Dere virker så lykkelige her..

[Gjest Gjest_jente_*]

27 år gammel jente, singel, bor alene, vært arbeidsledig i et år, livredd for å søke jobb for jeg har ingen unnskyldning til hvorfor jeg ikke har jobbet på et år, har trukket meg vekk fra samfunnet for hver gang jeg blir uten jobb så slår jeg av livet og trekekr meg unna, nå er det for seint til å skalffe seg jobb. Ingen som vil ansette meg nå.

Glemte å skifte adressen min på nav for et halvt år sida, så nå har jeg mistet dagpengene mine derfra i en måned pga. jeg ikke møtte opp på en avtale de hadde sent til den gamle adressen min.

Har panikkangst og en katastrofesug-følelse i magen hele tida..

Jeg skulle så gjerne ønske jeg var en annen, jeg passer ikke inn i denne verden slik jeg er nå. Føler at det ikek finnes noen løsning for meg til å få et nogelunde brukbart liv, med en god trygg fast jobb..

Dere her inne på kg virker som at dere har livet helt samlet, og skriver om lykkelige graviditer, kjærester, ektemenn, oppskrifter, dagbøker, jobber, utdanninger..

Føler meg så alene i min angstfylte håpløse ingen-utvei-verden..

[addict]

vel, jeg er 19 år, gravid, har ingen utdannelse, ingen jobb og en samboer som er litt for kresen på jobbmarkedet. For ikke å snakke om at han nettopp ødela digitalkameraet mitt. Sukk.

Verden er ikke enkel!

MEN jeg er sikker på at om du virkelig tar tak i livet ditt, kaster deg ut i det og faktisk står på litt, så kommer du deg ut og opp og fram du og som alle de andre klart man må kjempe litt, men sånn er det jo å leve!

[Gjest Gjest]

27 år gammel jente, singel, bor alene, vært arbeidsledig i et år, livredd for å søke jobb for jeg har ingen unnskyldning til hvorfor jeg ikke har jobbet på et år, har trukket meg vekk fra samfunnet for hver gang jeg blir uten jobb så slår jeg av livet og trekekr meg unna, nå er det for seint til å skalffe seg jobb. Ingen som vil ansette meg nå.

Glemte å skifte adressen min på nav for et halvt år sida, så nå har jeg mistet dagpengene mine derfra i en måned pga. jeg ikke møtte opp på en avtale de hadde sent til den gamle adressen min.

Har panikkangst og en katastrofesug-følelse i magen hele tida..

Jeg skulle så gjerne ønske jeg var en annen, jeg passer ikke inn i denne verden slik jeg er nå. Føler at det ikek finnes noen løsning for meg til å få et nogelunde brukbart liv, med en god trygg fast jobb..

Dere her inne på kg virker som at dere har livet helt samlet, og skriver om lykkelige graviditer, kjærester, ektemenn, oppskrifter, dagbøker, jobber, utdanninger..

Føler meg så alene i min angstfylte håpløse ingen-utvei-verden..

Du er ikke alene, men du trenger hjelp til å komme deg videre.

Hva med å ringe til hjelpetelefonen til Mental Helse tlf. 116 123? De er oppe nå midt på natta og har pratet med mange som har det som deg.

Lykke til videre:)

[Gjest jacob]

Hvorfor skal du ikke få deg jobb fordi du har vært arbeidsledig i ett år? Kan jo være 1000 grunner til at du ikke har jobbet, og enda flere unnskyldninger du kan bruke til arbeidsgiver.

Hva som gjør at du har valgt å ikke søke jobb dette året når du tydeligvis vet hvordan det går når du er arbeidsledig? Tenker siden du sier du "slår av livet" hver gang du blir uten jobb, så burde du jo kanskje ha lært av egne erfaringer fra før av og unngått å komme i samme situasjon igjen.

En får ikke en trygg og sikker jobb uten å ta initiativet til det selv, så bare å bite tenna sammen og søke, så skal du se at det er enklere enn du tror. Bare å ta første steget, så kommer som oftest resten av seg selv. Tenk positivt, og ikke si opp en jobb før du eventuelt har fått deg en ny.

[Titti72]

Søk på jobber, og si at du har vært ute og reist det siste året. Da har du en grunn til hvorfor du ikke har jobbet på et år.

Og ang. alle andre lykkelige KGere....

Les 50 poster inne på samliv, så ser du at folk sliter med utroskap, kjipe samboere/ektemenn, ustabile forhold, lenge single, problemer ifht. oppdragelse av barn, svigemødre fra helvete.

Kanskje etter å ha lest disse trådene, så blir du fornøyd med livet ditt?!

[Gjest Gjest]

Hvis du i utgangspunktet er annsettelig og det eneste som er i veien for at du får jobbe er at du ikke har en grunn til fravær så kommer du deg alkevel tilbake i jobb. Så gæernt er det ikke du må bare i gang med å søke.

Du er NØDT til å komme deg til en psykolog for å jobbe med angsten og de andre problemene dine. Aller heslt en som driver med kognitiv terapi.

