Beauté Skrevet 11. januar 2010 #1 Skrevet 11. januar 2010 (endret) Jeg har en 13 åring som er et kontrollfrik uten like. Når de to yngre feks gjør noe som vi ikke syns er greit, så hopper hun fram og på dem som om hun var forelder. Dette har vi sagt ifra om men hun også hopper inn i diskusjoner og tar over litt for mye sånn til tider. I dag feks så ringte jeg til Nav og laget en notislapp på dataens desktop/skrivebord. Og der står det en mail adresse til en på nav, en mann. Min datter sa: Hvem er MORTEN? Jeg sa: Det er en på NAV. Ingen spørsmål mere. Men jeg kom til å tenke litt på dette og vet jeg har en tendens til å forklare meg til min datter. Hun har en tendens til å spørre meg ting som: Hvem snakket du med på telf da? Hvem ringte deg? Ikke hele tiden, for da hadde jeg jo selvsagt tenkte mere på det. Men noen ganger så skjer det. Jeg må jo le litt, uten at hun ser på . Men hva skal jeg egentlig si og hvordan skal jeg håndtere det. Merker jo at hun er en dominerende person i flere tilfeller, der vi har steppet inn og tatt fatt i det. Likevel så liker hun å ha kontroll over ting. Endret 11. januar 2010 av Beauté
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2010 #2 Skrevet 11. januar 2010 Det hørest nesten ut som hun er "reservemamma" og er 'voksen', og har selvfølgelig alltid rett, må vite. Dette er jo ikke en negativ ting nødvendigvis, ettersom dere har oppdratt en jente med en real selvtillit. Jeg tror det er litt typisk at største barnet er sjefen hjemme, jeg kjenner meg igjen der selv ;D Når hun spør og graver om hvem du snakker med på telefon, kansje du heller kan tulle litt og få henne til å le i stedet, slik at hun får tanken bort fra kontrollen.
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2010 #3 Skrevet 11. januar 2010 Storebror kan være slik innimellom. Jeg pleier å stikke hodet inn av døra og spørre om jeg kan gå for dagen. Hver eneste gang ser han dumt på meg sånn "Øøhh...?" Før det går opp for ham at han høres ut som meg! Søsknene har adoptert metoden og roper til ham at "Er du MORRA mi kanskje?!" Forøvrig gir jeg beskjed om at "det har du ikke noe med" om han eller de andre blir for nyskjerrige på mine private saker. Og så har jeg sagt fra at dersom de ikke vil ha ekle bilder i hodet av sin far, så bør de la telefonen/dataen/håndveska mi ligge i fred. Det virker! Men vi har en grei kommunikasjon forøvrig her i huset da, jeg vet jo ikke om din tenåring hadde taklet slike beskjeder.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2010 #4 Skrevet 12. januar 2010 Når datteren din kjefter på søsknene som om hun var forelderen, si: "Nok nå." og eventuelt ta på henne, skyv henne bort hvis hun lener seg frem og over barna. Ta over, rett og slett.
Beauté Skrevet 12. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 12. januar 2010 Jo da, når jeg ble mere bevisst på dette så tok jeg over. Samme gjør faren.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2010 #6 Skrevet 12. januar 2010 Mest trolig så tar hun det fra noen voksne rundt seg.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2010 #7 Skrevet 13. januar 2010 Mest sansynlig så er hun nok en helt vanlig 13-åring som er nysgjerrig på ting. Eneste jeg reagerer litt på er det med kjeftinga, men jeg vil ikke gjort noe big deal ut av det (nå vet jeg kun hvordan hun er ut i fra ett innlegg og ikke ellers) så lenge ikke det å ha kontroll nermest tar over livet hennes. Det med spørringa, slik var jeg også og er det fortsatt egentlig. Søstrta mi er også sånn, men muylig jeg er litt mer og det er rett og slett fordi jeg er nysgjerrig bare.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå