Delt foreldreansvar

[Gjest Gjest_Knut_*]

Hei, jeg er en far på 36 år som har en sønn på ni månder. Jeg og samboeren min traff hverandre for ca. to årsiden. Når barnet ble født er jeg usikker på om vi hadde registrert felles bostedsadresse til folkeregisteret, men i følge folkeregisteret er det mor som har foreldreansvaret alene.

I praksis bor vi sammen og vi har gjordt det lengre enn den tiden barnet har levd. I det siste har forholdet skrantet og det bunner mye i min fortvilelse over å ikke ha det formelle ansvaret for mitt eget barn. Når jeg argumenterer med at jeg både er far til barnet og at vi bor sammen, hevder hun at hun er redd for at et delt foreldreansvar gjør det vanskeligere for henne om forholdet skulle ta slutt, med tanke på å nekte meg mye samvær og hennes mulighet til å flytte hjem til Bergen der hun har et større nettverk.

Jeg på min side opplever det å ikke ha delt foreldreansvar som svært krenkende, det gnager meg opp innvendig og gjør det både kunnstig og vanskelig å bidra til et godt hjemmemiljø, der jeg ellers kunne tenke meg å varte opp med en god middag og en flaske rødvin.

Skal det være slik at en far som elsker sin sønn ikke skal ha rett til å oppdra sitt barn i sin egen tro, delta i foreldremøter, ta med sitt egetbarn på ferie utenlands,også videre bare fordi jeg er mann? Foreldreansvar er helt fundamentale og grunnleggende rettigheter for foreldre og deres foreldreroller. Er dette virkelig til barnets beste? Jeg vurderer å flytte fra familien min, selv om det kommer til å gjøre vondt, på grunn av at jeg synes det er vannskelig å leve med denne situasjonen.

Jeg har tenkt på at det er et lite barn som trenger masse omsorg, kjærlighet og trygge stabile rollemodeller, men jeg synes det er sårt at det er lagt opp til et utgangspunkt der jeg som far ikke får ansvar, men at dette er noe jeg må tryggle barnetsmor om, som kanskje har egne og andre interesser om forholdet skulle ryke, og derfor ikke skriver under på skjemaet om delt foreldreansvar.

Det eneste jeg garantert har krav på det er noe samvær, som utgår om hun flytter hjem til Bergen og plikt til å betale barnebidrag. Jeg mener at denne praksisen legger opp til at jeg som far føler meg krenket,og midre verdifull enn mor, noe som leder til at jeg blir selvopptatt i form av "opptatt av mine manglende rettigheter", noe som kan føre meg over i et ikke engasjement ovenfor mitt eget barn som på sikt kan lede til en fortrengning/likegyldighet for å i det hele tatt holde hodet over vannet.

Jeg vurderer å gå til sak for å få delt foreldreansvar. Hva tenker dere om dette?

Hilsen en på forhånd skade skutt familie far

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei, jeg er en far på 36 år som har en sønn på ni månder. Jeg og samboeren min traff hverandre for ca. to årsiden. Når barnet ble født er jeg usikker på om vi hadde registrert felles bostedsadresse til folkeregisteret, men i følge folkeregisteret er det mor som har foreldreansvaret alene.

I praksis bor vi sammen og vi har gjordt det lengre enn den tiden barnet har levd. I det siste har forholdet skrantet og det bunner mye i min fortvilelse over å ikke ha det formelle ansvaret for mitt eget barn. Når jeg argumenterer med at jeg både er far til barnet og at vi bor sammen, hevder hun at hun er redd for at et delt foreldreansvar gjør det vanskeligere for henne om forholdet skulle ta slutt, med tanke på å nekte meg mye samvær og hennes mulighet til å flytte hjem til Bergen der hun har et større nettverk.

Jeg på min side opplever det å ikke ha delt foreldreansvar som svært krenkende, det gnager meg opp innvendig og gjør det både kunnstig og vanskelig å bidra til et godt hjemmemiljø, der jeg ellers kunne tenke meg å varte opp med en god middag og en flaske rødvin.

