Da var det min tur å få hjertet mitt knust......

[Daiquiry]

Da har mannen som jeg elsker forlatt meg og vårt felles barn. Jeg vet at han har slitt en periode og har prøvd å støtte så mye jeg kan, men det har ikke hjulpet. Jeg ble lei av å sitte å vente på beslutningen hans, så jeg satte hardt mot hardt, og han gikk...Så her sitter jeg da, men en liten jente på akkurat over året, og er helt sønderknust. Jeg fatter ikke at det går ann å bare forlate et forhold på denne måten. Han har ikke prøvd i det hele tatt. Han har heller ikke fortalt dette til sin familie, så når "svigermor" ringte på bursdagen min og ville snakket om bryllupet, knakk jeg bare helt sammen.

Dette er en voksen mann, med barn fra før, så man skulle jo tro at han hadde lært, men den gang ei..Jeg har så lyst til å sende ham en lang mail, men jeg skal la vær. Det gjør bare tingene verre...

Fy faen..livet er rimelig svart akkurat nå....

[zubimaru]

Nei hva i alle dager.

Vet veldig godt hvordan du har det Daiquiry.

Kanskje han bare trenger litt tid på seg til å tenke over ting? Kan jo ikke bare forlate deg og lillegull på den måten! Veldig egoistisk og urasjonelt gjort av en voksen mann.

Trøst deg med det at du ikke er alene om å oppleve slike ting.

Håper det ordner seg for dere.

[Kosteskaft]

Uff.

og

[Daiquiry]

Nei hva i alle dager.

Vet veldig godt hvordan du har det Daiquiry.

Kanskje han bare trenger litt tid på seg til å tenke over ting? Kan jo ikke bare forlate deg og lillegull på den måten! Veldig egoistisk og urasjonelt gjort av en voksen mann.

Trøst deg med det at du ikke er alene om å oppleve slike ting.

Håper det ordner seg for dere.

Jeg tror ikke han ombestemmer seg. Han er alt for stolt til det. Dessverre....så jeg må bare komme meg videre uten ham. Det blir tøft og tungt, men jeg må. Jeg bare håper at jeg kan beholde leiligheten, orker ikke å flytte igjen....Takk for klemmen

[zubimaru]

Jeg tror ikke han ombestemmer seg. Han er alt for stolt til det. Dessverre....så jeg må bare komme meg videre uten ham. Det blir tøft og tungt, men jeg må. Jeg bare håper at jeg kan beholde leiligheten, orker ikke å flytte igjen....Takk for klemmen

Du er i alle fall ikke alene, du har jo jenta di. :rødme:

Har nettopp vært gjennom ett brudd av samme kaliber, bortsett fra at min kar var utro, og hadde vært det en stund.

Nå har jeg det bra!

Det ordner seg for snille jenter!

[Daiquiry]

Du er i alle fall ikke alene, du har jo jenta di. :rødme:

Har nettopp vært gjennom ett brudd av samme kaliber, bortsett fra at min kar var utro, og hadde vært det en stund.

Nå har jeg det bra!

Det ordner seg for snille jenter!

Hvor lang tid brukte du på det psykiske??? Jeg detter rett i do rett som det er....Jeg har to jenter, virkelig skjønne jenter.. :rødme:

[zubimaru]

TO jenter? Jo flere jo bedre! Har selv ei jente på 6 år, hun har hjulpet meg mye. Hun er jo så skjønn. :rødme:

Jeg gråt konstant i ei uke. Det ble slutt i romjula, da flytta han for seg selv.

Da jeg endelig klarte å stable meg opp på beina igjen, knakk jeg sammen som en tannpirker når jeg så sønnen hans på skolen.

Alle minnene som vi har hatt sammen har jo surra rundt i hodet mitt i evigheter virker det som.

Jeg ble dratt ut sammen med venner, hele helga som var, og det var DET jeg trengte! Støttende ord, latter og glede gjorde alt for meg.

Det skal sies at x'n min var veldig kontrollerende, og ville ikke at jeg skulle ha kontakt med så mange.

I tida som har vært så har jeg jo blomstret opp som en solsikke!

Du kommer deg gjennom det, det er sinnsykt tungt, og tårene kan komme når du står i frysedisken på butikken, men det går over!

Ignorer han dersom han tar kontakt, med mindre det er noe saklig han vil. Han har vist deg at han ikke vil mer, derfor burde du gi han akkurat samme medisin tilbake. Vis at han ikke kan behandle deg slik som han har gjort. Til det er du for mye verdt!

[MarianneE]

Lite fornuftig å si, men jeg tenker på deg!

[vidvandre]

Ja, ikke mye å si ...sløvt av ham

[Gjest Emmanuelle]

Vil også gi deg en klem!

[Daiquiry]

Tusen takk alle sammen....Jeg fikk nettopp en mail av han, angående samvær og ferier, så dette er definitivt over....Faens jævla drittsekk...

