Hva som trengs for å få et barn til å lystre en voksen?

[cubbyhouse]

Det er så typisk av dagens gjennomsnitts- foreldere/voksne å nærmest gå verbalt løs på et barn dersom barnet gjør noe det ikke skal gjøre – og dette på et svært nedverdigende vis.

Her har vi et eksempel på en situasjon der to forskjellige voksne på en SFO avdeling forsøker å få Truls ned fra en branntrapp som han elsker å klatre opp på. Denne situasjonen er blitt observert fra virkeligheten, og den kunne likeså godt ha vært hjemme hos et barn eller i en barnehage.

Truls, en gutt på åtte år, har klatret opp på en brannstige. Dette er noe Truls synes er veldig gøy, spennende og utfordrende. Etter en liten stund blir han observert!

Aller først kommer en kvinnelig SFO assistent, ei som har jobbet en god stund med barn, bort til Truls med raske skritt og et aggressivt uttrykk i ansiktet:

”Truls, se og kom deg ned derifra, du vet så innmari godt at du ikke skal sitte der oppe!”

Truls svarer ikke!

”Hør på meg nå, ellers kommer jeg opp og bærer deg ned igjen! Du vet så innmari godt at du ikke skal sitte der oppe!”

Truls føler seg verbalt angrepet og blir provosert. Han får absolutt lyst til å trosse denne nebbete SFO assistenten ved å bare sitte der oppe og gi fullstendig blanke i hva den ”dummingen” sier. Ja, sånn føler Truls det nå!

SFO assistenten maser mer, men Truls lystrer ikke! Hun snur seg fort rundt og går vekk. I det hun passerer en mannlig assistent på 17 år som kun er vikar for sommeren, sier hun til han lavt at hun skal hente rektoren, noe gutten på trappen ikke hører.

Vikaren rusler rolig bort til gutten som sitter der oppe:

”Hei, Truls. Det er dessverre ikke lov til å sitte der oppe, akkurat som ”Marianne” sa. Jeg vet det kan være gøy å gjøre det, men vi har dessverre ikke lov, fordi sånn er reglene. Og du vet at vi har regler fordi vi vil beskytte dere barna fra å skade seg, ikke sant? Jeg vil at du skal gå ned, ok? Og jeg stoler på at du gjør som jeg sier...” også går denne vikaren vekk fra Truls og begynner å leke og tulle med noen andre barn.

Her møter Truls respekt! Han blir også behandlet som et modent individ, noe som igjen inspirerer han til å oppføre seg der hen. Han møter også tillitt fra den voksne, der den voksne tydelig uttrykker at han/henne stoler på Truls. Og ikke minst får Truls forklart hvorfor denne ”dumme” reglen er som den er.

Ser dere forskjellen? Fremfor den ”dumme” voksne, er det blitt den ”dumme” reglen!

Like etterpå kjenner Vikaren noen dra han i genseren, det er jo lille Truls som har kommet ned fra stigen og som vil delta i leken med denne vikaren. Hvem er denne vikaren? En ungdom, et enebarn, som aldri har vært i lag med barn før som ungdom/voksen, som bare trengte en sommerjobb. Hvem var ”Marianne”? Hun var en assistent med pedagogisk utdannelse(!).

Vikaren var på jobb for første gang på den avdelingen, og han møtte respekt fra den gutten fra første dag. Ikke bare Truls lystret han, men resten av de andre barna også! Han trengte til slutt bare å vise seg, også la barna ifra seg ting de ikke fikk lov til å ta i/bruke, og klatre ned fra høye trær og tak som de ikke fikk lov å klatre i. Selv den jentegjengen som var berømte for å ikke lystre de voksne, men heller viske, tiske og knise bak ryggen deres, begynte så smått å høre på denne gutten, og til slutt hadde han ikke store problemer med å få skikk på dem heller.

Hva gjorde han? Han ga barna respekt og tillitt!

