Sambo......og økonomi.....?

[Gjest undrende.....?]

Etter et års masing om saboerskap fra kjæresten har han nå flyttet inn.

Til og begynne med (for ca 1 år siden) pratet han om at han skulle være med og dele de faste utgiftene +han ville bet en sum som "husleie". For litt over 1 mnd siden mente han at vi måtte gå gjennom regningene mine for å finne ut ca gjennom snittet han skulle betale for å bo sammen med meg.

Må legge til at jeg er en dame i 40 årene med eget hus og han hadde en leilighet han leide.

Nå etter snart en mnd samboerskap med han, meg, mine og dine barn har han ikke nevnt eller kommet inn på evt utgifter/leie.

Han vurderer å kjøpe bil til "oss" men det blir jo han sin bil og jeg er selv avhengig av egen bil og trenger snart å få byttet ut den gammle "kjerra" mi.

Er veldig spennt på om han har tenkt å bo her gratis mens jeg har fått økt mine utgifter......?

Må legge til at mannen har vært med på å spleise maten (til nå ihverfall :gjeiper: )

Litt merkelig dette her.....? Har jeg grunn til å føle meg litt lurt?

[Gjest Armule]

Eier du, eller leier du?

Om du eier, så syns jeg ikke du burde kreve husleie. Men alt av mat, strøm, internett o.l. regninger burde absolutt deles på! Det er bare rett og rimelig.

[Capt. Obvious]

Vel, nå er det jo kun gått en mnd, så man kan vel ikke si at han er en unnasluntrer på det grunnlaget?

Men du bør absolutt få fokus på det likevel, han bør jo hvertfall betale en fastandel, evt. vil det jo kanskje være naturlig at han kjøper seg inn i boligen med en viss andel. Det kan også være en grei måte for din del å bli kvitt litt lån på.

[Caramello]

Spiller vel ikke noen rolle om hun eier eller leier? Hun må vel som alle andre betale ned på lånet sitt, og det er jo ikke gratis.

Synes det er rett og rimelig at han også må betale sin part av husleien, samt andre utgifter. Ellers får han jo i bunn og grunn gratis boplass.. Hadde de ikke vært sammen måtte han jo uansett hatt en plass å bo.

[Gjest Armule]

Spiller vel ikke noen rolle om hun eier eller leier? Hun må vel som alle andre betale ned på lånet sitt, og det er jo ikke gratis.

Synes det er rett og rimelig at han også må betale sin part av husleien, samt andre utgifter. Ellers får han jo i bunn og grunn gratis boplass.. Hadde de ikke vært sammen måtte han jo uansett hatt en plass å bo.

Om hun eier blir det jo feil å kreve husleie. Da sitter jo han uten rettigheter til huset som han faktisk har vært med på å delvis betale lånet til. At han kjøper seg inn derimot kan være en grei ordning. Hvis hun likevel vil eie huset sitt selv, synes jeg det blir litt feil å kreve husleie. Men det er jo bare min mening.

Om hun leier er det jo ikke noe å diskutere. DA hadde han bodd gratis hvis han hadde sluntra unna.

[Gjest ts]

Eier du, eller leier du?

Om du eier, så syns jeg ikke du burde kreve husleie. Men alt av mat, strøm, internett o.l. regninger burde absolutt deles på! Det er bare rett og rimelig.

Jeg eier huset selv.

Har hatt et ganske stramt budsjett etter at jeg ble separert.

Hadde kansje trodd det ville ha lettet litt på trykket.

Hvis han skal kjøpe seg inn må han ta et ganske stort lån ved siden av og da kansje med sikkerhet i huset?

Er ikke det en risiko for meg? Hvis han ikke skulle klare avdragene så mister jeg kansje det jeg har?

[Capt. Obvious]

Jeg eier huset selv.

Har hatt et ganske stramt budsjett etter at jeg ble separert.

Hadde kansje trodd det ville ha lettet litt på trykket.

Hvis han skal kjøpe seg inn må han ta et ganske stort lån ved siden av og da kansje med sikkerhet i huset?

Er ikke det en risiko for meg? Hvis han ikke skulle klare avdragene så mister jeg kansje det jeg har?

Jo, det er jo en liten risiko hvis huset må stilles som sikkerhet. Men han trenger jo ikke nødvendigvis å kjøpe halvparten, prosentandelen er det jo du som bestemmer.

