når far jobber borte..

[Gjest Gjest]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

[Wildrose]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

Etter min mening er det best at barnet får det så likt som før samlivsbruddet oppstod. Har det vært mor som i hovedsak har hatt hovedomsorgen, mener jeg at det er riktig at hun fortsetter med det.

Vi forsøkte delt omsorge en stund, selvom jeg hadde hatt hovedomsorgen når vi var gift (far jobber mye)Vi bodde ikke slik at barnet kunne dra til de samme vennene eller gå til skolen, uten å ha blitt kjørt ditt. I dag har jeg hovedomsorgen, far har henne ca 40% og dette fungerer mye bedre for jentungen vår iallefall.Men alle barn er forskjellige selvsagt. Men er tilhenger av at det ikke skal være for stor forskjell fra når vi var gift.Vi har dog,delt foreldreansvar, selvom jeg har hovedomsorgen.

[Gjest Gjest]

Vet om et tilfelle der mor er i nordsjøen og 14 dager på 4 uker fri. Far har barna 3 uker og mor har barna 3 uker . 50-50 altså.

[Gjest Gjest_Q_*]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

Selvfølgelig er 50/50 løsningen riktig da..når far har så mye fri. Ihvertfall for ungene...men kanskje ikke for deg...hehe..! En flott anledning for far til å trene seg opp til å bli like bra omsorgsperson som deg.

[Gjest Gjest_P_*]

Selvfølgelig er 50/50 løsningen riktig da..når far har så mye fri. Ihvertfall for ungene...men kanskje ikke for deg...hehe..! En flott anledning for far til å trene seg opp til å bli like bra omsorgsperson som deg.

Jeg lurer stadig på hvorfor sånne menn må vente til etter bruddet før de vurderer å bli en bra omsorgsperson. Mannen har vel like mye fri før bruddet som etter, og burde kanskje nytte anledningen fra barnet blir født til å bli en like god omsorgsperson som mor, heller enn å vente til bruddet.

Jeg vet ikke hva som er det riktigste for barnet. Hva ønsker barnet? Hvor gammelt er det? Hva ønsker far, og hva ønsker mor? Bor de i nærheten av hverandre etter bruddet?

De nordsjøarbeiderne jeg kjenner har sjelden helt fri de 4 ukene. Det er kurs, overtid, møter... Hvis det skal praktiseres 50/50 tror jeg mor må være fleksibel.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er 50/50 løsningen riktig da..når far har så mye fri. Ihvertfall for ungene...

Hvordan kan det være riktig for barna å ha to hjem, to skoler, to omgangskretser, to sett med fritidsaktiviteter, to sett med lærere osv... Det er ingen som tenker på barnas beste her, det er kun foreldrenes interesser. For meg er det ett fett hvem barnet bor hos, men det skal bare bo ett sted! INgen må fortelle meg at det er til barnets beste å dele seg og lviet sitt på denne måten. Det finnes bare en løsning: en bolig hvor barnet bor, så kan foreldrene bo hvor pokker de vil. Dyrt? Neida, mor og far får bo på hver sin billige hybel den tiden de ikke bor i barnets hjem.

[Gjest Kurt]

Jeg lurer stadig på hvorfor sånne menn må vente til etter bruddet før de vurderer å bli en bra omsorgsperson. Mannen har vel like mye fri før bruddet som etter, og burde kanskje nytte anledningen fra barnet blir født til å bli en like god omsorgsperson som mor, heller enn å vente til bruddet.

Jeg vet ikke hva som er det riktigste for barnet. Hva ønsker barnet? Hvor gammelt er det? Hva ønsker far, og hva ønsker mor? Bor de i nærheten av hverandre etter bruddet?

De nordsjøarbeiderne jeg kjenner har sjelden helt fri de 4 ukene. Det er kurs, overtid, møter... Hvis det skal praktiseres 50/50 tror jeg mor må være fleksibel.

Jeg er enig i alt bortsett fra det siste avsnittet ditt. Jeg er selv i Nordsjøen, og når vi har fri har vi fri, det er aldri kurs eller møter i friperioden, kurs og annet legges til jobb-uker.

[Gjest GjestP]

Jeg er enig i alt bortsett fra det siste avsnittet ditt. Jeg er selv i Nordsjøen, og når vi har fri har vi fri, det er aldri kurs eller møter i friperioden, kurs og annet legges til jobb-uker.

Ok. De jeg kjenner sier at sommerferien er fredet, resten av året er det kurs ol i fritiden. Det er vel forskjellig praksis, da.

[Gjest brutal_mann]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

Så mye som mulig på barnets premisser. Og om far ønsker å være far 24/7 i sin hjemmeperiode ser jeg ingen problemer med det. Husk at det er ikke rettferdighet som er målet her, ,men at barnet får et nært forhold til sine foreldre.

