Hvorfor ønsker jeg han så sterkt?

[Gjest TS]

Dette er et spørsmål jeg stiller meg hele tiden, et spørsmål kanskje ingen kan gi meg svar på, men jeg ønsker vel bare å lufte tankene mine litt her. Kanskje noen kjenner seg litt igjen?

Dette er en mann som jeg ble sammen med for litt over et år siden. Vi hadde det fantastisk og jeg var svært forelsket og betatt i denne mannen. Han behandlet meg med kjærlighet og respekt og ord kan vel ikke beskrive hvor bra vi faktisk hadde det sammen.

Vi bodde sammen i 3 måneder ca, og ting kunne vel ikke blitt bedre denne tiden...

Det kom en hektisk tid i vente for han og vi flyttet fra hverandre for en tid. Han hadde nok mer å gjøre enn jeg trodde, og hodet hans var ikke på rett sted.

Det ble slutt, og jeg tok dette svært hardt.. Før denne tiden, så var det 3-4 måneder hvor jeg følte meg avvist, ikke prioritert i det hele tatt, hørte svært sjelden gode eller hyggelige ord fra han, sov sammen et par ganger i uken og ellers lite tid sammen, følte at han så ned på meg og pratet og at han visste og gjorde alt riktig hele veien...

Som dere sikkert ser her, så var ikke denne tiden lett...

For litt siden, så la han seg flat, og ønsket at vi skulle prøve igjen på nytt og kansje flytte sammen iløpet av et par måneder. Han sa at han elsket meg og så en fremtid med meg, han ba om unnskyldning og forklarte sin oppførsel siste tiden.

Han har jo avvist meg og min kjærlighet til han nesten hele veien, nå så skal jeg plutselig slippe alt jeg har i hendene og løpe til han? Jeg har så blandede følelser her at jeg sliter med søvn, være på jobb, alt egentlig...

Jeg er bare så redd for at jeg ikke får tilbake den mannen jeg forelsket meg i, men den mannen som var "ubehagelig" mot meg halve forholdet.

Jeg kan jo også legge til at jeg gjorde mye rart og dumt i forholdet da han begynte å få liten tid. Jeg gjorde vel dette i et skrik av å få mer kjærlighet og oppmerksomhet fra han, jeg trengte bekreftelser fra han rett og slett.

Det er så mye som veier opp og ned og frem og tilbake... mange positive sider som: Trofast, ærlig, reflektert, fornuftig, ansvarlig, han har gjort store ting for meg før... Jeg savner denne mannen utrolig sterkt. Og jeg vil så gjerne gi oss en sjans, men jeg er så redd for å få en til på trynet rett og slett. Det ødela meg så sterkt da han avviste meg i forholdet og jeg strevde så hardt med å få tilbake det vi hadde..

Det er jo engang sånn at man vil jo ha det man ikke kan få, og har man det, så er det ikke like spennende lenger.. Vil jeg bare ha han fordi han har vært og virker uoppnålig for meg??

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gitt det en ny sjangs men tatt det rolig og ikke flytta sammen på min et år. Først må han jo faktisk bevise at han kan være den personen han var i starten forrige gang men i mer enn tre måneder som da.

Dersom det ikke skal gå likt denne gangen som forrige gang så må dere nesten legge opp løpet på en litt annen måte. Gjør dere det samme nå, flytter sammen etter kort tid, så vil dere bare gå i samme mønsteret igjen.

[Gjest TS]

Jeg kunne jo selvfølgelig det, men jeg er livredd for å få et slag i trynet igjen.

Føler at jeg aldri når opp til han, og det er litt fortvilende rett og slett.

Han vet kansje ikke hvor mye jeg sleit de månedene han var avvisende mot meg. Jeg grein mye, sleit med jobben, nattesøvnen var vanskelig.. Min lykke lå i hans hender rett og slett. Jeg hadde det vondt da jeg bebreidet meg stort for at han var såpass avvisende mot meg.

Jeg vet at han ikke har det samme synet på meg nå, som han hadde da vi ble sammen og alt var en dans på roser..

Han er kanskje ikke "min type" og jeg har ikke møtt noen som han før, men er kanskje det som gjør det spennende?

Jeg sitter med tvetydige og blandede følelser...

[Facepainter]

Ville nok gitt ham (eller en henne, for meg, da..) en sjanse, men vær fornuftig og bruk tid på hverandre og snakk om ting.

[I Grosny]

Det kan se ut som om du er vill etter gutten fordi han er "bedre" enn deg.

Du kan aldri bli lykkelig med han fordi han er "bedre" enn deg.