Skal det være slik at en far som elsker sin sønn ikke skal ha rett til å oppdra sitt barn i sin egen tro, delta i foreldremøter, ta med sitt egetbarn på ferie utenlands,også videre bare fordi jeg er mann? Foreldreansvar er helt fundamentale og grunnleggende rettigheter for foreldre og deres foreldreroller. Er dette virkelig til barnets beste? Jeg vurderer å flytte fra familien min, selv om det kommer til å gjøre vondt, på grunn av at jeg synes det er vannskelig å leve med denne situasjonen.

Jeg har tenkt på at det er et lite barn som trenger masse omsorg, kjærlighet og trygge stabile rollemodeller, men jeg synes det er sårt at det er lagt opp til et utgangspunkt der jeg som far ikke får ansvar, men at dette er noe jeg må tryggle barnetsmor om, som kanskje har egne og andre interesser om forholdet skulle ryke, og derfor ikke skriver under på skjemaet om delt foreldreansvar.

Det eneste jeg garantert har krav på det er noe samvær, som utgår om hun flytter hjem til Bergen og plikt til å betale barnebidrag. Jeg mener at denne praksisen legger opp til at jeg som far føler meg krenket,og midre verdifull enn mor, noe som leder til at jeg blir selvopptatt i form av "opptatt av mine manglende rettigheter", noe som kan føre meg over i et ikke engasjement ovenfor mitt eget barn som på sikt kan lede til en fortrengning/likegyldighet for å i det hele tatt holde hodet over vannet.

Jeg vurderer å gå til sak for å få delt foreldreansvar. Hva tenker dere om dette?

Hilsen en på forhånd skade skutt familie far

Skjønner godt din frustrasjon over å ikke ha foreldreansvar på lik linje med mor. Har vært i samme situasjon selv. Foreldreansvar fungerer slik at mor får automatisk foreldreansvar når barnet blir født. Far får det også automatisk hvis han er gift med mor eller gifter seg med mor etter fødselen. Hvis du ikke er gift med mor,så er det opp til mor om ho vil gi deg del i foreldreansvaret. Hvis hun nekter det..så må du ta det til retten. Den gode nyheten er at du da vil få del i foreldreansvaret..såfremt det ikke er påvist vold,misbruk etc.overfor barnet fra deg.

[FangeLiv]

Hvis du virkelig har forklart moren rolig og saklig at du også vil ha foreldreansvar med de grunnene du beskriver her, og hun nekter og grunngir det av de egeninteressene du påpeker. Ja, da syns jeg faktisk du skal lage rettsak av det.

For en utrolig mor, tenk å bidra til å frata barnet sitt en engasjert og oppriktig ansvarsfull far!!

Nå vet jeg ikke hvor seriøs krise dere er i, men å gå til rettslige skritt vil neppe gjøre forholdet særlig varmere. Så sånn sett er det dumt. Men mulig det at du f. eks kontakter en advokat (med ekspertise på familierett) kan få henne til å forstå alvoret også.

[Far til 2]

Hei, jeg er en far på 36 år som har en sønn på ni månder. Jeg og samboeren min traff hverandre for ca. to årsiden. Når barnet ble født er jeg usikker på om vi hadde registrert felles bostedsadresse til folkeregisteret, men i følge folkeregisteret er det mor som har foreldreansvaret alene.

I praksis bor vi sammen og vi har gjordt det lengre enn den tiden barnet har levd. I det siste har forholdet skrantet og det bunner mye i min fortvilelse over å ikke ha det formelle ansvaret for mitt eget barn. Når jeg argumenterer med at jeg både er far til barnet og at vi bor sammen, hevder hun at hun er redd for at et delt foreldreansvar gjør det vanskeligere for henne om forholdet skulle ta slutt, med tanke på å nekte meg mye samvær og hennes mulighet til å flytte hjem til Bergen der hun har et større nettverk.

