Menn skal (nesten) alltid kjøre bilen selv!

[Kjetil S.]

Jeg har ved et flertalls anledninger lagt merke til følgende situasjon:

En bil stopper i veikanten, f.eks. ved en arbeidsplass om morgenen eller en butikk i sentrum el.l.

En mannlig sjåfør og en kvinnelig passasjer stiger ut av bilen, han rusler avgårde, mens kvinnen setter seg inn bak rattet og kjører videre. Er det virkelig sånn at mange menn ikke lar en kvinne få kjøre med mindre de selv har lyst til å drikke på fest?

-Og hvorfor i all verdens land og rike aksepterer kvinner dette...??

[Gjest Gjest_puma_*]

Jeg har ved et flertalls anledninger lagt merke til følgende situasjon:

En bil stopper i veikanten, f.eks. ved en arbeidsplass om morgenen eller en butikk i sentrum el.l.

En mannlig sjåfør og en kvinnelig passasjer stiger ut av bilen, han rusler avgårde, mens kvinnen setter seg inn bak rattet og kjører videre. Er det virkelig sånn at mange menn ikke lar en kvinne få kjøre med mindre de selv har lyst til å drikke på fest?

Nei, det er ikke så enkelt at nesten alle mannfolk kjører og kvinnfolk sitter på. Kvinner har ofte egne biler også Eller, det må jo være fordi mannen er så redd for å sitte på, og for sin egen bil at det er sikrere med en egen "tivoli-bil" til kona.

[Gjest Spinell]

Jeg er mer enn gjerne passasjer, for da kan jeg slappe av og være akkurat så uoppmerksom jeg bare vil

[Gjest Gjest]

Ja det der er rart. Hvis jeg skal kjøre mannen min noe sted så får han hver så god å sitte på. Men hvis vi skal noe sted sammen så er det alltid han som kjører. I starten ble jeg irritert og ville kjøre selv, men nå er det helt greit. Jeg kjører nok i hverdagen.

Men hadde det irritert meg så hadde jeg sagt at vi kunne kjøre annenhver gang.

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det i allefall. Når vi kjører sammen er det like gjerne jeg som kjører som han, tror faktisk det er oftere meg enn ham (spesielt på lengre turer) rett og slett fordi jeg liker å kjøre og han synes det er behagelig å være passasjer.

[Samantha]

Eg har lagt merke til det samme sjølv. Merkeleg fenomen, eigentleg. Syns det her gjeld veldig mange par, i alle aldrar.

Med oss er det også oftast han som køyrer. Men viss eg skal køyre han nokon plass eller sleppe han av på veg til min eigen jobb, så hadde eg sjølvsagt køyrt.

Det er også ofte eg som køyrer når vi handlar o.l. På langturar (type til Oslo- 50 mil) delar vi på køyringa, men han køyrer gjerne meir enn meg.

Eg likar godt å slappe av i passasjersetet og lese kart

[Gjest Gjest]

Sånn er det nok her også. Dersom vi skal noe sammen er det han som kjører. Jeg ser også at det er likedan hos mange, det er automatisk mannen som kjører dersom begge er i bilen. Tror dette henger igjen med at mange damer tror de er dårligere bilister enn menn (noe man i følge trafikkuhell kan se ikke stemmer) og at de foretrekker at mannen skal kjøre.

Nå har det seg slik at jeg ikke liker å kjøre da, så jeg unngår det gjerne så langt jeg kan. Blir ganske stressa over å ha folk i bilen når jeg kjører, og klarer det langt bedre når jeg er alene i bilen. Jeg foretrekker dermed at han kjører. Hadde det vært opp til ham hadde jeg nok kjørt oftere når vi skulle ting sammen også.

Dersom jeg skal slippe ham av langs veien blir det jeg som kjører, noe annet blir jo bare teit.

[Supramundane]

Hos oss er det den som skal ha bilen videre som kjører. Uavhengig av kjønn.

[Gjest Glør]

Sånn er det ikke her i huset, jeg tviler på at jeg hadde greid å ta en slik mann seriøst. Kjæresten min er yrkessjåfør og har kjørt rundt på meg i mange år, så nå når jeg endelig har lappen vil han helst være passasjer, siden han føler han har kjørt nok bil. Og jeg synes det er fint å endelig kunne gjøre litt gjengjeld, så jeg kjører mest på småturer. På langturer deler vi ca 50/50.

[Gjest Iah]

Jeg liker best å være passasjer, så han kjører så godt som alltid. Vi hadde nok også vært av parene som bytter, som i eksempelet over.

[Gjest Gjest]

Her er det jeg som kjører, mannen vil helst slippe.

[Gjest Jeg kjører mest...]

Mann her.

Vi har hver vår bil. Jeg er en teknisk kyndig person og sladder gjerne når føret tillater det, men kona stønner hver gang det skjer......må du.....osv.

Når vi kjører hennes bil sammen så er det jeg som får lov til å ta førersetet. Selv om jeg for lengst er gått lei av kjøring. Er ikke bilinteressert i det hele tatt, utover hvordan utbedre eventuelle feil uten å kaste bort mye penger på dyre verksteder osv.

Når jeg da kjører så sitter kona alltid i passasjersetet hvis det ikke er barnesete der. Med flere unger burde den som ikke kjører sitte mer blant barna og da gjerne i baksetet. Selv når hun sitter foran gidder hu sjelden å snu seg mot unga - annet enn for å kjefte (alltid barnekrangling bak).

