Grensen ved å være snill eller naiv?

[Breakeven]

Hvor går den? Jeg vil beskrive meg selv som en ganske snill jente, en god venn og en person som stiller opp for venninnene mine. Jeg har alltid vært veldig godtroende og det er nok grunnen til at jeg har blitt en del utnyttet. Jeg vil ikke kalle meg selv dumsnill, men jeg har definititvt alltid trodd det beste om folk, men har ofte blitt negativt overrasket. Jeg er ikke den jenta som skriker høyest heller.

Jeg føler at jeg har vokst en del de siste årene, jeg har lært mye om meg selv og andre. Jeg har ofte satt andre før meg. I år er et av "nyttårsforsettene" mine å tenke mer på meg selv. Hvis alle andre kan være så egoistiske, så hvorfor kan ikke jeg det? Jeg har klart meg bra syns jeg, men har også erfare det som kommer med å være litt egoistisk. Spesielt fordi jeg har en venninne som er sykt egoistisk.

Jeg tror ikke hun er klar over det, men hun er veldig selvsentrert. Alt skal være om henne, og om ikke oppmerksomheten omhandler henne så blir hun fort sur. Hun er også veldig ærlig og direkte, hun sier akkurat hva hunhar på hjertet, der og da, uansett om det betyr at hun sårer andre.

Så nå har jeg altså sagt ifra til henne om hva jeg føler om dette blant annet, fordi hun skulle ha med meg på noe som jeg ikke var så interessert i (lang historie) Jeg forteller henne hvorfor, blant annet pga noe som skjedde i helgen, der hun sa ting til meg som var ganske sårende. Jeg hadde valget mellom å holde kjeft og bli med på denne turen (noe jeg ikke ville), eller å si ifra om hva jeg mente og tenke på meg selv for en gangs skyld. Dette kunne jeg ikke si uten at det ble litt bråk, men jeg sa ifra.

Jeg er lei av å la meg overkjøre, jeg er lei av å ta imot dritt uten å tørre å si ifra eller ta igjen. Hvorfor skal jeg gjøre det? Fortjener jeg det? NEI! Jeg har vært borti liknende mennesker før, og nå gidder jeg bare ikke mer. Det spiller ingen rolle om de gjemmer seg bak at det bare er tull, "jeg sa jo det på en tullete måte". For meg var det sårende!

Hun har blant annet sagt om klesstilen min en dag jeg hadde på meg strømper "Hva skjer med stilen din? Du ser ut som en engelsk skolejente" FREKT!

Ble mye her gitt, men poenget er; er det noen som kjenner seg igjen?

Noen som har fått nok av og bli tråkket på og utnyttet?

Det er hvertfall jeg...

[Gjest Gjest]

Problemet er som oftest at man selv tillegger folk andre meninger, holdninger og kvaliteter som de ikke har. Og så blir man såret over at de ikke lever opp til disse kvalitetene, gjerne kvaliteter man selv liker å tro at man har!

Så nei. Jeg føler ikke at jeg "har blitt flink til å stå opp for meg selv". Jeg har bare blitt jævlig flink til å unngå å løpe etter folk og håpe at de skal like meg. Eller ønske at jeg kunne vært som dem og at andre da ville like meg bedre.

De fleste snakker uten at det de sier har vært innom hjernen. Følgelig går de ikke inn for å såre/misbruke deg med vilje. De bare følger et vant handlingsmønster som virker. Det gjør du og når du reagerer på det med strømpene! Kunne du ikke bare trukket på skuldrene og sagt "TAKK! Det var hele meningen med dem og!" med et smil? Jeg mener, du tok vel på deg strømpene fordi du likte dem selv?!

De som forsvinner når man endrer handlingsmønster selv, de greier man seg fint uten i alle fall. Og så treffer man til slutt folk som som responderer på den "nye" versjonen av en selv. Og får det bedre, blir behandlet bedre og slipper en del sånt tjafs.

[Gjest Gjest]

Problemet er som oftest at man selv tillegger folk andre meninger, holdninger og kvaliteter som de ikke har. Og så blir man såret over at de ikke lever opp til disse kvalitetene, gjerne kvaliteter man selv liker å tro at man har!

Så nei. Jeg føler ikke at jeg "har blitt flink til å stå opp for meg selv". Jeg har bare blitt jævlig flink til å unngå å løpe etter folk og håpe at de skal like meg. Eller ønske at jeg kunne vært som dem og at andre da ville like meg bedre.

