et snev av "klarsynthet"?

[Ethereal]

Det foreligger ingen beviser for at paranaturlige fenomener eksisterer. Les dere litt opp på psykologi og psykologihistorie - der står det mye om slikt.

Endret 17. februar 2011 av Ethereal

[Gentle]

Så fint, dette er dagen da jeg kan lære deg noe nytt.

Kiropraktikk i sin opprinnelige form var en tilnærming som baserte seg på at alle sykdommer (ALLE) skrev seg fra subluksasjon i ryggsøylen, og kunne kureres gjennom å rette på disse feilstillingene ved manuell terapi. http://en.wikipedia.org/wiki/Chiropractic

Kiropraktikken startet omtrent samtidig med at bakterier begynte å bli oppdaget og den sk mikrobeteorien om sykdom ble til. Den vi dyrker i dag. Men kiropraktikerne ville ikke godta mikrober som en årsak til sykdom, og insisterte på at f.eks kopper skrev seg fra feilstillinger i ryggraden. Noe de fortsatte med ganske lenge. Noen holder på den modellen enda, og behandler alt mulig rart med manuell terapi. Sukkersyke og astma, for eksempel. Jeg vet ikke om du husker omtale av rettssaken mot Simon Singh?

http://en.wikipedia.org/wiki/Simon_Singh

Han ble saksøkt for injurier for å ha sagt at kiropraktikere brukte ubrukelige behandlingsmetoder mot bedre vitende. Saken ble etter hvert frafalt, da de fant det heller vanskelig å demonstrere at kiropraktikk er brukbart til noe annet enn ryggplager.

Hvis du vil ha en god latter, så les deg opp på kiropraktikere. De er nesten like morsomme som homeopater.

Haha, joda, skulle ønske hver dag var en dag jeg lærte noe nytt

Så den opprinnelige hypotesen holdt ikke mål, men de kan hjelpe mot vond rygg?

Det er jo gjerne de med ryggproblemer legen henviser til kiropraktor, men de ville jo ikke henvise noen til homeopater. (jeg hører ofte om homeopater som også er leger, det er jo en selvmotsigelse)

Spørsmålet er om kiropraktikk faktisk har noe for seg eller ikke, uavhengig av hva de selv forklarer.

Jeg må lese meg litt opp....

[Mann 42]

Haha, joda, skulle ønske hver dag var en dag jeg lærte noe nytt

Så den opprinnelige hypotesen holdt ikke mål, men de kan hjelpe mot vond rygg?

Det er jo gjerne de med ryggproblemer legen henviser til kiropraktor, men de ville jo ikke henvise noen til homeopater. (jeg hører ofte om homeopater som også er leger, det er jo en selvmotsigelse)

Spørsmålet er om kiropraktikk faktisk har noe for seg eller ikke, uavhengig av hva de selv forklarer.

Jeg må lese meg litt opp....

Kiropraktikere er ganske gode på rygger. Men deres opprinnelige hypotese/modell dreide seg om en antakelse om at livsenergien kanaliseres gjennom ryggraden, ikke helt ulikt sånn som man tenker i klassisk akupunktur, hvor den strømmer gjennom meridianer i kroppen. Og akkurat som kineserne, så tenkte altså kiropraktikerne at sykdom kom av blokkeringer i denne energien.

Det hele skriver seg visstnok fra en episode der grunnleggeren av behandlingen hadde manipulert den øvre del av ryggen på en mann som inntil da hadde vært døv. Rett etter behandlingen, fikk mannen hørselen igjen, og det ble (feilaktig) antatt at dette skyldtes manipulasjonen.

Resten er, som de sier, historie.

Om kiropraktikk har noe for seg?

De er veldig flinke til å lokalisere feilstillinger i ryggen, og rette på dem. Min gamle mor hadde selv stor nytte av slik behandling, og kan ikke anbefale det varmt nok. Når det gjelder alle de ANDRE tingene som de foregir å behandle med manipulering av ryggen, finnes det, så vidt jeg vet, ingen god dokumentasjon på at det fungerer. Litt som homeopati, som sagt.

Endret 18. februar 2011 av Mann 42

[mysan]

Mysan, det jeg stadig tar utgangspunkt i, er at bevisene er utilstrekkelige.

Jeg skjønner det, men meg bekjent foreligger det masse dokumentasjon som den "materialistiske" vitenskapen ikke vil vite av, og dermed heller ikke undersøker, og resultatet blir at kun spesielt interesserte tar til seg resultatene.