Finn deg en som du kan leve i harmoni med , en på ditt nivå, eller redefiner din egen kvalitet til "like god " som han.

Du må jobbe mentalt med deg selv for å oppnå forståelsen av at du er like god.

Han er forresten en slask som behandlet deg dårlig , og dumpet deg. Så dårlig er ikke du. Du må være et forferderlig menneske hvis du er under det nivået. Det nekter jeg å tro. Det er bare du som ser dine egne feil så godt at du ikke ser dine gode sider.

Så innse sannheten. Du er bedre enn han. Problemet er at når du oppdager det , så risikerer du at forelskelsen fordamper.

[Gjest TS]

Litt av problemet her at jeg har litt å tape da jeg har involvert meg med en ny mann i ettertid. Jeg trodde da aldri at han ønsket å prøve med meg på nytt igjen!!

Og går jeg fra denne mannen som virkelig er fantastisk, så har jeg litt å tape hvis det skulle gå til dundas med eks samboeren min.

Hjertet og hodet sier 2 forskjellige ting, og jeg vil nok knuse han jeg møter nå hvis jeg skulle gå fra han...

[Gjest TS]

Det kan se ut som om du er vill etter gutten fordi han er "bedre" enn deg.

Du kan aldri bli lykkelig med han fordi han er "bedre" enn deg.

Finn deg en som du kan leve i harmoni med , en på ditt nivå, eller redefiner din egen kvalitet til "like god " som han.

Du må jobbe mentalt med deg selv for å oppnå forståelsen av at du er like god.

Han er forresten en slask som behandlet deg dårlig , og dumpet deg. Så dårlig er ikke du. Du må være et forferderlig menneske hvis du er under det nivået. Det nekter jeg å tro. Det er bare du som ser dine egne feil så godt at du ikke ser dine gode sider.

Så innse sannheten. Du er bedre enn han. Problemet er at når du oppdager det , så risikerer du at forelskelsen fordamper.

Jeg sier tusen takk for dette svaret. Jeg har ikke sett det på denne måten før faktisk.. Men du har rett i at jeg må jobbe med meg selv mye da han brøyt meg og min selvtillit ganske hardt ned.

Som du sier, jeg ser mer mine egne feil, enn mine positive egenskaper...

Han må jo også se noe godt i meg da han faktisk vil gi meg/oss en ny sjans? Men vil jeg klare å leve opp til hans forventinger? Vil jeg være god nok for han? Vil jeg være like voksen og reflektert som han?

Dette er spørsmål som svirrer rundt i toppen og som jeg ikke finner svaret på...

[I Grosny]

Jeg sier tusen takk for dette svaret. Jeg har ikke sett det på denne måten før faktisk.. Men du har rett i at jeg må jobbe med meg selv mye da han brøyt meg og min selvtillit ganske hardt ned.

Som du sier, jeg ser mer mine egne feil, enn mine positive egenskaper...

Han må jo også se noe godt i meg da han faktisk vil gi meg/oss en ny sjans? Men vil jeg klare å leve opp til hans forventinger? Vil jeg være god nok for han? Vil jeg være like voksen og reflektert som han?

Dette er spørsmål som svirrer rundt i toppen og som jeg ikke finner svaret på...

Så x`n din var på barnerov, og fant ei lita ungjenta han kunne styre trill rundt.

Det er ikke mye voksent å klare å manipulere ei ungjente slik at hun mister selvtilitten.

Du er ikke kompetent til å leve godt med han , fordi du tror du er underlegen. Det kan ikke bli bra. Hold deg til han som faktisk er glad i deg og stiller opp for deg. Det er forresten helt normalt at x`r lager følelsessvingninger når de tar kontakt det første året. Du må bare jage han vekk og ri av stormen. Gidder du å leve med en som herjer med deg slik?

Kunne du tenke deg å oppdra barn med en mann som ikke er god for deg i hverdagen? En som får deg til å føle deg dårlig?

Du tror han er noe , bare fordi han er eldre enn deg, og sterkere i kjeften! Hallo, du er i full fart med å kjøre forbi han på modenhetsskalaen.

[Lissi]

Jeg kunne jo selvfølgelig det, men jeg er livredd for å få et slag i trynet igjen.

Føler at jeg aldri når opp til han, og det er litt fortvilende rett og slett.

Han vet kansje ikke hvor mye jeg sleit de månedene han var avvisende mot meg. Jeg grein mye, sleit med jobben, nattesøvnen var vanskelig.. Min lykke lå i hans hender rett og slett. Jeg hadde det vondt da jeg bebreidet meg stort for at han var såpass avvisende mot meg.

