Barnehage, småbarnsavd, eller blandet?

[murmeldyret]

Hei!

Min datter på 20 mnd har nettopp begynt i barnehage. Det er vanskelig å få plass til barn under 3 år der vi bor, så vi var i utgangspunktet lykkelig over at hun i det hele tatt fikk plass. Dette er en stor barnehage med mange avdelinger, men uten egen småbarnsavdeling. Hadde vi kunnet velge, ville jeg ønsket en liten intim barnehage da hun enda er så lita. Vi har ingen erfaring med barnehage, kanskje er det vel så bra med en blandet avdeling? Barnehagen har et godt rykte.

Desverre ble ikke 1. intrykket særlig bra. 4 avdelinger på ett plan. Noen rom tilhørte den enkelte avdelingen, mens mange rom var felles. De fleste dørene sto åpne. For meg virket det kaotisk, og jeg har problemer med å tro at det kan virke trygt for datteren min. For barn fra 3 år og oppover er det sikkert yppelig. Ikke får hun noen kontaktperson der heller. Jeg trodde vi kom til å ha en form for samtale den dagen hun begynte der så jeg kunne få fortalt litt om henne, men det var veldig begrenset. Personalet er imidlertid hyggelige med god oversikt over spising og soving ol.

Er det noen som har erfaringer fra forskjellige typer barnehager? Helst fra dere med unger under 2 -3 år.

Jeg antar alt blir bedre etterhvert for oss. Det er enda veldig mye skriking og klamring ved levering. Det påvirker selvsagt min negative følelse for barnehagen. Selv om de sier det går raskt over.

[aniqa]

Jeg har bare positive erfaringer med søskengrupper (blandet). Har selv jobbet med det og hatt datteren min i samme barnehage. Synes dog det er litt merkelig at hun ikke skal ha sin egen kontaktperson. Fikk du noen begrunnelse for det?

[murmeldyret]

Jeg spurte om kontaktperson 1. dagen, men det var visst ikke vanlig praksis der. De er 3-4 voksne på 19 unger, og de delte visst på ansvaret. Hun leker jo ikke med andre unger ennå, selv om hun er nyskjerrig og fasinert av større unger. Voksenkontakten er absolutt viktigst.

[Gjest Coolaid]

Det er ikke alle barnehager som bruker systemet med kontaktperson. Det gjør ikke vi der jeg jobber, men er vant til dette fra tidligere. Først reagerte jeg litt på det men nå går det greit. Kvaliteten blir ikke dårligere av den grunn. Men min erfaring blir at det blir litt mere diskusjon og samtaler rundt barnet fordi det er flere som har ansvaret. Kanskje denne metoden bidrar til at barnet blir "sett" på med flere øyne. Ikke nødvendigvis en dårlig ordning dersom personalet er engasjerte. Lykke til med barnehage året.

[Væren]

Ideelt sett vil jeg tro en ren 0-3 års avdeling er det beste for så små barn. Det blir lett veldig mange andre barn å forholde seg til i starten, og det kan utgjøre hele forskjellen at barnet får bli trygg og kjent i en liten gruppe i starten. Mine egne erfaringer etter 15 år som førskolelærer, er også at en egen omsorgs- eller tilknytningsperson er veldig gunstig. All forskning og undersøkelse på dette området viser nemlig at små barn har problemer med eller opplever det slitsomt å måtte forholde seg like mye til alle voksne i starten. Tilknytningspersonen skal være den trygge, faste basen som barnet kan vende tilbake til for å søke trøst og trygghet hos. Etterhvert skal tilknytningspersonen hjelpe barnet til å bli kjent også med andre.

I den barnehagen jeg jobber i har vi to 3-6 års avdelinger og en 0-3. Nå i starten har de på småbarnsavdelingen holdt seg mye på sin egen avdeling, men etterhvert ser vi litt mer også til dem i fellesarealene (allrom/kjøkken) der vi andre gjerne samles. I tillegg har de også vært ute på utelekeplassen i det tidsrommet vi andre er inne på avdelingene, slik at de små skal få tumle rundt og bli kjent og trygge ute, uten at store jenter og gutter suser rundt dem på sparkesykkel...

