Hvorfor bor de fleste barna hos mor.?

[Gjest Gjest_lotte_*]

Jeg har lest litt statistikk om dette..og det viser seg at nesten 90% av alle barn bor hos mor etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Har også lest at forskning viser at det ikke er noen forskjell i mor eller far`s evner som omsorgspersoner. Begge er like egnet. Hvorfor er det da så mange fler barn som bor hos mor.?? Er det fordi fedre flest er fraværende etter eget ønske,eller er det mødres "eietrang" mht.egne barn som er årsaken. Kan det ha noe med økonomi å gjøre..eller andre ting.

Noen som har noen tanker om dette.??

[Leanne]

Uff ja, si det...

Jeg er nylig separert, mannen flyttet ut.

Barna ble boende her hos meg.. Hvorfor det ble slik? Vel det ble vel egentlig ikke helt diskutert tror jeg når jeg tenker meg om, vi tok det vel som en selvfølge begge to at de skulle bli hos meg...

Barna er små og veldig knyttet til meg, da x ofte jobbet mye sent var det ofte bare oss 3 hjemme på ettermiddagen/ kvelden. Med jobben han har, har han vel egentlig ikke mulighet til å ha de alene, da han ikke rekker å hente i barnehagen. Han er også ofte borte på jobbturer midt i uka... Men han er en fantastisk far og har samvær i helgene. Vi har satt avtale annenhver helg, men vi har planer om å besøke hverandre litt innimellom i mine helger også og være sammen alle. Hvis dette fungerer da... Foreløbig er ting greit mellom oss og vi trives fortsatt i hverandres selskap, men ting kan vel endre seg etterhvert som tiden går...

[Cuckold]

Jeg har lest litt statistikk om dette..og det viser seg at nesten 90% av alle barn bor hos mor etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Har også lest at forskning viser at det ikke er noen forskjell i mor eller far`s evner som omsorgspersoner. Begge er like egnet. Hvorfor er det da så mange fler barn som bor hos mor.?? Er det fordi fedre flest er fraværende etter eget ønske,eller er det mødres "eietrang" mht.egne barn som er årsaken. Kan det ha noe med økonomi å gjøre..eller andre ting.

Noen som har noen tanker om dette.??

Jeg tror det både handler om eiertrang, en kulturell forståelse som henger i og som bygger på en uhellig allianse mellom forrige generasjons feministiske politikere og den samme generasjons gammeldagse, uinteresserte og distanserte mannlige politikere. Mennene i 68-generasjonen var mer gammeldagse enn de ville være ved, og kvinnene ville ha likestilling på alle felt - bortsett fra barna, der skulle kvinnens "naturlige" forrang videreføres.

Siden disse menneskene har utformet lovverket har det lenge vært slik at foreldre som deler omsorgen likt etter samlivsbrudd straffes på pungen. Det har åpenbart vært politisk ønskelig at mødrene i slike tilfeller skal ha barnet mer enn halvparten av tiden og at far først og fremst har som oppgave å støtte mor og bidra økonomisk. Dette var jo noe av det Karita Bekkemellem var modig nok til å pirke borti, men vi så jo hvordan det gikk. Her er det sterke interesser i å beholde kvinnens privilegium.

[Gjest imli]

Kan jo kanskje og ha noko med at det ofte er mora som stort sett tek seg av ungane i det daglege? Mange mannfolk som ikkje engasjerar seg stort i ungane sine i det daglege, anna enn med lek og herjing. Det er ofte kun mor som har kontroll på alt som skal gjerast med ungane. Då fell det seg naturleg at ungane vert boande hos mor etter eit brudd.

[Gjest lillefisk]

Jeg har lest litt statistikk om dette..og det viser seg at nesten 90% av alle barn bor hos mor etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Har også lest at forskning viser at det ikke er noen forskjell i mor eller far`s evner som omsorgspersoner. Begge er like egnet. Hvorfor er det da så mange fler barn som bor hos mor.?? Er det fordi fedre flest er fraværende etter eget ønske,eller er det mødres "eietrang" mht.egne barn som er årsaken. Kan det ha noe med økonomi å gjøre..eller andre ting.