[Gjest Anonymous]

Det var da svært til "innpakkning" da. Men du har et poeng. I barnhagen som jeg jobber i er vi opptatt av å snakke skikkelig til ungene. Gjerne med den sammen reskpekten som vi ønsker selv. Og da ville jeg ikke snakket som noen av de i eksemplene, det ble for mye dulling. Ville du likt å bli snakket til slik, enten surt eller som om du var en idiot. Barn er ikke dumme, og i den aldere har de heller ingen problemer med å huske regler.

[Gjest Coolaid]

Glemte å logge meg på, Blåmann innlegg ovenfor. Lurer bare på hvorfor det ikke var lov å klatre i trær.........hva er det for en instutisjon? Har jeg rett når jeg anntar at du ikke har jobbet med barn særlig lenge?

[Gjest Kira]

Har jo "lært" av tantebarna mine. De er sære, isåfall han eldste. Han mellomste er ganske sær av seg. Han kan godt klatre opp i et tre, og sitte der, nekter å høre på moren sin eller noen andre. Kjefting hjelper ikke, det gjør bare det at han vil sitte oppe i treet enda lenger. Han synes det er morsomt å "terge" de voksne. Helt til jeg kom bort, ga han seg, han klatret ned, han ville spille fotball.

Gjør du av og til som ungene også vil, så får du respekt og hele pakka tilbake også. Er ihvertfall sånn jeg har "lært" det.

Av en eller annen grunn, liker disse små ungene meg. Er du ålreit mot dem, og ikke bare bruker kjeft _hele_ tiden, får du den respekten du fortjener.

[Gjest Starya]

Glemte å logge meg på, Blåmann innlegg ovenfor. Lurer bare på hvorfor det ikke var lov å klatre i trær.........hva er det for en instutisjon? Har jeg rett når jeg anntar at du ikke har jobbet med barn særlig lenge?

Brannstige.

---

Ved nærmere ettersyn ser jeg at også trær var nevnt -sorry. :oops:

[Gjest Madam Felle]

Første feilen hun "Marianne" gjorde var å true med noe hun ikke gjennomførte.

Jeg hadde klatret opp etter barnet om det var det som måtte fått han ned der i fra. At den nye vikaren viste barnet respekt ja det gjorde han, men barn må også lære at det blir konsekvenser på det de velger å gjøre, og i dagens skole og SFO er det for mye dulling med de små at en kan bli sprø av mindre. Barn liker å teste grenser uansett hvordan du behandler dem så kommer det tider der de velger å teste selv den som har hatt den beste metoden på dem.

Jeg syntes ikke han taklet den situasjonen bare bra, for han burde tatt for seg barnet etterpå og fortalt barnet vilke konsekvenser det ville bli om barnet gjorde noe det ikke var lov til en annen gang.

ja en skal vise barna respekt, men det finnes enkelte barn som skal teste hele veien og da må en ha konsekvenser også.

[Gjest Malena]

I et tilfelle hvor barnet utsetter seg selv for stor fare så er det ikke tid for digidering ... da må noen få ungen ned. At man da kjefter er helt naturlig - hvem tenker på at man skal snakke pedagogisk riktig?

Jeg har mange ganger vært livredd for barna mine, f.eks. hvis det er mørk og sent og de skulle vært hjemme for lenge siden - da tror jeg det er helt naturlig at man kjefter på dem når de endelig kommer hjem - man tenker ikke at "nå må jeg snakke pedagogisk riktig her" så barnet lærer og det aldri skjer igjen - tror det er få som tenker at man må snakke til barnet med respekt i slike tilfeller. Hvem kan med hånden på hjertet si at de vet hva som er riktig måte å snakke til barna på?

[Mathias]

Kjefting er ALDRI en god løsning, fordi barna ikek lærer noe av det. De forstår ikek hvorfor det ikke er lov, bare at den voksne blir sint, og gjør det gjerne igjen bak den voksnes rygg. Man må være konsekvent ja, og ty til de "straffemetoder" man har når barna vet om det, dvs gjør noe de VET ikke er lov... Men få ungen ned med å kjefte, ja det er håpløst. Man får ikek forståelse og samarbeid med noen man setter i forsvarposisjon...