Faren med at alle voksne skal ha like mye ansvar for alle barna, er at ansvaret blir for "pulverisert", altså at ingen helt tar ansvar i det hele tatt. Hvis den som er pedagogisk leder på avdelingen har god oversikt og kontroll, trenger imidlertid ikke dette å være et problem! Hovedansvaret for alle barna ligger også til syvende og sist på førskolelærer. Men jobben som pedagogisk leder / avdelingsleder innebærer også mye annet ansvar enn det assistentene sitter med i det daglige, så det kan være vanskelig for ped.leder å til en hver tid ha full oversikt over alle barna og alt som skjer. Bl.a. faller en god del møtevirksomhet, administrasjon og foreldresamtaler på ped.leder, så det er faktisk ofte assistentene som er mest tilstede på avdelingen.

Sannsynligvis og forhåpentligvis kommer datteren din til å trives godt i barnehagen. Det kan dog være at hun får en noe mer kaotisk og uoversiktlig oppstartsperiode enn hun ville ha fått på en mer skjermet 0-3 års avdeling.

Hvis du føler du har fått overbragt for lite informasjon om datteren din til de ansatte i barnehagen, synes jeg du skal be ped.leder om en foreldresamtale, der du forteller litt om datteren din og hennes spesielle vaner og behov, og hva du mener er viktig for henne og hva du ønsker de skal ta hensyn til. Du har også lov til å gi uttrykk for din bekymring mht. at det virker litt "kaotisk" i hverdagen!

Håper og tror det går seg til etterhvert, men husk at du som mor betaler for en barnehageplass som skal være god for barnet ditt, og du har lov til å stille krav og forvente å bli hørt.

Lykke til!

[Gjest MrsL]

Etter ti år som førskolelærer i tre vidt forskjellige barnehager har jeg noen syn på saken.

Jeg har jobbet i såkalte søskengrupper fra 0-6 år, den gangen 6-åringene gikk i barnehage. Det var en fireavdelingsbarnehage med åpen løsning.

Det fungerte veldig bra for de minste der. Det jeg synes man bør gjøre er å skjerme de minste litt fra de største. Gi dem tid og rom til å være for seg selv og utforske den nye verden en barnehage jo er for så små barn.

Når barna går i søskengrupper får de jo gå sammen med evt. eldre søsken og de eldre barna lærer fort å ta hensyn til de minste. De minste er også populære lekekamerater for de største og de viser en enorm evne til omsorg for de minste barna.

Det jeg villa ha hatt er en primærkontaktperson blant personalet. Da har du en ansatt du VET har sett barnet ditt i løpet av dagen, selv om du selvfølgelig også skal forvente dette av de andre ansatte på avdelingen.

Hos oss har vi primærkontakt og det er også disse som gjennomfører tilvenningsdagene med nye foreldre og barn (ja, de har en samtale med foreldrene om barnet de første dagene), de gjennomfører oppfølgingssamtale en måned etter oppstart og det er også primærkontakten som har foreldresamtaler gjennom hele barnehagelivet til barnet.

Jeg ville spurt litt mer jeg. Spør når du henter barnet hvordan dagen har vært. Få tak i episoder, hvem de leker med, hva som skjedde like etter at du gikkosv.

Og du, ring når du har kommet på jobben og snakk med de ansatte om hvordan det går da.........da får du garantert ro i sinnet

[murmeldyret]

Tusen takk for mange gode svar!

Jeg har som sagt null erfaring med hvordan barnehager fungerer, og jeg skal absolutt spørre mer.

Det ideelle hadde vel vært mer skjerming, evt en kontaktperson i begynnelsen. Men det blir sikkert mye bedre etterhvert.

[diddi]

Sønnen min har gått i avd. for 2-6 år. Han fyller tre nå, og har hatt et flott år. Han har venner i alle aldrene, og ser opp til de "store". Jeg synes det har vært helt topp.

Tror han har hatt en som har vært "kontaktperson". Men det er de andre han har vært knyttet til, og som har informert oss mest.