Noen som har noen tanker om dette.??

Veldig vanskelig å si, men jeg tror det har å gjøre med at kvinner er satt i bås som typiske omsorgskarakterer.

[Far til 2]

Jeg tror ikke det er "mødrenes eietrang" som alene skal ha skylden. Om fedrene hadde blitt tilbudt samme mulighet til å gjennomføre overgrep mot barn og mor i en situasjon der det er høy konflikt, så tror jeg mange menn hadde benyttet denne muligheten, - DESSVERRE.

Men som Cuckold antyder er den feministiske forståelsen sterkt medvirkende. Enkelte av de som defineres som "fagfolk" og som vokste opp under 68-generasjonen har klart definert mor som eneste egnede omsorgsperson ved samlivsbrudd. Slike uegnede "fagfolk" er blitt brukt i mange sentrale funksjoner som f.eks. forelesere og forfattere av bøker og derigjennom klart å frata barn sine fedre på en effektiv måte. Budskapet om uegnede fedre har mao blitt effektivt distribuert gjennom norske utdannelsesinstitusjoner. Som kjent er noen av de mest ekstreme "fagfolkene" sterk tilhenger at at barn og fedre skal ha begrenset samvær de 5 første årene slik at barna ikke bygger de samme relasjonene til far som til mor.

Slike overgrep vil det ta lang tid å rette på, og urettferdigheten som barn har blitt utsatt for de siste 50 årene (eller mer ?) vil fortsette inntil noen med litt mer inteligens innser hva disse fagfolkene har gjort mot den oppvoksende generasjon.

I tillegg har enkelte av de mest uegnede "fagfolkene" vært benyttet som rådgivere for politikerene. Dette har forsterket aksepten for overgrep mot barn og fedre. Resultatet er at både politikere og skole/utdannelse/"fagmiljø", har valgt den feministiske linjen som sier at fedre er uønsket i omsorgsroller etter et samlivsbrudd.

Noe vil imidlertid skje etterhvert som politikere og andre tør trekke hodet opp av sanden, og gradvis vil fler endre holdning og innse at barn har rett til å bli ivaretatt som fullverdige mennesker. Dette innebærer bl.a. at om FLERTALLET, (inkludert barna) f.eks. ønsker felles omsorg så må vi vurdere å tilby dem dette såfremt begge foreldrene er egnet til omsorg. Idag kan dessverre en av foreldrene nekte flertallet (inkl. barna) en slik mulighet og samtidig bli sett på som eneste egnede omsorgspersonen selv om ALLE andre er uenig. Dette gjøres fordi myndighetene (politikerene) har bestemt seg for at barn ALDRI skal bli ivaretatt med en slik løsning om en av foreldrene ønsker omsorgen alene.

"Eietrangen" er ikke basert på kjønn men på funksjon. Likevel er det stadig flere av de som hadde vært naturlig å se på som bostedsforeldre med dagens tradisjon, som idag velger å prioritere barna/flertallet og nedprioritere seg selv. Disse kvinnene er de som går opp veien. Disse som i enkelte tilfeller nesten går spissrotgang mellom andre mødre fordi de velger å tilby sine barn felles omsorg viser en styrke mange menn bare kan drømme om. Det er mødre som i ytterste konsekvens forlanger at far skal ta ansvar og som ber han ta slikt ansvar fordi barna ønsker det.

Det er disse mødrene som endre norsk historie når det gjelder å ivareta barns rett til omsorg også fra fedrene.

[Gjest Gjest_malin_*]

Årsaken til at barna bor mest hos meg, er rett og slett at far ikke vil ha dem mer.

[Caramba]

Tror ofte faren ikke ønsker det daglige ansvaret og barna blir hos mor. Småbarnsfedre jobber, statistisk sett, mye mer en småbarnsmødre. Da er det naturlig nok moren som har hatt barna mest.

