Sex..en umulighet

[Gjest gutt22]

Hei, jeg er en ganske attraktiv gutt, (med klær på..) er fortsatt jomfru, pga at jeg har stygge brannsår på halve ryggen og halveis nedover armen..jeg har stort sett ungått situasjoner med jenter der det går lengere enn klining, men nå har jeg truffet ei jeg virkelig liker. Problemet mitt er at jeg tenker at uansett om jeg sier det på forhånd eller ikke, så kommer hun til å lyve å si det ikke gjør noe, og at hun ikke synes det er ekkelt, når hun såklart egentlig synes det! jeg forventer egentlig ikke noe konkret svar på dette...men hvordan ville du reagert, ville det vært grunn nok til å slå opp?

[Pjukset]

Nei, det ville aldri vært en grunn til å gjøre det slutt Jeg tror det er veldig viktig med åpenhet og god kommunikasjon når man har et "handikapp". Jeg kaller det handikapp i.o.m at dette er noe som hemmer deg.

Dere trenger ikke ha sex første gangen dere er nakne sammen, kanskje hun trenger å bli vant til brannsårene først, og du trenger å føle deg trygg på situasjonen. Sex medfører jo en viss sårbarhet, så kanskje det ville hjulpet å bli trygge uten klær først?

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er en ganske attraktiv gutt, (med klær på..) er fortsatt jomfru, pga at jeg har stygge brannsår på halve ryggen og halveis nedover armen..jeg har stort sett ungått situasjoner med jenter der det går lengere enn klining, men nå har jeg truffet ei jeg virkelig liker. Problemet mitt er at jeg tenker at uansett om jeg sier det på forhånd eller ikke, så kommer hun til å lyve å si det ikke gjør noe, og at hun ikke synes det er ekkelt, når hun såklart egentlig synes det! jeg forventer egentlig ikke noe konkret svar på dette...men hvordan ville du reagert, ville det vært grunn nok til å slå opp?

Det ville ikke gjort noe for min del, absolutt ingen grunn til å slå opp. Og gjør hun det sier det jo mest om henne. Jeg ville likevel vært helt åpen om det hvis jeg var deg. Du kan jo vise henne armen og se hvordan hun reagerer på det.

[Gjest kvinne 29]

Ekkelt?

Ja, det er ekkelt at du har blitt skadet, men det er vel ikke ekkelt om den man er gla i har hud som er brannskadet?

Er det skader som gjør at du ikke kan gjennomføre sex eller er det pga sjenanse over huden?

Lykke til!

[Nuppu]

Må si meg enig med de andre altså.. Ikke noe problem, så lenge du er søt og har en bra personlighet Det som teller i det lange løp! Go for it!

[Gjest Gjest_slubbert_*]

Jentene liker som regel gutter i fyr og flamme...

[pleiepike]

Absolutt ingen grunn til å gjøre det slutt pga en arr du har på kroppen.. Hvis den du er sammen med virkelig er glad i deg og evt elsker deg burde du vite at det ikke gjør noe.. For at dere au ska kunne gå videre i forholdet er det viktig at du er åpen om dette.. Og det at du skriver at jenter lyver, hva om hu ikke gjør d??

[Gjest Marlo]

Hadde ikke reagert med avsky om jeg hadde sett en mann med brannskader.

Hadde vel heller reagert med nysgjerrighet om hvorfor det har skjedd.

Det finnes verre laster en mann kan dra med seg inn i et forhold enn brannskader, så nei - hadde heller ikke slått opp, syns det hadde vært ekkelt å hatt sex eller noe annet.

Bedre med en god og snill mann med brannskader, enn en jævla idiot med perfekt hud.

[NoAngel]

hadde ikke brydd meg at all!!

ærlig talt.

om man er så heldig at man finner en flott fyr, med arr som eneste negative ting, er man tross alt veldig heldig!!

mange jenter er faktisk mer opptatt av det som er på innsiden vet du.

og er hun ikke en av dem, så liker du henne vel kanskje ikke så godt likevel?

[Gjest Gjest]

Både om jeg var forelsket i deg og nå som du er en totalt fremmed jeg leser om over nettet blir jeg bekymret over hvordan du har fått dem. Jeg får vondt inni meg og synes synd på deg, jeg tenker ikke at det er ekkelt, frastøtende eller noe som helst slikt.

