Singel og forvirret

[Majte]

Før mitt første forhold som inneholdt samboerskap over 3 år med gode og dårlige perioder i forhold til at jeg slet med angst og depresjon ble jeg ofte forelsket i feil gutter og de som forelsket seg i meg var ofte gode venner jeg så på som venner og ikke noe mer. Jeg hadde et helt annet syn på dette med kjærlighet, jeg visste ikke at det kunne føles så sterkt, være så ekte, alvorlig, seriøst og hvor viktig det er å bruke tid på valg en tar i forhold til det. Jeg levde vel litt i drømmeverdenen om at drømmeprinsen kommer ridende på hesten sin og tar deg med storm. Jeg ser nå mer voksent på det og etter alt jeg har opplevd og gått igjennom er jeg vel redd for å tråkke feil, gjøre feil valg og hoppe i ting for fort sånn at jeg blir såret. Jeg føler meg så forvirret på grunn av det jeg har bak meg og vet egentlig ikke hva jeg vil og føler ofte at singellivet er ensomt og trist, mens andre ganger kan det føles helt okei fordi jeg er redd for å binde meg igjen.

Det jeg ikke forstår helt selv er vel det at jeg fortsatt ikke vet om jeg "føler" noe for eksen enda eller om det bare føles sånn fordi jeg ikke har noen "andre". Det er 3 år siden det ble slutt men vi har holdt på i perioder uten at det har betydd noe for han frem til i sommer for da satte jeg foten ned og bestemte meg for at jeg ikke orket mer. Jeg ba om avstand og har ikke kontaktet han siden det. Jeg åpnet meg forsiktig for nye gutter og det føltes befriende og godt å kunne nærme meg andre enn han igjen. Men det ble aldri noe mer og jeg hadde en tendens til å ødelegge for meg selv ved å tro det værste og gjøre og si ting jeg angrer på (en typisk jentegreie) Jeg har lært av det og prøver å ta ting mer som de kommer, men ensomheten gnager og da faller jeg tilbake til tankene om det jeg en gang hadde med eksen og tror jeg vil tilbake dit. Samtidig føler jeg at jeg ikke vil det og vil heller sette mer pris på alenetiden jeg har og nyte livet frem til jeg finner noen jeg føler for å dele litt av hverdagen min med igjen.

Med andre ord, I`m confused!

Endret 10. januar 2010 av Majte

[Cordelia]

Nå er ikke jeg noen ekspert på lange forhold men..

Tror det er lett å lengte tilbake til ting som var når man føler seg litt ensom eller forvirret.

Kan jo være at det er tryggheten og forutsigbarheten du lengter tilbake til.

Er vel ganske normalt å søke tilbake til det vante.

Endret 11. januar 2010 av Cordelia