Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #1 Skrevet 14. januar 2010 Er det noen av dere som har tanker om hvorfor noen mennesker aldri tar sjanser i livet, aldri gjør noe nytt.? Som helst vil ha det slik de alltid har hatt det...
Gjest MikeWaters Skrevet 14. januar 2010 #2 Skrevet 14. januar 2010 Fordi det er trygt og behagelig, med en gang du gjør noe annerledes så åpner du hjertet og hjernen for at du muligens liker noe som gjør at du må forandre deg. Forandring - det er fali det!
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2010 #3 Skrevet 14. januar 2010 Risiko for tap. Av en type som like gjerne går ut over andre (barn) Og når de er store, så får man barnebarn..og sitter fortsatt med risiko for å rive istykker noe for andre. Og redselen for å mislykkes, lettere å la være å prøve. For illusjonen om at man kan er bedre enn viten om at man ikke kan...
Facepainter Skrevet 14. januar 2010 #4 Skrevet 14. januar 2010 Du vet hva du har, men ikke hva du får. For de fleste i Norge er det de har såpass godt at de ikke vil ta noen sjanser, og de går gjennom livet helt uten risiko og spenning.
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2010 #5 Skrevet 14. januar 2010 For egen del kan jeg si at jeg trives best med det kjente, fordi jeg har opplevd mer enn nok av forandringer, spenning og drama tidligere i livet, og nå vil jeg ikke annet enn å ha det trygt og godt (og "kjedelig"). Jeg kan godt prøve noe nytt, men jeg "tar ingen sjanser" på å miste det jeg har jobbet så hardt for å oppnå (stabilitet og trygghet).
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #6 Skrevet 14. januar 2010 For egen del kan jeg si at jeg trives best med det kjente, fordi jeg har opplevd mer enn nok av forandringer, spenning og drama tidligere i livet, og nå vil jeg ikke annet enn å ha det trygt og godt (og "kjedelig"). Jeg kan godt prøve noe nytt, men jeg "tar ingen sjanser" på å miste det jeg har jobbet så hardt for å oppnå (stabilitet og trygghet). Men da har du kanskje hatt din porsjon av "å ta sjanser" i livet. Da forstår jeg det er godt å ha det "kjedelig".
Gjest Gjest85 Skrevet 14. januar 2010 #7 Skrevet 14. januar 2010 For min del handler livet akkurat nå om å ta sjanser. Jeg er på det tidspunktet hvor jeg føler jeg skal tenke på meg selv, selv om jeg kanskje risikerer enn del ting ved det. Jeg vil heller angre på ting jeg har gjort, enn ting jeg aldri fikk gjort. Så må jeg jo bare se hva det fører til Livet er spennende og har mange muligheter!
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #8 Skrevet 14. januar 2010 Mange gode innlegg her, enig med dere alle. Er man i et forhold og vil aldri ta noen sjanser, prøve noe nytt eller møtes på halvveien, da risikerer man vel å miste både barn og kone.? Man kan vel gå i den fellen å miste familien mens man beholder jobben som er trygg, som man kan, slipper å tenke nytt i en ny jobb på et nytt sted. Hvor langt skal man strekke seg eventuellt for å beholde sin familie. Hvilke type menneske er jeg som aldri tar sjanser..
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #9 Skrevet 14. januar 2010 Fordi det er trygt og behagelig, med en gang du gjør noe annerledes så åpner du hjertet og hjernen for at du muligens liker noe som gjør at du må forandre deg. Forandring - det er fali det! Lurer på hvorfor forandring er fali?
toth Skrevet 14. januar 2010 #10 Skrevet 14. januar 2010 Lurer på hvorfor forandring er fali? Du fikk ikke med deg flåklypasitatet nei? Ludvig som sier det der! Klassiker
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2010 #11 Skrevet 14. januar 2010 Mange gode innlegg her, enig med dere alle. Er man i et forhold og vil aldri ta noen sjanser, prøve noe nytt eller møtes på halvveien, da risikerer man vel å miste både barn og kone.? Man kan vel gå i den fellen å miste familien mens man beholder jobben som er trygg, som man kan, slipper å tenke nytt i en ny jobb på et nytt sted. Hvor langt skal man strekke seg eventuellt for å beholde sin familie. Hvilke type menneske er jeg som aldri tar sjanser.. Stabil, trofast, omsorgsfull og generøs? Det vil jeg kalle deg om familien er hovedgrunnen til å ikke ta sjanser. Hvor langt man skal strekke seg...Jeg liker å tro at familien har like mye omsorg for meg. I den grad at dersom jeg tydelig sliter og ikke har det bra. Så tilgir de meg så smått om jeg trår ut av den rollen de er vant til å se meg i. Om jeg gjør det på en åpen og ryddig måte uten å føre noen bak lyset.
Gjest gjest85 Skrevet 14. januar 2010 #12 Skrevet 14. januar 2010 Å skulle ta en sjanse, fører også med seg usikkerhet. Jeg tror det er derfor mange ikke velger å være fornøyd med den situasjonen de befinner seg i fordi de er redde for at de skal miste det de allerede har. Samtidig så tror jeg også alder spiller inn her. Jeg er ung og har kanskje ikke bruk for samme stabilitet og ro som andre mennesker har. Om noen år, så kan det godt være jeg står i den situasjonen, for så har jeg nettopp, som sagt før her oppe "tatt mine sjanser"..
