Jente forelsket, gutt ikke

[Gjest Gjest]

Dette er en helt ny situasjon for meg, har vansker med å takle den. Jeg kjenner en gutt som bor 4 t med bil unna som jeg har hatt kontakt med i 2 år. Han er kjempehyggelig, og vi har kontakt ofte i flere timer daglig. Vi chatter en del, vi møtes vel et par ganger i måneden, da på helgebesøk.

Jeg sliter med at vi er "friends with benefits", han er ikke forelsket i meg, jeg er litt i ham. Men han sier at han er glad i meg ofte. Det byr meg imot å ha sex med en person jeg ikke er sammen med, ikke mens jeg er med ham, men utenom så føler jeg at det ikke er helt riktig for meg. Han har helst lyst til å fortsette å være venner. Han vil ikke være sammen med meg, jeg tilbød meg å flytte dit, men da fikk han hetta med tanke på alt ansvaret det kunne medføre for ham, så det blir det ikke noe av.

Han er en veldig god og ærlig person, så jeg setter stor pris på ham.

Har ingen å snakke med om dette her. Vet ikke helt hva dette går i, noen som har opplevd noe av det samme?

Er han bare sykt redd for ansvar?

[One Man Army]

Hei.

Jeg har vært i lignende situasjoner, hvor jeg har hatt et forhold til en jente jeg har likt godt uten å ville bli sammen med henne. Egentlig er jeg vel i en ligende situasjon nå, bortsett fra at det er en ny flørt med gammel flamme.

For min del er det sikkert en kombo av at det skal en del til før jeg blir sammen med noen, samtidig som at jeg ikke har hatt de følelsene jeg synes jeg burde ha. Selv om jeg kan være glad i jenta det gjelder og genuint like henne.

Jeg vet gjerne med med selv at det uansett ikke kommer til å bli et kjæresteforhold. Hvis han er sånn må du nesten bestemme deg for om du vil fortsette som nå, eller om det for din del må kunne bli noe mer ut av det. Du skriver at han er ærlig, så du kan jo spørre om han ser for seg at det kan bli noe mer i fremtiden. Men etter et par år tror jeg prognosene kan være litt dårlige for å være ærlig.

[Gjest Gjest_Anniken_*]

Jeg er i samme situasjon nå, faktisk, bare at vi bor 10 minutters gange fra hverandre. Vi har holdt på i nesten et halvt år, mye fram og tilbake. Han vil ikke ha forhold fordi han har gått fra et forhold til det neste i mange år, og orker ikke et nytt, også fordi han har mange dårlige erfaringer med det. Han sier også at han er utrolig glad i meg, at jeg er en flott person, tiltrukket av meg, men at et forhold frister lite, men vil ikke ikke se meg heller. Han har vel heller ikke de rette følelsene.

Uansett synes jeg det har vært mye vanskelig fordi vi kan såre hverandre f. eks. ved sjalusi, noe som alt har skjedd. Men jeg blir mest trist om jeg ikke møter han. Har prøvd det, men det føles veldig unaturlig for begge, så jeg har funnet ut at jeg vil prøve en stund til. Men jeg har kanskje andre følelser enn deg der, om du ikke føler deg vel etter å ha hatt sex med han. For deg blir det vel også gjerne dyrt? Tror du bare må ta deg en ordentlig tenkerunde. Spørre om han har behov for noen andre enn deg? Klarer du å leve med å være med han som nå, men likevel vite at han sikkert flørter med andre, kanskje til og med har et one-night-stand? Det er spørsmål jeg har stilt meg selv, og tenker kanskje naivt at "man har ikke vondt av det man ikke vet". Jeg har fortsatt ikke helt bestemt meg selv, men prøver så lenge.