Gjest FruNilsen Skrevet 15. januar 2010 #1 Skrevet 15. januar 2010 Jeg har rotet til livet mitt igjen. Min brndom og ungdomstid har vært svert vanskelig.I ett desperat forsøk på å få hjelp når jeg var 18 år prøvde jeg å begå selvmord. Tilbrakte en tid på psyliatrisk og sakte men sikkert klarte jeg å bygge opp livet mitt igjen. Er nå 27 og har vært sammen med min samboer i 2 år. Vi ble gravide for fire mnd siden. Var ikke helt planlagt men vi har snakket om barn. Vi diskuterte saken og var begge enig om at selv om det ikke var planlagt så ville vi gjerne ha babyen. Nå fire mnd etter så er alt mellom oss anderledes. Han kommer og går når han vil. Tillbringer hele helgene sammen med venner og jeg tror at en av veninnene hans begynner å bli noe mer en vare venn. Jeg konfronterte han med at jeg syntes ikke dette var bra. At vi burde gro tettere sammen ikke lenger fra hverandre. jeg jobber 100% jeg har annsvaret for hele huse, mat, rydding ordning av baby ting. Jeg er sliten og svaner mannen min. Han ble kjempe sint. Hylte og skrek om at jeg ikke ville la han leve sitt eget liv. Jeg ble så såret og sa at kanskje vi bare skulle bryte da, siden jeg ødela livet hans. Da ble han rasende. Sa at hvis jeg gikk fra han skulle han ta babyen fra meg, siden jeg har historie med selvmord så ville jeg tape mot han. Sitter nå her og kjenner at alt bare detter sammen rundt meg. hvordan kan han si noe sånt. Sånt er ikke lov til å si i sinne en gang. Hva gjør jeg nå.
Gjest Vilma Skrevet 15. januar 2010 #2 Skrevet 15. januar 2010 Jeg hadde gått i fra ham, uten tvil. En manne som truer med slikt vill jeg ikke tatt i med ildtang. De tar ikke ungene fra folk fordi de engang i tiden prøvde å begå selvmord.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2010 #3 Skrevet 15. januar 2010 Du gjør slutt, finner deg et eget sted å bo og flytter fra ham. (Evnt ber ham flytte ut om det er din leilighet/hus) Og hjelper ham å pakke.. Og så lever du godt videre, gleder deg over at du skal bli mamma, tar vare på deg selv og har et godt liv. Les; http://www.familjeliv.se/Forum-4-51/m49804955.html http://www.familjeliv.se/Forum-4-51/m49558120.html Kjenner du deg igjen? Hva ville du rådet disse jentene til? Vil du bli sittende slik selv? Jordmor vet hvor du kan henvende deg for støtte og råd. Du har krav på hjelp når du er gravid og har slitt før. Lukk ørene for pisset hans, han bruker det kun for å psyke deg ned. Fordi han vet at det er bare å snakke dritt til deg så gjør du som han vil. Han kommer ingen vei med krav om omsorg og svada (så TYPISK menn...) Til å grine av at de kan være slik mot egen familie og egne BARN. Reis deg opp! Du klarer deg uten ham.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2010 #4 Skrevet 15. januar 2010 Det er nesten ti år siden du var deprimert og forsøkte å ta livet ditt. Du vil ikke miste foreldreretten over noe slikt. I Norge mister man kun foreldreretten/hovedomsorgen om man har vist at man er uskikket til å være forelder, som mor mister man bare foreldreretten dersom det er rusproblematikk inne i bildet i praksis. Men om han er så interessert i å leve livet, feste og være med venner hvilken interesse skulle han da ha i å ha hovedansvaret for barnet? Hvilken sak stiller han da når det kommer til å få ansvaret for barna? Når han ikke en gang klarer å stille opp for deg når du er gravid vil han jo aldri klare å stille opp for et barn på fulltid. Jeg ville krevd samlivsterapi eller gått. Ikke noen mellomting av de to.