Hvis vi skal på noe som hun gjerne vil på, men ikke jeg, så presser jeg litt på så hun kjører. Da sitter jeg gjerne bak for å ha mer kontakt med unga. Da ser man jo også ungen i bakovervent barnesete i baksete.

Siden kona egentlig kjører litt stressende og skal fra A til B så fort som mulig, så kan jeg egentlig tenke meg å kjøre selv, men jeg er den som gjerne lukker øya litt og slapper av/hviler - om det så er bare sekunder og minutter, så jeg ser helst at hun kjører likevel.

Apropos stressende kjøring, det er litt rart. Går liksom ikke an å stoppe 3 minutter for å glane på noe interessant. Men å sløve 2-3 timer på sofaen foran gullrekka er knall.

Så sånn er nå det....

[Cata]

Har lagt merke til samme fenomen, men ikke vært "utsatt" for det selv. Eksen insisterte faktisk ofte på at jeg skulle kjøre når vi var på tur sammen for han var ikke særlig glad i det.

Som regel prøver jeg å snike meg unna når jeg skal på tur sammen med noen, for jeg liker ikke å kjøre med passasjerer i bilen. Har kjørt i mer enn 20 år og en god del langkjøring også, men nesten alltid alene på lengre strekninger, så jeg blir rett og slett mer stresset av å ha passasjerer. Det går fint på korte distanser, men merker selv jeg ikke klarer slappe helt av på lengre turer når noen er med meg i bilen.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det kanskje kan være at menn føler seg mindreverdige og litt mindre MANN når det er "kjerringa" som kjører? Og derfor springer og tar bilnøklene først?

Her i huset kjører han når vi bruker hans bil, og jeg når vi bruker min bil.

[Kjetil S.]

Jeg lurer på om det kanskje kan være at menn føler seg mindreverdige og litt mindre MANN når det er "kjerringa" som kjører? Og derfor springer og tar bilnøklene først?

Her i huset kjører han når vi bruker hans bil, og jeg når vi bruker min bil.

Jeg tror heller at han er livredd! ;-))

[Gjest loren]

Samboeren min kjører som regel når vi alle er ute eller han skal bli sluppet av et sted. Av den enkle grunn at bak passasjersetet står en bakovervendt barnestol, samboeren min er nærmere 2 meter høy og sitter veldig krokbøyd om han må sitte i passasjersetet. Jeg er en del lavere og sitter behagelig i begge setene. Ikke mere hokus-pokus enn det i vårt tilfelle

[Gjest mil]

Om jeg kjører samboeren min på jobb er det som regel klokka seks om morgenen når jeg er gretten og i halvsøvne og bare har sovet to-tre timer. Da får han værsågod kjøre seg selv til jobb mens jeg sover i passasjersetet, så jeg får kjørt minst mulig når jeg er trøtt.

Ellers kjører han nok oftere enn meg når vi skal noen steder sammen, fordi han liker bedre å kjøre og jeg er glad i å sløve i passasjersetet. Andre folk betaler jo for privatsjåfør, hvorfor skulle jeg si nei takk til gratis privatsjåfør? Men når jeg har lyst å kjøre, så kjører jeg, uten at han klager.

[feuerstein]

Tror dette henger igjen med at mange damer tror de er dårligere bilister enn menn (noe man i følge trafikkuhell kan se ikke stemmer) og at de foretrekker at mannen skal kjøre.

Hvor ofte må en løgn gjentas for å bli sannhet? Nei, kvinner er ikke bedre sjåfører enn menn. Kvinner krasjer mindre, samtidig som de kjører mindre. Korrigert for antall km kjørt er kvinner slett ikke bedre sjåfører enn menn.

Unge kvinner er tryggere enn unge menn, men så snart mennene har rast fra seg blir de veldig mye tryggere, mens kvinnene i litt mindre grad blir tryggere med alderen. De aller tryggeste kvinnene (45-54 år) har fortsatt drøyt 60 % høyere skaderisiko som bilfører enn jevnaldrende menn (0.13 vs 0.08 / million kjørte km).

TØI har en god rapport på dette, håper denne lenken virker.

UP-sjefen har sikkert peiling på mye rart, men ikke på å lese statistikk. Det sier mye om journaliststanden vi har i Norge at ingen av de involverte reagerte på en så grotesk feiltolking av tall som dette, men heller presenterte det som Sannheten.

[Hamster]

Kanskje mannen sitt stoppested var nærmest, er vel bare logisk om han kjører dit? Hvis ikke kvinnen instisterer på å kjøre selv da.

Selv så har jeg ikke noe i mot at andre kjører, broren min og jeg pleier å dele det 50/50, jeg kjører inn og han kjører hjem igjen for eksempel. Har ikke vært i en situasjon der ei jente kunne kjøre i stedet for meg enda, har bare hatt lappen i et år, men jeg ser ikke hvorfor jeg heller skulle kjørt da. Hvis det ikke var min bil såklart, da skal det mye til at jeg lar noen bortsett fra meg kjøre den hvis jeg skal være med på turen selv. Kanskje det er det som er grunnen til denne trenden?

[Gjest Diane]

Alt det er mulig å henge seg opp i. Spiller vel ingen rolle hvem som kjører vel?

Jeg har hatt lappen siden jeg var 18, det samme hadde eksen. Vi kjørte om en annen, og ingen brydde seg om hvem som gjorde det, egentlig. Jeg misliker å kjøre i sentrum, da, så den delen tok han seg av.

Nå er jeg av typen som elsker å slippe å konsentrere meg om trafikken, da. Så passasjerrollen passer meg meget godt.