[Gjest Gjest]

Er du heldig har du funnet en som meg, som faktisk tenner som fy på arr

[Gjest negasjon]

Noen få vil kanskje lyge, men da forsvinner de raskt og du kan se deg om etter en annen og slipper å kaste bort mer tid på en som er overfladisk eller som ikke føler det samme som deg. Hvis jeg møtte en med slemme arr, ville det ikke gjort noen forskjell på følelsene. Heller ikke hvis vi bare hadde sex sammen noen ganger og han ikke var en jeg kunne tenkt meg å bli sammen med. Hvis man ellers liker hverandre, betyr det ingenting.

Du er ikke dine arr. Ikke la det påvirke hvordan du takler et nytt forhold til en dame. Det er normalt å være nervøs første gangen for alle.

Når du skal fortelle om brannskadene, og synes det er vanskelig så fortell først om ulykken og litt om det som hendte. Er det vanskelig kan du si si at det er litt tøft å prate om det akkurat nå, men at du fikk noen brannskader på ryggen og armen. Da har du fortalt og kan gå videre i det tempoet som passer for dere begge.

[Ella_Grey]

Jeg hadde vel lurt på hvordan det hadde skjedd, og om du ville fortelle om det.

Det hadde absolutt ikke vært noen grunn til å slå opp. Og jeg hadde ikke syntes at det var ekkelt. Jeg har jo ingen grunn til å lyve for en fremmed over nettet, så dette er helt ærlig. Du kan nemlig ikke være sikker på at hun såklart egentlig syns det! (er ekkelt). Det kan godt hende at hun blir overrasket, litt sjokkert - det er naturlig. Og da må du ikke tolke dette som avsky.

[Gjest TS]

Takk for svar, det er litt betryggende å høre det dere sier...men igjen, til dere som sier dere tenner på arr etc. jeg må bare minne om at brannsår ikke ser spesielt "bra" ut...det tok meg mange måneder der jeg selv (!) fikk frysninger av å se min egen hud.

Jeg får "teste" henne personlighetsmessig litt mer før jeg setter meg i en utsatt situasjon..man trenger ikke mer nederlag enn nødvendig

[Gjest Gjest_Heihei_*]

Vil råde deg til å vise henne arret på armen, men ikke vær skamfull. Ha heller litt guts og spøk med det, for eksempel "Skal jeg vise deg noe?", vis henne armen.

Jeg synes ikke det er stygt, har selv en søster med brannarr. Hun er svært ettertraktet på kjærestemarkedet. Og det er lettere for gutter tror jeg. Dere skal helst ikke være helt glatte. Tror det er mange jenter som ville syntes det til og med var spennende.

Men hvis du gjør det til noe frastøtende ved selv å føle deg dum er det ikke like kult. Ikke stygt, men jeg ville kanskje syntes synd på deg.

Ville ikke slått opp om jeg var sammen noen med store brannarr på grunn av arrene.

[Gjest negasjon]

Takk for svar, det er litt betryggende å høre det dere sier...men igjen, til dere som sier dere tenner på arr etc. jeg må bare minne om at brannsår ikke ser spesielt "bra" ut...det tok meg mange måneder der jeg selv (!) fikk frysninger av å se min egen hud.

Jeg får "teste" henne personlighetsmessig litt mer før jeg setter meg i en utsatt situasjon..man trenger ikke mer nederlag enn nødvendig

Jeg tenner ikke på arr, men på den jeg liker.

Jeg har sett brannsår, også 3.gradsforbrenning så jeg vet at det ikke ser bra ut selv om det er arr, men det er viktig å deg å godta at de er der. Derfor rådet jeg deg til å fortelle litt om ulykken og at du ble skadet. Det er noe som kan skje alle. Du må ikke sammenligne din egen reaksjon med frysninger før du godtok huden din etter ulykken og forvente at en kjæreste vil reagere på samme måte for det tror jeg ikke hun vil gjøre. Du måtte lære deg til å forholde deg til det, og jeg håper du er kommet så langt at du ikke bryr deg om det. Alle på din alder gruer seg til sin debut seksuelt, de som er yngre enn deg også.

Håper ikke du har fått tidligere kommentarer etter ulykken av familie som gjør at det blir mer vanskelig for deg enn det burde være.

Jeg kjenner handicappede som har synlige handicap men vil ikke skrive i detaljer om det her. Likevel, de har kjærester som ikke er handicappet. Du er jo ikke handicappet, men forstår at du synes det kan være vanskelig siden du ikke har seksuell erfaring fra før.