Jeg på min side opplever det å ikke ha delt foreldreansvar som svært krenkende, det gnager meg opp innvendig og gjør det både kunnstig og vanskelig å bidra til et godt hjemmemiljø, der jeg ellers kunne tenke meg å varte opp med en god middag og en flaske rødvin.

Skal det være slik at en far som elsker sin sønn ikke skal ha rett til å oppdra sitt barn i sin egen tro, delta i foreldremøter, ta med sitt egetbarn på ferie utenlands,også videre bare fordi jeg er mann?

...

...

Alt du skriver er viktig, men jeg valgte likevel å forkorte det og håper dermed at flere leser innlegget ditt.

Myndighetene har med denne løsningen satt galskap i system. Myndighetene (spesielt KtF og SV men også Sp) ønsker ikke å ha noen far for barnet. Disse partiene gjør alt de kan for å unngå at barn bygger relasjoner til sine fedre om det oppstår samlivsbrudd.

Det første jeg ville gjøre var å sjekke hva som var din og barnets adresse da barnet ble født.

Hvis det var forskjellig bare en kort stund er det mulig du kan få Folkkeregisteret til å rette det opp. Hvis dere har felles adresse idag må du nok be om foreldreansvar gjenom rettsystemet. Dette får du ved rettsmekling. Rettsmekling har sterkt begrensede kostnader sammenliknet med tradisjonell rettsak. Dere må imidlertid være enig om å løse saken med rettsmekling for å benytte denne løsningen. Ved rettsmekling anser jeg din sansynlighet for å få foreldreansvar til å være ca 98%.

Hvis du må gennom en rettsak vil det bli dyrere, sansynligheten for at du når fram er ca 99%.

I begge tilfeller tar jeg utgangspunkt i at du er en normalt oppegående far og at du bare er utsatt for en hevngjerrig mor som ønsker å straffe barnet og deg. Sansynligheten for at hun klarer det er 1-2% (dvs tilnærmet ikke eksisterende.

Mor må ha GODE grunner for å nekte deg foreldreansvar VELDIG GODE GRUNNER.

Så lenge du ikke har brukt vold mot henne eller barnet eller ikke behandlet barnet skikkelig når dere har vært sammen stiller du svakere.

Hvis du er tatt for narkotikamisbruk eller er alkoholiker har du også et problem. Hvis mor kan bevise at du har en psukisk diagnose som gjør deg uegnet har du også et problem.

Alt annet er bare tull fra mor sin side.

Om du bor i nærheten vil du naturligvis få samvær, og om du følger opp samværet på en god måte vil det øke etterhvert (f.eks. 40-60). Foreløpig må du kansje begrense det til 2 overnattinger pr uke, men ikke etterhverandre. På sikt (fra barnet er ca 10 år kan du i realiteten overta omsorgen, men det er viktig at du BEVISER at mor forsøker å lage hindringer for ssamvær etc. Du kan f.eks. ikke anmelde samværstrenering tol politiet på vanlig måte (dette må gå gjennom advokat), men du kan oppsøke politiet og bed dem loggføre din "anmeldelse" (det defineres som sagt ikke som anmeldelse men som et "notat". En slik loggføring lagres i 10 år hos Politiet.

Når det gjelder samværsavtalen så må du påse at du får annehver bursdag og annehver 17.mai ettersom dette er fort gjort å uteglemme fra en avtale om du får en mekler som på generelt grunnlag definerer mødre som eneste egnede omsorgsforelder.

Vær også klat over at du når som helst kan kreve ny mekler/nytt meklingskontor uten å si hvorfor. OM ! du kommer i en situasjon der du føler at mekler på et tidlig stadie tar "bare" hensyn til mors ønsker, bør du flagge ditt ønske om ny mekler med en gang og få bekreftet at du ga beskjed tidlig (det er ikke krav om mer enn 1 time mekling med det nye systemet).