De fleste snakker uten at det de sier har vært innom hjernen. Følgelig går de ikke inn for å såre/misbruke deg med vilje. De bare følger et vant handlingsmønster som virker. Det gjør du og når du reagerer på det med strømpene! Kunne du ikke bare trukket på skuldrene og sagt "TAKK! Det var hele meningen med dem og!" med et smil? Jeg mener, du tok vel på deg strømpene fordi du likte dem selv?!

De som forsvinner når man endrer handlingsmønster selv, de greier man seg fint uten i alle fall. Og så treffer man til slutt folk som som responderer på den "nye" versjonen av en selv. Og får det bedre, blir behandlet bedre og slipper en del sånt tjafs.

[Gjest Gjest]

Ohhh dobbeltpost! *stirrer* noe hang seg.

[Breakeven]

Problemet er som oftest at man selv tillegger folk andre meninger, holdninger og kvaliteter som de ikke har. Og så blir man såret over at de ikke lever opp til disse kvalitetene, gjerne kvaliteter man selv liker å tro at man har!

Så nei. Jeg føler ikke at jeg "har blitt flink til å stå opp for meg selv". Jeg har bare blitt jævlig flink til å unngå å løpe etter folk og håpe at de skal like meg. Eller ønske at jeg kunne vært som dem og at andre da ville like meg bedre.

De fleste snakker uten at det de sier har vært innom hjernen. Følgelig går de ikke inn for å såre/misbruke deg med vilje. De bare følger et vant handlingsmønster som virker. Det gjør du og når du reagerer på det med strømpene! Kunne du ikke bare trukket på skuldrene og sagt "TAKK! Det var hele meningen med dem og!" med et smil? Jeg mener, du tok vel på deg strømpene fordi du likte dem selv?!

De som forsvinner når man endrer handlingsmønster selv, de greier man seg fint uten i alle fall. Og så treffer man til slutt folk som som responderer på den "nye" versjonen av en selv. Og får det bedre, blir behandlet bedre og slipper en del sånt tjafs.

Det er kanskje det som har vært problemet mitt da. Jeg har latt meg påvirke for mye av denne venninnen og når jeg innser at det kanskje ikke har vært det lureste så innser jeg at vennskapet kanskje ikke er så mye å samle på allikevel.

Og nei det er faktisk ikke alltid så lett og bare si "takk" og smile, fordi noen ganger blir man så målløs at man ikke vet hva man skal si og bare står der fordi det er ikke det du forventer å høre. Så ja, kanskje jeg har hatt høye forventninger til venninner, men det er fordi de liksom skal være venninner! Jeg mener ikke at jeg forventer at de skal være perfekte og ikke menneskelige, ingen er perfekte. Men jeg ønsker og bli behandlet med respekt og ikke være redd for hva neste utsagn fra henne kommer til å være.

Og ikke alle snakker utenom og ha vært innom hjernen som du sier. Noen folk har faktisk filter og ikke sier det første som faller dem inn fordi det kan faktisk ha mye å si for den du sier det til.

[Momseguri]

Jeg har hatt det akkurat sånn som deg! Alt skulle handle om henne, viss jeg fortalte noe hadde hun straks en historie som toppet det, hun bestemte alt vi skulle gjøre, hva vi skulle spise, hvilken film vi skulle se mm. Til slutt endte det opp med at hun lånte noe dyrt av meg, som hun til dags dato ikke har gitt tilbake selv om jeg har spurt gjentatte ganger. Da var egentlig grensen nådd for meg..

Men altså, jeg flyttet litt vekk, og har IKKE anstrengt meg for å opprettholde kontakten..Og det er faktisk veldig deilig. Første uken jeg ikke hadde vært med henne var jeg plutselig helt opplagt, og følte meg rett og slett fri. Så; ikke gidd å kaste bort tiden din på folk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Du har det myyyyyye bedre uten henne!

Endret 13. januar 2010 av Meg_457

[Breakeven]

Jeg har hatt det akkurat sånn som deg! Alt skulle handle om henne, viss jeg fortalte noe hadde hun straks en historie som toppet det, hun bestemte alt vi skulle gjøre, hva vi skulle spise, hvilken film vi skulle se mm. Til slutt endte det opp med at hun lånte noe dyrt av meg, som hun til dags dato ikke har gitt tilbake selv om jeg har spurt gjentatte ganger. Da var egentlig grensen nådd for meg..

