Barn fra hver vårt forhold

[Gjest mor og stemor]

Skal prøve å få med alt i dette innlegget, men spør hvis dere vil ha mer informasjon.

Jeg og samboeren min har begge barn fra tidligere (jeg har gutt på 3 og han har jenter på 4 og 7), og begge deler 50/50 med en uke på hvert sted. Fra mandag etter skolen/bhg til neste mandag morgen når vi leverer på skole/bhg.

Min eks jobber annenhver uke og har annenhver uke fri (pendler de ukene han ikke bor hjemme), så han kan bare ha gutten den uka han er hjemme naturlig nok.

Vi har altså min sønn i partallsuker, og har hatt hans døtre i partallsuker også. Nå kom hans eks og krevde (ja, hun selv brukte ordene "Jeg krever at dere har H & N i oddetallsuker") at vi skulle ha jentene i oddetallsuker. Hun har ingen grunn til å kreve det, hun bare vil det. Og ja, dette er også hennes egne ord. Hun vil ikke oppgi noen grunn, hadde hun kunnet komme med en begrunnelse kunne jeg kanskje skjønt henne...

Hun har ingen andre barn, og er singel og jobber 8-16, slik at familiemessig og jobbmessig sett er det ingenting som tilsier at hun "må" ha barna den eller den uka. Hun bare "vil" det. Vi har prøvd saklig å argumentere med at barna kanskje bør få være samme tid samtidig, men "Jeg bryr meg vel ikke om hennes sønn" er det vi får høre da. Noe jeg forsåvidt kan skjønne, til en viss grad, jeg forventer ikke at hun skal ta hensyn til det barnet jeg har med fra tidligere egentlig, håpet bare hun kunne se fordelene ungene har av å bo sammen og bli kjent.

Jeg kan legge til at både jeg og samboeren min hadde flyttet fra de vi bodde sammen med FØR vi møtte hverandre, så det er ingen luguber historie bak her... I tillegg var det hun som gikk fra min samboer for å flytte inn med en annen mann, så jeg tror iallefall ikke det kan være sjalusi inne i bildet.

Vi MÅ jo strengt tatt heller ikke ha barna samtidig, men synes jo det er fint å ha barna samlet, de er tross alt stesøsken, hvis de er hos oss annenhver uke så vil de jo aldri kunne gjøre noe sammen, eller vi sammen som den familien vi har blitt.

Som sagt er vi dessverre litt låst i fht eksens jobb, og jeg kan jo ikke kreve at han skal bytte jobb for at barna skal få se hverandre heller liksom.

Hvordan har dere andre løst dette? Er vi kranglete som vil ha barna samtidig?Jeg ser at det kan virke som at vi vil det for å en uke "barnefri" - men det er ikke hovedpoenget, vi vil også at barna skal fungere som søsken og vi sammen som en familie på 5, og ikke bare se hverandre ved spesielle sammenkomster...

Hvilke erfaringer har dere?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at dere vil ha barna samtidig jeg, og mor kan da ikke komme og kreve at dere skal endre en allerede gjelde avtale.

Ja, hun kan spørre om dere kan endre avtalen, men hun kan ikke kreve det. Ikke kan hun bli sur om det ikke passer for dere heller...

Om dere ikke har de samtidig vil de jo ikke få noe forhold.

[Gjest regine ii]

Betyr dette at barna hans skal være hos dere når han er borte på jobb? Det vil jo isåfall bli helt merkelig - all den tid det er FAR og ikke du som har ansvaret for dem. Så det i seg selv er et argument for ikke å bytte og for at far kan si at det går ikke.

Mor kan ikke kreve endringer, like lite som far kan det. Normalt er det slik at dersom man ikke blir enig om endring, så fortsetter tingene som før.

Jeg ville ikke argumentert med at din sønn er der slik og sånn, men tatt utgangspunkt i fars jobb. Det er jo han døtrene skal være sammen med.

[Gjest mor og stemor]

Betyr dette at barna hans skal være hos dere når han er borte på jobb? Det vil jo isåfall bli helt merkelig - all den tid det er FAR og ikke du som har ansvaret for dem. Så det i seg selv er et argument for ikke å bytte og for at far kan si at det går ikke.

Mor kan ikke kreve endringer, like lite som far kan det. Normalt er det slik at dersom man ikke blir enig om endring, så fortsetter tingene som før.

Jeg ville ikke argumentert med at din sønn er der slik og sånn, men tatt utgangspunkt i fars jobb. Det er jo han døtrene skal være sammen med.

