Utdanner vi pyser i barnehagen?

[Gjest Coolaid]

Barn i dag er i minder fysisk aktivitet enn vi var for flere å siden. Det er mange faktorer som bidrar til dette, informasjonstiden vi lever i med mobiltelefoner, playstation, datamaskiner osv. En annen faktor som spiller inn er det som skjer i barnehagene. min erfaring fra arbeid i barnehage er at barn blir "hindret" av voksne og voksnes regler fra å prøve ut kroppene sine. Tror dette også kan ha noe med at det er lite menn i barnehagen. Grunnet til det, er at menn har et annet og mer naturlig forhold til fysisk aktivitet. Det høres daglig i barnehagen når "tantene"(unnskyld uttrykket) sier: "ikke lov til å klatre opp i det treet, det er farlig og du kan slå deg" og "ikke gå opp feil vei på rutsjebanen, du kan skade tennene dine!"

Når barn faller og slår seg, har gjerne falt ned fra en stein, blodet siler littegranne og det er komt et skrubbsår, kommer voksne bort og sier: " oi, stakkars deg! det var forferdelig dumt..osv......" .min mening er at nei, det var ikke nødvendigvis det, det var en erfaring. Ungen hadde en opplevelse, å utforsket hva kroppen kunne klare, utfordre seg selv og sine egne grenser.

Jeg mener at når barn ikke får prøve ut kroppene fordi ting er "farlig" da blir barnehage en instutisjon som utdanner pyser. Gjør oppmerksom på at ikke er rettet mot barnehagen som instutisjon men heller rettet mot menneskene som jobber med i barnehage/SFO. må påpeke at det ikke er sagt at alle ansatte er slik. Er det våre holdninger som gjør barn til pyser? Vet at mange kommer til å påpeke sikkerhetsansvaret vi har i barnehagen. Min mening er at sikkerheten kan ivaretaes samtidig som barna får lov til utfordrende og "farlike" aktiviteter. Innlegget er ment for at folk skal tenke seg litt om, og engasjere til debatt. Det er ikke et korstog mot barnehage annsatte. Har veldig lyst til å høre hva andre syns om temaet.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke det er farlig om barn skrubber seg eller blør litt, da lærer de om egne evner og gjerne tyngdekraften samtidig. Jeg vil tro at barnehagetantene prøver å unngå at barna slår seg mye for da stiller de seg selv og barnehagen åpne for foreldres beskyldninger om inkompetanse og at de passer dårlig på barna. Kanskje de er redde for å miste jobben. Det er vel ikke alle foreldre som godtar lett at barnet slår seg støtt og stadig, uten etterhvert å ville undersøke litt mer hva som foregår. Slik er det når foreldrene ikke kan være tilstede, det blir litt anderledes miljø.

[Bettie]

Barn trenger å slå seg, kanskje til og med brekke en arm eller et ben.

De trenger å lære at kroppen er noe som kan beveges på mange måter, og de trenger å lære at det er ikke alt en kropp kan klare.

Samtidig må barn beskyttes, for de har ikke evnen til å se konsekvensene av det de gjør, hva som er farlig farlig, og hva som er akseptabelt farlig.

Og så har man veldig strenge sikkerhetsregler når det gjelder lekeapparater og slikt.

Men barn kan godt lære å klatre, uten å klatre i et klatresativ. Og barn kan lære å ballansere uten at det skal være støpt ned ballansebom med støtdempende underlag.

Men det er vanskelig å ta hensyn til både utfordringer og sikkerhet. Det lureste hadde kanskje vært å ta det opp med foreldre, og drøfte gjennom hvor "faregrensen" går. Antagelig vil det vise seg å være mange faregrenser.

Men vi pakker nok unger for mye inn i bomull. Det er ille å møte barn som er så motorisk umodne at de får problemer med å gå på en skogssti fordi de er vant til å bli kjørt, eller bare beveger seg på alfalterte eller godt bearbeidede arealer.

Hadde jeg vært barnehageansatt, tror jeg at jeg ville syntes dette var et særs vanskelig område. Skulle det skje en ulykke, sitter de i klemma så det holder.Selv et armbrudd kan bli en stor avissak.

