Barnet mitt har ingen venner på skolen

[Gjest fida]

Jeg har over tid oppdaget at jenta mi aldri har med seg venner hjem, ingen kommer på besøk, og hun blir aldri ringt etter.

Jeg har flere ganger spurt læreren hennes om hun har noen å være sammen med på skolen, noe hun har bekreftet. Hun har også sagt at hun tror vi bor så langt unna, at det er derfor hun ikke får besøk..

Jeg klarte heldigvis ikke å bare å godta dette. Jenta mi sa at hun hadde venner, og at hun alltid hadde noen å gå med. Så brast det for henne en dag, hvor hun fortalte at hun faktisk går alene i hvert friminutt.

Det sier seg selv at det er forferdelig å se datteren sin slik, men nå er jeg flyvings på læreren som har nektet for at dette er sant. Datteren min sa t.o.m at læreren måtte ha kommet med en løgn i.o.m at hun også har blitt spurt om hvorfor hun går alene.

Hva ville dere ha gjort? Tatt dette opp med læreren.

Ps vi har hjulpet datteren vår ut av denne situasjonen

[Perledrøm]

Har datteren din bedt læreren om å ikke si det til deg?

[Gjest ts]

Har datteren din bedt læreren om å ikke si det til deg?

Nei, hun har ikke dette.

Hun svarte meg spontant, enda en løgn(fra læreren)

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg syns du skal snakke med læreren og konstatere hva barnet ditt har sagt/føler. Det kan jo hende læreren oppfatter situasjonen anderledes, men det vesentlige her er hvordan barnet egentlig har det.

[Gjest Gjest]

Jeg syns du skal snakke med læreren og konstatere hva barnet ditt har sagt/føler. Det kan jo hende læreren oppfatter situasjonen anderledes, men det vesentlige her er hvordan barnet egentlig har det.

Enig. Åpne for dialog med læreren, ikke angrip læreren med at han lyver. Målet med å ta det opp er at barnet ditt skal få det bedre.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok nevnt det for læreren ved en anledning ja.

Kan jeg spørre hva dere gjorde for å få datteren deres ut av den situasjonen?

[Gjest strykebrett]

Kan jeg spørre om hvor gammel datteren din er?

Hadde det på en sånn måte selv da jeg gikk på barneskolen. Ble ikke mobbet eller trakassert på noen måte, men ingen ville være sammen meg heller. Jeg husker jeg bar foreldrene mine om å få bytte skole, men det fikk jeg ikke. Jeg var veldig misunnelig på de som gikk på steinerskolen, for der var alle venner hadde jeg intrykk av.

Jeg syns du bø spørre datteren din hva hun syns at bør gjøres. Læreren kan jo ikke tvinge de andre barna til å være sammen med datteren din, så det er en litt ekkel situasjon det der.

[Gjest gjestdeluxe]

Gikk hun i barnehage da hun var mindre - hvordan gikk det sosialt der?

-Er det noen barn i nabolaget som hun har lekt med tidligere/er sammen med i dag?

-Hvordan observerer foreldrene henne på besøk hos andre med barn, knytter hun kontakter?

-Hvordan er henne sosiale treningshistorie?

-Hvordan er historien på aktiviteter med foreldrene (turer, reiser, arrangement, sosiale situasjoner)?

-Hvordan var begge foreldre som barn: var en eller begge enestøing, eventuelt innadvendt?

-Kanskje det er "feil" klasse?

-Kanskje hun behøver mye større trygghet og litt støtte fra foreldrene, og kanskje noen grep må tas i forhold til å få henne med på aktiviteter som øker selvtilliten og gir sosial trening med andre.

[Gjest ts]

Jeg har hatt samtale med læreren, og konfrontert henne med at hun har gitt meg feilaktige opplysninger. Jeg sa det på en pen måte, så hun føler nok ikke at jeg satte henne til veggs.

Det ble mye ja og jaha, så jeg spurte hva hun ville gjøre for datteren min nå. Og jeg tror hun har forstått alvoret nå, fordi jeg har både fått mail og melding om dette er noe de ser alvorlig på.

Jeg har tatt jenta mi ut fra skolen, hun flytter til sin far. Her har hun mulighet for å starte helt på nytt. Jeg orker rett og slett ikke å sende jentungen på skolen vel vitende om at hun blir utestengt fra klasse miljøet.

Hun har kun litt over en uke igjen på skolen, de to siste dagene her gir jeg henne fri. Hun skal iallefall oppleve det at jeg tar dette alvorlig. Og faktisk gjør alt jeg kan for å få henne ut av denne situasjonen hun er i.

