Hva har jeg rotet meg bort i? :-(

[Gjest Gjest_Lilletrille_*]

Måtte logge ut for å starte dette emnet, er ganske personlig, og jeg er rett og slett kjempe flau!

Jeg er da gravid med nr to, med to forskjellige fedre.. Da jeg fikk mitt første barn, var jeg ganske ung og forholdet tok slutt.. Å være alenemor har ikke vært et problem i det hele tatt.. Utenom at det å gå på trygd er jo ikke akkurat noe man skryter av og syns er kjempe kjekt!

Jeg har tidligere tatt abort to ganger, for jeg ikke har vært klar, det har ikke vært tilrettelagt for det, osv.. Jeg har blitt gravid av min egen idioti og VET at det kunne vært unngått om jeg hadde vært litt mer forsiktig.. Jeg har reagert ganske dårlig på forskjellige prevansjons midler, så hadde jeg hatt bedre kontroll på kondom bruket, så hadde det jo sikkert vært unngått!

Nå har jeg vært sammen med en mann i snart 3år, og jeg er blitt gravid igjen.. Vi har sammen bestemt at abort ikke var et alternativ! Jeg har ikke jobb, da jeg har ventet på nav en stund, for å få hjelp til å finne en passende jobb til ryggen min (har en kronisk ryggsykdom).. Men vi regnet på det, og fant ut at det ville gå rundt å bare leve på hans inntekt og det jeg får for mitt første barn.. Hadde ikke levd som konger, men hadde klart oss!

Nå er saken den at dette forholdet er begynt å skrante for alvor! Jeg har aldri blitt trakket så langt ned i driten før, som han klarer å gjøre..

ALT i dette forholdet er min feil, ALT jeg gjør er feil, alle vennene mine er helt feil, familien min er på trynet, barnet mitt fra før er ikke god nok, husverten min er hjerneskadet, leiligheten er ikke god nok.. Osv osv..

Han derimot er så perfekt at flere som han finnes nok ikke! Barnet hans fra før er et prakteksemplar av et barn.. Han har ingen feil, han gjør ingen feil, og hvis jeg prøver å fortelle han om hans feil (som han faktisk har som alle andre!) så er det ikke HAN, næh, det er jo meg, eller akkurat det samme feiler meg- og gjerne verre også!

Han sier vanvittig mange sårende ting.. Som feks:

- Du må ha blitt skadet av den narotikaen du prøvde da du var yngre,du har vel prostituert deg også tenker jeg, for det gjør veldig ofte rusede folk!

- Flott for deg å få et barn til, for da har jo du sikret deg inntekt de kommende årene!

Hva FAEN er dette for ting å si til et annet menneske da??

Jeg angrer sånn på alt! Og tenker av og til at det hadde vært like greit om jeg hadde mistet barnet, men så får jeg dårlig samvittighet og blir redd for at det skal skje etterpå.. Det er altså for sent å ta abort, da jeg er kommet til uke 15.. Dessuten tror jeg ikke at jeg hadde klart å ta bort en så utviklet baby!

Jeg er blitt veldig deprimert, gråter i perioder hver dag, har grått meg i søvne flere ganger, og er begynt å gå ned i vekt også! Føler jeg går rundt som en zombie.. Eneste høydepunktet i hverdager er det nydelige lille barnet mitt! Hun gir meg så enormt mye glede, og det holder meg sterk!

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut i dette forholdet.. Men det å måtte gå tilbake på trygd tærer veldig på meg.. Det har jeg absolutt ikke lyst til!

Jeg er så DUM altså!! Arg.. Blir så sint på meg selv!! Er det mulig å rote det så til for seg selv??? Mangel på intelligens rett og slett!

Vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, trengte vel bare å blåse litt ut.. Hva ville dere gjort da?

Begynner å lure på om han har rett.. At det er jeg som er problemet.. At det er jeg som sitter med alle feilene.. Vet ikke jeg..

Tusen takk for at du orket å lese alt dette!

[Gjest MikeWaters]

Nå vet jeg ikke hva du sier til ham og hva hans side av saken er, men du vet at det ikke er normalt å si slike ting som han sier til deg?

Du vet at det IKKE er bra?

[Ellevill]

Begynner å lure på om han har rett.. At det er jeg som er problemet.. At det er jeg som sitter med alle feilene.. Vet ikke jeg..

Du vet sikkert egentlig godt at dette ikke er tilfelle!

I alle fall burde du overbevise deg selv om det, for det tankemønsteret fører ikke til noe godt.

Har ellers ingen gode råd, men ønsker deg lykke til!