Boken the mindfulness and acceptance workbok for anxiety som du finner på amazon.com er en glimrende bok om å jobbe seg ut av angst.

Om du trenger å få hjelp til å overkomme sjenanse og oppøve sosiale ferdigheter kan du få det her: charismatips.com og her: charismaarts.com. Begge deler er i utgangspunktet rettet mest mot menn og sjekking, men de gir også råd om generelt sosialt samvær etc.

[vidvandre]

Føler meg så alene i min angstfylte håpløse ingen-utvei-verden..

Neida! Kjenner meg igjen.

Ingen er perfekt, men det kan bli litt slitsomt med alle som tilsynelatende har suksess så det holder når man selv sliter.

Reg deg på nav igjen, så får du penger. Så søker du jobb, og før du vet ordet av det er du på vei opp igjen.

[Gjest Gjest_Bente_*]

Jeg skulle så gjerne ønske jeg var en annen, jeg passer ikke inn i denne verden slik jeg er nå. Føler at det ikek finnes noen løsning for meg til å få et nogelunde brukbart liv, med en god trygg fast jobb..

Føler meg så alene i min angstfylte håpløse ingen-utvei-verden..

Tro meg; du er ikke alene! Det kommer bedre tider, du må bare stå på og ikke gi opp! Jeg har også vært langt, langt nede og ikke sett noen mening med livet, men jeg har tvunget meg selv til å ta meg sammen og hoppe ut i ting jeg egentlig ikke torde. Det hjelper!

[Lulli]

Du er nødt til å søke hjelp hos lege, de skriver nok ut resepter for angsten din! Du vil få det mye bedre etterpå :-)

[Gjest Gjest]

27 år gammel jente, singel, bor alene, vært arbeidsledig i et år, livredd for å søke jobb for jeg har ingen unnskyldning til hvorfor jeg ikke har jobbet på et år, har trukket meg vekk fra samfunnet for hver gang jeg blir uten jobb så slår jeg av livet og trekekr meg unna, nå er det for seint til å skalffe seg jobb. Ingen som vil ansette meg nå.

Glemte å skifte adressen min på nav for et halvt år sida, så nå har jeg mistet dagpengene mine derfra i en måned pga. jeg ikke møtte opp på en avtale de hadde sent til den gamle adressen min.

Har panikkangst og en katastrofesug-følelse i magen hele tida..

Jeg skulle så gjerne ønske jeg var en annen, jeg passer ikke inn i denne verden slik jeg er nå. Føler at det ikek finnes noen løsning for meg til å få et nogelunde brukbart liv, med en god trygg fast jobb..

Dere her inne på kg virker som at dere har livet helt samlet, og skriver om lykkelige graviditer, kjærester, ektemenn, oppskrifter, dagbøker, jobber, utdanninger..

Føler meg så alene i min angstfylte håpløse ingen-utvei-verden..

Dette ordner seg. Dra ned til Nav og snakk med noen, fortell om adresseknipen og så søker du om dagpenger på nytt. Du fyller ut et skjema med din nye andresse og jobbsituasjon, og så ordner det seg.

Det er mange utveier og muligheter for deg, bare du griper dem.

[Heritære]

Vil først få gi deg en klem og si at det meste ordner seg hvis du bare gir ting litt tid. Prøv å grip fatt i en ting av gangen så ikke du føler at problemene vokser deg helt over hodet. For meg så virker det som om å få i gang dagpengene vil være det viktigste så du får inn penger igjen. Deretter setter du deg ned og tenker på hvilke type jobber du kunne tenkt deg og hva du kan jobbe med. Søk på alt som er tilgjengelig. Spør på NAV om de har noen jobbsøkerkurs du kan melde deg på.

Har du noen rundt deg som kan støtte deg og hjelpe deg i prosessen din? Kan være greit å ha noen som kan pushe deg litt når du føler at veien er tung å gå.

Sett deg ned og skriv ned spørsmål du har angående angsten din. Bestill time hos legen og legg frem spørsmålene du har. Føler du ikke for å direkte spørre legen så bare gi han arket.

For noen år siden så var jeg selv langt nede og følte at det var vanskelig å ta fatt på livet. Jeg leste en god bok om det å gripe fatt i seg selv og jobbe med min person. En av oppgavene var og skrive ned på ett ark alt jeg ønsket å endre i livet mitt. Mål jeg hadde som jeg ønsket å gjennomføre og få til. Lista ble ganske så lang etterhvert og gjennom årene så har jeg også endret litt på den. Noe som var viktig den gangen for 6 år siden er plutselig ikke så viktig lengre, men nye ting har også kommet på. Du velger jo selv om du vil ha bare kortsiktige mål eller om du vil legge inn noen langsiktige.

Synes også det er viktig å finne noen hobbier som du kan gjøre så du kommer deg litt ut av leiligheten hvis ikke angsten stopper deg da. Hvis isåfall prøv å finne noe du kan gjøre hjemme som du vet gleder deg.

