Dialekter

[Gjest Gjest_Nysgjerrig_*]

Forandret du dialekten når du flyttet?

I hvor stor grad (la helt om, bare enkelte ord osv.)?

Har det noe å si hvem du snakker med?

Visst du la om, snakker du fortsatt den gamle dialekten med de "der hjemme"?

Og sist, men ikke minst: hvorfor?

[Gjest Gjest_Nysgjerrig_*]

Og så får jeg begynne selv.

Jeg flyttet fra vest til øst når jeg var 18. Snakker fortsatt dialekt, men har byttet ut to-tre ord som er typiske "dialektsord", som ingen andre enn infødte forstår

Ellers glipper jeg av og til med u/o, og sier f.eks. tror i stedet for trur, og skole/skule, bru/bro. Retter meg selv med en gang om jeg legger merke til det:)

Hvorfor? Jeg mener dialketen sier mye om hvem man er og hvor en kommer fra. Har heller aldri forstått de som legger om (derav tråden.)

[Pjukset]

Jeg la om voldsomt da jeg flyttet fra Oslo til Trondheim. Jeg snakket ikke kav trønder, men tonefallet endret seg, og mange ord. Har trønderske aner, så kan være at jeg var mer anlagt til å legge om siden det var trøndersk. Likeså, er jeg for mye sammen med ei venninne fra Molde så kan et par ord endres, uten at jeg er klar over det selv.

Hvorfor? Aner ikke, dette er overhodet ikke en bevisst handling.

[Vera Vinge]

Vet ikke om spørsmålet er rettet til meg, siden jeg var så liten da jeg flyttet mange mil fra der jeg bodde mine tidligste år. Familien krysset landet da jeg var seks år, og jeg skiftet dialekt nærmest på dagen. Nå hadde den ene forelderen min den nye dialekten, så jeg var derfor vant til å høre den, men dialektene er veldig forskjellige.

Selv så ung som jeg var, husker jeg at jeg tok et helt bevisst valg om å skifte - regner med det var for å passe bedre inn på nytt sted. I et par år etterpå husker jeg at jeg snakket min gamle dialekt når jeg snakket med familie fra det gamle stedet, men så gikk jeg over til å bare snakke den nye dialekten.

Det litt rare er at man ikke hører noe spor av gammel dialekt på meg, mens min to år yngre bror fortsatt snakker en slags blandingsdialekt.

[Gjest Gjest_Nysgjerrig_*]

Vet ikke om spørsmålet er rettet til meg, siden jeg var så liten da jeg flyttet mange mil fra der jeg bodde mine tidligste år. Familien krysset landet da jeg var seks år, og jeg skiftet dialekt nærmest på dagen. Nå hadde den ene forelderen min den nye dialekten, så jeg var derfor vant til å høre den, men dialektene er veldig forskjellige.

Selv så ung som jeg var, husker jeg at jeg tok et helt bevisst valg om å skifte - regner med det var for å passe bedre inn på nytt sted. I et par år etterpå husker jeg at jeg snakket min gamle dialekt når jeg snakket med familie fra det gamle stedet, men så gikk jeg over til å bare snakke den nye dialekten.

Det litt rare er at man ikke hører noe spor av gammel dialekt på meg, mens min to år yngre bror fortsatt snakker en slags blandingsdialekt.

Alder spiller ingen roller, alle svar er velkommen!

Interessant at broren din har en blandingsdialket:)

[TanteBrun]

Jeg er usedvanlig lett påvirkelig når det gjelder å ta andre dialekter og også til dels språk. Ikke at jeg har bodd så mange forskjellige steder, men dialektforskjeller er det jo overalt.

Det skal ikke mer til enn at jeg er litt mye sammen med f.eks en svenske eller en fra motsatt kant av landet før jeg har lyst til å legge om, og må tenke meg om for å ikke gjøre det. Jeg bodde tre måneder i en liten utkantby og merket enkelte endelser og tonefall begynte å sette seg.

Prøver å unngå det for jeg vet hvor teit det antagelig vil høres ut. For språkøre har jeg ikke…

Min egen dialekt snakker jeg egentlig ikke lenger, men den kommer vel mer fram når jeg snakker med noen derfra.

En annen ting som er rart er at når jeg snakker med noen med skikkelig dialekt som ikke er vanlig for meg å høre så dukker min egen lettere opp… :klø:

[Gjest Glør]

En annen ting som er rart er at når jeg snakker med noen med skikkelig dialekt som ikke er vanlig for meg å høre så dukker min egen lettere opp… :klø:

Dette gjør jeg også, tror det er fordi de snakker veldig upreget, og da begynner jeg også, men siden jeg ikke kan deres dialekt slår jeg over på min egen.

Jeg er en av de som legger fort om når jeg flytter. Det har vel ikke vært så bevisst, men jeg synes det er mest naturlig å gjøre å gjøre det. Hvis jeg hadde flyttet til ett annet land ville jeg jo lært meg språket der også, og når man snakker likt som de rundt seg gjør det kommunikasjonen mye lettere.

