Pes på jobben pga syke barn!

[Kosejenta]

Er det noen som får pes på jobben fordi dere er hjemme med sykt barn??

En kollega av meg klarte å si i fjor at de barna dine er syke hele tiden de...ja ja sånn er det jo med barnehagebarn....(hun er selv stemor og har barna annenhver uke...) Ble ganske så satt ut for i løpet av de 7 mnd jeg hadde jobbet der hadde jeg hatt 3 sykedager pga ungene. Mannen min ingen. Pga omstendigheter på jobben hans ble det til at det var jeg som måtte ta de dagene, selv om vi vanligvis deler likt på å være hjemme.

Ingen av sjefene mine sa noe, men det er jo ikke de jeg jobber mest med heller da.... Jeg kan jobbe hjemmefra og gjør dette så langt det lar seg gjøre.

Overreagerte jeg på hennes kommentar???

[Kosteskaft]

Jeg hadde det et arbeidssted. Kollega som presterte å spørre om ikke mormor kunne ha ungen når barnet mitt var syk. Forklarte henne tydelig at mitt barn er mitt ansvar når det er sykt - dessuten jobber mormor (og farmor og alle besteforeldre) selv! MAKAN!

Jeg har/hadde kronisk astmasyk barn, brukte aldri mer enn de 10 dagene, men kom opp i 7-8 dager de verste årene. Samme gjorde pappan. Eneste er jo at de dagene var konsentrert til november-februar, ved kulde/tåke/forurensing.

Synes virkelig ikke du overreagerte! Utrolig mange folk som har behov til å fortelle hvordan andre skal leve livet sitt.

[Gjest Gjest]

Var jeg deg så ville jeg umiddelbart ha svart/spurt " 3 dager i løptet av de 7mnd jeg har jobbet er da vel ikke mye?" Det kan jo ingen svare "ja" på!!!

"Alle" som har hatt små barn vet jo at om det starter i barnehagen som ettåring - så er de nesten like mye syke som friske (satt på spissen) - sønnen min hadde syv ørebetennelser i løpet av det første året og både leger og barnahageansatte sa at dette var helt normalt. Nå studerte jeg mens han var liten, så mitt "fravær" gikk kun ut over meg selv. Men så går det seg jo til

Men har i mitt stille sinn tenkt om en kollega at hun er veldig mye borte pga barna (de er 6- og 8 år) og hørte også at en sjef spurte henne om mannen hennes tok noen av sykedagene også. Hun ble forferdelig fornærmet, men jeg synes det var helt legitimt å spørre - hun var vel borte så mye hun kunne både for seg og barna og i tillegg hadde hun "svineinfluensa" i tre uker som forlengelse av sommerfereien....

[Kosteskaft]

Var jeg deg så ville jeg umiddelbart ha svart/spurt " 3 dager i løptet av de 7mnd jeg har jobbet er da vel ikke mye?" Det kan jo ingen svare "ja" på!!!

"Alle" som har hatt små barn vet jo at om det starter i barnehagen som ettåring - så er de nesten like mye syke som friske (satt på spissen) - sønnen min hadde syv ørebetennelser i løpet av det første året og både leger og barnahageansatte sa at dette var helt normalt. Nå studerte jeg mens han var liten, så mitt "fravær" gikk kun ut over meg selv. Men så går det seg jo til

Men har i mitt stille sinn tenkt om en kollega at hun er veldig mye borte pga barna (de er 6- og 8 år) og hørte også at en sjef spurte henne om mannen hennes tok noen av sykedagene også. Hun ble forferdelig fornærmet, men jeg synes det var helt legitimt å spørre - hun var vel borte så mye hun kunne både for seg og barna og i tillegg hadde hun "svineinfluensa" i tre uker som forlengelse av sommerfereien....

Vel, så hadde vel kanskje dama svineinfluensa da?? Var det ikke bedre at hun holdt seg hjemme og ikke kom på jobb og smittet deg?

Og kanskje barna faktisk VAR mye syke det året? Vannkopper spiser fort opp 1 uke, sleng på et par forkjølelser, oppkastsyke, lus, og du er langt over de 10 dagene man har rett til. (15 ved to barn) Med to barn som kanskje har vannkopper hver sin omgang, så har man fort brukt opp 10-14 dager bare for det.

Det er da ikke dine personlige pengepung det går utover?