Det er mitt barns far som jobber borte, ikke min nye samboer.

Hadde vi kunnet hadde vi hørt med min sønns far om å endre så vi slapp å krangle med hans eks, men siden han jobber borte er det ikke mulig å endre samværet vi har.

Jeg skjønner at det virker "feil" å bruke mitt barn som argument, men faktum er jo at vi har startet en familie sammen, og hvis barna i en familie aldri ser hverandre, hva slags forhold får de da?

:-)

TS

[Gjest regine ii]

ok, da misforsto jeg ditt første innlegg :-)

Jeg er også enig med deg i at for at dere skal fungere som familie så er det greiere om alle barna er der samtidig.

Nå vet ikke jeg hvordan avtalen mellom din samboer og hans x er formulert, men som sagt, mor kan ikke ensidig endre dette. Det kan jo tenkes at far bør innkalle til mekling eller noe sånt for å forsøke å løse det på best måte?

[Gjest Gjest]

Kanskje hun tenker at døtrene får mer oppmerksomhet hvis de er alene der, versus de ukene din sønn også er der? Er det konflikter mellom barna? Eller kan de ha gitt uttrykk for sjalusi for kontakten mellom din samboer og din sønn?

[Gjest Gjest]

Jeg synes dere bare skal si nei jeg om dere føler at dere har det best slik dere har det nå. En avtale er en avtale. Det er ikke godt for barna heller at det skal være så mye endringer, og har stebarna det bra sammen så vil det egentlig gå utover dem om moren vil endre avtalen. Og selvssagt må det være mye bedre for dere som par også, at dere har barna i samme uke. Kanskje moren synes det er urettferdig at dere får en barnefri uke sammen og vil forkludre dette?

[Rosenrød]

Og hvorfor i alle dager skal hun kunne kreve dette? Dere har jo en avtale? Hvorfor skal dere gi dere når hun ikke kan komme med en god grunn engang?? Hadde aldri gitt meg på dette.

[Gjest Gjest]

Hva med å løse det med en middelvei:

Eks du har din sønn fra mandag til mandag og din samboer jentene fra onsdag til onsdag? Da får dere helgene sammen som storfamilie, og barna noen "alene" dager inni dette?

Om ikke det vil gå: synes jeg at en avtale er en avtale og at dersom det ikke er tungtveiende argumenter fra jentenes mor - bare forklar rolig at det ikke går.

Lykke til.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Men dersom faren til din sønn konsekvent jobber annenhver uke, så er han vel på jobb andre uker i år enn i 2010?

I alle fall ble det sånn for oss andre som feks jobbet helgene i partallsuker i fjor, vi jobber oddetallsukene i år, fordi det var 53 uker i 2009.

Hvordan løste dere barnefordelingen i forbindelse med de 53 ukene i fjor?

[Rosalie]

Så lenge begge foreldrene ikke blir enige om samværsending, så er det jo dagens samværsavtale som fortsatt gjelder. Så får hun evt. innkalle far til mekling dersom det er så viktig å få endret ukene, så får far og mor komme til en ordning seg i mellom.

[Gjest Gjest]

Kan tenke meg at det som ligger bak her kanskje er at hun ikke har et spesielt ønske om at barna hennes ikke skal ha stesøsken som de blir knyttet til, og at de skal ha udelt oppmerksomhet fra faren når de er hos han.

Dette for å være vanskelig, antagelig.

Jeg ville hatt en begrunnelse, evt. med tredjepart til stede (familievernkontoret f.eks.). Dersom hun har en god grunn, så kunne jeg vurdert å se om de andre barnas far kunne klart å bytte til oddetallsuker, og sørget for at det da ble skrevet en avtale om at det skal være sånn fremover. Slik at hun ikke kan komme å kreve motsatt igjen.

Har hun ikke noen grunn, bare for å være vanskelig liksom, så vil vel kanskje dette bli gjennomskuet i samtale med familievernkontoret. Og det er selvsagt din mann som må møte henne der, ikke du og han!

Forøvrig så skjønner jeg at det er mest praktisk for dere å ha ungene på de samme tidene, men samtidig tror jeg at jeg ville hatt behov for alenetid med bare mine unger innimellom. Og at de ville hatt behov for det. Men det er selvsagt upraktisk på mange måter, f.eks. hvis dere skal reise bort, både med og uten unger.

[Gjest mor og stemor]

Takk for mange gode svar. Vil understreke at det er barnas far og mor som snakker om dette og som evt vil møtes på familieevrnkotoret hvis det går så langt som at vi bestiller time der, jeg holder meg i bakgrunnen når det diskuteres, og har sånn sett ingen dialog med mor rundt samværstider.