Naturligvis skal du også ha annehver jul, påske, pinse, minimum 2 ukers sommerferie + annehver vinterferie og høstferie. Men vær klar over at det er vanskelig å få dette når barnet er 9 mnd. De fleste oppegående psykologer mener at samværet kan utvidses når barnet er 2-3 år. De mest ekstreme "fagfolkene" vil gjerne nekte barn og far samvær hele livet, men som oftest må de begrense seg slik at de ikke klarer å nekte samvær etter at barnet er 5 år.

Jeg forstår deg godt og antar frustrasjonen er stor nå. Men stå på og krev barnets rett til samvær. Det er BARNET som har rett til samvær, men de fleste er inneforestått med at far også bør ha noen rettigheter. Du vil derfor nå fram med behov for foreldreansvar så gtodt som umiddelbart. Samvær utover 1-2 dager pr uke kan ta litt mer tid, men du vil vinne frem med dette også så lenge du ikke gir opp barnets beste og barnets rettigheter. Pass på at du hele veien har fokus på barnet og barnets rett.

[Gjest Gjest_Knut_*]

Alt du skriver er viktig, men jeg valgte likevel å forkorte det og håper dermed at flere leser innlegget ditt.

Myndighetene har med denne løsningen satt galskap i system. Myndighetene (spesielt KtF og SV men også Sp) ønsker ikke å ha noen far for barnet. Disse partiene gjør alt de kan for å unngå at barn bygger relasjoner til sine fedre om det oppstår samlivsbrudd.

Det første jeg ville gjøre var å sjekke hva som var din og barnets adresse da barnet ble født.

Hvis det var forskjellig bare en kort stund er det mulig du kan få Folkkeregisteret til å rette det opp. Hvis dere har felles adresse idag må du nok be om foreldreansvar gjenom rettsystemet. Dette får du ved rettsmekling. Rettsmekling har sterkt begrensede kostnader sammenliknet med tradisjonell rettsak. Dere må imidlertid være enig om å løse saken med rettsmekling for å benytte denne løsningen. Ved rettsmekling anser jeg din sansynlighet for å få foreldreansvar til å være ca 98%.

Hvis du må gennom en rettsak vil det bli dyrere, sansynligheten for at du når fram er ca 99%.

I begge tilfeller tar jeg utgangspunkt i at du er en normalt oppegående far og at du bare er utsatt for en hevngjerrig mor som ønsker å straffe barnet og deg. Sansynligheten for at hun klarer det er 1-2% (dvs tilnærmet ikke eksisterende.

Mor må ha GODE grunner for å nekte deg foreldreansvar VELDIG GODE GRUNNER.

Så lenge du ikke har brukt vold mot henne eller barnet eller ikke behandlet barnet skikkelig når dere har vært sammen stiller du svakere.

Hvis du er tatt for narkotikamisbruk eller er alkoholiker har du også et problem. Hvis mor kan bevise at du har en psukisk diagnose som gjør deg uegnet har du også et problem.

Alt annet er bare tull fra mor sin side.

Om du bor i nærheten vil du naturligvis få samvær, og om du følger opp samværet på en god måte vil det øke etterhvert (f.eks. 40-60). Foreløpig må du kansje begrense det til 2 overnattinger pr uke, men ikke etterhverandre. På sikt (fra barnet er ca 10 år kan du i realiteten overta omsorgen, men det er viktig at du BEVISER at mor forsøker å lage hindringer for ssamvær etc. Du kan f.eks. ikke anmelde samværstrenering tol politiet på vanlig måte (dette må gå gjennom advokat), men du kan oppsøke politiet og bed dem loggføre din "anmeldelse" (det defineres som sagt ikke som anmeldelse men som et "notat". En slik loggføring lagres i 10 år hos Politiet.

Når det gjelder samværsavtalen så må du påse at du får annehver bursdag og annehver 17.mai ettersom dette er fort gjort å uteglemme fra en avtale om du får en mekler som på generelt grunnlag definerer mødre som eneste egnede omsorgsforelder.