Jeg har hatt ansvaret for sykemeldinger til ansatte, kun to ganger har jeg opplevd at ansatte har brukt opp sine 10 dager. Begge tilfellene lå ungene på sykehus i lengere periode. Vi hadde så tett og fortrolig kontakt at de fortalte meg hva som feilte barna. (ene brakk armen og måtte opereres, den andre flere kroniske sykdommer og holdt på å dø - unner de disse dagene med godt hjerte.)

Om mannen bruker sine dager er da vitterlig ikke MIN oppgave å sjekke. Så lenge de holder seg til sine 10 rettmessige dager, så er alt OK.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg hadde det et arbeidssted. Kollega som presterte å spørre om ikke mormor kunne ha ungen når barnet mitt var syk. Forklarte henne tydelig at mitt barn er mitt ansvar når det er sykt - dessuten jobber mormor (og farmor og alle besteforeldre) selv! MAKAN!

Jeg har/hadde kronisk astmasyk barn, brukte aldri mer enn de 10 dagene, men kom opp i 7-8 dager de verste årene. Samme gjorde pappan. Eneste er jo at de dagene var konsentrert til november-februar, ved kulde/tåke/forurensing.

Synes virkelig ikke du overreagerte! Utrolig mange folk som har behov til å fortelle hvordan andre skal leve livet sitt.

Synes virkelig ikke du overreagerte! Utrolig mange folk som har behov til å fortelle hvordan andre skal leve livet sitt.

Dette har ikke noe med å fortelle hvordan andre skal leve livet sitt, men det har med å si fra at andre ikke er villige til å jobbe ekstra fordi folk er hjemme med syke barn. Nå har ikke jeg sånn jobb at jeg er avhengig av at andre gjør sin del, men hadde jeg hatt det: Ikke tale om at jeg hadde sittet overtid støtt og stadig på grunn av andres syke unger. Er det så mye sykefravær på en arbeidsplass på grunn av syke barn, får sjefen sette inn vikar, ikke trø det ned på andre.

Samme for dem som lider under: Kommer for sent, går tidlig, skal hente barn her og der. Ingen andre skal ta ekstraarbeid på grunn av andres barn.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er utrolig at man skal få pes for dette i dagens arbeidsliv. Selv om jeg skjønner hvorfor, for kravene til effektivitet bare øker. (Jeg syns ikke det er riktig av den grunn, bare som det er sagt). Jeg tror de bedriftene/lederne som evner å se at de som slipper å slites med samvittigheten og valget jobb vs barn, i lengden vil gjøre en bedre jobb, være mer effektive, være mer stabil arbeidskraft, trives bedre og i lengden ha mindre sykefravær (for egen del spesielt) nettopp fordi de får forståelse for sin livssituasjon. De fleste mellom 20-45 har jo en eller annen for for omsorgssituasjon. Jeg opplever i alle fall at jeg jobber ekstra hardt for å "ta igjen" det tapte når jeg må være borte en dag. Men så skal det sies at jeg har verdens mest fantastiske sjef (mann!) og arbeidsplass :-) Som han sa til meg en gang; jeg vil heller ha noen som er effektiv og virkelig god til jobben, men som man kan risikere er borte 8-10 dager i året, fremfor en person som er mindre effektiv og flink som er her hele tiden. Noen få unntak finnes sikkert, men de fleste av oss er jo ikke borte fra jobben med lett hjerte. Men en 2 åring med feber, eller 6 åring med oppkastsyke må ha mor eller far hjemme, sånn er det bare! Jeg tror jeg er vekke 4-5 dager i året gjennomsnittlig. I år har det vært en del pga tre barn med svineinfluensa, men jeg tok ut en del som avspasering, jobba litt hjemme og både jobben min og jeg gjorde det beste ut av situasjonen. Man forventer jo ikke en pandemi hvert år!