NoAngel Skrevet 15. januar 2010 #5 Skrevet 15. januar 2010 jeg har en historie som selvskader ,jeg har også noen selvmords forsøk og opphold på psyk bak meg. min ex ville aldri vunnet en sak om ungene på bakgrunn av dette. selv om han truet noe voldsomt. gå til en psyk , få en evaluering av hvordan du har det nå. det er , after all, det eneste som teller!!
Gjest Vilma Skrevet 15. januar 2010 #6 Skrevet 15. januar 2010 (endret) gå til en psyk , få en evaluering av hvordan du har det nå. det er , after all, det eneste som teller!! Ingen hensikt å gjøre dette før han eventuelt går til sak og de krever det. Dersom han kun er opptatt av festing nå skal det vel litt til for at han skal snu og bli familiefar som ønsker ungen på heltid. Endret 15. januar 2010 av Vilma
Gjest Gjest_la flaca_* Skrevet 15. januar 2010 #7 Skrevet 15. januar 2010 Det var da voldsomt så bokstavelig alle tar dette. Hun truer med å gå fra han hvis han ikke er villig til å jobbe med forholdet, og han parerer med å si at da tar han ungen. Det er da en typisk reaksjon? Det var hun som lanserte idéen om å avslutte forholdet, han ble rasende og tydeligvis redd. Det kan være lurt å gi han litt slack, særlig ettersom graviditeten ikke var planlagt. Det er mye han skal fordøye også, det handler ikke bare om deg. Jeg skal love deg at de fleste opplever ikke å "gro tettere sammen" når en graviditet er et faktum, selv ikke når man har prøvd å bli gravid ei stund. Det er skummelt og ukjent å vente barn, og mannfolka går ikke gjennom det på samme naturlige måte som oss jenter, de står liksom utenfor og ser inn. Veldig fint å snakke om ting og selvfølgelig forvente en viss åpenhet og trygghet i forholdet, men det kan være lurt å gi litt pusterom nå før babyen kommer. Når det er sagt så forstår jeg godt hva du føler. Ikke minst fordi hormonene som regjerer i kroppen under en graviditet gir mange dårlig selvtillit, legger følelsene utenpå kroppen og gjør at man helst vil sitte og holde kjæresten i hånda hele tiden. En veldig vanskelig tid for veldig mange.
Gjest Vilma Skrevet 15. januar 2010 #8 Skrevet 15. januar 2010 Så det du sier er at en mann som smeller kjærringa på tjukka uplanlagt fortjener litt slack, mens hun som ble smelt på tjukka bare skal godta?
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2010 #9 Skrevet 15. januar 2010 Det var da voldsomt så bokstavelig alle tar dette. Hun truer med å gå fra han hvis han ikke er villig til å jobbe med forholdet, og han parerer med å si at da tar han ungen. Det er da en typisk reaksjon? Det var hun som lanserte idéen om å avslutte forholdet, han ble rasende og tydeligvis redd. Det kan være lurt å gi han litt slack, særlig ettersom graviditeten ikke var planlagt. Det er mye han skal fordøye også, det handler ikke bare om deg. Jeg skal love deg at de fleste opplever ikke å "gro tettere sammen" når en graviditet er et faktum, selv ikke når man har prøvd å bli gravid ei stund. Det er skummelt og ukjent å vente barn, og mannfolka går ikke gjennom det på samme naturlige måte som oss jenter, de står liksom utenfor og ser inn. Veldig fint å snakke om ting og selvfølgelig forvente en viss åpenhet og trygghet i forholdet, men det kan være lurt å gi litt pusterom nå før babyen kommer. Når det er sagt så forstår jeg godt hva du føler. Ikke minst fordi hormonene som regjerer i kroppen under en graviditet gir mange dårlig selvtillit, legger følelsene utenpå kroppen og gjør at man helst vil sitte og holde kjæresten i hånda hele tiden. En veldig vanskelig tid for veldig mange. Nei dette er bare tull. Normale menn ter seg ikke slik. Og en mann som "parerer" med å true på den måten er passe psyk i huet.