[Mann 42]

Jeg skjønner det, men meg bekjent foreligger det masse dokumentasjon som den "materialistiske" vitenskapen ikke vil vite av, og dermed heller ikke undersøker, og resultatet blir at kun spesielt interesserte tar til seg resultatene.

Da kommer det jo veldig an på hva man er villig til å kalle dokumentasjon.

[mysan]

Det kan være rapporter som dokumenterer forsøk som ved hjelp av bl.a. doble blindtester gir gode indikasjoner på at enkelte mennesker ser ut til å inneha evner man ikke forstår. F.eks. telepati.

Det er ett eksempel. Når et tidsskrift da forkaster rapporten uten å overhode seg på den, men begrunnelse i at slikt ikke går an og "slikt vil ikke vi ha på trykk i våre publikasjoner", så er det ikke så rart at disse forsøkene og de resultatene de avstedkommer ikke blir alment kjent.

[Gjest navnelapp]

Har du ein referanse til ein slik rapport med doble blindstudier som har blitt avvist?

[Mann 42]

Det kan være rapporter som dokumenterer forsøk som ved hjelp av bl.a. doble blindtester gir gode indikasjoner på at enkelte mennesker ser ut til å inneha evner man ikke forstår. F.eks. telepati.

Det er ett eksempel. Når et tidsskrift da forkaster rapporten uten å overhode seg på den, men begrunnelse i at slikt ikke går an og "slikt vil ikke vi ha på trykk i våre publikasjoner", så er det ikke så rart at disse forsøkene og de resultatene de avstedkommer ikke blir alment kjent.

Det er selvsagt også dette med replikerbarhet, frekvensen av likelydende funn, og styrken i sammenhenger. Hvis man finner en svak effekt med p-verdi på f.eks p=0,05, så er det fortsatt en 5 prosent sjanse for at resultatet er tilfeldig, for denne ene studien. Og hvis det er mange andre studier som IKKE finner den samme sammenhengen, så øker sannsynligheten for at den positive studiens resultat var tilfeldig.

Cochrane-initiativet gjør metastudier og slår sammen mange studier innen samme område av medisin, og de finner stadig vekk at når man gjør det, så vil de svake resultatene ofte forsvinne totalt i mengden av studier som ikke har positive resultater. Det skjer oftere og oftere innen gjennomgangen av kliniske tester av medikamenter og behandlingsmetoder, etter at det er blitt forbudt å begrave de negative studiene.

[origin]

var litt usikker hvor jeg skulle plassere denne tråden, så om noen føler det blir feil så er det bare og flytte på.

har noen ganger opplevd og plustelig få for meg at det står en "person" i spøkelsesform i samme rom som meg, da "får jeg opp" sinnstilstanden, hvordan h*n ser ut til en hvis grad og hvor h*n står. jeg ser ikke fysisk, men føler det på et eller annet vis.

de gangene dette har skjedd så har jeg vært i sengen for å sove, i forskjellige hus de gangene.

den første gangen var i et hus jeg nettopp hadde flyttet til, hvor vi etterhvert ble plaget en del med "spøking" og senere fikk bekreftet at det var den personen jeg hadde "sett/følt". creapy ja!

så for ikke så lenge siden så fikk jeg for meg en person da jeg lå i hus med min kjære, det var en av de første gangene jeg lå der og fikk opp hvordan h*n så ut, jeg kunne beskrive hvordan håret så ut, fargen på håret, størelse på personen, kjønn, hvor h*n oppholdt seg, og sinnstilstanden/beskrivelse av personlighet på en måte. og jeg fikk også bekreftet av min kjære at jeg beskrev et avdød familiemedlem av han som han tidligere har fått høre av en eller annen klarsynt at den personen er med han, han er forøvrig en stor skeptiker men ble selv overrasket da jeg sa det! hadde kviet meg for å si det siden jeg vet han er skeptiker og han kanskje ville tro jeg er rusk ravende gal, men vi kom innpå temaet en kveld så

DET var rart det!

de gangene det har skjedd så har jeg ligget i sengen for å sove, altså vært helt avslappet og "koblet av" så kommer det bare plutselig. det er vell når man er helt avkoblet at man blir åpen for sånt også har jeg forstått.

jeg blir ikke redd når dette skjer, jeg synes det er fint at jeg får opp sånt og synes det er veldig intresant, og kan dele det med den det gjelder.

det har skjedd noen ganger før også uten at jeg har sagt det til noen så jeg har fått bekreftet om det stemmer eller om det er min fantasi som er på ville veier så jeg har bare ristet det av meg og tenkt at det sikkert ikke var noe, men nå begynner jeg lure om jeg kan ha hatt rett de andre gangene og.

noen som har vært borti det samme?