[kristian82]

Måtte logge ut for å starte dette emnet, er ganske personlig, og jeg er rett og slett kjempe flau!

Jeg er da gravid med nr to, med to forskjellige fedre.. Da jeg fikk mitt første barn, var jeg ganske ung og forholdet tok slutt.. Å være alenemor har ikke vært et problem i det hele tatt.. Utenom at det å gå på trygd er jo ikke akkurat noe man skryter av og syns er kjempe kjekt!

Jeg har tidligere tatt abort to ganger, for jeg ikke har vært klar, det har ikke vært tilrettelagt for det, osv.. Jeg har blitt gravid av min egen idioti og VET at det kunne vært unngått om jeg hadde vært litt mer forsiktig.. Jeg har reagert ganske dårlig på forskjellige prevansjons midler, så hadde jeg hatt bedre kontroll på kondom bruket, så hadde det jo sikkert vært unngått!

Nå har jeg vært sammen med en mann i snart 3år, og jeg er blitt gravid igjen.. Vi har sammen bestemt at abort ikke var et alternativ! Jeg har ikke jobb, da jeg har ventet på nav en stund, for å få hjelp til å finne en passende jobb til ryggen min (har en kronisk ryggsykdom).. Men vi regnet på det, og fant ut at det ville gå rundt å bare leve på hans inntekt og det jeg får for mitt første barn.. Hadde ikke levd som konger, men hadde klart oss!

Nå er saken den at dette forholdet er begynt å skrante for alvor! Jeg har aldri blitt trakket så langt ned i driten før, som han klarer å gjøre..

ALT i dette forholdet er min feil, ALT jeg gjør er feil, alle vennene mine er helt feil, familien min er på trynet, barnet mitt fra før er ikke god nok, husverten min er hjerneskadet, leiligheten er ikke god nok.. Osv osv..

Han derimot er så perfekt at flere som han finnes nok ikke! Barnet hans fra før er et prakteksemplar av et barn.. Han har ingen feil, han gjør ingen feil, og hvis jeg prøver å fortelle han om hans feil (som han faktisk har som alle andre!) så er det ikke HAN, næh, det er jo meg, eller akkurat det samme feiler meg- og gjerne verre også!

Han sier vanvittig mange sårende ting.. Som feks:

- Du må ha blitt skadet av den narotikaen du prøvde da du var yngre,du har vel prostituert deg også tenker jeg, for det gjør veldig ofte rusede folk!

- Flott for deg å få et barn til, for da har jo du sikret deg inntekt de kommende årene!

Hva FAEN er dette for ting å si til et annet menneske da??

Jeg angrer sånn på alt! Og tenker av og til at det hadde vært like greit om jeg hadde mistet barnet, men så får jeg dårlig samvittighet og blir redd for at det skal skje etterpå.. Det er altså for sent å ta abort, da jeg er kommet til uke 15.. Dessuten tror jeg ikke at jeg hadde klart å ta bort en så utviklet baby!

Jeg er blitt veldig deprimert, gråter i perioder hver dag, har grått meg i søvne flere ganger, og er begynt å gå ned i vekt også! Føler jeg går rundt som en zombie.. Eneste høydepunktet i hverdager er det nydelige lille barnet mitt! Hun gir meg så enormt mye glede, og det holder meg sterk!

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut i dette forholdet.. Men det å måtte gå tilbake på trygd tærer veldig på meg.. Det har jeg absolutt ikke lyst til!

Jeg er så DUM altså!! Arg.. Blir så sint på meg selv!! Er det mulig å rote det så til for seg selv??? Mangel på intelligens rett og slett!

Vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, trengte vel bare å blåse litt ut.. Hva ville dere gjort da?

Begynner å lure på om han har rett.. At det er jeg som er problemet.. At det er jeg som sitter med alle feilene.. Vet ikke jeg..

Tusen takk for at du orket å lese alt dette!

HUff

For noen grusomme ting å si, også i tillegg TIL KJÆRESTEN SIN. :dåne:

Ingenting er alt den andres feil, så seff har han også feil og mangler, og alt er ikke din skyld såklart!

Men vanskelig situasjon, men hørtes jo ikke bra ut å være i et sånt forhold da.

Endret 15. januar 2010 av kristian82

[Kjetil S.]

Om dette er en réell situasjon så er det bare ett svar.

Det at du har vært i sammen med ham over flere år viser jo at du har gjort det du kan for ham.

Dersom han trykker deg ned og er ufin i mot deg så fortjener han deg ikke, og barna vil selvsagt kunne ta skade av det.

Han er ikke voksen og moden nok til å kunne løfte deg opp.

Han er ikke voksen eller moden nok til å kunne fremstå som en god samboer/ektemann og far.