Dette er kun mine erfaringer fra bekjenskaper, hvor barna naturlig har fulgt moren fordi begge foreldrene har ønsket det sånn.

[Far til 2]

Årsaken til at barna bor mest hos meg, er rett og slett at far ikke vil ha dem mer.

Og årsaken til at "han ikke vil ha dem mer" er fordi

- det er uvanlig

- det settes ikke krav til fedre når det gjelder samværsmengde

- "fagfolkene" sier at fedre ikke skal være der for barna

- naboer/venner av far har heller ikke mye samvær

- osv, osv

[Gjest Gjest_malin_*]

Og årsaken til at "han ikke vil ha dem mer" er fordi

- det er uvanlig

- det settes ikke krav til fedre når det gjelder samværsmengde

- "fagfolkene" sier at fedre ikke skal være der for barna

- naboer/venner av far har heller ikke mye samvær

- osv, osv

Og dette vet du fordi jeg, som sitter på det korrekte svaret, har fortalt deg svaret?

Jeg må korrigere deg. Årsaken til at han ikke vil ha barna mer, er at han synes det er slitsomt å ha ansvar for barna. Han synes han har dem nok.

[Caramba]

Og årsaken til at "han ikke vil ha dem mer" er fordi

- det er uvanlig

- det settes ikke krav til fedre når det gjelder samværsmengde

- "fagfolkene" sier at fedre ikke skal være der for barna

- naboer/venner av far har heller ikke mye samvær

- osv, osv

Kanskje du ikke skal dytte skylda over på samfunnet, kanskje faren rett og slett ikke VIL ha dem fordi det ikke passer inn i livstilen hans.

Ser det med flere skilte menn som jeg kjenner. De satser på karriere og jobber mye, da er det greit å bare ha ungene i helgene. De får nye damer, de reiser en del og driver med sykling ala Birken, skirenn og de andre "40-års krisene"... Satt på spissen

Ikke alle VIL ha ansvar for unger 24/7, mens moren stort sett føler at hun ikke har noe valg.

[Far til 2]

Og dette vet du fordi jeg, som sitter på det korrekte svaret, har fortalt deg svaret?

Jeg må korrigere deg. Årsaken til at han ikke vil ha barna mer, er at han synes det er slitsomt å ha ansvar for barna. Han synes han har dem nok.

Det er vel naturlig å tenke sånn når det som regnes som landets elite blandt "fagfolkene" STERKT fraråder fedre å ha utstrakt samvær med barna de første 5 årene.

Det er også naturlig å si at "han synes han har dem nok" når kammerater, naboer, slektninger, kolleger, etc, etc ikke har dem mer.

Om derimot "fagfolkene" sa at far skulle stille opp som en likeverdig forelder og ta del i barnas oppvekst tror jeg mye ville blitt bedre. Idag blir barn fradømt retten til like mye samvær/omsorg som mor fordi politikerene har bestemt at barn ikke skal få en slik mulighet om mor eller far vil ha omsorgen alene. Dette fører naturligvis til at mange barn idag vokser opp uten relasjon til sine fedre.

Foreløpig må vi bare vente på at de som defineres som såkalte "fagfolk" må våkne og se hva barnas savn etter en oppegående pappa gjør. Dessverre klarer ikke politikerene se dette selv uten å bli fortalt det av "fagfolk".

[Far til 2]

Kanskje du ikke skal dytte skylda over på samfunnet, kanskje faren rett og slett ikke VIL ha dem fordi det ikke passer inn i livstilen hans.

Ser det med flere skilte menn som jeg kjenner. De satser på karriere og jobber mye, da er det greit å bare ha ungene i helgene. De får nye damer, de reiser en del og driver med sykling ala Birken, skirenn og de andre "40-års krisene"... Satt på spissen

Ikke alle VIL ha ansvar for unger 24/7, mens moren stort sett føler at hun ikke har noe valg.