[Gjest Gjest]

Det synes jeg er stort og flott av deg å gjøre.

Håper alt ordner seg for henne.

[Gjest ts]

Det synes jeg er stort og flott av deg å gjøre.

Håper alt ordner seg for henne.

Tusen takk.

Det er vel det vankeligte valget jeg noen gang har gjort, men tror dette er til hennes beste.

Hun flytter så langt unna at det er vanskelig for meg å kunne se henne mer enn toppen to ganger i året:(

Dette er forferdelig vondt for meg, for henne er nok dette det aller beste.

Jeg håper at nytt miljø kan bidra til at hun kan få en ny start uten utestengelse.

Jeg kan ikke tenke meg til noe vondere enn å gå alene hver dag på skolen. Hun fortalte meg at hun pleide å gå inn på jente doen for å varme seg, uff stakkars lille jenta mi.

[Gjest Gjest]

Utrolig tøft gjort av deg!

håper for all del at ting ordner seg for henne=)

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt samtale med læreren, og konfrontert henne med at hun har gitt meg feilaktige opplysninger. Jeg sa det på en pen måte, så hun føler nok ikke at jeg satte henne til veggs.

Det ble mye ja og jaha, så jeg spurte hva hun ville gjøre for datteren min nå. Og jeg tror hun har forstått alvoret nå, fordi jeg har både fått mail og melding om dette er noe de ser alvorlig på.

Jeg har tatt jenta mi ut fra skolen, hun flytter til sin far. Her har hun mulighet for å starte helt på nytt. Jeg orker rett og slett ikke å sende jentungen på skolen vel vitende om at hun blir utestengt fra klasse miljøet.

Hun har kun litt over en uke igjen på skolen, de to siste dagene her gir jeg henne fri. Hun skal iallefall oppleve det at jeg tar dette alvorlig. Og faktisk gjør alt jeg kan for å få henne ut av denne situasjonen hun er i.

Flott at du har gjort tiltak, men å bytte skole er ikke nødvendigvis nok. Dette må nok følges opp fra dag en. Hvis hun i utgangspunktet sliter med å få venner kan dette forfølge henne uansett hvilken skole hun går på. Får hun noen hjelp utenom? Terapi osv? Noen barn får masse venner uansett hvilket miljø de er i, og for andre er det motsatt, så jeg håper dere jobber ordentlig med dette og ikke bare går ut i fra at problemet automatisk løses ved å bytte skole.

[cilja]

Jeg har hatt samtale med læreren, og konfrontert henne med at hun har gitt meg feilaktige opplysninger. Jeg sa det på en pen måte, så hun føler nok ikke at jeg satte henne til veggs.

Det ble mye ja og jaha, så jeg spurte hva hun ville gjøre for datteren min nå. Og jeg tror hun har forstått alvoret nå, fordi jeg har både fått mail og melding om dette er noe de ser alvorlig på.

Jeg har tatt jenta mi ut fra skolen, hun flytter til sin far. Her har hun mulighet for å starte helt på nytt. Jeg orker rett og slett ikke å sende jentungen på skolen vel vitende om at hun blir utestengt fra klasse miljøet.

Hun har kun litt over en uke igjen på skolen, de to siste dagene her gir jeg henne fri. Hun skal iallefall oppleve det at jeg tar dette alvorlig. Og faktisk gjør alt jeg kan for å få henne ut av denne situasjonen hun er i.

Du skriver ikke hvor gammel jenta de er. Vi er tilflyttet her vi bor og jeg har gjort kjempemasse for at gutten min skulle få seg venner. Vi har hatt bursdagsfest med 30 unger, jeg ringte foreldre og spurte om barnet deres vil følge med barnet mitt hjem etter skole for å spise middag og leke. Han er med på alskens aktiviteter hvor han møter ulike grupper barn og vi la lapper i postkassene da vi føst kom der det sto at vi er nyinflyttet og at vi har barn som ønsker lekekamerater (vi bor på et lite sted). Etter en tid har jo gutten selv funnet dem han går best sammen med, menn jeg tror foreldre kan hjelpe barna langt på vei.

Det er synd at læreren ikke var av den oppfatningen som din datter føler er hennes virkelighet. Læreren, datteren din og du kan alle bidra til at jenta får seg venner.

Å flytte løser ikke nødvendigvis problemet, men jeg ønsker dere lykke til