Jeg har opplevd noe av det samme. Jeg føler at noe eller noen er ved senga mi eller i rommet der jeg sover når jeg er hjemme hos foreldrene mine men en sjelden gang også her jeg leier. En gang jeg bodde hjemme følte jeg en energi i rommet mitt og plutselig så var det akkurat som om noe strøk meg på høyre hånda. Aldri opplevd det før da. Litt off topic men, en annen gang jeg var ute å gikk ned til sentrum på hjemstedet mitt. Noen måneder før så hadde det skjedd en forferdelig togulykke der jeg bor. Da jeg kom til jernbanebrua var det akkurat som om jeg gikk i transe...jeg stoppet automatisk opp og snudde meg mot rekkverket på brua og stod der som paralysert. Det var akkurat som om noe eller noen ville at jeg skulle klatre på rekkverket og hoppe. Det kom selfølgelig tog da dette skjedde men etter en liten stund da toget hadde passert under brua så var det som om jeg våknet av transen jeg var i. Skummelt

[AnonymBruker]

Tips hvis man synes det er guffent:

Be personen om å la ditt hvile sted være ditt. Si det høyt ut i rommet som om du snakker til h*n.

[frk SRV]

Hei sann. Du er ikke alene om dette

Det å tro og ikke tro er jo forsåvidt noe som alle kan bestemme selv før de evt selv har fått bevist eller motbevist noe for seg selv... Det skal sies at jeg trodde ikke på "slikt tull" før jeg opplevde selv at jeg hadde evner. Jeg har drøssevis av eksempler, men jeg kan jo nevne at jeg for eksempel enkelte steder merker hvor folk har dødd og hvordan de har dødd, osv. Der jeg lettest "får opp" ting later det til at det har med sterke følelser å gjøre. Det "sitter" liksom igjen i veggene, om du skjønner. Gjerne har dette med overgangen rundt døden å gjøre. Det blir litt på samme måte som man sier at det er en god eller dårlig "stemning" eller atmosfære i et hus, bare at vi som er "følsomme for det" merker det i større grad, og kan også gjerne komme med fakta som vi normalt ikke "skulle ha visst"...

Jeg har opplevd en del ganger at jeg liksom bare har "visst" ting. I begynnelsen ble jeg rett og slett sjokkert når jeg fikk håndfaste bevis på at ting og tang var korrekt.

Et eksempel er et sted jeg jogget forbi ved et flertall ganger, en gård, hvor jeg følte at noen hadde tatt selvmord på et nøyaktig sted, hver gang jeg var forbi der. Det var bare sånn jeg "kjente" når jeg gikk forbi. (Jeg er ikke derfra og kjenner ikke til noen lokalhistorie osv, hadde bare bodd der i omkring ett år). Senere kom jeg i prat med noen som nevnte dette for meg. Jeg bare: "Å, den gården, ja, der var det noen som hang seg i fjøset?" Jeg ble lettere sjokkert når det viste seg å stemme, og det var nøyaktig på det stedet.

Etter hvert fant jeg ut at jeg skulle sjekke ut av hva dette var for noe, da jeg hadde en del slike opplevelser og ikke lenger kunne benekte fakta for meg selv bare fordi man er opplært til å se på dette som "vrøvl". Jeg har mange oppevelser med at jeg vet f.eks. hvor mange familiemedlemmer ukjente folk har (samt hvor gamle de er og hårfarge osv, + diverse) -folk jeg aldri har møtt før eller vet noen ting om på forhånd, ikke en gang navn... Dette er noe av det som har gjort meg mest sikker, da det jo ikke har vært noen ellers logisk mulighet for at jeg skal vite slike ting (selvsagt har jeg spurt personer når det har vært anledning om det jeg "får opp" stemmer - etter hvert fant jeg ut at det var bare å slutte å være sjokkert når jeg "fikk opp" ting i all nøyaktighet). Ellers merker jeg gjerne hvordan folk har det og slike ting, og eventuelt store episoder (følelsesladede ting) som har hendt dem tidligere i livet, ect. Det er av en eller annen grunn ofte lettere å "føle ting" når jeg står ved siden av en person og holder hånden i kort avstand fra brystområdet/hjertet.