Det er jo "fagfolkene" som sier atr det med fedre og omsorg ikke passer. Dermed ber "fagfolkene" fedre velge en livsstil uten at fedrene skal tiltvinge seg en rolle som omsorgsperson. Hvis han forsøker det skal han effek5tivt fradømmes en slik funksjon fordi begge foreldrene ikke kan ha en sånn fonksjon om mor ønsker den alene.

Mange menn (og barn) forlanger ikke at far skal ha omsorg 24/7. Mange barn og fedre ber imidlertid om samvær/omsorg 12/7 (dvs 50/50). Det er dette "fagfolk" og politikere er så sterk motstandere av at de lager et lovverk som nekter barn og fedre en slik mulighet.

[Gjest Gjest_malin_*]

Det er vel naturlig å tenke sånn når det som regnes som landets elite blandt "fagfolkene" STERKT fraråder fedre å ha utstrakt samvær med barna de første 5 årene.

Det er også naturlig å si at "han synes han har dem nok" når kammerater, naboer, slektninger, kolleger, etc, etc ikke har dem mer.

Om derimot "fagfolkene" sa at far skulle stille opp som en likeverdig forelder og ta del i barnas oppvekst tror jeg mye ville blitt bedre. Idag blir barn fradømt retten til like mye samvær/omsorg som mor fordi politikerene har bestemt at barn ikke skal få en slik mulighet om mor eller far vil ha omsorgen alene. Dette fører naturligvis til at mange barn idag vokser opp uten relasjon til sine fedre.

Foreløpig må vi bare vente på at de som defineres som såkalte "fagfolk" må våkne og se hva barnas savn etter en oppegående pappa gjør. Dessverre klarer ikke politikerene se dette selv uten å bli fortalt det av "fagfolk".

Han tok seg minst like mye av barna da vi bodde sammen og hadde en svært god relasjon til barna da. Alle barna var over fem år gamle da vi skilte lag. Han har ingen skilte venner, naboer, slektninger eller kollegaer. Jeg er "fagfolk" og jobber i familievernavdelingen i en av landets byer. Jeg er "fagfolk" som under pålagt megling ber foreldrene vurdere delt omsorg. Jeg foreslo 50/50 for oss også.

Jeg vet utmerket godt hva savnet etter faren gjør med barna. Det gjør far også.

[Gjest Gjest_gjest_*]

en eller annen gang refereerte Fartil2 til en undersøkelse som viste hvor mange menn som ønsket mer samvær. der kunne man se at årsakene ikke nødvendigvis var knyttet til at mor nektet dem mer samvær. Ja?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Kanskje du ikke skal dytte skylda over på samfunnet, kanskje faren rett og slett ikke VIL ha dem fordi det ikke passer inn i livstilen hans.

Ser det med flere skilte menn som jeg kjenner. De satser på karriere og jobber mye, da er det greit å bare ha ungene i helgene. De får nye damer, de reiser en del og driver med sykling ala Birken, skirenn og de andre "40-års krisene"... Satt på spissen

Ikke alle VIL ha ansvar for unger 24/7, mens moren stort sett føler at hun ikke har noe valg.

Jeg tror årsakene til dette er mange. Det er sikkert mange fedre som synes det er behagelig å ha ungene "når det passer". Men jeg kjenner flere fedre som gjerne vil ha ungene sine halvparten av tiden eller mer,men som møter så mye motstand fra mor at dem trekker seg unna. Orker ikke all slåssingen. Dette er fedre som ikke er særlig opptatt av jobb og karriere,men som ønsker å delta aktivt i ungenes oppvekst,men blir nekta av mor...! Må innrømme at jeg ser på sånt som et overgrep fra mor. Veldig synd for ungene som må leve med et savn etter sin far i oppveksten...

[Catgirl]

Da mine foreldre skilte seg da jeg var 5 så ble meg og 2 søsken boende hos han resten av oppveksten. Er egentlig glad for det, for min mor ville ikke gitt den samme oppmerksomheten og ofret like mye av seg for oss som pappa. Moren min fikk ny familie i tillegg, så jeg kunne jo se hvordan det gikk selv...