Mannen min har fått mye pes i sine to tidligere jobber. En gang fikk han også beskjed av sjefen at vi var "bestandig syk" og at han burde kunne ordne seg bedre når ungene var syk (overlate de til besteforeldre eller gi de febernedsettende og la de leke på kontoret mens han jobbet...) Mannen min ba da om utskrift av fraværet sitt som viste 1 dag pga at jeg hadde kastet opp, og 1,5 dag med sykt barn. Ingen egen sykdom og totalt da 2,5 dager på et helt år. I den neste jobben var det mer sånn at det var greit om han f.eks. måtte hente i barnehagen kl. 11 fordi de ringte at barnet hadde fått feber. Men i ettertid ble han behandlet med en kald skulder. Mer å tilbakeholde informasjon som andre ansatte hadde fått den dagen han var hjemme osv. Sure/kalde fjes i lunchen og en sjef som satte ham til alle drittjobbene han ikke hadde ansvar for dersom han prioriterte syke barn i mer enn en dag. (Markedsjef som må rydde og vaske lageret!!) Needless to say, sa han opp begge de to jobbene. I dag er situasjonen den at jeg tar ca. 70% av sykedagene fordi jeg har mulighet til mer fleksibel arbeidstid/hjemmearbeid. Men han er ikke uvillig og tar sin del når det trengs, og får respekt for det i jobben.

[Gjest Gjest]

Vel, så hadde vel kanskje dama svineinfluensa da?? Var det ikke bedre at hun holdt seg hjemme og ikke kom på jobb og smittet deg?

Og kanskje barna faktisk VAR mye syke det året? Vannkopper spiser fort opp 1 uke, sleng på et par forkjølelser, oppkastsyke, lus, og du er langt over de 10 dagene man har rett til. (15 ved to barn) Med to barn som kanskje har vannkopper hver sin omgang, så har man fort brukt opp 10-14 dager bare for det.

Det er da ikke dine personlige pengepung det går utover?

Jeg har hatt ansvaret for sykemeldinger til ansatte, kun to ganger har jeg opplevd at ansatte har brukt opp sine 10 dager. Begge tilfellene lå ungene på sykehus i lengere periode. Vi hadde så tett og fortrolig kontakt at de fortalte meg hva som feilte barna. (ene brakk armen og måtte opereres, den andre flere kroniske sykdommer og holdt på å dø - unner de disse dagene med godt hjerte.)

Om mannen bruker sine dager er da vitterlig ikke MIN oppgave å sjekke. Så lenge de holder seg til sine 10 rettmessige dager, så er alt OK.

Helt enig med denne!! Vi har aldri hatt mye fravær, helt til vi hadde vårt "annus horribilis" med mye sykdom og komplikasjoner.

Først vannkopper som tok nesten to uker. 5 måneder senere fikk eldstemann skarlagensfeber og ble alvorlig syk. Inn og ut av legevakten/sykehus, tålte ikke antibiotika osv. Etter nesten en måned var han "frisk" og gikk i barnehagen to dager før de ringte til oss og fortale at de var alvorlig bekymret for ham. Da hadde han fått en etterinfeksjon/komplikasjon som førte til ny antibiotikakur og en ekstra uke hjemme. Etter påtrykk av lege fikk vi beskjed om å holde han hjemme i noen dager etter han tilsynelatende var feberfri og frisk da han absolutt trengte dette etter halvannen måned sykdom.

I tillegg begynte minstemann i barnehage og var hjemme to økter med feber. Hvor mange dager tror du det blir? Aaaaltfor mange. Men tro meg; jeg tenkte ofte på jobben. Jeg var selvfølgelig mest bekymra for barnet mitt, men også fortvilet på vegne av kolleger og ledelse og hvordan det gikk på jobb i mitt fravær. Jeg hadde blitt alvorlig skuffa om noen av mine kolleger i en så vanskelig og fortvila situasjon hadde satt spørsmålstegn ved mitt fravær.

[Susan Sto Helit]

Og kanskje barna faktisk VAR mye syke det året? Vannkopper spiser fort opp 1 uke, sleng på et par forkjølelser, oppkastsyke, lus, og du er langt over de 10 dagene man har rett til. (15 ved to barn)

Bare for å korrigere den bittelille faktafeilen i innlegget ditt. Man får ikke 15 dager før man har 3 barn.

Både med ett og to barn må man greie seg med 10 dager pr forelder. Og fra 3 barn og oppover har man 15 dager pr forelder.

[Gjest Spinell]

Her synes jeg det var mange som overreagerte.

Det hørtes bare ut som en dum og ubetenksom kommentar fra en kollega, ikke mer enn det.