Gjest FruNilsen Skrevet 15. januar 2010 #10 Skrevet 15. januar 2010 Tusen takk for svarene. Jeg truer ikke med å reise fra han, jeg ber han på mine knær om å sette seg ned fem minutter med meg og fortelle meg hva som skjer. Jeg vet ikke hvor han er eller hva han driver med i kveld. Han kom hjem fra jobb, dusjet og forsvant. Tar ikke tlf når jeg ringer. Jeg spør han om han vil ut av forholdet, om han har funnet en annen. spør på fin men veldig sår måte. Han bare biter hodet av meg og truer med alt sammen. Jeg elsker han men han er plutselig blitt en annen.
Gjest Gjest_Leah_* Skrevet 15. januar 2010 #11 Skrevet 15. januar 2010 Sorry men...for meg høres det ut som om han har en annen på si. har vært igjennom lignende selv,og kjenner igjen tendensene.
Wildy Skrevet 15. januar 2010 #12 Skrevet 15. januar 2010 Vent til i morgen, sett deg ned sammen han og ta en rolig og skikkelig prat. Du har det ikke bra, og det har antagelig ikke han heller?
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2010 #13 Skrevet 15. januar 2010 Gå nå før det er for seint. Jeg var der du var før, jeg valgte å prøve videre. Det endte med en mann som sakte men sikkert ødela min tro på meg selv og det tok 10 år før jeg klarte å bryte ut.
Elensire Skrevet 16. januar 2010 #14 Skrevet 16. januar 2010 Forsøk å snakke med han et par ganger til. Hvis ikke han er interresert i å snakke om forholdet og biter hodet av deg igjen, så ville jeg ha pakket koffertene og reist vekk, om ikke annet så bare for en liten stund. Hvis du forsvinner på samme måte som han gjør, og blir borte, så kanskje han tar hintet? (ja, jeg vet...det er uendelig barnslig, men det kan jo gi henne en sårt trengt pause). syns ikke noe videre om oppførselen hans. han er hensynsløs og rett og slett stygg syns jeg! Kanskje en uke eller to hos slektninger/venniner kunne gjøre deg godt? du må huske på barnet oppi alt dette. er ikke bra med for mye stress under svangerskapet. Du fortjener noen som tar vare på deg i denne tiden, og ellers. Oppførselen hans er forkastelig. Greit at en kanskje vil ha en utblåsning før en får barn, men det her er langt over alle grenser syns jeg. og husk, barnet får han nok aldri om du velger å forlate han. stå på, og husk å passe på deg selv og dine ønsker og behov!
vidvandre Skrevet 16. januar 2010 #15 Skrevet 16. januar 2010 Tusen takk for svarene. Jeg truer ikke med å reise fra han, jeg ber han på mine knær om å sette seg ned fem minutter med meg og fortelle meg hva som skjer. Jeg vet ikke hvor han er eller hva han driver med i kveld. Han kom hjem fra jobb, dusjet og forsvant. Tar ikke tlf når jeg ringer. Jeg spør han om han vil ut av forholdet, om han har funnet en annen. spør på fin men veldig sår måte. Han bare biter hodet av meg og truer med alt sammen. Jeg elsker han men han er plutselig blitt en annen. Jeg ville tenke nøye over hva som er best nå, hør på NoAngel som har vært i samme situasjon. Han virker å ha fått helt spader, og jeg synes ikke det er noe pen behandling han gir deg. Menn reagerer noen ganger litt irrasjonelt men det får da være måte på. Har du noen venninner som kan gi input? La det gli litt uten å tenke for mye på det umiddelbare og tenk heller på om han er den rette for deg på lang sikt. Kjipt, føler med deg
HoneyBunny Skrevet 16. januar 2010 #16 Skrevet 16. januar 2010 Du skal ha et barn og du trenger å være sterk. Barnet ditt fortjener en sterk og glad mamma. Bryter han deg ned så kvitt deg med han. Om det er en slags umoden panikk han går gjennom gir det han likevel ingen rett til å behandle sitt barns mor så dårlig. Jeg ville ha avsluttet forholdet. Er du veldig glad i han så får du nå se hva som skjer senere og hvordan han oppfører seg når barnet kommer. Så kan du jo vurdere deretter om dere kan ha ett forhold. Men jeg ville gitt det god tid slik at jeg var sikker på at han virkelig ville satse alt. Ett barn er ingen grunn til å bli i ett dårlig forhold. Og tro meg, klarer du ikke å bryte ut nå blir det mange ganger vanskeligere etter at barnet kommer. Been there, done that.