Håper du finner en vei ut av situasjonen din og at du har noen rundt deg som du kan få hjelp og støtte fra.

Klem

[Mir]

TS

Jo lengre du holder deg borte fra jobbsøkingen , jo værre kommer det til å bli for deg. Blir vel redd for å gå på butikken for å handle matvarer til slutt.

Du må få gjort noe med dette NÅ, og ta imot hjelp. Hadde selv en venninne som måtte slutte i jobben for 2,5 år siden. Ikke hadde hun informert seg om NAV eller dagpenger, ikke sjekket hun støtte hun hadde rett på etc. Jeg sa jeg kunne finne noen relevante stillinger for henne, det ville hun gjerne ta imot.

Jeg printet ut flere titalls stillinger, ting hun hadde jobbet med før. Da jeg spurte om hun hadde søkt var det standardsvaret "ja, jeg slenge av gårde noen søknader igår". Jeg skjønte jo etterhvert at hun ikke hadde gjort det. Hun var livredd. Først etter 2 år klarte hun å få seg en jobb, etter å ha levd på moren så lenge.... Denne jenta var 29.

Det er kanskje ikke så farlig som det høres ut som, men det er skremmende hvordan oppegående mennesker kan snu helt og bli nervøse og redde for slikt. Ta fatt idag! Du har mange dager igjen av livet ditt og du vil vel ikke sitte å kaste bort flere på å føle deg slik ?

Dette ordner seg!

[Gjest Gjest_mia_*]

Nei, vi er ikke så lykkelige som man kanskje kan få inntrykk av. Alle har problemer, men vi snakker bare ikke alltid like høyt om dem.

Så vær snill å ikke gi opp! Sett deg ned og skriv ned konkrete, langsiktige mål. Deretter må du tenke gjennom hvordan du kan nå målene ved å sette opp realistiske og oppnåelige delmål. Når man deler opp problemene i mindre problemer, så de blir lettere å takle:)

Jeg skjønner godt at du føler at du ikke hører hjemme i denne verden, du har det svært vanskelig nå. Men du kan komme tilbake til livet, du kan bli fornøyd og tilfreds med deg selv og livet ditt, men du må kjempe for det.

Få en god venninne eller et familigemedlem til å hjelpe deg til å ta tak i de praktiske problemene, kanskje hun kan ordne et møte med Nav og bli med deg for å møte de? Bestill time hos psykolog for å ta hånd om angstproblemene. Og ikke glem at du ikke er alene! Jeg oppfattes av andre som vellykket og selvsikker, men jeg sliter med angst jeg også!

Lykke til, jeg håper virkelig det ordner seg for deg!

[Cordelia]

Forstår problemsillingen din. Har slitt med mye av det samme. Tror ikke folk vet hvor mye angst kan sette en tilbake. De enkleste ting, som feks sende en søknad, kan koste utrolig mye.

Synes rådene som mange har kommet med her er bra. Ta kontakt med legen så du får hendvendelse til en psykolog slik ar du kan få hjelp til å takle det.

Ellers er mine råd ta en ting av gangen. Forsøk først på å ordne opp med NAV osv. Fokuser på å gjennomføre hver ting og ikke tenk på alle de tingene før du må. Drit i om du har opphold i CVen, gjort er gjort, bare kjør på.

Har du sendt en søknad, har du allerede gjort et fremskritt. Og husk på å rose deg selv når du har gjort det.

Lykke til. Jeg har tro på deg

PS. Alle kan ha et tilsynlatene perfekt liv på nettet, men hadde vi vært flue på veggen i disse hjemmene hadde vi nok ofte fått oppleve en helt annen virkelighet.

Endret 17. januar 2010 av Cordelia

[I Grosny]

Hvor bor du? Hvilke krav stiller du til jobben?

I Oslo er det iallfall lett å få jobb innenfor omsorgsbransjen. Du kan eventuelt søke på noe slikt til å begynne med, så får du iallfall en jobb.

[ihearttom]

Du kan jo eventuelt også ta et studie på fjernundervisning?

Utifra det du skriver i innlegget ditt så er det forståelig om du ikke ønsker å gå på skole, og være blandt masse ukjente mennesker hvor kanskje noen av dem virker som alt de tar i, blir til gull.

NKI er jo fjernundervisning på nett, og er noe jeg selv vurderte en gang i tiden. Men desverre har jeg for dårlig selvdisiplin til å studere på denne måten.

Men jeg kjenner noen som HAR tatt studier der, og fått jobb etterpå

Mens du tar fjernundervisning kan du jo gå til et vikarbyrå (Manpower fks), og forklare en konsulent der om situasjonen og at du ønsker en ekstrahjelp stilling et sted.

Da kommer du gradvis tilbake til arbeidslivet, istedenfor å bli kastet rett inn i en fulltidsjobb.

Konsulentene på vikarbyrået gjør det de kan for å hjelpe deg, og du føler deg mindre stresset enn det du ville følt på jobb intervjuer.

Endret 15. januar 2010 av ihearttom