Han ruinerer i stedet for å bygge opp.

Enten så forandrer han seg drastisk mye til det bedre innen kort tid, for så å holde seg der - på et slikt nivå, eller så tar du hånd om barna som best du selv kan helt alene. Ett av to.

[Gjest Gjest_Lilletrille_*]

Nå vet jeg ikke hva du sier til ham og hva hans side av saken er, men du vet at det ikke er normalt å si slike ting som han sier til deg?

Du vet at det IKKE er bra?

Jeg er ikke perfekt.. Men jeg kan innrømme mine feil, gjøre noe med de..

Jeg vet det ikke er bra! Jeg er begynt å gå ned i vekt, og har mistet fargen jeg hadde i ansiktet, er redd folk vil reagere etterhvert!

[Gjest Gjest_Lilletrille_*]

Du vet sikkert egentlig godt at dette ikke er tilfelle!

I alle fall burde du overbevise deg selv om det, for det tankemønsteret fører ikke til noe godt.

Har ellers ingen gode råd, men ønsker deg lykke til!

Tusen takk!

[Havbris]

Nå vet jeg ikke hva du sier til ham og hva hans side av saken er, men du vet at det ikke er normalt å si slike ting som han sier til deg?

Du vet at det IKKE er bra?

Enig - det er helt respektløst å si slike ting som han sier til deg. Det er menneskelig å gjøre feil - og vi har alle sider som kan være vanskelige for andre å leve med. Men måten han forholder seg til deg på er USUNN. Dette må du ikke tåle.

[Gjest Gjest]

Jeg leser mellom linjene at du føler deg mindreverdig fordi du ikke har levd et "borgelig" livsløp med utdanning, sparepenger, sydenturer, den obligatoriske første rekkehusleiligheten, gått gradene på kontoret, kjøpt villaen og har pedagogikk som hobby.

Vel jeg kan si deg at du er akkurat like mye verdt som alle andre, du har INGENTING å skamme deg for!

Og du skal ikke la den mannen få trykke deg ned i dritten og misbruke tilliten din på det viset. Flytt fra ham! Du har vært alene med barn før og vet hva det går i. Du kommer til å greie deg fint. En periode av livet ditt mens de nye skattebetalerne du oppdrar er små, så må du slite med NAV. Men så vokser de til og da er du friere til å gå inn i åket sammen med oss andre! Herrefred jente, AS Norge skal nok vite å suge arbeidskraft og skattepenger av deg og med tiden. Vær ikke redd for det.

Ikke la deg tråkke på!

[Gjest Gjest_trine_*]

Hva tror du det vil gjøre med barna dine om de vokser opp i et hjem, der faren driver med psykisk mishandling av moren, og moren går rundt deprimert? Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, hadde jeg gått uten å blunke, slik får ingen behandle meg. Hadde noen sagt noe så sårende til meg en gang, hadde jeg føket i taket, men tilgitt det. Blir samme feilen gjort, så viser det at det ikke var at han forsnakket seg, men han bare er slik. Vet barn i bildet gjør ting mer komplisert, men du vil klare deg bedre som mor om du er alene enn med enn mann som trykker deg ned i stedet for å støtte deg. Å ikke minst du kommer til å bli mye mer lykkelig Dette fikser du! Om han kommer krypende tilbake, stå på ditt, og om du elsker han kan du si at du er villig til å prøve igjen om han begynner i terapi. Har selv erfart mannfolk som har hatt egenskaper de ikke kan leve med, men når bruddet kommer skal de gjøre alt, og få hjelp for problemet, noe som ikke skjer. Skulle jeg gjort det om igjen, måtte han ha startet behandlingen før jeg tok han tilbake. Men så har mannen din en veldig dårlig egenskap han ser ikke sin feil, og da er det et tapsprosjekt. Han er nødt til å selv forstå at han har feil.

Finn deg en ny plass å bo, få alt på stell til det nye barnet kommer. Å en gang kommer drømmemannen din, som vil behandle deg slik du fortjener =)

[Lapetos]

Hva tror du det vil gjøre med barna dine om de vokser opp i et hjem, der faren driver med psykisk mishandling av moren, og moren går rundt deprimert? Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, hadde jeg gått uten å blunke, slik får ingen behandle meg. Hadde noen sagt noe så sårende til meg en gang, hadde jeg føket i taket, men tilgitt det. Blir samme feilen gjort, så viser det at det ikke var at han forsnakket seg, men han bare er slik. Vet barn i bildet gjør ting mer komplisert, men du vil klare deg bedre som mor om du er alene enn med enn mann som trykker deg ned i stedet for å støtte deg. Å ikke minst du kommer til å bli mye mer lykkelig Dette fikser du! Om han kommer krypende tilbake, stå på ditt, og om du elsker han kan du si at du er villig til å prøve igjen om han begynner i terapi. Har selv erfart mannfolk som har hatt egenskaper de ikke kan leve med, men når bruddet kommer skal de gjøre alt, og få hjelp for problemet, noe som ikke skjer. Skulle jeg gjort det om igjen, måtte han ha startet behandlingen før jeg tok han tilbake. Men så har mannen din en veldig dårlig egenskap han ser ikke sin feil, og da er det et tapsprosjekt. Han er nødt til å selv forstå at han har feil.