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #13 Skrevet 14. januar 2010 Stabil, trofast, omsorgsfull og generøs? Det vil jeg kalle deg om familien er hovedgrunnen til å ikke ta sjanser. Hvor langt man skal strekke seg...Jeg liker å tro at familien har like mye omsorg for meg. I den grad at dersom jeg tydelig sliter og ikke har det bra. Så tilgir de meg så smått om jeg trår ut av den rollen de er vant til å se meg i. Om jeg gjør det på en åpen og ryddig måte uten å føre noen bak lyset. Det jeg mener er; om jeg ikke tar sjansen og hopper i noe nytt ex ny jobb og bosted, nye venner.. så risikerer jeg å MISTE familien. JEG er fastgrodd så til de grader!! Hjelp
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #14 Skrevet 14. januar 2010 Du fikk ikke med deg flåklypasitatet nei? Ludvig som sier det der! Klassiker Ja selvfølgelig Forandring er jo egentlig ikke "farlig".., er det usikre personer som aldri tar noen sjanser eller ikke vil ha forandring i livet.
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2010 #15 Skrevet 14. januar 2010 Ja selvfølgelig Forandring er jo egentlig ikke "farlig".., er det usikre personer som aldri tar noen sjanser eller ikke vil ha forandring i livet. Det stemmer nok av og til, men ikke alltid. Jeg tror at mange tar et bevisst valg om at de ikke ønsker forandring, ikke fordi de er redde eller usikre, men fordi de ikke har behov for forandring eller spenning.
Gjest Gjest_mann40_* Skrevet 14. januar 2010 #16 Skrevet 14. januar 2010 Det stemmer nok av og til, men ikke alltid. Jeg tror at mange tar et bevisst valg om at de ikke ønsker forandring, ikke fordi de er redde eller usikre, men fordi de ikke har behov for forandring eller spenning. Jeg velger bort forandring, derfor står jeg i fare for å miste familien! Hvorfor er jeg så vanskelig?
Gjest forsiktig spenning Skrevet 14. januar 2010 #17 Skrevet 14. januar 2010 Det stemmer nok av og til, men ikke alltid. Jeg tror at mange tar et bevisst valg om at de ikke ønsker forandring, ikke fordi de er redde eller usikre, men fordi de ikke har behov for forandring eller spenning. Ja, det stemmer nok også. Og hva er spenning? Ligger spenningen i de samme tingene for alle personer? Jeg liker trygghet fordi jeg har manglet trygghet, men likevel har jeg det spennende også, den spenningen som jeg liker - ikke hoppe ut fra broer og klatre de høyeste fjell - men derimot prøve andre nye aktiviteter, prøve nye jobber, reise til nye land...
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2010 #18 Skrevet 14. januar 2010 Jeg velger bort forandring, derfor står jeg i fare for å miste familien! Hvorfor er jeg så vanskelig? Det er vel bare du som vet hvorfor du velger bort forandring, om det er på grunn av redsel, eller om du ikke har behov for forandring... Vi vet for lite om bakgrunnen til å gi deg svar. Men hvilke forandringer er det snakk om? Du snakker om å bytte jobb og flytte... hvorfor "krever" familien din at du gjør disse endringene? Og er familien så lite verd for deg, at du ikke engang kan vurdere å gå med på deres ønsker? Se på det slik: Hvis du velger forandring, får du en forandring... Hvis du velger bort forandring, vil du også få forandring, men da ikke av eget valg... Forandring vil du få uansett hva du velger... enten av eget valg, eller som en konsekvens av andres valg. Er det da ikke bedre å selv stå for valget? Eller er det skremmende å måtte stå for et valg i tilfelle det viser seg i ettertid å være feil?
Kosemose Skrevet 14. januar 2010 #19 Skrevet 14. januar 2010 Jeg velger bort forandring, derfor står jeg i fare for å miste familien! Hvorfor er jeg så vanskelig? Ergo for deg er forandring i familiesituasjonen mindre viktig og skummel enn forandring av jobb? Har ellers inntrykk av at folk flest er mer redd for endringer i familiesituasjon enn jobb.
Gjest Diane Skrevet 14. januar 2010 #20 Skrevet 14. januar 2010 Er det noen av dere som har tanker om hvorfor noen mennesker aldri tar sjanser i livet, aldri gjør noe nytt.? Som helst vil ha det slik de alltid har hatt det... Den "dummeste" sjansen jeg har tatt, er faktisk den som har gitt meg det største løftet karrieremessig. Jeg skjønner at noen lar være å ta sjanser fordi de er redde for å bli skuffet, noe jeg kan forstå, til en viss grad. Jeg er for eksempel ekstremt sikker faglig, men på det personlige plan... der burde jeg ta flere sjanser. Jeg er godt i gang nå, da. Dater drømmetypen som jeg i utgangspunktet så for meg som en venn;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå