Størst utfordring - 1. eller 2. barnet?

[-Alvildebrud-]

Når man får sitt første barn opplever mange at hverdagen og livet snus på hodet. Vi gjorde iallefall det;-) På alle mulige plan var det en stor omveltning. For uansett hvor mye jeg prøvde å forberede meg kunne jeg aldri i min villeste fantasi forstå hvordan det faktisk skulle oppleves å bli mamma. Ikke før jeg ble det:-) Det er det beste i livet, og den største utfordingen på jord:-)

Nå har hverdagen på en slags måte meldt seg igjen med mer forutsette dager, gode rutiner osv. Mini er snart 1,5 år og vi (iallefall jeg) lengter etter å bli gravid igjen... Denne gangen vet jeg hva jeg går til, eller...

Blir sjokket like stort, igjen, neste gang?

Glemmer man alt like fort som man glemmer smertene etter fødselen?

Til dere som vet hva jeg prater om: Hva er den største forskjellen på å være foreldre til ett kontra fler barn?

[Chiquita]

Jeg synes at det var størst forrandring ved 1 barn.

Litt forrandring ved 2 barn, og lite forrandring ved 3 (for da er rutiner allerede etablert, osv)

[Gjest Gjest_P_*]

For min del var det store sjokket å få det første barnet.

Etter det var det mye som var kjent, samtidig som det også var en overraskelse for meg at ikke alle spedbarn er like.

[momo]

For meg var barn to den største utfordringen, men det var av helt andre grunner. Da jeg fikk barn nummer en, så følte jeg att jeg hadde all verdens energi og følte att det og få ett barn ikke var noe stor forandring i livet egentlig. Så 6 år etterpå fikk jeg barn nummer 2, ble veldig syk i svangerskapet og veldig syk første året av hans liv, så derfor var det en utrolig stor utfordring og sitte der med to barn du følte du aldri klarte å ta deg bra nok av, null overskudd og en pappa til barna som ikke stilte opp så bra som han burde.

Men det gikk bra og jeg ble frisk og nå er livet med to barn bare kos og ikke noe strev lenger.

[tingeling]

Barn nr to synes jeg. Eldstemann sov bedre og hvis han ikke sov om natten så kunne jeg ihvertfall legge meg tidlig neste dag eller sove når han sov i helgen. Yngste er nå ett år og av ulike grunner kan vi telle på fingrene hvor mange netter hun har sovet igjennom. Hun er også mye mer aktiv og skal undersøke alt. Når førstemann var i den alderen så kunne vi fjerne alle små ting, men med en fireåring (eldste) så er det smålego etc på de mest utenkelige steder. Det er også mye mer logistikk og jeg føler meg akkurat så utslitt som man hører at småbarnsforeldre er. Noe jeg bare ristet på hodet av før.

Dette ble mye klaging - sorry - sov bare to timer sammenhengende i natt.

[Gjest Gjest]

Dette ble mye klaging - sorry - sov bare to timer sammenhengende i natt.

3 timer her...

Jeg syntes begge var like utfordrende på hver sin måte.

Da nr 1 kom var alt nytt, og det er utfordring nok i seg selv. I tillegg sov han ikke en eneste hel natt det første året/18 mnd... men ut over det var han veldig nysgjerrig, rolig og blid.

Det viste seg tidlig at han var matintolerant (reagerte til og med på morsmelken) og det krevdes veldig mye praktisk tilrettelegging rundt ham.

Nr 2 var tvert i mot... sov hele natten da hun var 6 uker, men sov ikke på dagen etter at hun var 6 mnd. Hun var våken, kvikk og aktiv, klatret og tøyde grenser så fort hun kunne.

Hun var veldig blid og snill, men hadde en utforskende personlighet som krevde mye av omgivelsene.

[lilljan]

Please si at det ikke gjør noen forskjell.

Dette har jeg lurt litt på også. Jeg håper jo virkelig at det ikke er den store forandringen på det å bli sliten. Min sønn sover enda ikke rundt.

Det jeg synes var den store forskjellen var å begynne igjen i jobb etter permisjon. Plutselig var tiden knapp og med noen små nattevåk hver natt (kun for å sette smokken i men dog) var/er jeg ofte veldig trøtt. Jeg håper på at i ny permisjon har jeg det mer travelt enn i den forrige permisjon, men likevel tid til å komme meg. Sove når yngstemann sover og eldstemann er i barnehagen. Kunne la eldstemann få bestemme mer om han vil ha rolige dager hjemme med oss (letter på samvittigheten min)

Noen ganger var det litt vel rolige dager hjemme med ett barn så jeg tror det skal gå fint med to. Derimot det jeg gruer meg til er å begynne o jobbe igjen med barn på 1 og 3 år.