På denne tiden av året er det jo mange som er borte, enten pga egen sykdom eller syke barn, og da er det ikke umulig at TS bare var den som toppet kransekaka og utløste kommentaren. Tre dager er ikke mye, det er jeg helt enig i, men tre enkeltdager (hvis det var det det var) virker på mange utenforstående som "mer" enn tre dager i strekk fordi det utgjør tre ulike fraværsanledninger istedenfor en.

[Kosejenta]

Takk for svar!!! Mulig jeg er litt sensibel fordi jeg er den enste dama med små barn(han ene mannen har kone som jobber 50%, så hun tar som oftest fri ved barns sykdom.) Kommer en tilbake ettermammaperm til høsten, så da er det fler av oss, så hun andre kanskje vil se at slik er det ofte med små barn.

Ble som sagt satt helt ut, hadde ikke forventet en slik kommentar. Kom jo selvsagt på etterpå tusen svar jeg kunne ha smelt tilbake...men too late

Av de 3 dagene var 2 etterhverandre og den andre dagen flere mnd etterpå.

Utrolig at det er så mange som får pes for dette....

[Gjest Gjest]

Jeg jobber sammen med flere med små barn. Det som er bra med denne arbeidsplassen er at det er alltid greit med fleksibilitet pga dette. Bortsett fra... et purkete skinn som aldri lar en sjanse gå fra seg til å stikke. Har du sykt barn er det "stakkars liten" når andre hører på og alle hører det ikke er ment sånn. Er du syk selv så "kan du vel jobbe litt hjemmefra"... jeg jobbet med sykt barn hjemme før og gjør det aldri igjen. Får registert en sykt-barn-dag men ikke godskrevet timene. Og jeg gidder ikke det mer.

Vi har også 10 ekstra pga kronisk sykdom.

Da vi skulle ta EEG på barnet vårt "kunne jeg vel komme på jobb etterpå" - en time midt på formiddagen med et hysterisk barn som jeg liksom sender i barnehagen etterpå...? Tror ikke det. Tenk!

Noen kan ikke styre seg. Det passer aldri at barn er syke, men ungen min går foran ALT!

[Gjest Rarararara]

Det er ikke enkelt når man får slike kommentarer ang sykdomsfravær. Det er 1. år siden barnet mitt begynte i barnehage og det har jo vært en del sykdom ("heldigvis" mest i ferier og helger). På min arbeidsplass har jeg klart meg gjennom dette året uten å ta ut sykt barn-dager, men har måttet komme på jobb rett etter at mannen min har kommet hjem/ etter jeg har skaffet barnevakt..

[Gjest Spinell]

Utrolig at det er så mange som får pes for dette....

Det er jeg helt enig i! Men som sagt: det høres ut som kollegaen din gav en ubetenksom og dum kommentar. Det beste er trolig å overse den i første omgang, men hvis hun gjentar det får du bare svare henne med fakta. Du har virkelig ikke hatt mye fravær pga sykt barn.

[Miss Puddel]

Jeg har hatt en sjef som var sånn jeg, "mannen din kan vel ta noen dager om barnet blir sykt vel!" sa han , uten å ha den minste PEILING på om Gubben faktisk HADDE vært hjemme med syke barn. Det ble etterhvert slik atjeg informerte om at jeg hadde sykt barn hjemme med Gubben til å passe på, så sjefen skulle få med seg at det var ikke bare jeg som gjorde det i blant.

Pluss at da jeg hadde vært mye borte, (ok, det skal jeg innrømme, jeg VAR mye borte) pga to alvorlige spontanaborter, og mannen min hadde ringt jobben for å forklare hva som hadde skjedd, og bedt om at de kanskje kunne ta litt hensyn når jeg kom tilbake, så presterte Sjefen min å spørre: "si meg, har du tenkt å være på jobb fremover nå eller?"

Glad jeg ikke jobber der lenger!

[Trampe]

Det er da ingen som liker å være hjemme med sykt barn. Samtidig er det sånn at barn blir syke, og noen barn blir oftere syke enn andre.

Her i huset deler vi på sykedager. Vi har sluppet billig unna i høst. Jeg har en jobb der vi sliter veldig om noen er borte, men jeg har allikevel aldri opplevd klaging fra kolleger eller sjefen om noen har syke barn. Alle med litt fornuft vet at barn blir syke, og at foreldre da må være hjemme.

Det er vel også slik at når man er hjemme uten å være syk selv har man dårlig samvittighet på grunn av jobben, og tar dermed slike kommentarer ekstra ille opp?

