ble 'tuklet' med av far

[Gjest Silje25]

Jeg er en jente på 25 år, og da jeg var liten 'tuklet' faren min med meg mens jeg sov. Mamma var borte en lengre periode, og da skjedde dette på nettene. Jeg våknet jo alltid, men latet som jeg sov. Jeg turte en dag å fortelle mamma om dette, og da stoppet det. Pappa flyttet vekk i et par års tid, men de flyttet sammen etter det.

Dette er noen ingen andre vet, og vi snakker aldri om det. Frem til nå har jeg egentlig aldri tenkt på det, fortrengt det kanskje. Men nå har det dukket opp i hodet mitt igjen. Jeg synes det er så ekkelt å tenke på!

Har et kjempegodt forhold til både mamma og pappa, nesten for godt egentlig. Er hjemme i hver ferie og tilbringer mye tid sammen med dem. Er masse sammen med pappa og, og tenker ikke på det som skjedde sånn til daglig, men ofte på kvelden når jeg legger meg. Da husker jeg hva som skjedde, og kommer på nye ting osv. Og når vi ser på nyheter og en incest-sak f.eks kommer på skjermen, da blir det helt stille, og ingen tør å si noe. Og når jeg får barn, kommer jeg ikke til å la de være alene med pappa om nettene. Han er jo så snill, kan ikke skjønne hvorfor han gjorde det mot meg! han trodde jeg sov da, til hans forsvar, men likevel.

Hvordan kan jeg bli kvitt disse tankene? Er det vanlig at tankene dukker opp mange år etter?? Vil egentlig bare glemme alt det der. Har aldri snakket med noen om det, og vet ikke helt om jeg klarer det heller. Håper på noen gode tilbakemeldinger:)

[Gjest LilleHjelper]

Vanskelig å vite hva du burde gjøre, men vil i vert fall anbefale en profesjonell psykolog som sannsyligvis kan gi bedre råd enn oss her på forumet.

Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre siden du har et så godt forhold til faren din. Er du sikker på at disse tingene hendte? Jeg mener ikke å undervurdere det du sannsyligvis opplevde. Men har faktisk to venniner som i eldre alder oppdaget at de hadde blitt misbrukt gjennom blandt annet hypnose. Du var jo ung og kanskje i halvsøvne.

Jeg tror du burde spørre faren din om det. Hvordfor han gjorde det og hva han mener han gjorde. Kan hende er det hele en misforståelse? Hvis alt var så ille som du husker det er det fremdeles håp. Snakk ut om det og så kan du kanskje forsone deg med det. Det som skjedde skjedde og det er fremdeles lov å være glad i ham. Du kan til og med både hate ham og være glad i ham, det er naturlig. Men hvis du ønsker å fortsette kontakten med faren din kan det være lurt å snakke ut om dette til noen (andre enn her). Det vil gi deg et overblikk og en mulighet for å fordøye det som har skjedd og dermed etterhvert legge det bak deg. Virker som om de vonde minnene bare blir verre og verre.

Dette er ikke noe du trenger å skamme deg over, ansvaret er helt og holdent hos faren din.

Uansett hva som skjer: Lykke til!

[Gjest Laks]

Jeg veit ikke hvor gammel du er, men kan anbefale http://www.klara-klok.no. Eller du kan ringe til folk som jobber med å hjlpe folk i din situasjon.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg veit ikke hvor gammel du er, men kan anbefale http://www.klara-klok.no. Eller du kan ringe til folk som jobber med å hjlpe folk i din situasjon.

Det står i hovedinnlegget at hun er 25 år..

[Gjest Laks]

Det står i hovedinnlegget at hun er 25 år..

Hehe. Leste litt fort. I så fall passer Klara-Klok

[Gjest dalieo]

Hehe, tror ikke akkurat Klara-Klok.no hjelper TS så mye...

TS: Vondt å høre om det som skjedde deg. Jeg vil virkelig anbefale deg å oppsøke psykolog. Jeg vet det er veldig vanskelig å snakke om, men jeg tror det er den beste muligheten du har for å bearbeide dette på rett måte og komme deg videre. Det må være vondt å ha det slik du har det nå

[Gjest Gjest]

Jeg vil også anbefalle noen å snakke med.. En terapeut vil hjelpe deg med følelsene dine rundt dette.. Kan jo være fint med tanke på fremtiden da du får egne barn, slik at du ikke opplever traumer på nytt.. Vil absolutt anbefalle Gestalt-terapeut.. Den vil bevisstgjøre deg mer rundt egne tanker og følelser.. Søk på google hvis du vil vite mer

Dette er ikke noe du kan glemme, du må finne en måte du kan leve med det... Kan du ikke snakke med moren din om det? Kan jo virke som at hun vet mye allerede..

[Gjest Gjest]

[Supramundane]

Jeg tror nok også jeg ville kontaktet en psykolog. Håper det kan hjelpe deg!

[Gjest lillefisk]

Det er helt vanlig og normalt å begynne å huske såre og vonde saker fra barndommen når man kommer i 20 årene. Det er en grunn til at vi husker, og det er for at vi skal komme over problemet, og bearbeide det..Ta kontakt med rådgiver eller profesjonell hjelp som kan hjelpe deg til å lettere leve med det du har gått igjennom. Klem fra meg