Men altså, jeg flyttet litt vekk, og har IKKE anstrengt meg for å opprettholde kontakten..Og det er faktisk veldig deilig. Første uken jeg ikke hadde vært med henne var jeg plutselig helt opplagt, og følte meg rett og slett fri. Så; ikke gidd å kaste bort tiden din på folk som ikke bryr seg om andre enn seg selv. Du har det myyyyyye bedre uten henne!

Endelig noen som forstår. Jeg bare merker at hun har tappet meg veldig mye for energi. Hun er ganske sliten å være med i lengden. Hun tar mye plass. Hun er en grei fest venninne, og en venninne som er grei å være med iblant. Men i det siste syns jeg ikke hun har oppført seg mye som en venninne i det hele tatt. Det som er vanskelig nå er at jeg skal skrive bachelor oppgave med henne. Heldigvis har jeg en annen venninne på gruppen og. Men det betyr at jeg må klare å oppføre meg noenlunde normalt mot henne 1 halvt år til, for jeg vil ikke at dette skal gå utover oppgaven vår. Det er jo den viktigste oppgaven. Jeg ser heller ikke at det kan bli noe bedre nå heller, men håper heller ikke det blir verre.

[Gjest Gjest_lisa_*]

Hun har blant annet sagt om klesstilen min en dag jeg hadde på meg strømper "Hva skjer med stilen din? Du ser ut som en engelsk skolejente" FREKT!

Ha ha! Den kommentaren var jo egentlig en kult kompliment å få, da! Hvis det er sånn at du tar deg nær av dette,så synes jeg du nok er litt i overkant hårsår...

[Breakeven]

Ha ha! Den kommentaren var jo egentlig en kult kompliment å få, da! Hvis det er sånn at du tar deg nær av dette,så synes jeg du nok er litt i overkant hårsår...

Haha, ja det var kjempe kult! Vi stod utenfor skolen med flere fra klassen og hun spytter det ut foran alle, hun sa det også på en sånn måte at det ikke virket frekt i det hele tatt! NOT. Tonefall har faktisk veldig mye å si når man sier noe skjønner du. Det var fader meg ikke no jævla kompliment.

[Gjest brutal_mann]

Haha, ja det var kjempe kult! Vi stod utenfor skolen med flere fra klassen og hun spytter det ut foran alle, hun sa det også på en sånn måte at det ikke virket frekt i det hele tatt! NOT. Tonefall har faktisk veldig mye å si når man sier noe skjønner du. Det var fader meg ikke no jævla kompliment.

Nei sikkert ikke, men... Gutta tenner på slikt Sikkert derfor hun er så sur og vrang

[I Grosny]

Haha, ja det var kjempe kult! Vi stod utenfor skolen med flere fra klassen og hun spytter det ut foran alle, hun sa det også på en sånn måte at det ikke virket frekt i det hele tatt! NOT. Tonefall har faktisk veldig mye å si når man sier noe skjønner du. Det var fader meg ikke no jævla kompliment.

Morsomheter på andres bekostning er stygt, men det kan være godt å være litt stygg iblant.

Jeg tror du har en litt skummel personlig opptreden, som jeg kjenner igjen i meg selv. Jeg kan være snill, og ikke si fra i lang tid. Så hoper det seg opp ,og jeg reagerer temmelig krasst. Ikke bra.

Det idèelle er å si fra klart, ryddig og enkelt på et tidlig tidspunkt.

Min kollega er tøff. Hun er så direkte at mange oppfatter henne som ubehagelig. Selv liker jeg det. Klare beskjeder, gjerne negative, men det er så enkelt å forholde seg til. Klar beskjed kan gi klar respons, og ubehagelige greier blir tatt tak i på stedet. Jeg vet at den stilen er for tøff og direkte for mange, men det setter jo den rolige og passive stilen i perspektiv. Det er ikke lurt å være for rolig og passiv. En mellomting mellom min og min kollegas kommunikasjonsstil er nok greiest.

Venninna di er litt vanskelig å forholde seg til, fordi hun ikke har moral , idèaler eller godhet som stopper usympatisk adferd. Men alle er ikke bare gode, og hun er iallfall seg selv. Min kollega er gjennomført god, men tøff.

[kristian82]

Hvor går den? Jeg vil beskrive meg selv som en ganske snill jente, en god venn og en person som stiller opp for venninnene mine. Jeg har alltid vært veldig godtroende og det er nok grunnen til at jeg har blitt en del utnyttet. Jeg vil ikke kalle meg selv dumsnill, men jeg har definititvt alltid trodd det beste om folk, men har ofte blitt negativt overrasket. Jeg er ikke den jenta som skriker høyest heller.