[Gjest Gjest]

Klart han skal betale husleige. Jeg er selv samboer, han eier, og jeg betaler litt i husleie selv om jeg for tiden er arbeidsløs.

[Gjest Illiya]

Jeg eier huset selv.

Har hatt et ganske stramt budsjett etter at jeg ble separert.

Hadde kansje trodd det ville ha lettet litt på trykket.

Hvis han skal kjøpe seg inn må han ta et ganske stort lån ved siden av og da kansje med sikkerhet i huset?

Er ikke det en risiko for meg? Hvis han ikke skulle klare avdragene så mister jeg kansje det jeg har?

Jeg ville ikke latt ham kjøpe seg inn såpass tidlig. Du har din sikkerhet i huset, ikke risiker den for å være rettferdig.

[Gjest megvel]

Han bør jo være med å betale regninger og mat. Synes ikke du kan kreve husleie av ham, men han kan ikke bo gratis. Jeg ville ikke latt han bruke min bil uten at han betalte drivstoff og sånt for det.

Bor barna hans med dere? Betaler du noe for dem?

Ta dette opp med han snart, før du føler det blir et problem.

[Gjest Gjest]

Han må betale hysleie,mat og strøm

[Alladin]

Jeg eier også leiligheten, dermed ble det til at min samboer betaler "leie" til meg.

Jeg kommer nok alltid til å ville eie mitt eget siden jeg har to barn å forsørge. Blir nok ikke noe til at jeg kommer til å kjøpe noe sammen med en partner. Såfall skal det være en kontrakt på at jeg skal sitte igjen med ting dersom det skulle ta slutt.

De pengene jeg får fra min samboer hver mnd. har jeg vert så heldig at jeg har hatt mulighet til å spare. Dermed har det blitt mange fine ferier osv. på meg de siste årene.

[Gjest Mann30]

Han burde definitivt betale husleie, og det burde ikke være nødvendig for deg å spørre om det. I min verden er det en selvfølge at han tar initiativ til å avtale dette i løpet av de par første månedene senest.

Du eier og betaler ned på eget lån, og bygger egne verdier iom at du eier bolig. Synes han burde betale en litt rimelig husleie, altså ikke halve terminbeløpet iom at han ikke eier.

[Gjest NewMonkey]

Han burde betale husleie, mat, vann og strøm og div. andre av-/utgifter...

[NoAngel]

hei.

jeg eier selv mitt hus. min mann eier ingenting av dette huset, og det kommer han heller ikke til å gjøre.

om vi selger , og kjøper nytt vil vi ordne dette ved at jeg betaler ned all gjeld, og at vi tar opp et felles lån.

jeg har eid huset i 6 år før han flyttet inn.

måten vi gjør det på , er å ha felles konto, der begges lønn kommer inn, og bruker denne kontoen til å betale alt mulig med. hus mat regninger osv.

dette var hans forslag, og det funker bra for oss...

er egentlig aldri noe vi tenker over .. ikke før jeg leste innlegget ditt ihvertfall..

om vi skiller oss, uten at vi kjøper nytt hus og får felles gjeld, så har han jo vært med å betale på mitt lån, men hadde han bodd i egen leil, måtte han jo uansett betalt for seg..

og om jeg skulle brukt 50% av min inntekt på lånet, som jeg gjør i dag, ville han ikke hatt noe glede av å sitte der med masse penger på konto mens jeg er blakk..

[Gjest Glør]

Om hun eier blir det jo feil å kreve husleie. Da sitter jo han uten rettigheter til huset som han faktisk har vært med på å delvis betale lånet til. At han kjøper seg inn derimot kan være en grei ordning. Hvis hun likevel vil eie huset sitt selv, synes jeg det blir litt feil å kreve husleie. Men det er jo bare min mening.

Jeg synes ikke det har noe med saken å gjøre at hun eier. Alle som leier bolig sitter jo uten rettigheter til en bolig de betaler ned lånet til, og det er jo litt surt, men sånn er livet. Så lenge han betaler mindre enn han gjorde før sparer han jo penger på å flytte sammen, og at man er forsiktig med å la hvem som helst kjøpe seg inn i starten av forholdet forstår jeg godt, spesielt dersom man bor i en bolig med affeksjonsverdi eller har barn. Jeg synes også det er litt frekt å flytte inn hos noen og forvente å bo gratis.