Jeg kaller meg ikke synsk eller noe sånt, og evnene ja de merker jeg nå og da, men det er ikke slik at jeg vet "alt om alle" hele tiden. Det hadde vært plagsomt, og det er faktisk slik at det kan bli litt for mye av det gode når man "får opp" alt mulig som ikke er relevant, så det er nyttig å lære seg å balansere disse evnene, og "stenge av" når det er ønskelig.

Jeg velger å si at jeg er "følsom for energier". Det har bare blitt en del av mitt liv og det er helt greit for meg. Kan være kjekt i situasjoner hvr det f.eks. er noe spesielt man burde være obs på. Jeg tenker som så at sannheten er jo den samme uansett, om folk ser den eller ikke eller rettere sagt når er et annet spørsmål, og jeg forstår jo godt at det virker umulig for de som ikke har opplevd lignende. Som sagt så var jeg til og med tvilsom til det etter at jeg hadde fått håndfaste bevis flere ganger...

Når man opplever slike ting hvor man ser direkte sammenheng med klare fakta, kan man faktisk ikke la være å tro på at det er "noe".

Det er jo en grei ting å lære seg å meditere og komme inn i en dyp mediativ tilstand om du evt vil åpne deg mer for dette eller undersøke mer. Det er nettopp det at det er mye lettere når man er avslappet og ikke har masse andre tanker farende i hodet. Det er rart med det men dette er så veldig ulikt alt annet vi er vant til at det blir umulig å forklare for noen som ikke selv har slike erfaringer. Det blir litt som om man skulle forklare en sans for en som aldri har hatt det før, f.eks. forklare hvordan det er å se til en blind.

Jeg opplevde i hvert fall at jeg måtte ha veldig mange beviser for meg selv før jeg faktisk kunne akseptere at jeg hadde evner. Når man først har godtatt det etter såpass mange beviser så er det i grunn det samme hva andre tror og ikke tror, synes jeg, og dette er noe som man nesten må oppleve selv for å evt begynne å tro på det

Jeg vil anbefale meditasjonskurs og slike ting, så du lærer deg selv bedre å kjenne.

"Klarsynt" er, som f.eks. "forfatter", en ganske ubeskyttet tittel - man skal ikke ta alt for god fisk og det er selvfølgelig folk som utnytter dette, folk som egentlig ikke har peiling. Mange som faktisk er synske unnlater å fortelle om det fordi de ikke vil ha oppmerksomhet rundt det, og i alle fall ikke er interessert i å tjene penger på det.

Det er jo også lett for å bli sett på som "gal" dersom man røper noe om sine evner og opplevelser. Det blir rett og slett et tabu tema, så derfor synes jeg det er nyttig å prate om det når man faktisk sitter med informasjon som motsier det som er "allment kjent" og vår virkelighetsoppfatning slik vi kjenner den.

Det er flott å være kritisk, men jeg tror de som har evner bør bli møtt med litt mer åpent sinn og ikke bare utskjelling og utfrysning. Det er tross alt ikke alle som "kan noe for" evnene sine, hehe... Og da er det ekstra kjedelig når man blir sett på som en tulling og føler at man er den eneste som vet sin sannhet, og aldri tør å prate om det. Er man åpen om det er det faktisk lettere for de som har evner å få bevist det for andre også, om det i det hele tatt sees på som interessant... Men vil man ikke tro, så vil man ikke tro, og det skal de som vil få lov til har vært i samme sko selv og jeg sier bare at alle er på sin vei her i livet. Uansett hva som skjer så vil folk ha forskjellig oppfatning av det, til og med når de opplever en og samme situasjon. Men folk finner svar en gang uansett, selv om alle er på forskjellige ståsteder på livets vei om man skal si det slik.

Men jeg vil poengtere at for mange kan det faktisk være svært vanskelig å leve med slike evner/denne "sansen", fordi man møter liten forståelse og null åpenhet. Mange har også grunn til å ikke tro på grunn av svindlere og folk som desverre lyver på seg evner.

Av og til har evnene føltes for meg som en forbannelse, fordi jeg skulle ønske jeg var "mer som alle andre". Men etter hvert har jeg godtatt at sannheten er slik den er. Det blir jo litt på samme måte med for eksempel homofilitet, det har alltid vært mange som har vært homofile men det har bare blitt sett på som noe som ikke "skal" eksistere. Men når emnet blir mindre tabu står flere og flere fram.

Vel håper dette kunne være til litt hjelp i alle fall

Mvh frk SRV