[Fru Fomle]

I den barnehagen vi bruker synes jeg de er flinke til å la barna få prøve seg på fysiske utfordringer. Det er trær og klatre i, noe vår 5-åring har hatt det veldig morsomt med denne sommeren. Min mann ble faktisk forskrekket da han fant han i toppen av et ganske høyt tre en gang han kom og hentet han. Jeg synes det er greit at de ikke er helt hysteriske, barna må få prøve seg litt. De er også veldig flinke til å ta barna med ut i ulendt terreng på tur.

Vår to-åring brakk armen i barnehagen i vår. Dette skjedde ved at han datt ned fra en ca. 30 cm høy vinduskarm og falt forkjørt mot en skarp kant. Slik jeg ser det er det ingenting som barnehagen kunne gjort for å forhindre dette, det var et hendelig uhell. Så ulykker kan man uansett ikke gardere seg mot, jeg mener at barna bare har godt av og lære og bruke kroppen sin. Da blir sjansen for uhell også mindre, fordi de har lært å falle, hoppe etc.

[Gjest Poirot]

Vet om en skole der barna må lære seg å spikke (som det står i læreplanen) med smørkniver...

[Bettie]

Huff da.

Det er mindre farlig å spikke med gode og skarpe kniver enn med sløve.

Læreren burde heller hatt en stor rull plaster stående....

[Gjest Poirot]

Skolen har ikke råd til kniver, elevene må ta med hjemmenifra og foreldrene synes spikkekniver er for farlig...

Læreren har med sin egen spikkekniv, men man får jo ikke trent så mye da, med 1 kniv på 28 barn.

[achillea]

Min erfaring fra barnehagen er at ungene får utfolde seg ganske så fritt under oppsyn.

De har et høyt tre å klatre i og dingle i tau, klatrevegg på fjellet, samt en til på en trevegg ute. Inne er det og ribbevegg som ungene kan klatre i og hoppe ned fra. Hammer, spiker og sag er kjærkomne leker for både guttene og jentene og de utroligste ting blir laget.

Selv om de har det ganske fritt i leken er det svært lite med skader. Ungene lærer tidlig å beherske kroppen og dette er den beste måten å forhindre alvorlige skader.

Vi som foreldre må heller tåle at ungene kommer hjem med kul i pannen og plaster på kneet eller fingeren. Jeg føler at det er ofte vi som foreldre som er årsaken til at det blir mindre "farlige" lekeaktiviteter i barnehage og skole, ved at vi stiller urimmelig store krav til hva lærere og barnehageassistenter skal klare å forhindre av skader. Når det blir et rammaskrik, bare p.g.a. at unger kommer hjem med kul i pannen etter lek, sier det seg selv at mer fysiske aktiviteter blir utelukket.

[Silfen]

Du blåmann, kan ikke du ta deg jobb i "min" barnehage?

[Fru Fomle]

Vi som foreldre må heller tåle at ungene kommer hjem med kul i pannen og plaster på kneet eller fingeren. Jeg føler at det er ofte vi som foreldre som er årsaken til at det blir mindre "farlige" lekeaktiviteter i barnehage og skole, ved at vi stiller urimmelig store krav til hva lærere og barnehageassistenter skal klare å forhindre av skader. Når det blir et rammaskrik, bare p.g.a. at unger kommer hjem med kul i pannen etter lek, sier det seg selv at mer fysiske aktiviteter blir utelukket.

[Gjest Coolaid]

Du blåmann, kan ikke du ta deg jobb i "min" barnehage?

Takker for tilbudet men er ikke helt sikker på hva du mener. Det er ikke slik at det er forferdelig dårlig i "min" barnehage - tvert imot, men jeg har registrert at i flere andre barnehager eksisterer "pysekulturen på sitt verste. Derfor vil jeg høre hva folk, spesielt barnehage personell og foreldre, syns.

[Gjest Tex]

Jeg jobber i barnehage og ja, barna trenger flere utfordringer. Desverre (gudskjelov) er ikke jeg sjef.

[Silfen]

Ja, nettopp blåmann. Jeg antar du er imot pysekulturen!

Til dags dato har ikke min datter fått en skramme i barnehagen. Jeg syns det er litt merkelig.

De har ikke engang et tre å klatre i og ikke engang et klatrestativ. Asfalt og litt gress, sandkasse og en disse. Hva er det å utfolde seg i da?