Du har ingenting å tape, men alt å vinne så go for it hvis du liker en jente.

[Gjest Gjest]

Det bør gå bra om hun er litt forberedt på det. Gjør deg litt "kostbar" på det, og vær ærlig om at du er redd for hennes reaksjon. Det gjør deg til en litt spennende "tøffing"

[Gjest Ruffle]

Signerer alt Pjusket skrev, og kan sikkert si litt selv også.

For å gjøre det kort: Dere trenger ikke ha sex første gang dere ser hverandre nakne (og omvendt!).

Begynn litt forsiktig, fortell henne hvordan ulykken(?) skjedde, snakk rundt det, la henne ta på arret, evt. massere deg med en god krem (om det ikke er ubehagelig for deg), så kan du massere henne. Jeg hadde aldri (velger jeg å tro) forlatt en gutt pga brannskader på kroppen, men det er greit hun vet om det på forhånd, hvis ikke kan stemningen fort bli litt rar om du har det travelt med å ikke være jomfru lenger.

Det tok 1 og et halvt år før jeg og min kjæreste debuterte (og begge var godt over 20år gamle), men da hadde vi allerede sovet sammen (med mindre og mindre klær), dusjet sammen, tatt på hverandre både her og der, så selve debuten var ikke noe sjokk, *ai, en naken mann, og nå skal det pules*-NOT:)

[Gjest Gjest_P_*]

Det er normalt å bli litt sjokkert hvis det er virkelig store arr, fordi man tenker på hvor vondt det må ha vært osv.

Hvis hun har følelser for deg har det nøyaktig ingenting å si. Din egen holdning til det har større betydning, hvis du selv syns det er ekkelt, hvis du gjør deg stakkarslig feks, så kan det virke dempende. Arrene i seg selv gjør det altså ikke.

Jeg kjenner en mann med store brannsår-arr, også i ansiktet. Det synes veldig godt, men han har sjarme, humor, osv. Arrene gjør ikke noe fra eller til på sjarmen.

Hvis nå denne dama skulle vise seg å være umoden, usympatisk, taktløs, eller forfengelig på dine vegne, så er det likevel ikke arrene som har skylden. Da er det hennes umodenhet og personlighet, og da trenger ikke du å la deg såre av henne. Men i likhet med alle andre her syns jeg du burde forberede henne litt, så hun slipper å bli overrasket.

[Gjest TS]

Det er normalt å bli litt sjokkert hvis det er virkelig store arr, fordi man tenker på hvor vondt det må ha vært osv.

Hvis hun har følelser for deg har det nøyaktig ingenting å si. Din egen holdning til det har større betydning, hvis du selv syns det er ekkelt, hvis du gjør deg stakkarslig feks, så kan det virke dempende. Arrene i seg selv gjør det altså ikke.

Jeg kjenner en mann med store brannsår-arr, også i ansiktet. Det synes veldig godt, men han har sjarme, humor, osv. Arrene gjør ikke noe fra eller til på sjarmen.

Hvis nå denne dama skulle vise seg å være umoden, usympatisk, taktløs, eller forfengelig på dine vegne, så er det likevel ikke arrene som har skylden. Da er det hennes umodenhet og personlighet, og da trenger ikke du å la deg såre av henne. Men i likhet med alle andre her syns jeg du burde forberede henne litt, så hun slipper å bli overrasket.

Takk for svar. Jeg er jo enig med deg, og jeg tror jeg ville skjønt allerede hvis hun virkelig var så overfladisk...men man vet jo aldri.

Når det kommer til min holdning til mine egne brannsår-arr, så er det ikke til å komme utenom at jeg har en sjenanse iforhold til de...noe jeg tror aldri kommer til å forsvinne. Selvmedlidenhet derimot har jeg ikke så stor tro på, det er ikke trøst jeg er ute etter, men aksept. For meg føles det unaturlig å skulle late som ingenting, eller tilogmed være "tøff" med at jeg har brannskader. De er der, og de er ikke fine å se på, men jeg har lært meg å akseptere de...det betyr ikke at de har forandret min personlighet. Jeg har ikke planer om å gjøre en "greie" ut av at de er der..men det er likevel en angstfull kneik å komme over siden jeg ikke har vist de til andre enn min egen familie..og det faktum at jeg fortsatt er jomfru. ( jeg bruker selvsagt brannskadene som unnskyldning for det...hehe