon her..

Ikke lett dette, når man gjerne skulle vært gravid i går..

[Gjest Gjest]

Dersom dere hadde sex både en og to dager før EL, så holder det i bøtte og spann for å bli gravid. Det er faktisk større sjanse for graviditet dersom man har sex to dager før enn på selve EL-dagen.

Det var vel ikke akkurat poenget ditt i denne tråden, men da slipper du i hvert fall å bekymre deg for at det ble for lite denne måneden.

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Dersom dere hadde sex både en og to dager før EL, så holder det i bøtte og spann for å bli gravid. Det er faktisk større sjanse for graviditet dersom man har sex to dager før enn på selve EL-dagen.

Det var vel ikke akkurat poenget ditt i denne tråden, men da slipper du i hvert fall å bekymre deg for at det ble for lite denne måneden.

Holdt ikke denne måneden nei, tanta kom nå..

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

Dersom dere hadde sex både en og to dager før EL, så holder det i bøtte og spann for å bli gravid. Det er faktisk større sjanse for graviditet dersom man har sex to dager før enn på selve EL-dagen.

Det var vel ikke akkurat poenget ditt i denne tråden, men da slipper du i hvert fall å bekymre deg for at det ble for lite denne måneden.

Holdt ikke denne måneden nei, tanta kom nå..

Da var det på'n igjen..

[naerin]

PP-er hvor vi hadde sex "hver" dag resulterte bare i negative tester og et utrolig anstrengt forhold. Det var den måneden han ikke orket mer at spiren satt, for å si det slik.

Vet det er vanskelig, men stress ned!

[Strix]

Jeg er så heldig at vi stort sett har sex hver dag uansett.

Det sies i at i teorien så holder det med sex annenhver dag rundt eggløsning. Om du er veldig hypp rundt el og ikke så hypp ellers skjønner han jo lunta og det blir en plikt. Som de andre sier, snakk om det.