Jeg føler at jeg har vokst en del de siste årene, jeg har lært mye om meg selv og andre. Jeg har ofte satt andre før meg. I år er et av "nyttårsforsettene" mine å tenke mer på meg selv. Hvis alle andre kan være så egoistiske, så hvorfor kan ikke jeg det? Jeg har klart meg bra syns jeg, men har også erfare det som kommer med å være litt egoistisk. Spesielt fordi jeg har en venninne som er sykt egoistisk.

Jeg tror ikke hun er klar over det, men hun er veldig selvsentrert. Alt skal være om henne, og om ikke oppmerksomheten omhandler henne så blir hun fort sur. Hun er også veldig ærlig og direkte, hun sier akkurat hva hunhar på hjertet, der og da, uansett om det betyr at hun sårer andre.

Så nå har jeg altså sagt ifra til henne om hva jeg føler om dette blant annet, fordi hun skulle ha med meg på noe som jeg ikke var så interessert i (lang historie) Jeg forteller henne hvorfor, blant annet pga noe som skjedde i helgen, der hun sa ting til meg som var ganske sårende. Jeg hadde valget mellom å holde kjeft og bli med på denne turen (noe jeg ikke ville), eller å si ifra om hva jeg mente og tenke på meg selv for en gangs skyld. Dette kunne jeg ikke si uten at det ble litt bråk, men jeg sa ifra.

Jeg er lei av å la meg overkjøre, jeg er lei av å ta imot dritt uten å tørre å si ifra eller ta igjen. Hvorfor skal jeg gjøre det? Fortjener jeg det? NEI! Jeg har vært borti liknende mennesker før, og nå gidder jeg bare ikke mer. Det spiller ingen rolle om de gjemmer seg bak at det bare er tull, "jeg sa jo det på en tullete måte". For meg var det sårende!

Hun har blant annet sagt om klesstilen min en dag jeg hadde på meg strømper "Hva skjer med stilen din? Du ser ut som en engelsk skolejente" FREKT!

Ble mye her gitt, men poenget er; er det noen som kjenner seg igjen?

Noen som har fått nok av og bli tråkket på og utnyttet?

Det er hvertfall jeg...

for at du har endret deg og sier mer i fra om ting.

Det å være snill er i utgangspunktet en god ting, men dumsnill og naiv blir bare ris til egen bak. For min del har jeg vel også blitt flinkere til å si ifra - noe som kommer med årene kanskje?

Er i alle fall en mengde folk som krever og krever, kan du hente? kan du hjelpe meg med det? Hør på meg nå, jeg lurer på en ting osv. og når du trenger hjelp unnlater de å ta telefonen, når du begynner å snakke om deg selv så har de tålmodighet i 10 sekunder. Det er områder jeg har klare grenser på, ikke at jeg nødvendigvis krever tilbake like mye som jeg gir (at man fører regnskap lissom ) men sånn enveisfolk, de har jeg sakte men sikkert kuttet ut i årenes løp. Det er laaaangt bedre for egen del, bare piss å forholde seg til folk man stadig blir skuffet, fornærmet eller grinete på.

[Breakeven]

for at du har endret deg og sier mer i fra om ting.

Det å være snill er i utgangspunktet en god ting, men dumsnill og naiv blir bare ris til egen bak. For min del har jeg vel også blitt flinkere til å si ifra - noe som kommer med årene kanskje?

Er i alle fall en mengde folk som krever og krever, kan du hente? kan du hjelpe meg med det? Hør på meg nå, jeg lurer på en ting osv. og når du trenger hjelp unnlater de å ta telefonen, når du begynner å snakke om deg selv så har de tålmodighet i 10 sekunder. Det er områder jeg har klare grenser på, ikke at jeg nødvendigvis krever tilbake like mye som jeg gir (at man fører regnskap lissom ) men sånn enveisfolk, de har jeg sakte men sikkert kuttet ut i årenes løp. Det er laaaangt bedre for egen del, bare piss å forholde seg til folk man stadig blir skuffet, fornærmet eller grinete på.

Du har så absolutt rett. Det med å hjelpe folk med småting osv kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg har alltid gjort slik for vennene mine, men det er jo fordi de er venner. Men det er noen som bare tar og tar og skal ha tjenester i hytt og pine hele tiden, uten å gi noe tilbake. Jeg merker også at det er noe som har kommet med årene, og jeg tror grunnen til at blant annet venninna mi reagerte sånn som hun gjorde er at hun ble overrasket at JEG faktisk sa ifra for en gang skyld, fordi jeg for det meste har føyet meg til henne. Men man kommer faktisk til et punkt der nok er nok.