Jeg synes det mest rimeige vil være om han betaler halvparten av gjengs leie på stedet, eller den leien han hadde før. Om han feks hadde 5000 i mnd i boutgifter før, så kan han betale 2500 i mnd til henne nå. Da sparer han 2500 i mnd på å bo der, og hun sparer det samme på at han bor der = rettferdig fordeling. Så må man evt finne en løsning dersom det er aktuelt med en skjevdeling pga veldig ulik inntekt. De pengene han da sparer kan han legge i egenkapital frem til de skal kjøpe noe sammen/han skal kjøpe seg inn.

Et annet alternativ vil være å ha fellesøkonomi, men det synes jeg ikke er så aktuelt dersom han ikke skal kjøpe seg inn, siden man da fort ender opp med å betale den som eier sitt lån også.

Første steg er selvsagt å ta opp dette med han, og spørre hva han har tenkt rundt dette. Det burde kanskje vært gjort før han flytta inn, men ta tak i det nå, så går det nok greit.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt jeg. Du skriver at han tok opp at dere burde gå gjennom regningene dine for å finne en fordeling. Nå er det opp til deg å samle sammen papirene dine, setter dere ned og komme til enighet. Slik jeg ser det har han tatt initiativ til å ta opp dette, men du må nesten selv komme med regningsbunken - du kan ikke forvente at han skal hente det for deg.

Utover det mener jeg at ha bør betale sin del av alle løpende utgifter. Har du gjeld på boligen mener jeg at han også bør betale en form for leie til deg. Hvis boligen er gjeldfri hadde jeg ikke krevd husleie.

[Sola^]

Du får større vedlikeholdskostnader, og sannsynlegvis større vannforbruk o.l. Og husleige måtte han betalt ein annan plass uansett. Så får dere heller vurdere om han skal kjøpe seg inn etter kvart når det passer slik for begge. Med rimelig leige har han mulighet til å spare ekstra...så sånn sett får han sparemulighet ved å ikkje leige ein annan plass. Ville heller ha avtalt ei rimelig leige pluss delt straum/internett/fyring. Noko som gjer at du får litt igjen, og han føler han ikkje blir robba.

[Gjest negasjon]

Synes han skal være med på å dekke i alle fall deler av boutgifter, foreksempel dele 50/50 på renter på boliglån, strøm, nettleie, tv-lisens, innboforsikring (hvis han har innbo selv), internettilkobling, fellesutgifter/kommunale utgifter. Pluss at dere deler faktiske utgifter til bil utover bare drivstoff, uavhengig av hvem som eier bilen hvis den blir brukt av begge.

Jeg ville ikke latt han kjøpe seg inn i boligen, spesielt hvis ts har barn å ta hensyn til. Har han økonomi til å kjøpe seg inn, får han lån til å investere i en annen bolig som han kan leie ut og står ikke husløs hvis det blir slutt. Men har dere ikke barn og om ts nettopp har kjøpt boligen med nærmest fullfinansiering, er det kanskje mer logisk å vurdere om han skal få kjøpe seg inn, men ikke etter kort tid som samboere.

Det er ts som eier og har oversikten over utgiftene, så det er ikke så rart at han ber henne om at de setter seg ned og regner ut hva som er i utgifter. Før det må han jo nesten gjette. Men vi vet jo heller ikke hva ts og samboeren tjener, så kanskje de må ta hensyn til det også.

Har han dårlig økonomi og du en nedbetalingsavtale med banken, kan du forlenge lånetida, men jeg vet ikke om det utgjør en så stor sum i måneden.

Endret 11. januar 2010 av negasjon

[Gjest regine ii]

Som jeg alltid sier i sånne diskusjoner:

Hold husleie og faste utgifter adskilt!

Det er en selvfølge at han skal betale noe husleie, selv om du eier huset. Han måtte uansett betale for å bo. Vi har ordnet det slik at min samboer betaler ca 1/3 markedsleie, da har han lav husleie, men bor ikke gratis.

Andre utgifter, som strøm, internett, tlf, vann/kloakk og evt. annet dere mener skal være med, bør - iallflal om dere tjener omrtrent likt - deles likt. Sett deg ned å gå gjennom hva disse tingene koster, ta det over ett år siden og del dette på 12. Vis han regnestykket, og så deler dere disse utgiftene.

Hos oss handler vi mat ettersom, og vi begge føler at det blir noenlunde rettferdig. Det blir gjerne det hvis begge er obs på at en ikke skal snylte.