Hva med å løse det med en middelvei:

Eks du har din sønn fra mandag til mandag og din samboer jentene fra onsdag til onsdag? Da får dere helgene sammen som storfamilie, og barna noen "alene" dager inni dette?

Om ikke det vil gå: synes jeg at en avtale er en avtale og at dersom det ikke er tungtveiende argumenter fra jentenes mor - bare forklar rolig at det ikke går.

Lykke til.

Takk for et godt forslag, en slik deling har vi ikke tenk på, så vi får foreslå det for mor og se hva hun sier.

Men dersom faren til din sønn konsekvent jobber annenhver uke, så er han vel på jobb andre uker i år enn i 2010?

I alle fall ble det sånn for oss andre som feks jobbet helgene i partallsuker i fjor, vi jobber oddetallsukene i år, fordi det var 53 uker i 2009.

Hvordan løste dere barnefordelingen i forbindelse med de 53 ukene i fjor?

Min eks jobber på kontrakt fra år til år. Han fikk i år igjen tilbud om partallsuker gjennom hele 2010.

Da det ble to oddetallsuker på rad var vi fleksible i fht hvor barna var de to ukene.

[Gjest negasjon]

Synes dere (han) skal overse kravet hennes og ikke foreta seg noen endringer så lenge det ikke er prekært for henne eller barna.

Ofte ønsker man endringer av samværsuker/helger, og kan avtale litt rundt det, men det er ikke noe som kan kreves. Det er jo ønskelig at foreldre kan samarbeide, men når den ene setter frem krav uten å spørre om det vil skape problemer for andre og ikke tar hensyn til jobbsituasjon, da ville jeg spurt på hvilket grunnlag kravet (ønsket) kommer.

Hvis hun mener dette er viktig, blir han innkalt til familierådgvingskontoret, men det er hun som må legge frem saken der hvis hun mener det er til det beste for barna.

Forstår dilemmaet, for å bevare husfreden ønsker man å strekke seg så langt man kan, spesielt for barnas del. Men man kan ikke alltid skifte retning etter vinden heller.

[Gjest mor og stemor]

Synes dere (han) skal overse kravet hennes og ikke foreta seg noen endringer så lenge det ikke er prekært for henne eller barna.

Ofte ønsker man endringer av samværsuker/helger, og kan avtale litt rundt det, men det er ikke noe som kan kreves. Det er jo ønskelig at foreldre kan samarbeide, men når den ene setter frem krav uten å spørre om det vil skape problemer for andre og ikke tar hensyn til jobbsituasjon, da ville jeg spurt på hvilket grunnlag kravet (ønsket) kommer.

Hvis hun mener dette er viktig, blir han innkalt til familierådgvingskontoret, men det er hun som må legge frem saken der hvis hun mener det er til det beste for barna.

Forstår dilemmaet, for å bevare husfreden ønsker man å strekke seg så langt man kan, spesielt for barnas del. Men man kan ikke alltid skifte retning etter vinden heller.

Ja, som nevnt tidligere hadde det ikke vært noe problem å være mer velvillige hvis det kom en grunn fra henne, nå får vi bare "to-åring-oppførsel" - les: jeg VIL! Og det er litt slitsomt å forholde seg til...

Og vi er ikke sånn at det hvis det skulle dukke opp noe er umulig å endre på samværet en uke eller to hvis det passer sånn i fht ting mor skal være med på heller. Er hun f.eks bedt bort med venninner eller noe slikt en helg hun egentlig skal ha jentene er vi alltid villige til å ha de hos oss da. Det handler liksom bare om å snakke sammen.

[Gjest negasjon]

Ja, som nevnt tidligere hadde det ikke vært noe problem å være mer velvillige hvis det kom en grunn fra henne, nå får vi bare "to-åring-oppførsel" - les: jeg VIL! Og det er litt slitsomt å forholde seg til...

Og vi er ikke sånn at det hvis det skulle dukke opp noe er umulig å endre på samværet en uke eller to hvis det passer sånn i fht ting mor skal være med på heller. Er hun f.eks bedt bort med venninner eller noe slikt en helg hun egentlig skal ha jentene er vi alltid villige til å ha de hos oss da. Det handler liksom bare om å snakke sammen.

Men, hun legger frem et KRAV. Da er det ikke opp til dere (han) å delta i en diskusjon hun i sitt hode har avgjort uten å først prate med han.