Forøvrig liker jeg ikke ordet "lystre" når det gjelder barn/menensker. Har mer med dyr å gjør det ordet der synes jeg... Høre etter og gjøre som den voksne sier, javel, lystre; nei.

Forstår imidlertid at man kan kjefte når det blir for mye; gjør jo det selv, men det er aldri aldri aldri positivt, og den beste løsningen! Jeg HATER å bli kjeftet på. det gjør nok barn også!...

[Gjest Malena]

Greit nok - men jeg bare lurer på hva slags foreldre som er pedagogisk riktige til enhver tid - og spesielt om barnet sitter og dingler høyt oppe i en stige.

Foreldre flest hadde vel klatret opp for å hente barnet, skulle jeg tro, og ikke startet en lang diskusjon med barnet :-?

[Gjest Starya]

Greit nok - men jeg bare lurer på hva slags foreldre som er pedagogisk riktige til enhver tid - og spesielt om barnet sitter og dingler høyt oppe i en stige.  

Foreldre flest hadde vel klatret opp for å hente barnet, skulle jeg tro, og ikke startet en lang diskusjon med barnet  :-?

Jeg hadde telt til tre med den stemmen, også hadde han kommet tuslende. Men det er nå oss det.

[*Lavendel*]

God historie med god moral syntes jeg. Hva gjør man når all tålmodighet er forsvunnet etter gjentatte beskjeder?? Jo man kjefter, dessverre..... Kanskje har jeg ikke tålmodighet eller nerver bestandig til å vente til ungene skjønner selv/velger å høre etter de voksne. Barn skal ha respekt og tillit, men jeg er ikke så overbevist om at det i alle situasjoner er nok for å få barn til å høre etter.....

[Mathias]

Ingen er vel pedagogisk korrekte til enhver tid da!... Det er derfor det er lov å be om unskyldning etter å ha overhøvlet sin lille...

Hadde jeg stått under stigen hadde jeg vel ikke vært så redd... Kunne jo ta imot og sikre... Ingen faller plutselig ned av en stige heller liksom.. Er det noe som VIRKLIF er farlig, at ungen står i UMIDDELBAR stor fare henter jeg barnet, forklarer etterpå... Dette konkrete eks var vel heller en unge som var et sted der det ikke var lov å være, ikke et kjempefarlig sted der der sto om sekunder...

Starya: hehe.. ja, så hadde han klatret opp igjen innen tre sekunder når du hadde gått...

[Gjest Malena]

Enig med deg, Starya.

Jeg tror mange har lett for å overvurdere sine egne foreldrekapasiteter. Har dere f.eks. opplevd å sitte hjemme og vente på et barn/ungdom som er ute lenge etter at det er mørkt og han/hun skulle vært hjemme for flere timer siden? De tankene som går gjennom hodet på mor eller far da er ikke gode. Man tenker de verst tenkelige tankene og når den håpefulle endelig innfinner seg hjemme så kjefter vi ... tror det er helt naturlig, jeg. Har snakket med flere andre foreldre som er akkurat likedan. Det er rett og slett en naturlig reaksjon på den frykten man har følt. Unger forstår veldig godt at voksne blir sinte som en reaksjon på at de har vært redde for barna sine.

[Maxine Grey]

Cubbyhouse!

Du refererer til en ASSISTENT på SFO som en med pedagogisk utdannelse. Meg bekjent kreves ingen faglige kvalifikasjoner for å få jobb som assistent i barnehage eller SFO. Derfor er lønnen også omtrent halvparten av hva en MED pedagogisk utdannelse har. MED utdannelse jobber man som leder eller lærer, og har et helt annet ansvar en en assistent. Assistenter skal ha veiledning av fagfolk. I noen tilfelle gis det dispensasjon, da det til tider er vanskelig å få folk med faglig kompetanse.

Forøvrig har du helt rett i historiens poeng.

