Normalt å ikke ha kontakt med søsken

[Gjest Gjest]

Er det normalt å ikke ha kontakt med søsken etter når en er flyttet ut. Jeg snakker kun med søsken hvis vi treffes hos mine foreldre. Sender aldri melding og sankker heller ikke på telefon

[tiril2010]

har to søsken, han ene snakker jeg med flere ganger i uken, mens andre omtrent aldri. nesten ikke når vi er hjemme samtidig engang.

[Supramundane]

Jeg har tre søsken, to av de snakker jeg med regelmessig (de er barn og bor hjemme). Han andre snakker jeg med en sjelden gang, han er bare ikke interessert. Men det har litt å gjøre med at han er 18 (19 i år) og veldig opptatt av sitt eget liv. Jeg håper vi får et nærmere forhold når han blir litt eldre..

Hvis du syns det er en trist situasjon kan du jo forsøke å snakke med han/hun om dette.

[Cognizance]

Om det er normalt eller ikke er da skrekkelig uvesentlig. Det er helt normalt med hull i tenna, og å dø av kreft.

Det relevante spørsmålet er om det er slik du vil ha det.

[Gjest Gjest]

Man velger ikke sin familie og MÅ derfor ikke like alle. Jeg har mange søsken. Noen har jeg god kontakt med. Vi treffes flere ganger i uka. En bror jeg ikke har sett på sikkert 10 år, enda vi bor en halvtimes bilkjøring fra hverandre. Han er ikke interessert og jeg føler ikke at vi har noe felles, så det er helt greit.

To andre brødre som jeg ser en til to ganger i året kanskje, ikke alltid. Dette syns jeg er mer trasig, men det er vanskelig å få det til likevel fordi de aldri tar kontakt på eget initiativ og jeg gikk til slutt lei av å måtte være den som oprettholdt kontakten, så tilslutt gadd jeg ikke mer. Nå ses vi til jul stort sett.

To søstre som treffes jevnlig 1 til 2 ganger i uka og to søstre jeg ser mer sjelden, men vi mailer og sender SMS inni mellom og har et godt forhold likevel.

Sånn er det bare å være familie.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg har to brødre, en på 21 og en på 17. Han på 17 bor jeg sammen med nå, så snakker jo litt med ham. Han på 21 studerer i utlandet, og er mye på farten fra og til forskjellige land. Vi har sendt et par mailer i løpet av de to årene han har vært borte, så det er jo ikke mye Men har jo sett ham når han kommer hjem(et par -tre ganger i året), når vi var på besøk hos ham med familien, og når vi var på familieferie sist sommer. Synes det er ganske trist at vi ikke har mer kontakt, og har også lurt på om det er normalt! Samtidig så hadde ikke jeg og den eldste broren min mye kontakt da han bodde hjemme, så det hadde blitt litt...underlig om jeg plutselig begynte å ringe han liksom :gjeiper:

[Gjest Lite interessert søster]

Jeg har en søster som bor ikke så langt unna men vi har bare sporadisk kontakt, og hovedsakelig i familiesammenhenger. Men jeg unngår henne bevisst til tider, da hun er litt slitsom å ha med å gjøre for meg. Hun er eldre enn meg og har litt for høye forventninger til at jeg skal være lik henne, hvilket jeg egentlig aldri har vært. Ikke er hun særlig spennende som person for meg heller.

Jeg har også lurt på om det er sånn det skal være, men hadde ikke min søster vært min søster men en hvem som helst som behandlet meg på den måten hadde jeg nok unngått henne da også. Så da ser jeg ingen grunn til å stresse med det. Hadde jeg bare følt at jeg ikke kjente henne godt nok og at det var grunnen til at vi hadde så lite kontakt, hadde jeg kanskje prøvd å gi henne en sjanse. Men kjenner man vedkommende godt nok til at man ikke synes det kan komme noe godt ut av å forsøke å komme nærmere, så handler det om at ikke alle mennesker passer like godt sammen. Og ikke alle søsken heller.

[Gjest Gjest_evy_*]

-Jeg har fått det slik jeg ønsker å ha det på mine voksne dager:

Den ene broren min har jeg veldig god kontakt med, vi har god kjemi og kan prate om absolutt alt.

Den andre broren min, som mobbet meg gjennom hele oppveksten, har jeg kuttet helt ut. Han viste seg å bli en mobber i voksen alder også.

Så du må bare kjenne etter hva som blir riktig for deg.

[Brunhilde]

Hva som er normalt eller ikke er nesten noe du må kjenne på selv.

Jeg har god kontakt med mine søsken og snakker med dem ihvertfall en gang, ofte flere ganger, i uken.

[Gjest Gjest]

Jeg har grei kontakt med min bror. Vi ringes ikke for å snakke om alt og ingenting akkurat, men vi holder litt kontakt på msn og facebook, ringer når det er noe og henger med hverandre når vi er i samme by.

Jeg er veldig glad i broren min og vi er ganske like, så føler egentlig vi både kunne og burde hatt bedre kontakt. På en annen side er det den type relasjon man ikke stresser med, hvor det kan gå maaange måneder uten at man ser hverandre men man vil alltid ha båndene og være like nære når man møtes igjen.