Gjest nobilian Skrevet 16. januar 2010 #17 Skrevet 16. januar 2010 Nei dette er bare tull. Normale menn ter seg ikke slik. Og en mann som "parerer" med å true på den måten er passe psyk i huet. *** Pft. Om dama mi skulle finne på å si at hun ville gjøre det slutt, og at jeg fikk begynne å tenke på samværsordning, hadde jeg fortalt henne at hun kunne begynne å tenke på hvilke helger og dager hun ville ha samvær. Det ville ikke ha vært en trussel, det ville ha vært et faktum. Jeg hadde krevd full omsorg, og diverse faktorer tilsier at jeg ville ha fått det. Hun ville sikkert ha oppfattet det som en trussel, mens det i realiteten er å gjøre henne oppmerksom på situasjonen som den er; nemlig at jeg ikke har noen intensjon om å gi fra meg barna mine. TS: Har du ikke familie du kan rådføre deg med/støtte deg på? Tror det kunne ha vært greit for deg å snakke med noen heller enn å bruke KG.
HoneyBunny Skrevet 16. januar 2010 #18 Skrevet 16. januar 2010 *** Pft. Om dama mi skulle finne på å si at hun ville gjøre det slutt, og at jeg fikk begynne å tenke på samværsordning, hadde jeg fortalt henne at hun kunne begynne å tenke på hvilke helger og dager hun ville ha samvær. Det ville ikke ha vært en trussel, det ville ha vært et faktum. Jeg hadde krevd full omsorg, og diverse faktorer tilsier at jeg ville ha fått det. Hun ville sikkert ha oppfattet det som en trussel, mens det i realiteten er å gjøre henne oppmerksom på situasjonen som den er; nemlig at jeg ikke har noen intensjon om å gi fra meg barna mine. TS: Har du ikke familie du kan rådføre deg med/støtte deg på? Tror det kunne ha vært greit for deg å snakke med noen heller enn å bruke KG. Nå er det vel ikke samværsrett han diskuterer, men han truer med å ta ungen fra henne dersom hun gjør slutt på ett forhold hun er ulykkelig i. Kan ikke han bare skjerpe seg da, så blir det ikke slutt? Han oppfører seg jo ikke akkurat som en blivende far, han oppfører seg faktisk ikke som om han er i et forhold i det hele tatt etter min mening. Og det er simpelt å prøve å true noen til å bli i et forhold. Han må jo for pokker vise at han har noe å tilby i stedet, slik at hun ønsker å være i forholdet.
Gjest nobilian Skrevet 16. januar 2010 #19 Skrevet 16. januar 2010 Nå er det vel ikke samværsrett han diskuterer, men han truer med å ta ungen fra henne dersom hun gjør slutt på ett forhold hun er ulykkelig i. Kan ikke han bare skjerpe seg da, så blir det ikke slutt? Han oppfører seg jo ikke akkurat som en blivende far, han oppfører seg faktisk ikke som om han er i et forhold i det hele tatt etter min mening. Og det er simpelt å prøve å true noen til å bli i et forhold. Han må jo for pokker vise at han har noe å tilby i stedet, slik at hun ønsker å være i forholdet. *** Jo, sant nok, jeg svarte i grunn på noe annet. Hvis dette er som TS beskriver, er det meget mulig toget har gått og at det hele halter mot slutten - og igjen, da kan det være greit å støtte seg på familie (om den er tilgjengelig).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå