Våren er her...sukk!

[SuperNova]

Denne fikk jeg fra en venninne i fjor. Jeg kom over den da jeg rydda i mailen min, og den er fortsatt like aktuell...

Våren starter som et boblende eventyr av bjørkesprett, lyse kvelder og massevis av overskudd. Men selvsagt varer det ikke, i alle fall ikke foross kvinner. En eller annen gang i mai eller juni må vi nemlig kjøpe bikini. Det utløser en viss depresjon. For også i fjor fant vi ut at vi uansett var så stygge i bikini at det ikke var noen vits i å bruke penger på den, så vi endte opp med en 70-kroners sak. I år er fargen borte og

strikken råtten, og vi må på'n igjen.

Bitter erfaring fra prøverommet viser at bikini er et nådeløst og avslørende plagg, uansett hvilken modell man velger. Bukser med høy skjæring passer kanskje for syltynne damer helt uten ridelår og kjønnshår, men ikke for oss andre. Stroppeløse overdeler får puppene til å se ut som en bilring som har havnet for langt opp. Og 50-tallsmoten som skulle skjule alt er i realiteten ikke annet en krysning av en håndballshorts fra

et tidligere østblokkland og en gammeldags sloggi-underbukse. Resultat er at det strammer og buler ut på alle de gale stedene.

I år krever moten overdeler med innlegg og bikinibukser som hviler på hoftene. Yppige modeller får oss til å tro at bikinimoten er mer kledelig i år. Om ikke annet ser innleggene ut til å gi oss sprettpupper som drar oppmerksomheten bort fra resten av kroppen, så det er ikke uten en viss optimisme at vi tar med oss et 20-talls bikinier inn i prøverommet. Kroppen er lyseblå etter vinteren, og sokkemerkene sitter som støpt etter en lang dag i byen. Ennå har ikke håra på legga veket for voksen, og i speilet surmuler en rund marsipangris med busta på. Lysstoffrørene sørger for at man oppdager appelsinhuden som aldri synes på badet hjemme, og alle fem

helfigurspeilene avslører ryggflesk hittil bare sett på Rembrandtskvinner.

Med senket hodet rusler vi hjem. I posen ligger byens billigste bikini, buksen er fire størrelser større enn overdelen. Løpet er kjørt, kroppen har allerede forfalt, så vi kjøper like godt en sjokolade på veien hjem. Angeren får vi på kjøpet. Hjemme i sofaen forsøker vi å overbevise oss selv om at det er det indre som teller og at kroppsslaveriet ble avskaffet på 70-tallet.

Etter et par rødvin, mer sjokolade og intens lobbyvirksomhet fra kjæresten, begynner vi å tro på det. Tar man løgnen fra en gjennomsnittskvinne, tar man som kjentlykken fra henne. Og snart starter vi å klage over at vi nesten ikke har fått brukt bikinien på grunn av den våte sommeren...

[Gjest Anonymous]

Å fyttekatta!

Med all respekt å melde.

Jeg er glad vi menn kan velge mellom ett større spekter av kvinner.

De som også lever om vinteren.

Likte enormt godt det med sokkemerkene på blåhvit hud.

Hv f.. er da egentlig poenget med å være mann og i tillegg heterofil?

Kunne vi ikke da ha vært like så godt homofile?

Vi hadde fått det samme?

Altså utfra det du skriver?

Ærlig talt. Du er ikke særlig kvinne hvis alt dette stemmer!

For du som kvinne skal liksom fortsatt kreve meg! Mannen i 501 som buldrer av solbrune muskler.

Ok. Flaks for meg. Je liker å være mitt eget kjønn.

Men stopp. Blåhvit hud og sokkemerker.

Glem det!

Ta en sjokolade til du og kos deg!

Liver er hardt, vet du. Trenger trøst og alt det der.

Hvorfor ikke bestille en Pizza???

[ivanka]

hm. i går kjøpte jeg bikini for i år. buksa er 4 størrelser større enn toppen, som er vattert. kjøper alltid bikini så tidlig som mulig, før det bare er 34 i bukser og 46 i topper igjen i butikkene. men nå er jeg ferdig for i år. kom unna med sånn 170,-.

[SuperNova]

Kjære anonyme mann,

For min egen del er jeg glad det finnes et bredt spekter av menn å velge mellom. Blant annet kan man velge seg en som skjønner selv-ironi