Personlig skikkethet er meget vesentlig når det gjelder arbeid med barn, men denne skikketheten kan være svært så ymse, både når det gjelder de med fagutdannelse og de uten. Dessverre tror jeg at slik vil det fortsette å være, så lenge arbeidet med barn er så nedprioritert som det er.

[Gjest Starya]

Starya: hehe.. ja, så hadde han klatret opp igjen innen tre sekunder når du hadde gått...  

Kjenner jeg sønnen min rett, så hadde han neppe gjort det. Om jeg kan bli streng og knapp i "dette diskuterer vi ikke!"-situasjoner, så tar jeg meg ihvertfall godt tid til å utdype "hvorfor" etterpå. Noe annet duger ikke på den karen. Alt må grunngis.

[Crunchy]

I mine øyne bestod forskjellen i at den kvinnelige assistenten krevde at barnet lystret, mens den unge gutten ønsket at barnet skulle samarbeide.

Jeg synes det er viktig at barn lærer å samarbeide,men jeg ønsker ikke at sønnen min skal LYSTRE meg.

[cubbyhouse]

I et tilfelle hvor barnet utsetter seg selv for stor fare så er det ikke tid for digidering  ... da må noen få ungen ned. At man da kjefter er helt naturlig - hvem tenker på at man skal snakke pedagogisk riktig?  

Jeg har mange ganger vært livredd for barna mine, f.eks. hvis det er mørk og sent og de skulle vært hjemme for lenge siden - da tror jeg det er helt naturlig at man kjefter på dem når de endelig kommer hjem - man tenker ikke at "nå må jeg snakke pedagogisk riktig her" så barnet lærer og det aldri skjer igjen - tror det er få som tenker at man må snakke til barnet med respekt i slike tilfeller. Hvem kan med hånden på hjertet si at de vet hva som er riktig måte å snakke til barna på?

Denne branntrappen er ikke farlig, den er bygget som en helt vanlig trapp med gelender, nettopp fordi det er en branntrapp tilhørende en SFO avdeling med mindre barn(!).

Jeg ser overhodet ingen grunn til å konfrontere barn på samme måte som den første assistenten gjorde. Selv om dette hadde vært en farlig trapp, så kunne man likevel ha snakket til barnet uten å kjefte på det med en nedverdigende holdning. Eller bare hentet det, helt bestemt.

Når man er i situasjoner som du henviser til, der ens større barn kommer senere hjem på kvelden enn avtalt, så er ”konsekvens” en langt mer effektiv og reell måte å håndtere problemet på fremfor å kjefte. Kjefting er kun en gammel uvane som går igjen og igjen, generasjon atter generasjon, og det er helt unødvendig.

[cubbyhouse]

Cubbyhouse!

Du refererer til en ASSISTENT på SFO som en med pedagogisk utdannelse.  Meg bekjent kreves ingen faglige kvalifikasjoner for å få jobb som assistent i barnehage eller SFO.  Derfor er lønnen også omtrent halvparten av hva en MED pedagogisk utdannelse har.  MED utdannelse jobber man som leder eller lærer, og har et helt annet ansvar en en assistent.  Assistenter skal ha veiledning av fagfolk.  I noen tilfelle gis det dispensasjon, da det til tider er vanskelig å få folk med faglig kompetanse.  

Forøvrig har du helt rett i historiens poeng.  

Personlig skikkethet er meget vesentlig når det gjelder arbeid med barn, men denne skikketheten kan være svært så ymse, både når det gjelder de med fagutdannelse og de uten.  Dessverre tror jeg at slik vil det fortsette å være, så lenge arbeidet med barn er så nedprioritert som det er.

Selv om det ikke kreves pedagogisk utdannelse av et menneske for å jobbe som assistent på en skolefritidsordning, så betyr ikke det at man absolutt ikke kan jobbe der dersom man har pedagogisk utdannelse. Hva mennesker velger å bruke seg selv til blir opp til alle og enhver å avgjøre individuelt, og det er som regel en grunn til de valg folk tar.