Følte at nesten alle barn med skilte foreldre bodde hos moren sin, altså ingen jeg kjente bodde hos faren som jeg! Tror det var likevel litt av en spesiell situasjon i og med at jeg vokste opp med en far og to brødre og ingen kvinnelig rollemodell. Men det gikk veldig bra tilslutt:) Syns faren min var flink jeg.

[Gjest Gjest]

Brannfakkel; biologi?

Jeg spurte mine barn om dette og de så rart på meg. Bo hos far?? Gud jeg måtte jo være helt på trynet...

Men så ble vi seriøse, og svaren kom som perler på en snor; fordi jeg snakker MED dem og ikke TIL dem. Fordi jeg lytter, interesserer meg, setter meg inn i deres verden, aksepterer at de løsriver seg, aksepterer at de opponerer. Jeg SER dem, sørger for at de har alt de trenger når de trenger det. Også når de ikke trenger det... Jeg stoler på dem, jeg kjefter ikke for overfladiske ting (klestil, musikksmak, hår) Og jeg latterliggjør dem ikke. Jeg ser om de er lei, trist, sint, glad, lykkelig, utafor, har kjærlighetssorg. De kan betro seg til meg. Og stoler på at jeg ikke ler eller blir forbanna. De kan spørre meg om råd. Og hjelp. De kan gråte, store gutter som de er...

Hundre forskjellige evner, kvaliteter og omsorg som ikke kan sees, tas i, føles fysisk, måles, veies, vises frem for naboen eller lagres i en boks. Typisk for de fleste kvinner, og enkelte få menn.

[Gjest lillefisk]

Brannfakkel; biologi?

Jeg spurte mine barn om dette og de så rart på meg. Bo hos far?? Gud jeg måtte jo være helt på trynet...

Men så ble vi seriøse, og svaren kom som perler på en snor; fordi jeg snakker MED dem og ikke TIL dem. Fordi jeg lytter, interesserer meg, setter meg inn i deres verden, aksepterer at de løsriver seg, aksepterer at de opponerer. Jeg SER dem, sørger for at de har alt de trenger når de trenger det. Også når de ikke trenger det... Jeg stoler på dem, jeg kjefter ikke for overfladiske ting (klestil, musikksmak, hår) Og jeg latterliggjør dem ikke. Jeg ser om de er lei, trist, sint, glad, lykkelig, utafor, har kjærlighetssorg. De kan betro seg til meg. Og stoler på at jeg ikke ler eller blir forbanna. De kan spørre meg om råd. Og hjelp. De kan gråte, store gutter som de er...

Hundre forskjellige evner, kvaliteter og omsorg som ikke kan sees, tas i, føles fysisk, måles, veies, vises frem for naboen eller lagres i en boks. Typisk for de fleste kvinner, og enkelte få menn.

Tommel gitt!

[Cannavaro]

Skal svare for meg selv her etter spørsmålet i tråden : etter samlivsbruddet så har jeg mest tid med vårt felles barn. Det er egentlig av mest praktiske årsaker. Ex jobber turnus og jeg bor nærmest skolen. Tidsfordelingen er heller ikke 50/50, den er nærmere 70/30 i min favør tror jeg. Moren har ikke innvendinger til dette. Jeg er svært glad for å få mye tid med mitt barn, også p.g.a oppfølging til skolearbeid og i idrett. Derfor har det seg slik at jeg får mest tid med vårt felles barn. Samtidig oppmuntrer jeg også mor til å treffe eller ha barnet hos seg så ofte som mulig egentlig, selv om det ikke alltid passer. Jeg ville uansett aldri gitt avkall på tid med barnet mitt. Verdien av denne tida vi har sammen betyr mye for meg og er en berikelse. Hva andre velger skal jeg ikke si så mye om, men jeg synes det er flott å følge opp barna i oppveksten.