[Gjest Bitzy]

Jeg skjønner problemstillingen din, men jeg forstår også godt den som irriterer seg over at arbeidskollegaen ofte er hjemme med syke barn.

Jeg har nemlig en kollega som har et barn som er mye sykt. Ikke alvorlig, men får de "vanlige" tingene barnehagebarn får. Hver gang det går omgangssjuka, får barnet hennes det, det kan være 3-4 ganger i året, enkelte dager med kun feber, så er det halsen, så er det ørene, og alt dette krever at hun er hjemme med barnet sitt.

Må også få med at hun nå er gravid, og sykemeldt 50%. Dette gjør at hun selv er mye borte fra jobb, og når hun er her, så skal hun jobbe halve dager. HUn bidrar heller ikke noe særlig aktivt med det hun gjør når hun er på jobb, og får lite gjort.

Vi prøver på beste måte å tilrettelegge arbeidsdagen for henne, slik at hun skal ha det OK på jobb, og jobben er heller ikke særlig tung.

Dette blir mange sykedager, og i og med at hun selv er mye borte, så føles det enda mer når sier at barnet er sykt i tillegg.

Hun har en mann som kunne tatt seg av barnet en gang i blant, men han er enten ikke interessert i det, ellers så slipper han ikke til.

Jeg synes det er utrolig frustereende å jobbe sammen med en slik person, for man kan ikke regne med henne, hun må liksom "gå på toppen" av alle oss andre.

For meg kunne hun desverre sykemeldt seg 100%, slik at vi kunne fått inn en vikar som virkelig kunne bidratt med noe her på arbeidsplassen vår.

Jeg har selv barn, og er hjemme en gang iblant med syke unger, men når det står på som verst på jobben, stiller man jammen opp for sine arbeidskollegaer også, så sant man har andre så kan hjelpe til på hjemmefronten!

[Siiw]

Syntes ikke det være mye jeg:P

hadde skjønt dt om det var snakk om mer..

så tenker jeg ikke likt som mødre heller når jeg ikke har barn selv..

[Gjest Gjest]

Jeg syntes kanskje du overreagerer litt.

Kanskje hun bare ville si at "huff da, så mye barna dine er syke" som en støtte til deg. Uten at hun mente noe om at du var for mye borte fra jobb.

Vi må alle prøve å være flinkere til å ikke ta alt til oss i værste mening.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg jobber sammen med flere med små barn. Det som er bra med denne arbeidsplassen er at det er alltid greit med fleksibilitet pga dette. Bortsett fra... et purkete skinn som aldri lar en sjanse gå fra seg til å stikke. Har du sykt barn er det "stakkars liten" når andre hører på og alle hører det ikke er ment sånn. Er du syk selv så "kan du vel jobbe litt hjemmefra"... jeg jobbet med sykt barn hjemme før og gjør det aldri igjen. Får registert en sykt-barn-dag men ikke godskrevet timene. Og jeg gidder ikke det mer.

Vi har også 10 ekstra pga kronisk sykdom.

Da vi skulle ta EEG på barnet vårt "kunne jeg vel komme på jobb etterpå" - en time midt på formiddagen med et hysterisk barn som jeg liksom sender i barnehagen etterpå...? Tror ikke det. Tenk!

Noen kan ikke styre seg. Det passer aldri at barn er syke, men ungen min går foran ALT!

Det passer aldri at barn er syke, men ungen min går foran ALT!

Greit at du mener at ungen din for deg går foran ALT, men forvent ikke at dine kolleger skal finne seg i å bli sittende med merarbeid på grunn av din syke unge.

[Gjest muttra]

Det passer aldri at barn er syke, men ungen min går foran ALT!

Greit at du mener at ungen din for deg går foran ALT, men forvent ikke at dine kolleger skal finne seg i å bli sittende med merarbeid på grunn av din syke unge.

Og du er aldri syk selv?

Jeg har heldigvis blitt velsignet med barn som er sjelden syke og jeg er sjelden syk selv. Jeg er heldig og det setter jeg stor pris på, og er takknemlig for det hver gang min kollegas barn blir syke. Det plager meg overhodet ikke at jeg må gjøre litt ekstra et par dager. Ingen har nemlig noen garanti for at det ikke er en selv som "belaster" arbeidsmiljøet med ekstraarbeid pga. sykdom en annen gang.