[Gjest brutal_mann]

Jeg lurer stadig på hvorfor sånne menn må vente til etter bruddet før de vurderer å bli en bra omsorgsperson. Mannen har vel like mye fri før bruddet som etter, og burde kanskje nytte anledningen fra barnet blir født til å bli en like god omsorgsperson som mor, heller enn å vente til bruddet.

Jeg vet ikke hva som er det riktigste for barnet. Hva ønsker barnet? Hvor gammelt er det? Hva ønsker far, og hva ønsker mor? Bor de i nærheten av hverandre etter bruddet?

De nordsjøarbeiderne jeg kjenner har sjelden helt fri de 4 ukene. Det er kurs, overtid, møter... Hvis det skal praktiseres 50/50 tror jeg mor må være fleksibel.

det er ikke sikkert, for ofte så er mor et nek som saboterer hverdagen til far. Slik sett må far ut av forholdet for å kunne puste og kunne gi av seg selv.

[Gjest Gjest_Moa_*]

Min mann jobber 2-4, og har en og annen friperiode kurs på etpar dager.

Delt omsorg er en mulig løsning hvis vi skulle gått fra hverandre, vi måtte da bo i umiddelbar nærhet til hverandre. Vi hadde uten tvil prøvd dette først, så hadde vi justert ordningen etterhvert hvis barnet ville det.

Barnet er veldig klar til pappatid når han har vært borte i 2 uker, og er vant til å ha pappa tilgjengelig 4 uker i strekk - på morgenen - når hun kommer fra skolen osv - alltså masse kvalitetstid:) Jeg tror mitt barn er like mye/mer vant med å ha pappa i nærheten enn de som har fedre som jobber 8-16 og er sliten etter en lang arbeidsdag.

Noen sier at barn av nordsjøarbeidere er jo vant til at denne forelderen er borte, og vant til at den andre er hjemme. Ja sant nok, men det betyr ikke at barnet ikke savner den som er borte. Og det betyr ikke at det ville være greit for barnet med såkaldt "vanlig samvær". Og det betyr slett ikke at det er greit for barnet å skulle se MYE mindre til denne forelderen enn barnet allerede gjør.

Mitt svar er enkelt, dere som foreldre kjenner barnet best, dere må finne en individuell løsning som passer akkurat deres barn. Men med visse kriterier som det å bo nær hverandre så kan 50/50 la seg gjøre ja.

[Gjest Gjest]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

Når far faktisk har fri, mer eller mindre fire uker i strekk, synes jeg det er naturlig at det blir en 50-50-deling, ja. Da har han jo all tid i verden til å passe på barnet sitt når det er hos ham. Og- og det er ikke uvesentlig- mor har mulighet til å jobbe i jobben sin og ha tid til seg selv når barnet er hos far.

Det hele står og faller selvsagt med den aktuelle konteksten. Ikke alle kan ha delt samvær, av forskjellige grunner. Men når far har masse fri når han er hjemme, vil jeg tro det er godt både for far og mor å dele likt på ansvaret, og barnet skummer fløten av det hele

[Far til 2]

Far jobber i nordsjøen, 2 uker på og 4 uker hjemme. Mor har "vanlig" jobb og kan ta seg av barnet hele tiden. Hun har også da de bodde sammen vært den naturlige hovedomsorgspersonen som tok seg av alt når det gjaldt barnet.

Er da 50/50-fordeling riktig? Hva blir den beste måten å fordele samværet på, for barnet??

Synspunkter?

Hva som er riktig eller galt kan ikke vi svare på. Men vi kan fortelle hva vi mener utifra begrenset infornasjon.

Jeg mener f.eks. at dette vil være avhengig ac barnas alder. Om de er 2 og 4 år bør de ikke være borte fra foreldrene i lenfgre perioder.

Avstanden mellom foreldrenes boliger har også veldig mye å si for en del barn.

Hva med å snakke med barna og spørre hva de ønsker ? Kansje de kan komme med inspill/meninger dere selv ikke har tenkt på men som barna ønsker.

Og hva med foreldrenes ønsker ? Løsningen bør i all hovedsak ivareta flertallet av de involverte, og da spesielt barna. Om foreldrene er uenig vil barnas mening være utslagsgivende i de fleste tilfeller.

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg er enig i alt bortsett fra det siste avsnittet ditt. Jeg er selv i Nordsjøen, og når vi har fri har vi fri, det er aldri kurs eller møter i friperioden, kurs og annet legges til jobb-uker.

Min samboer jobber også i nordsjøen, 2uker på og 4 uker av, kurs legges til friuker, så det er nok forskjellig praksis:)