Vær også klat over at du når som helst kan kreve ny mekler/nytt meklingskontor uten å si hvorfor. OM ! du kommer i en situasjon der du føler at mekler på et tidlig stadie tar "bare" hensyn til mors ønsker, bør du flagge ditt ønske om ny mekler med en gang og få bekreftet at du ga beskjed tidlig (det er ikke krav om mer enn 1 time mekling med det nye systemet).

Naturligvis skal du også ha annehver jul, påske, pinse, minimum 2 ukers sommerferie + annehver vinterferie og høstferie. Men vær klar over at det er vanskelig å få dette når barnet er 9 mnd. De fleste oppegående psykologer mener at samværet kan utvidses når barnet er 2-3 år. De mest ekstreme "fagfolkene" vil gjerne nekte barn og far samvær hele livet, men som oftest må de begrense seg slik at de ikke klarer å nekte samvær etter at barnet er 5 år.

Jeg forstår deg godt og antar frustrasjonen er stor nå. Men stå på og krev barnets rett til samvær. Det er BARNET som har rett til samvær, men de fleste er inneforestått med at far også bør ha noen rettigheter. Du vil derfor nå fram med behov for foreldreansvar så gtodt som umiddelbart. Samvær utover 1-2 dager pr uke kan ta litt mer tid, men du vil vinne frem med dette også så lenge du ikke gir opp barnets beste og barnets rettigheter. Pass på at du hele veien har fokus på barnet og barnets rett.

[Gjest Gjest_Knut_*]

I dag fikk jeg en gledelig telefon fra folkeregisteret. Det viste seg at de hadde gjordt en feil i registreringen og at det var årsaken til at jeg ikke stod anført som innehaver av delt foreldreansvar. Dette skulle rettes opp og jeg skulle få en bekreftelse på dette i posten.

Jeg vil takke alle dere for fine innlegg!!

Jeg undrer meg fortsatt over den svake juridiske posisjonen en far har og at det som mann er mulig å ikke få delt foreldreansvar selvom man ikke har gjordt noe straffbart. Alt man trenger er å ikke ha registrert felles bostedsadresse på den datoen man skriver under farskapet. Etter mitt syn burde begge foreldre automatisk ha rett til delt foreldreansvar, og at man heller kunne mistet den i en eventuell rettsak fremfor at lovverket fremstår splittende på familier slik gjør nå. Selv om verden ikke er rettferdig synes jeg rettsvesenet bør etterstrebe å være det, hvis ikke synes jeg ikke vi bør kalle det justice.

I USA sier de ..."and justice for all" I norge er det som om man sier "all rett til mor" Det opplevdes i alle fall for meg som om en far ikke anses som noe nevneverdig gode hva delt foreldreansvar angår, men selv tror jeg at de aller fleste barn, som voksne, både trenger en mor og en far.

Hilsen Knut

[Far til 2]

I dag fikk jeg en gledelig telefon fra folkeregisteret. Det viste seg at de hadde gjordt en feil i registreringen og at det var årsaken til at jeg ikke stod anført som innehaver av delt foreldreansvar. Dette skulle rettes opp og jeg skulle få en bekreftelse på dette i posten.

Jeg vil takke alle dere for fine innlegg!!

Jeg undrer meg fortsatt over den svake juridiske posisjonen en far har og at det som mann er mulig å ikke få delt foreldreansvar selvom man ikke har gjordt noe straffbart. Alt man trenger er å ikke ha registrert felles bostedsadresse på den datoen man skriver under farskapet. Etter mitt syn burde begge foreldre automatisk ha rett til delt foreldreansvar, og at man heller kunne mistet den i en eventuell rettsak fremfor at lovverket fremstår splittende på familier slik gjør nå. Selv om verden ikke er rettferdig synes jeg rettsvesenet bør etterstrebe å være det, hvis ikke synes jeg ikke vi bør kalle det justice.

I USA sier de ..."and justice for all" I norge er det som om man sier "all rett til mor" Det opplevdes i alle fall for meg som om en far ikke anses som noe nevneverdig gode hva delt foreldreansvar angår, men selv tror jeg at de aller fleste barn, som voksne, både trenger en mor og en far.