[Gjest Emmanuelle]

Ikke for å spore av tråden, men jeg merker jo at det helt klart er mange brudd vinterstid. Jeg lurer på om disse mannfolka "våre" sliter mer med årstiden enn kvinner?

Merka det i fjor også, KG flommet over av brudd-tråder vinterstid men når sola tittet frem kom det mange "eksen vil ha meg tilbake"-tråder.

Jeg vet ikke om dette kommer til å skje deg (eller meg) Daiquiry, men kanskje en idè om å stålsette seg og forberede seg på muligheten, enten man vil eller ikke...

[zubimaru]

Ikke for å spore av tråden, men jeg merker jo at det helt klart er mange brudd vinterstid. Jeg lurer på om disse mannfolka "våre" sliter mer med årstiden enn kvinner?

Merka det i fjor også, KG flommet over av brudd-tråder vinterstid men når sola tittet frem kom det mange "eksen vil ha meg tilbake"-tråder.

Jeg vet ikke om dette kommer til å skje deg (eller meg) Daiquiry, men kanskje en idè om å stålsette seg og forberede seg på muligheten, enten man vil eller ikke...

Når du sier det, så har det vært mange brudd i min omgangskrets, og generelt overalt den siste tida. O.o

[superior]

Ville bare gi deg en trøstende klem! Stå på, dette kommer du deg ut av.. Tenk på de flotte barna dine!

Endret 12. januar 2010 av superior

[Gjest megda]

Nå fikk jeg flashbacks fra mitt eget ekteskap. Jeg satte hardt mot hardt og han dro.... Jeg gråt en uke -sørget i 3 måneder -det tok kanskje et år så tenkte jeg nesten ikke på han lenger. Det som holdt meg oppe var venner og turer i fjellet. Men det er samtidig viktig å ikke falle i den fella å skylde på ham. Det er feil bruk av energi og vil bare gå ut over deg selv) Bruk heller krefter på å forstå at han er anneledes enn deg (og heller ikke deg verdig). Når sant skal sies er det synd på ham.

Men en ting er rimelig sikkert...du kan trøste deg med at du vil oppdage at bruddet er det lureste du noengang har gjort!

Jeg er på beina igjen...ikke lenge etter traff jeg min drømmemann.

Vedder på du kommer til å gjøre det samme. Men først må du gjennom en selvransakelse,-lær å elske deg selv igjen så skjer det mirakler!

[Gjest mann36]

Ikke for å spore av tråden, men jeg merker jo at det helt klart er mange brudd vinterstid. Jeg lurer på om disse mannfolka "våre" sliter mer med årstiden enn kvinner?

Merka det i fjor også, KG flommet over av brudd-tråder vinterstid men når sola tittet frem kom det mange "eksen vil ha meg tilbake"-tråder.

Jeg vet ikke om dette kommer til å skje deg (eller meg) Daiquiry, men kanskje en idè om å stålsette seg og forberede seg på muligheten, enten man vil eller ikke...

Menn har mer testesoron (eller kva det heiter) vinterstid. bla ypperlig for å trene da. Sikkert noe fra urtiden om at menn skulle være mer i stand til å jakte om vinteren og.

[Gjest *Mim*]

Klem til deg, Daiquiry!

[Alladin]

Jeg har heller ikke noen trøstende ord, men ville bare gi deg en

Jeg sitter i akkurat samme situasjon. Min samboer flytter ut på førstkommende søndag.

Fy faen va livet er urettferdig.

[Miss moneypenny]

Huffameg. Har ikke mye å bidra med her, men jeg ville også bare gi deg en alt ordner seg nok til det beste for deg, selvom det gjør innmari vondt akkurat nå.

[Daiquiry]

Da har jeg fjernet navnet hans på døren og ringerklokken. Navnet må stå på postkassen enda, til han har fått meldt flyttemelding til posten. Flyttemeldingen i folkeregisteret skulle han gjøre i dag. Jeg har også fjernet forlovelsesbildet av oss som hang i gangen og har tenkt å gå gjennom alle brevene/kortene jeg har fått av han og kaste dem. Han er også slettet på FB og blokkert på MSN.

Han kommer hit i morgen og skal bo her med vår felles datter og hans sønn til og med mandag. Jeg skal bo et annet sted. Jeg har gitt han frist til 1 februar med å endre helger, slik at vi er samstemt.

Jeg har IKKE tenkt å gi ved dørene her. Han skal få det samværet han vil ha, men ikke noe mer enn det. Det kommer IKKE på tale at han skal bo her når han ikke skal ha sønnen sin.

Kjenner at jeg er så forbannet at jeg kunne kvelt han......

Er jo bedre enn å grine, hvertfall!

Tusen takk for de oppmuntrende ordene deres!!! Det varmer godt :rødme: