Gaver..

[Gjest stina]

Jeg er ei jente på 26 år og burde vel ikke bry meg om dette...

Men saken er at foreldrene mine har liten eller ingen tanke bak jule- og bursdagsgaver. Gavene de kjøper er svært billige, og ikke basert på noen ønsker fra oss "barna"- og svigerbarn. De har også fått et barnebarn nå, som heller ikke blir tilgode sett med noe særlig. Jeg har bursdag rett etter jul, og reflekterer alltid litt rundt dette etter bursdagen min.

Er det lov til å være litt skuffet, eller er det bare smålig? Jeg er jo tross alt voksen. Var ferdig utdannet i 2008, og og jobber og tjener penger. Gjennom studietiden da jeg hadde ganske dårlig råd, fikk jeg heller aldri ting jeg faktisk trengte og ønsket meg. Nå klarer vi oss fint, men med stort boliglån har vi ikke supergod råd.

De spør selvsagt aldri om det er noe vi trenger/ønsker oss, men jeg prøver innimellom å hinte om ting vi kunne tenkt oss. (alt fra små billige ting til litt større ting). Men det blir likevel alltid noe helt annet. Som regel ting fra et julemarked, eller noe noen de kjenner har laget.

I år fikk jeg etpar hjemmestrikkede sokker til bursdagen. Til jul fikk sambo og jeg en skjærefjøl vi absolutt ikke trengte. Sambo pleier ikke å få bursdagsgave av dem. Vi gir alltid gjennomtenkte gaver til de rundt oss, også til mine foreldre. Ovenfor sambo syns jeg det er litt flaut at vi gir mye dyrere gaver til foreldrene mine enn vi får tilbake...

Foreldrene mine har god råd, bare så det er sagt..

Ville noen av dere tatt opp dette? Eller er jeg bare smålig...?

[Gjest Emmanuelle]

Jeg hadde ikke sagt noe, akseptert at de var som de var og heller brukt mindre på gaver til dem om det virkelig var et sårt punkt.

Om man ikke forventer noe, blir man heller ikke skuffet.

JEG synes det er smålig av deg/dere, fordi det å få gaver ikke er en rettighet, men heller noe man skal sette pris på uansett. Jeg har aldri forventa noe av mine foreldre, blir desto gladere de gangene jeg får noe. Fungerer perfekt!

[Gjest stina]

TS her:

Du har helt sikkert rett. Må vel påstå at jeg ikke direkte forventer noen gaver lenger. Dette var nok et sårt punkt da jeg var 18 og absolutt alle rundt meg fikk sportsutstyr, ting til en ny hybeltilværelse og sånt.

Er bare så lett å sammenligne seg med andre. Jeg kjenner absolutt ingen som har foreldre med god råd som får sånne gaver som jeg alltid har fått. Det er nok lettere å kunne lene seg tilbake å ikke forvente noe, når man innerst inne vet at man en gang i blant får noe man ønsket seg.

[Gjest Emmanuelle]

Jeg forstår det, jeg har vært der selv

Mine foreldre har også god råd, men selv om mange av mine venner får leilighet, bil etc fra sine har jeg aldri forventet å få noe selv, rett og slett fordi jeg ikke er deres ansvar mer.

Jeg har forsørget meg selv siden jeg var 18 år, tjent egne penger siden jeg var 12, og setter pris på at mine foreldre stiller opp med gratis mat og husly når jeg er hjemme i feriene (så passer jeg heller på å spise dem litt utav huset når jeg først er der )

Endret 11. januar 2010 av Emmanuelle

[Gjest stina]

Bil og leilighet er jo enormt flotte gaver da. Jeg hadde vært lykkelig om de kunne ha kjøpt etpar hansker som funker til langrenn feks. Så kan jeg kjøpe skiene selv..

Siden jeg kom i jobb har vi delt på utgiftene til mat når vi er samlet på hytta eller hjemme hos dem. (I år var vi hos mine foreldre juledagene. Mamma og jeg dro på butikken for å handle inn til mat/ drikke til jul, og delte handlelisten ca i to).

Men sånn er det!