Hilsen Knut

Det er altid godt å få høre de possitive historiene slik som i dette tilfellet. Det er en oppmuntring for alle de som føler at systemet ikke aksepterer at barn skal ha rettigheter og at fedre skal ta ansvar.

Det du sier er jeg helt enig i og jeg har nevnt det flere ganger i andre tråder som omhandler dette de siste årene her på KG.

Politikerene viser med dagens ordning at de ikke vil ha likeverd mellom foreldrene. Hvem som har anbefallt dagens system kan vi bare gjette på, eller ....?

Det burde være en selvfølge at der mor og far underskriver på et papir hvor far påtar seg farsrollen med bl.a. bidragsplikt bør han også AUTOMATISK få tildelt foreldreansvar. De fedrene som skriver under på skolen eller sammen med moren på et annet tidspunkt bør ikke ha behov for å gått til domstolene for en slik selvfølgelighet. Dessverre er det noen som ikke ønsker likeverd eller at fedrene skal få/ta slik ansvar og vi må derfor bare innse at vi fortsatt må arbeide for dette.

Når det gjelder den likestillingskampen kvinner har kjempet de siste 30 årene er det mange menn som har vært støttespillere. På samme måte må vi menn nå be om støtte fra kvinnene for å få en likeverdig rolle som forelder. Sammen tror jeg vi skal få det til.

Jeg er også enig med deg i din sammenlikning med USA, men vi må vite at vi faktisk ikke ligger helt bakerst om vi skal dele ut poeng for likeverd mellom foreldrene. England ligger faktisk enda lenger bak. Likevel bør vi snarest mulig komme opp på samme nivå som resten av Skandinavia. Skandinavia er kjent for kvinners likestilling. Når det gjelder menns likeverd ligger vi i Norge imidlertid LANGT bak mange andre land. La oss håper at politikerene likevel tør å trekke hodet opp av sanden snart.

Endret 19. januar 2010 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Så fint at det ordnet seg med den biten: nå ønsker jeg deg lykke til med å jobbe videre med forholdet. Invester tid og krefer der. En møter gode og vonde dager i ethvert forhold: søk i hjertet ditt og appeler til din kjære:

* hva falt dere for med hverandre?

* hva kan du selv endre til det bedre?

* hva mener du din partner kan gjøre for at forholdet skal bli bedre (uen å anklage...)

* hvorfor bør barnet vokse opp med dere begge, eller ikke ha dere begge der i hverdagene?

Er gresset alltid grønnere på den andre siden? Husk at en må kalke og stelle plenen der også ellers er den ikke like flott etter en stund. Og uansett: det er ikke like gode værfohold for plenen i januar/mai/oktober - slik det også i overført betydning i et forhold...

Lykke til!

[Lizzee]

Så fint at det ordnet seg med den biten: nå ønsker jeg deg lykke til med å jobbe videre med forholdet. Invester tid og krefer der. En møter gode og vonde dager i ethvert forhold: søk i hjertet ditt og appeler til din kjære:

* hva falt dere for med hverandre?

* hva kan du selv endre til det bedre?

* hva mener du din partner kan gjøre for at forholdet skal bli bedre (uen å anklage...)

* hvorfor bør barnet vokse opp med dere begge, eller ikke ha dere begge der i hverdagene?

Er gresset alltid grønnere på den andre siden? Husk at en må kalke og stelle plenen der også ellers er den ikke like flott etter en stund. Og uansett: det er ikke like gode værfohold for plenen i januar/mai/oktober - slik det også i overført betydning i et forhold...

Lykke til!

Viktige ting du påpeker.

Satidig vil jeg si at det er veldig viktig å gå i seg selv for å finne ut hva en selv kan gjøre for at forholdet kan bli bedre..

Selv om en ikke har vært den som har starten en konflikt eller krangel, så kan en være den som først strekker ut hånda for å avslutte konflikten.