har liten talefeil, hater det

[Gjest Gjest_gjest_*]

har en liten talefeil og tørr derfor ikke sjekke damer så ofte. Denne talefeilen har plaget meg litt gjennom hele livet egentlig(er 32år) og den blir bare verre når jeg er litt usikker på personen jeg snakker med. Egentlig,så varier det veldig bare etter dagsformen.Noen dager så snakker jeg egentlig nesten 100% rent...merkelige greier!?

Hvor mye bryr dere kvinner dere om slikt egentlig? Talefeilen jeg har er at jeg skurrer litt på Ren. Hater det! Hvis jeg hører andre med samme talefeil, så syntes jeg det høres veldig merkelig ut, er vell derfor jeg hater så mye at jeg har samme "problemet" selv.

Skal muligens på date på torsdag faktisk, men hun er nok ikke klar over denne talefeilen, siden vi har hatt mest kontakt via nettet. Er redd jeg skal begynne å unngå ord med R i. Har gjort det før og da fremstår jeg bare som en person som sliter med å formulere meg:(

Søren, hater at dette skal plage meg så mye. Er dog visse ord hvor talefeilen kommer mest frem, som feks "jordet" og "batterier". Får vell prøve å unngå disse ordene på daten da

[Bellatrix]

Ta det med ro. Om hun dropper det for noe sånt er hun ikke verdt å være sammen med uansett. En liten talefeil er da ikke noe å gjøre noe numer ut av. Kos deg på date du og ikke tenk så mye på hvordan du snakker.

[Supramundane]

Jeg hadde overhodet ikke brydd meg om han jeg datet hadde talefeil. Virkelig, virkelig ikke!

[¤Pernille¤]

Ser bedre ut om du er deg selv og slapper av enn at du tenker over absolutt alt du sier, ja.

Bare vær deg selv! Hvis dama er noe å samle på, så bryr hun seg ikke noe om "talefeilen" din. Tviler på at det er noe hun i det hele tatt kommer til å legge merke til

Lykke til!

[Kosteskaft]

Nei det hadde jeg IKKE brydd meg om. Kanskje r'en din høres ut som litt dialekt?

Har flere kompiser som stammer alvorlig, det hadde aldri vært en årsak til at jeg eventuelt ikke ville datet de.

edti: Jeg er født med åpen gane, så kan forstå dine egne hemninger angående talefeil. Jeg HATER at andre etteraper min måte å snakke på. Enda ingen idag kan høre at jeg er født med alvorlige talefeil. Men får totalt noia hvis jeg TROR folk (eller barn...) hermer etter måte jeg snakker på.

Sier til meg selv at det ikke er farlig, er bare ord, at ingen kan høre at jeg har hatt åpen gane, så det kan ikke være det "noen" hermer etter.

Endret 14. januar 2010 av Kosteskaft

[Gjest Gjest]

Jeg har en kjæreste som er helt fantastisk - kjekk, intelligent, omtenksom og morsom. Han begynte å stamme i 10årsalderen, men ved hjelp av talepedagog (eller noe sånt) og pågangsmot har han stort sett blitt kvitt det aller meste av stammingen. Den kommer frem av og til, ved visse ord og noen ganger i stressende sammenhenger. Han har tatt en god utdanning og har en jobb der han ofte må snakke foran mange andre, både på norsk og engelsk. Dette er ikke noe problem!

Nå er det jo ikke stamming du har problemer med, men jeg tror mange av prinsippene er de samme. Ikke slutt å snakk! Og ikke unngå de ordene som er vanskelige, da blir gjerne problemet større. Jeg kan forsikre deg om at det finnes mange jenter som ikke bryr seg om dette her, det er jeg et levende bevis på. Og om det skulle være noen som gjør det, så er de absolutt ingenting å samle på.

[Gjest Gjest]

Når ble skarre-r en talefeil?? :klø:

[LilleChili]

Liker hun deg, bryr hun seg ikke om denne talefeilen!

[LilleChili]

Når ble skarre-r en talefeil?? :klø:

Er det egentlig det han mener?

Trodde han mente en slags utbytting av bokstaven r, med g.

F.eks: Battegieg i stedet for batterier, eller tgoll i stedet for troll.

[Gjest Gjest]

En liten talefeil har ikke noe å si. Mest sannsynlig vil hun bare tenke at dette er en speisell dialekt eller noe slikt. Jeg kjenner en som lesper litt og en annen som uttaler alle sine r'er feil i forhold til dialekten sin. Dette har aldri vært en stopper for noen av dem, og vi andre ser på det som en søt "sjønnhetsfeil" og oe som gir dem litt sjarme. Det blir ikke av noen sett på som noe negativt.

Dersom dette plager deg mye ville jeg rådet deg til å oppsøke logoped for å trene på å bli kvitt det. Jeg mener ikke dette er noe som brude behandles, men dersom dette hemmer deg så mye til daglig at du har problemer med å ta kontakt med folk feks kan dette være lurt. Jeg ville snakket med lege om dette finnes i din kommune, noe jeg mener det skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Talefeilen jeg har er at jeg skurrer litt på Ren.

Er det egentlig det han mener?

Trodde han mente en slags utbytting av bokstaven r, med g.

F.eks: Battegieg i stedet for batterier, eller tgoll i stedet for troll.

Ikke ifølge startinnlegget.

Lurer også litt på om hvorfor han ikke har vært hos logoped hvis han har vært så plaget i så mange år?