Jeg vet at han ikke har det samme synet på meg nå, som han hadde da vi ble sammen og alt var en dans på roser..

Han er kanskje ikke "min type" og jeg har ikke møtt noen som han før, men er kanskje det som gjør det spennende?

Jeg sitter med tvetydige og blandede følelser...

Det du ser er hva du får. Jeg har levd sånn i 3 år. Håpet at ting skulle bli bedre, at han skulle endre deg. Jeg får vondt i magen når jeg leser dette, og anbefaler deg å komme deg bort. Når nattesøvnen er borte så er det ikke gjensidig kjærlighet.

[Gjest TS]

Så x`n din var på barnerov, og fant ei lita ungjenta han kunne styre trill rundt.

Det er ikke mye voksent å klare å manipulere ei ungjente slik at hun mister selvtilitten.

Du er ikke kompetent til å leve godt med han , fordi du tror du er underlegen. Det kan ikke bli bra. Hold deg til han som faktisk er glad i deg og stiller opp for deg. Det er forresten helt normalt at x`r lager følelsessvingninger når de tar kontakt det første året. Du må bare jage han vekk og ri av stormen. Gidder du å leve med en som herjer med deg slik?

Kunne du tenke deg å oppdra barn med en mann som ikke er god for deg i hverdagen? En som får deg til å føle deg dårlig?

Du tror han er noe , bare fordi han er eldre enn deg, og sterkere i kjeften! Hallo, du er i full fart med å kjøre forbi han på modenhetsskalaen.

Det kom tårer når jeg leste dette... Jeg trengte å høre det på denne måten.

Det er jo bare det at man vokser på et sånt menneske, man lærer, og jeg vil jo også være bra nok for han, jeg har masse å bevise føler jeg... Men ja.. Slitsomt er det jo å må jage etter han for å bevise at jeg er god nok. Han sier jo at jeg er god nok, men han får meg til å føle meg liten og at jeg har masse å stå han i gjeld for. Men det er stort av han å legge en strek over alt som har skjedd og vil starte på nytt med blanke ark.

Men ja, jeg sitter med en som virkelig ønsker meg og vil ha meg for akkurtat den jeg er. Han ser opp til meg og beundrer alt ved meg. Men jeg føler kansje at jeg har han litt for "rundt lillefingeren" og at det blir for "lett" Det er jo sånn mennesker er bygd opp. Men selvfølgelig gjengjelder jeg den kjærligheten han gir meg og ser hvor fantastisk han er.

Jeg kan vel si at jeg kanskje har litt dårlig selvtillit og vil blidgjøre alle og har vanskelig for å si nei, hvertfall da et menneske ønsker meg, da blir jeg jo glad for da føler jeg meg bedre...

[I Grosny]

Det kom tårer når jeg leste dette... Jeg trengte å høre det på denne måten.

Det er jo bare det at man vokser på et sånt menneske, man lærer, og jeg vil jo også være bra nok for han, jeg har masse å bevise føler jeg... Men ja.. Slitsomt er det jo å må jage etter han for å bevise at jeg er god nok. Han sier jo at jeg er god nok, men han får meg til å føle meg liten og at jeg har masse å stå han i gjeld for. Men det er stort av han å legge en strek over alt som har skjedd og vil starte på nytt med blanke ark.

Men ja, jeg sitter med en som virkelig ønsker meg og vil ha meg for akkurtat den jeg er. Han ser opp til meg og beundrer alt ved meg. Men jeg føler kansje at jeg har han litt for "rundt lillefingeren" og at det blir for "lett" Det er jo sånn mennesker er bygd opp. Men selvfølgelig gjengjelder jeg den kjærligheten han gir meg og ser hvor fantastisk han er.

Jeg kan vel si at jeg kanskje har litt dårlig selvtillit og vil blidgjøre alle og har vanskelig for å si nei, hvertfall da et menneske ønsker meg, da blir jeg jo glad for da føler jeg meg bedre...

Jeg er bare så helt annerledes enn deg, jeg er skilt med voksne barn og ny superkjæreste, så jeg er nok eldre enn x`n din til og med.

Jeg har mine krav til hva ett hjem skal være. Hjemmet skal være stedet der jeg kan slappe av. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha en partner som jeg måtte anstrenge meg i selskap med.

Jeg har en idèell partner nå. Vi støtter hverandre fysisk, mentalt og jobbmessig. Sånn skal det være. Hvorfor vil ikke du ha en partner som fungerer slik? Må du ha press og spenning for å være lykkelig? Må du være ulykkelig for å være lykkelig?