[Breakeven]

Morsomheter på andres bekostning er stygt, men det kan være godt å være litt stygg iblant.

Jeg tror du har en litt skummel personlig opptreden, som jeg kjenner igjen i meg selv. Jeg kan være snill, og ikke si fra i lang tid. Så hoper det seg opp ,og jeg reagerer temmelig krasst. Ikke bra.

Det idèelle er å si fra klart, ryddig og enkelt på et tidlig tidspunkt.

Min kollega er tøff. Hun er så direkte at mange oppfatter henne som ubehagelig. Selv liker jeg det. Klare beskjeder, gjerne negative, men det er så enkelt å forholde seg til. Klar beskjed kan gi klar respons, og ubehagelige greier blir tatt tak i på stedet. Jeg vet at den stilen er for tøff og direkte for mange, men det setter jo den rolige og passive stilen i perspektiv. Det er ikke lurt å være for rolig og passiv. En mellomting mellom min og min kollegas kommunikasjonsstil er nok greiest.

Venninna di er litt vanskelig å forholde seg til, fordi hun ikke har moral , idèaler eller godhet som stopper usympatisk adferd. Men alle er ikke bare gode, og hun er iallfall seg selv. Min kollega er gjennomført god, men tøff.

Du har nok et poeng, men så er det min væremåte og det er hennes. Jeg tåler direkte og ærlige mennesker, det er ikke som jeg bryter sammen om noen er ærlig mot meg. MEN det er faktisk en forskjell på å være ærlig og være direkte slem. Man kan faktisk ikke skjule alt bak, men jeg er jo bare ærlig! Det fins faktisk en grense, og jeg tror den grensen er ganske tynn. Jeg reagerer kanskje ekstra sterkt på det også fordi hun er en såpass nær venn av meg, og ingen av vennene mine har noengang behandlet meg sånn. Hvis hun mener at jeg er en av hennes beste venninner så får hun behandle meg som det.

Og jeg vil poengtere at jeg ikke har noe imot eller misliker folk som er litt ærlig og direkte, men jeg syns ikke det er noe gøy når det går på bekostning av andre.

[I Grosny]

Du har nok et poeng, men så er det min væremåte og det er hennes. Jeg tåler direkte og ærlige mennesker, det er ikke som jeg bryter sammen om noen er ærlig mot meg. MEN det er faktisk en forskjell på å være ærlig og være direkte slem. Man kan faktisk ikke skjule alt bak, men jeg er jo bare ærlig! Det fins faktisk en grense, og jeg tror den grensen er ganske tynn. Jeg reagerer kanskje ekstra sterkt på det også fordi hun er en såpass nær venn av meg, og ingen av vennene mine har noengang behandlet meg sånn. Hvis hun mener at jeg er en av hennes beste venninner så får hun behandle meg som det.

Og jeg vil poengtere at jeg ikke har noe imot eller misliker folk som er litt ærlig og direkte, men jeg syns ikke det er noe gøy når det går på bekostning av andre.

Jeg synes ikke at din (x?)-venninne var ærlig. Hun var bare ekkel, og kan ikke sammliges med min kollega som er ærlig, men ubehagelig med god grunnmoral.

Jeg mente bare at vi har litt å lære av min tøffe kollega. Om det å si fra tidligere og tøffere , slik at vi parkerer de litt ekle før vi blir så irritert at vi blir overraskende skarpe og kantete.

Vennina di er egentlig for dårlig til at du kan henge for mye med henne. Jeg tror det lønner seg bare å la henne holde på, og satse på å ha et greiest mulig samarbeid til hovedoppgaven er ferdig. Det er lite sannsynlig at det går an å forbedre henne. I så fall må hun ønske det selv.

Så det jeg snakket om i forhold til mitt (og kanskje ditt) personlige utviklingspotensiale handler egentlig om å kunnne takle andre mennesker vi møter i framtida på en fastere måte. Vennina di anser jeg for å være en oppgave som er verre enn de ressursene du kan sette av på henne. Dvs, jeg tror det lønner seg å bare glemme hennes ufine sider.

[Breakeven]

Ja det har du rett i I Grosny. Det er én ting jeg har lært, å si ifra tidligere. Jeg har innsett at jeg lot det gå for langt, men nå vet jeg det til neste gang, og man lærer så lenge man lever ikke sant?