[Vera Vinge]

Dette tror jeg du tenker mest på selv. Når du legger merke til andre som har samme talefeil, er det helt sikkert fordi du er veldig sensitiv på det. Jeg tviler rett og slett på at hun vil tenke over det. Å skarre på r-en vil uansett av mange bli oppfattet som en dialektgreie.

[¤Pernille¤]

Ikke ifølge startinnlegget.

Lurer også litt på om hvorfor han ikke har vært hos logoped hvis han har vært så plaget i så mange år?

Jeg tolket det som en sånn type "gurgle-r" (virkelig ikke slemt ment, var bare eneste måten jeg kunne komme på som beskriver lyden jeg mener), ikke som skarre-r. Skarre-r er jo bare dialekt.

Det å gå til logoped føles kanskje som et litt stort tiltak hvis han skammer seg? Det å søke hjelp pga et problem man er flau over er jo gjerne litt vanskelig for noen.

[kisskissbangbang]

Er jeg den eneste som kan gå fra å bare være småbetatt av et menneske, til å omtrent bli bunnløst og uendelig forelska i den samme mannen/kvinnen, i det en sånn liten "feil" viser seg?

Jeg synes sånne små særegenheter kan være så uendelig sexy!

Arr, litt skjev tannstilling, et skjevt smil, en liten "skjel" på øyet, eller - som i dette tilfellet - en liten talefeil er, hvis det er på rett mann, ofte bare et ekstra lite pluss. Noe eget og sjarmerende.

[Gjest dalieo]

Helt enig med brukeren over meg! Jeg synes også slike ting kan være utrolig sjarmerende! Jobbet med en gutt/mann som hadde talefeil, han var fra Oslo vest men skarret veldig på r-en.. Synes det var sjarmerende, han skilte seg liksom litt ut med den

[¤Pernille¤]

Jeg er også helt enig med kisskissbangbang

[Finnluggen]

Så lenge du ikkje legger merke te det , vil heller ikkje ho

Ho kommer vel te å registrere det, men ikkje værre enn det. Det konne vort mykkje værre! Så slapp av og ha det gøy!

[Gjest megda]

Er jeg den eneste som kan gå fra å bare være småbetatt av et menneske, til å omtrent bli bunnløst og uendelig forelska i den samme mannen/kvinnen, i det en sånn liten "feil" viser seg?

Jeg synes sånne små særegenheter kan være så uendelig sexy!

Arr, litt skjev tannstilling, et skjevt smil, en liten "skjel" på øyet, eller - som i dette tilfellet - en liten talefeil er, hvis det er på rett mann, ofte bare et ekstra lite pluss. Noe eget og sjarmerende.

[Gjest Coarvi]

Nei, det hadde ikke plaget meg på noen måte, så lenge du faktisk klarer å holde en samtale gående (hvis talefeilen gjør at du ikke tør å si noe blir det jo litt kjedelig...). Men kan du ikke bare nevne det for henne før dere møtes, så du slipper å bekymre deg sånn på forhånd? Si det i en litt humoristisk tone, "forresten, jeg må advare deg om at jeg har en liten talefeil på r-ene mine, får håpe du ikke blir oversjarmert... " eller noe. Ikke vet jeg hvordan du skal si det (hva slags tone dere har dere imellom), men jeg syns hvertfall det er naturlig å snakke om sånt hvis det er noe man bekymrer seg for. Men ikke gjør det til en alvorlig, trist ting hvis dere snakker om det altså, da blir det noe alvorlig og trist for henne også.

Alle har noen småfeil og særegenheter ved seg, og det er viktig å ta det som en del av "pakka" ved seg selv i stedetfor å la det hemme en. Som noen nevner, det kan faktisk være sexy også... Kjæresten min har et elendig språkøre, t.o.m. når det kommer til norsk virker det som, og uttaler flere ord feil. Jeg la jo merke til det første gang jeg traff han (men så er jeg litt språknazi også...), men brydde meg ikke noe om det. Nå kan jeg småerte han litt for det (fordi han selv bare ler av det også, så klart), men synes jo samtidig bare at det er kjempesjarmerende... :rødme:

[Lille85]

har en liten talefeil og tørr derfor ikke sjekke damer så ofte. Denne talefeilen har plaget meg litt gjennom hele livet egentlig(er 32år) og den blir bare verre når jeg er litt usikker på personen jeg snakker med. Egentlig,så varier det veldig bare etter dagsformen.Noen dager så snakker jeg egentlig nesten 100% rent...merkelige greier!?

Hvor mye bryr dere kvinner dere om slikt egentlig? Talefeilen jeg har er at jeg skurrer litt på Ren. Hater det! Hvis jeg hører andre med samme talefeil, så syntes jeg det høres veldig merkelig ut, er vell derfor jeg hater så mye at jeg har samme "problemet" selv.

Skal muligens på date på torsdag faktisk, men hun er nok ikke klar over denne talefeilen, siden vi har hatt mest kontakt via nettet. Er redd jeg skal begynne å unngå ord med R i. Har gjort det før og da fremstår jeg bare som en person som sliter med å formulere meg:(

Søren, hater at dette skal plage meg så mye. Er dog visse ord hvor talefeilen kommer mest frem, som feks "jordet" og "batterier". Får vell prøve å unngå disse ordene på daten da

Skurrer på R'en, som i en dialekt? Hadde en kompis som rullet på r'en, var sååååå søtt.. Jeg kunne sitte å høre på han prate i timesvis!!

Ikke hør etter på tekst, dialekt, og sang! :gjeiper: Men han har en sånn r jeg tenker på.. Slik du mener? Om du hører det da! Er et vanvittig dårlig opptak!