Som sagt, jeg er annerledes og har vanskelig å forstå at andre samlivsformer enn det behagelige samarbeidet er noe å trakte etter.

Det siste brevet ditt antyder at du har tatt litt etter din x i måten du forholder deg til din nye mann. Det er litt synd, synes jeg.

Det er mulig at din mye gutt ikke er helt riktig heller. Jeg vet ikke. Men at du orker å presse deg for å passe inn i boksen til x`n din er galskap i mine øyne

[Gjest Armule]

Det er jo engang sånn at man vil jo ha det man ikke kan få, og har man det, så er det ikke like spennende lenger.. Vil jeg bare ha han fordi han har vært og virker uoppnålig for meg??

Hva om det er han som vil ha noe han plutselig ikke har/kan få lengre?

Han må jo også se noe godt i meg da han faktisk vil gi meg/oss en ny sjans? Men vil jeg klare å leve opp til hans forventinger? Vil jeg være god nok for han? Vil jeg være like voksen og reflektert som han?

Å starte et forhold fullt av slike spørsmål er dødfødt. Det handler ikke om å leve opp til noe, det handler om å være den man er. Hvis han har skapt en illusjon om deg, er det ikke ditt ansvar å gjøre den ekte!

Om du er lykkelig i det forholdet du er nå så ser jeg ikke problemstillinga. En eks er en eks, og det var en grunn til at det ble slutt..

[Gjest Gjest]

Jeg ville sagt til disse to mennene at jeg har vanskelig for å velge en av dem. At jeg derfor tar en pause uten forhold til noen av dem, men at jeg kan treffe begge to (uten sex) for en periode for å finne ut om en av dem er den rette for meg. Vil de ikke godta dette hadde jeg sagt takk og farvel til begge.

[Gjest Gjest]

Jeg ville sagt til disse to mennene at jeg har vanskelig for å velge en av dem. At jeg derfor tar en pause uten forhold til noen av dem, men at jeg kan treffe begge to (uten sex) for en periode for å finne ut om en av dem er den rette for meg. Vil de ikke godta dette hadde jeg sagt takk og farvel til begge.

Eh, ville DU ha godtatt dette om du var én av dem? Jeg ville i alle fall ikke gjort det. TS bør nå si ifra om dette utrolig vanskelige dilemmaet sitt til han nye typen slik at han får sjanse til å dumpe henne på flekken.

[Gjest Gjest]

Eh, ville DU ha godtatt dette om du var én av dem? Jeg ville i alle fall ikke gjort det. TS bør nå si ifra om dette utrolig vanskelige dilemmaet sitt til han nye typen slik at han får sjanse til å dumpe henne på flekken.

Han skal dumpe henne på flekken fordi hun er i tvil om hvem hun skal velge...? He he. En sterk mann gjør ikke det. Han beviser heller at han er den ene.

[Gjest Gjest]

Han skal dumpe henne på flekken fordi hun er i tvil om hvem hun skal velge...? He he. En sterk mann gjør ikke det. Han beviser heller at han er den ene.

Poenget er at hun fortjener ham ikke. Så dump, dump, dump.

[I Grosny]

Han skal dumpe henne på flekken fordi hun er i tvil om hvem hun skal velge...? He he. En sterk mann gjør ikke det. Han beviser heller at han er den ene.

Slik pause, med "liksomrealitykonkurranse" vil såre hennes nye mann svært stygt. Hadde jeg blitt utsatt for noe slikt, så hadde jeg gitt henne 48 timers tenkepause, og deretter kastet henne ut på flekken om hun ikke hadde droppet x.

[Gjest Armule]

Slik pause, med "liksomrealitykonkurranse" vil såre hennes nye mann svært stygt. Hadde jeg blitt utsatt for noe slikt, så hadde jeg gitt henne 48 timers tenkepause, og deretter kastet henne ut på flekken om hun ikke hadde droppet x.

Ja. Men bare det at hun vurderer å gå tilbake til eksen vil nok såre den nye mannen ganske så mye også, om han får vite det.

[Nuppu]

Jeg ville fortalt han nye hvor du står, og ta det som kommer med det.. For meg virker det som du har møtt han, fått oppmerksomhet igjen, slik at det blir et slags "plaster på såret". Ville jeg gått tilbake til eksen? Hvis han hadde en "god" grunn til å dumpe deg sist, og han gjorde opp for seg...

[I Grosny]

Ja. Men bare det at hun vurderer å gå tilbake til eksen vil nok såre den nye mannen ganske så mye også, om han får vite det.

Det har du helt rett i . Dette er allerede en veldig ekkel situasjon for hennes nye mann.