Ødeleggende for vennskapet å bo sammen?

[Gjest caramiacaramella]

Meg og en god venninne har snakket om å skaffe oss leilighet sammen, men jeg har snakket med flere andre som har bodd med vennene sine, og mange sier at det kan ødelegge vennskapet! Noen her som har bodd med venner? Åssen var det?

Jeg og venninna mi skal selvfølgelig ha hvert vårt rom, og vi er begge sånn at vi forstår og respekterer at den andre kanskje har lyst til å være i fred iblant. Man trenger jo ikke være sammen 24/7 bare fordi man bor sammen!

[Gjest monali]

Det kan gå begge veier.

Er dere begge samme type når det gjelder rot og husarbeid, middagsvaner, leggetid, støy, fester, musikksmak, sosialt? Får den ene mye besøk og den andre sjelden? Betaler begge regninger i tide? Osv.

[stortsettglad]

Jeg har opplevd at det har vært ødeleggende. Venninnen jeg bodde med har alltid hatt ganske dårlig sjøltillit, og var veldig avhengig av bekreftelse til en hver tid. Hun trengte råd i ett og alt, og det blei litt mye å være hennes nærmeste. Jeg fikk en opplevelse av at hun hadde veldig lite respekt for seg selv, og når min bekreftelse, forståelse og råd aldri gjorde ting noe bedre, så gikk det ut over min egen respekt for henne. Og det er et dårlig utgangspunkt for et vennskap...

Men heldigvis blei alt bedre så fort vi ikke bodde under samme tak lenger. Hun kan fremdeles ha de samme behovene, men det blir ikke så tett oppi meg til enhver tid, og det gjør det lettere for meg å være en god venn når det trengs. Med årene har hun også fått større tro på seg selv, og jeg har igjen fått respekt for henne. Jeg føler også at vennskapet har vært mye mer gjensidig når vi ikke har bodd sammen, i motsetning til at jeg var hennes egen private klagemur den tiden vi gjorde det.

EDIT: På den annen side har jeg også bodd med ei annen venninne på 1/2 års utenlandsopphold, hvor vi t.o.m. delte rom i bokollektiv med flere i utgangspunktet fremmede. Det var aldri noe problem, men vi er mer like av natur, så det er jo helt klart et enklere utgangspunkt.

Endret 14. januar 2010 av stortsettglad

[Tempus Fugit]

Jeg og bestekompisen min flyttet sammen da vi skulle studere på universitetet. Hadde heldigvis ett stort rekkehus vi leide sammen med en 3 person, så vi hadde plass for oss selv.

Gikk helt fint siden vi er forholdsvis like med tanke på fest/musikk/mat/ryddighet/sport. Faktisk ble vel venneforholdet enda sterkere.

Men, det må være en nøye gjennomtenkt beslutning, og en skal vite at det klaffer på alle plan.

[einna]

Jeg likte godt å bo med venner i kollektiv, men man må være veldig innstilt på å dele det aller meste.

Tror kanskje det er verre om man først har hatt sitt eget sted, med egne ting..

Jeg har ikke bodd kun med en venninne, vi har alltid vært to jenter og to gutter, mest for balansens skyld. Tror faktisk at det ville vært ganske annerledes å bo kun med ei jente (men ikke nødvendigvis verre).

Det kommer også veldig an på kjemien mellom deg og venninnen din, som andre skriver her.

Lykke til

[Gjest megvel]

Jeg har delte opplevelser. Bodde med bestevenninna mi ett år. Det gikk kjempegreit, men det var nok fordi vi ikke hadde samme vennegjeng på skolen. Det gjorde at hun ofte tilbrakte fritiden utenfor hybelen. Tror nok også det hjalp veldig at vi hadde en knøttliten hybel et stykke utenfor byen, så vi hadde nesten aldri besøk der

Bodde hos en annen venninne i noen uker en sommer. Det gikk strålende, vi hadde samme systemer på det meste. For en lengre periode vet jeg ikke hva som kunne skjedd. ¨

Bodde i kollektiv med en tredje venninne etter det igjen. Vi bodde sammen i 4 mnd før vi flyttet ut av kollektivet og leide en egen leilighet. Der var vi aldri samtidig, for begge hadde kjærester som vi var mye hos. Hadde vi vært mer i samme leilighet hadde det gått galt. Vi burde ikke bodd sammen i det hele tatt, vi var ikke enige om noe.

Besøk, fester, betaling av regninger og hvor ofte det skal vaskes er viktig å ikke bare ha snakket om, men også være noenlunde enige. Jeg ville ikke bodd sammen med en venninne igjen om jeg skulle bli singel.

[Gjest caramiacaramella]

Det kan gå begge veier.

Er dere begge samme type når det gjelder rot og husarbeid, middagsvaner, leggetid, støy, fester, musikksmak, sosialt? Får den ene mye besøk og den andre sjelden? Betaler begge regninger i tide? Osv.

Nja...vi er veldig forskjellige personligheter(har nesten ingenting til felles), men er veldig gode venner likevel! Når det gjelder ting som husarbeid og slikt er jeg helt forferdelig. Jeg er veldig rotete, og trives på en måte med det. Men venninna mi er mye mer ryddig enn meg, og jeg vet jo at hvis vi flytter inn sammen så må jeg skjerpe meg og gjøre min del av husarbeid og rydding i fellesarealene iallfall. Har tenkt å ha det så rotete som jeg bare vil på rommet mitt

Når det gjelder middagsvaner, så tror jeg det hadde funket greit. Vi liker begge å lage mat, og liker mye av den samme maten. Leggetid...hehe, der er vi veldig forskjellige. Jeg er oppe til veldig sent, hun sover ALLTID. Men det ser jeg ikke på som et stort problem, det er jo bare å være på hvert sitt rom og så holder jeg støyen til et minimum

Musikksmak er forsåvidt ganske lik, vi liker begge å feste så det blir det nok endel av. Vi er ganske sosiale begge to, der er vi ganske like. Vi liker å ha besøk, men vi liker også å være alene iblant

Når det gjelder regninger, så tror jeg ingen av oss er særlig gode på det! Hun er vel litt verre enn meg da...glemmer alltid regninger og bruker opp pengene på noe annet Men jeg får vel bare snakke med henne om det, for husleie osv er det jo litt vesentlig at man ikke glemmer å legge penger til side for :gjeiper:

[Gjest monali]

Ett problem dere kan få er at når hun har sløst bort pengene, har hun ikke penger til mat og med felles kjøleskap er det lett å låne, og lett å glemme hva man selv har lånt. Det kan bli et stort irritasjonsmoment som kan slite på vennskapet og samboerforholdet.

For deg er det lett å si at du skal skjerpe deg med husarbeid, men jeg er rotete selv og litt av problemet er at man går inn for å gjøre sitt beste i begynnelsen, men siden man ikke ser rot så lett som andre slapper man mer av etterhvert.

Men synes økonomidelen virker verre selv om dere har velger å ha separat husholdning fordi den ene kan låne mer enn den andre fra kjøleskapet, shampo osv. Har dere tenkt å sette inn penger til felles mat og rengjøringsmidler og div på en konto gjennom faste månedlige trekk fra deres egne kontoer? Spiser den ene mer enn den andre osv.

Er den ene feststemt når den andre også er det, eller vil det bli slitsomt når dere bor sammen? Har dere felles venner eller vil det bli veldig mye besøk hjemme hos dere?