Også mener jeg at dialekt ikke sier en dritt om hvem man er, bare hvor man tilfeldigvis er født. Har aldri skjønt denne sammenblandingen av språk og identitet. Jeg blir jo ikke en annen person om jeg er på ferie og snakker engelsk , så da ser jeg ikke hvorfor det å legge om til en annen dialekt skulle ha noe å si heller.

[ihearttom]

Jeg ble nødt å legge om litt for å gjøre meg forstått da jeg flyttet til Oslo.

Jeg kommer fra Stavanger, og når jeg først flyttet så var det svært få som faktisk skjønte noe av hva jeg sa, så da tok det ikke lang tid før jeg kuttet ut typisk stavangerske ord og byttet de ut med bokmål varianten.

slik som istedenfor å si 'løye' sier jeg 'morsomt', og istedenfor 'klokkå tri' sier jeg 'klokken tre' osv.

Nå har jeg blitt så vandt med å prate sånn at når jeg er i Stavanger så prater jeg fortsatt litt 'bokmål'. Mange som har kommentert at de hører jeg har bodd i Oslo en stund

[Rødtoppen86]

Har bodd i litt over to år nå i Oslo, og kommer opprinnelig fra det høye nord. Da jeg var hjemom en ut for ikke så lenge siden, kommenterte familien at jeg snakket så fint (whaaaat). De mente at jeg hadde forandret tonefallet litt, men det kan nok stemme.

Må prate mye roligere og penere her nede for at folk skal forstå meg. Har ikke lagt om, men ser fort at jeg forfiner ord når jeg snakker med folk fra sør.

[Noteknekk]

Flyttet fra Stavanger til østlandet i fjor høst, og merker allerede at jeg blir påvirket. Har alltid snakka litt finere enn bredt stavangersk, men merker nå at det er ord jeg automatisk velger bort, som f.eks løye. Men i min vennegjeng her på østlandet har det blitt litt til at vi har adoptert hverandres uttrykk i stedet, så jeg bruker fremdeles litt typiske stavanger-uttrykk som gangsperr, boss etc.

En annen ting jeg har merket er at jeg noen ganger gjør om å-endinger til en-endinger.

Men ellers, som vestlending på østlandet, har jeg ikke merket så veldig mye til at folk har problemer med å forstå meg, som en annen litt lenger oppe nevnte. Kan jo hende det er fordi jeg ikke prater så bredt stavangersk.

[hjertesukka]

Jeg ble nødt å legge om litt for å gjøre meg forstått da jeg flyttet til Oslo.

Jeg kommer fra Stavanger, og når jeg først flyttet så var det svært få som faktisk skjønte noe av hva jeg sa, så da tok det ikke lang tid før jeg kuttet ut typisk stavangerske ord og byttet de ut med bokmål varianten.

slik som istedenfor å si 'løye' sier jeg 'morsomt', og istedenfor 'klokkå tri' sier jeg 'klokken tre' osv.

Litt artig å lese, siden jeg er i samme situasjon, altså fra Stvgrområdet. Men jeg er veldig bevisst på å bevare dialekten min som den er. Og jeg har litt moro av å si akkurat de ordene jeg vet at de ikke bruker her på Østlandet. Kan bli mye "lått og løye" ut av det. F.eks så hender det at jeg kaster noe til folk og sier: "ta hys, da!"

Ikke for å være slem eller noe, men folk forstår som regel det de vil forstå. Og veldig mange østlendinger liker godt dialekten min, har jeg skjønt.

På jobben er jeg mange ganger avhengig av at alle forstår meg, så der hender det at jeg må knote, hehe.

[Gjest Marlo]

Har bodd over hele verden og hele Norge siden jeg var liten, så jeg har ingen spesiell dialekt, annet enn bokmål (noen sier jeg har brytning av noe uforklarlig da )

Jeg har en tendens til skifte til den dialekten de jeg prater med har, om de så har bergens, - trønder- eller finmarksdialekt.

Slår også over til svensk når jeg prater med min samboer eller hans familie.

[superior]

Jeg måtte legge om fra gudbrandsdøl(østlandsk) da jeg flyttet til Bergen. Ingen hadde forstått meg ellers. Jeg snakker fremdeles dialekt, men snakker roligere og mer tydelig, samt at jeg har byttet ut endel av de mest utpregede dialektordene mine.

[Gjest Diane]

Forandret du dialekten når du flyttet?

I hvor stor grad (la helt om, bare enkelte ord osv.)?

Har det noe å si hvem du snakker med?

Visst du la om, snakker du fortsatt den gamle dialekten med de "der hjemme"?

Og sist, men ikke minst: hvorfor?

Nei, har ikke lagt om på dialekten, og kommer aldri til å gjøre det. Hadde en norsklærer på ungdomsskolen som fikk innprentet hvor viktig det er å holde på dialekten man har. Er i grunn glad for det, ettersom jeg har vokst opp litt her og der, og glatt kunne gått over til å snakke østlandsk, om jeg ville det.

Jeg snakker dialekt med alle jeg omgås, men det er klart, det hender at jeg "forenkler" de særeste uttrykkene.

Jeg holder på dialekten fordi den er en del av meg, og jeg har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på den.