Finn deg en ny plass å bo, få alt på stell til det nye barnet kommer. Å en gang kommer drømmemannen din, som vil behandle deg slik du fortjener =)

Signerer! Hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg selv, men dette innlegget sier omtrent alt jeg hadde tenkt å si

[Gjest Gjest]

Kjenner du igjen typen din her?

[Gjest Gjest]

Han høres ut som en skikkelig drittsekk, men du kommer til å klare å ta deg av barnet ditt Jeg synes du bør gå fra ham, det kan godt hende dere kan samarbeide greit om barnet likevel, og du fortjener muligheten til å enten ha det fint alene eller finne en snill mann.

[Lapetos]

Føler bare for å legge inn denne, siden du nevnte abort. Greit å vite, uansett hvilke valg du tar. Også vil jeg ønske deg lykke til! http://no.wikipedia.org/wiki/Abort#Den_norske_abortloven

[Gjest Gjest_jul_*]

husk at hvis du går ifra han så må han betale farsbidrag til deg, så da får du jo de pengene i tillegg til trygd. Jeg har masse venninner som er alene med 2 barn, staten tar godt vare på alenemødre. Kom igang med Nav igjen, se om du får omskolering til en jobb du kan ha mulighet for å utføre, hva som helst, det finnes et eller annet du kan gjøre. Så får du lønn i tillegg til stønader om bare et par år, og da er det nye barnet gammelt nok til barnehage. Det er blir hardt for deg 1-2 år fremover, men du værden så mye bra du gjør for fremtiden til deg og dine barn! Lykke til!

[Inger88]

Vill bare ønske deg masse lykke til! Når jeg leser dette tenker jeg at det er nå du må gå, hvem vet hvordan dette kan utvikle seg.

[vidvandre]

Kan du tenke deg hva som har skjedd i det siste som har fått ham til å forandre seg? Har det vært slike tegn før i forholdet? Han høres ut som en drittsekk, men bare lurer siden dere har vært sammen så lenge.

[angina]

Signerer! Hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg selv, men dette innlegget sier omtrent alt jeg hadde tenkt å si

100% enig. Uverdig å tåle noe sånt fra den som skal stå deg aller nærmest. UT! Du kommer styrket ut av det, selv om det virker utenkelig nå når alt er svart. Been there. Klem.

[Jade]

Jeg kjenner flere mødre med barn av forskjellige fedre. De er kjempegode mødre med stabile og trygge hjem. Og barna er kjempeflinke og lykkelige barn. DU også kan greie det. Uansett om du velger å bli eller ikke; Ikke finn deg i det han sier til deg. Sett foten ned. Og ALDRI tro på det han sier!! Ikke et sekund! Ikke lur på det engang!!

[Cannavaro]

Dette hørtes ikke hyggelig ut nei.

Må si jeg fikk medfølelse for deg ts, dette kan ikke være lett. De fleste sier jo her at det er bare å flytte ut og si takk for seg. Jeg tror ikke det er så lett nei.

Alle fortjener vi å bli behandlet med respekt, dersom vi også lever etter normal oppførsel. I ditt tilfelle så virker det som han går over streken. Uttalelsene hans sårer deg, og du bærer hans barn i magen.

Dersom du har følelser for ham (hvilket jeg antar) så må du fortelle i klartekst hvordan du har det akkurat nå, også gjennom en graviditet. Du trenger jo hans støtte og oppmuntring og ikke hans fornedring. Det MÅ du fortelle ham, ettersom han tydeligvis ikke skjønner det selv.

Dersom dine innerste tanker akkurat nå forteller at du bør forlate ham - så skal det kreves handling.

I ditt tilfelle ser jeg at det er en vanskelig problemstilling tross alt, og løsningen -fra ord til handling kan være vanskelig.

Det beste for dere alle, var at han ville lytte til deg, skjønne din situasjon nå, be om unnskyldning og si at han skal skjerpe seg........men hva sier din intuisjon om dette ??

*ellers litt flau på menns vegne her*