[Gjest imli]

Mykje enklare med nummer to, fordi ein "kan" dette med ungar frå før. Hadde eg berre hatt den kunnskapen frå nummer ein, og kun hatt nummer to, så hadde det jo vore "piece of cake" Men så har ein jo ein unge til å ta vare på, så det blir omtrent like sliksom tenkjer eg.

Skal siast at eg er heime med begge ungane, hadde eg hatt eldstemann i barnehage slik det verkar som om mange her har, hadde eg hatt ein svært så bedageleg kvardag med minsten

[lille katt]

Jeg syntes det var piece of cake med nr. 1, og jeg husker at jeg tenkte at jeg kunne få en haug med barn . Nr. 1 var utrolig lett og rolig og var en skikkelig sovebaby. Ammingene tok som regel bare 5-10 minutter om natten, og så sov hun (og jeg) videre etterpå. Jeg var nesten aldri trøtt og sliten. Vi var to voksne til å konsentrere oss om bare ett lite vidunder, og det var lett å være superforeldre.

Jeg ble derfor litt overveldet av tobarnstilværelsen. Eldste var da to år, en alder med høyt aktivitetsnivå, ingen pauser (sov ikke på dagen) og med et stort behov for foreldredeltakelse. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet siden minsten ble født, fordi jeg ikke har klart å gi like mye oppmerksomhet til henne som jeg skulle ønske. Har måttet jobbe en del med det .

Og nå er jeg nesten konstant trøtt. Minsten har ikke vært så verst på soving, men vi har hatt mye avbrutt søvn, noe jeg tåler dårlig. Først gråter den ene, så roper den andre .

Men det har blitt bedre, bare så det er sagt . Nå er minsten snart ett år, og ting er mye enklere nå.

[Gjest *Mim*]

Jeg syns det var greit å få barn nummer en, og selv om det er et godt gap mellom den første og den andre, syns jeg overgangen fra en til to var stort! Å sette størstejenta til side for å dekke den lille babyens behov var tøft.

Men når først overgangen fra ettbarnsmor til flerbarnsmor var gjort ble var det ikke så stor overgang å få nummer tre, fire og fem.

[asterix]

Overgangen var fra 0 til 1. Har man først barn spiller ikke antallet noen særlig rolle.

[Gjest gurimalla]

Nr. 1 gikk veldig greit, da hadde vi mye energi og mange muligheter til å ta en pause hvis vi hadde behov.

Nr. 2 sover dårlig om natten, han har sovet gjennom natten 2 eller tre ganger når han nå er ett oget halvt år. Han er også veldig aktiv så her er det full rulle for hele gjengen. Enig med Tingeling at jeg nå føler meg så sliten som det jeg tidligere bare hørte småbarnsforeldre sa at de var. Er egentlig glad vi ikke visste hvor lite søvn vi får, for da hadde det sikkert bare blitt et barn...

[-Alvildebrud-]

Nr. 1 gikk veldig greit, da hadde vi mye energi og mange muligheter til å ta en pause hvis vi hadde behov.

Nr. 2 sover dårlig om natten, han har sovet gjennom natten 2 eller tre ganger når han nå er ett oget halvt år. Han er også veldig aktiv så her er det full rulle for hele gjengen. Enig med Tingeling at jeg nå føler meg så sliten som det jeg tidligere bare hørte småbarnsforeldre sa at de var. Er egentlig glad vi ikke visste hvor lite søvn vi får, for da hadde det sikkert bare blitt et barn...

Hehe.. (sorry, ikke meningen å le..;-) Det er vel akkurat slik jeg ser det for meg. Med to stk i hus kan man ikke akkurat slenge seg på sofaen mens mini tar en formiddagslur... Jeg tror det blir tøft med to små! Men (kanskje heldigvis?) vår lille har aldri vært en mester på å sove, han er nysgjerrig og utforskende av personlighet og det er sjeldent ett rolig øyeblikk i løpet av dagen. Så vi har jo litt trening, og jeg kjenner meg allerede like utslitt som alle andre småbarnsforeldre;-) Har aldri forstått (alltid misunnet) de som synes at det er piece of cake med barn, hehe...

Vel vel, flere barn blir det uansett slit. Hadde bare håpet på at dere alle bare "det blir myyyyyyyyye enklere med barn nr. to!"

Endret 17. januar 2010 av -Alvildebrud-

[Gjest Gjest]

Synes det å bli mor for 2 gang var "piece of cake" i forskjell til det å bli mor for første gang, men tror det har mye å si med egen form, eldste barns aktivitet, fars deltagelse + yngste barns aktivitet...