Denne historien beviser hva slags effekt man får ut av å vise barn respekt fremfor å bruke hånende kjeft til barnets handling med en nedverdigelse holdning. Jeg tror barn er like leie av å bli kjeftet på som mange voksne er leie av å repetere kjeftende ovenfor barnet. Med dette dannes det en ond sirkel, for å si det på den måten, og denne sirkelen kan faktisk brytes dersom de voksne endrer sin holdning når han/henne skal irettesette barnet. Jeg har sett dette fungert bra i praksis oftere enn kun dette tilfellet i min historie.

[cubbyhouse]

Da gjør jeg sånn:

Det var da svært til "innpakkning" da. Men du har et poeng. I barnhagen som jeg jobber i er vi opptatt av å snakke skikkelig til ungene. Gjerne med den sammen reskpekten som vi ønsker selv. Og da ville jeg ikke snakket som noen av de i eksemplene, det ble for mye dulling. Ville du likt å bli snakket til slik, enten surt eller som om du var en idiot. Barn er ikke dumme, og i den aldere har de heller ingen problemer med å huske regler.

Glemte å logge meg på, Blåmann innlegg ovenfor. Lurer bare på hvorfor det ikke var lov å klatre i trær.........hva er det for en instutisjon? Har jeg rett når jeg anntar at du ikke har jobbet med barn særlig lenge?

Barn er ikke dumme, nei, men de er fremdeles barn, og må derfor snakkes til på et annet plan enn når man snakker til voksne. Jeg, personlig, synes ikke den andre assistenten som trådde frem dullet med barnet. Han gjentok at det barnet gjorde ikke var lov og deretter forklarte barnet ”hvorfor”. Til slutt valgte han å gi barnet muligheten til å ta ansvar, og det gjorde faktisk barnet, og dette ville også barnet vise ved å ta kontakt med assistenten like etterpå. Dette var helt sikkert ikke det ”absolutt perfekte” av vikaren å gjøre, men det beviser hvilken retning vi voksne bør holde oss til når vi skal konfrontere barn med irettesettelse.

Vet du hvilke trær dette handler om? På deg virker det som om det kun finnes én bestemt tretype i hele verden, noe det faktisk ikke gjør. Noen trær er ikke så godt egnet til å klatre i som enkelte andre er.

Min kompetanse innen SFO-/barnehagearbeide har svært lite med akkurat dette å gjøre, fordi dette er kun en observasjon av et spesifikt tilfelle.

[Gjest Coolaid]

Da gjør jeg sånn:

Barn er ikke dumme, nei, men de er fremdeles barn, og må derfor snakkes til på et annet plan enn når man snakker til voksne. Jeg, personlig, synes ikke den andre assistenten som trådde frem dullet med barnet. Han gjentok at det barnet gjorde ikke var lov og deretter forklarte barnet ”hvorfor”. Til slutt valgte han å gi barnet muligheten til å ta ansvar, og det gjorde faktisk barnet, og dette ville også barnet vise ved å ta kontakt med assistenten like etterpå. Dette var helt sikkert ikke det ”absolutt perfekte” av vikaren å gjøre, men det beviser hvilken retning vi voksne bør holde oss til når vi skal konfrontere barn med irettesettelse.

Vet du hvilke trær dette handler om? På deg virker det som om det kun finnes én bestemt tretype i hele verden, noe det faktisk ikke gjør. Noen trær er ikke så godt egnet til å klatre i som enkelte andre er.

Min kompetanse innen SFO-/barnehagearbeide har svært lite med akkurat dette å gjøre, fordi dette er kun en observasjon av et spesifikt tilfelle.

Barn har kropper fulle av energi, de gleder seg over å teste den ut hvor de kan. Har aldri skrevet noe om at det finnes bare en tretype heller, eller antydet til det. Saken er slik: Går det an å klater opp, er det et tre som kan klatres opp i. Det som er synd i dag er at mange voksne hemmer barns naturlige kroppslige utvikling. Bare spør igjen jeg, hvor lenge har du egentlig jobbet med barn? Stiller spørsmålet mitt igjen jeg for å se om det er samsvar med din erfaring med barn og det du skriver. Svar ærlig da........